Onsdag 08. Februar 2012
Fredag 01. Juli 2005

Byggesett med rør - DIY i ferien?

Vurder artikkel
(1 stemme)

For den med angst for nedslåande meteorologiske meldingar i sommar har www.audiophile.no eit alternativ. Det er ei glede å publisere vår første omtale av forsterkarbyggesett: Belgiske Vellemann K4040 - 2x90 Watt ut av 8 stk EL 34-rør.

 

 

 

Av Arve Åheim 01.07.05

Har du høyrt magien frå rørforsterkarar, men ser deg ikkje råd til dei nødvendige tusenlappane som må til for å skaffe seg desse tinga? Det finnest faktisk byggesett som lar seg realisere. Vi kontakta Bjørnes Elektronikk og fekk tilsendt det som skulle til for å lage ein forforsterkar og ein effektforsterkar. Samla kostnad: om lag 16000 kr.

Sjølv har eg sterke meiningar om korleis ein forsterkar bør vere, og ville gjerne kunne fått laga rørkonstruksjonar med gode lydeigenskapar. Diverre er eg langt frå loddeboltvirtuos. Etter nokre skrekkopplevingar med dårlege loddingar av gitarleidningar i ungdomen, har eg lært meg å sette pris på gode handverkarar som garanterar skikkeleg handverk og god kontakt. Og forsterkarar er langt utanfor det som eg kan fikse. Men familiens håpefulle har i år flytta på hybel på Nordfjordeid, der han gjekk fyrste året på elektrolinja. Her skal det drivast prosjektarbeid, og muligens ungdomsbedrift. Med familebelastninga i tanken tok eleven med seg heim ein katalog som frekventerte mellom elevane på vidaregåande, der det var byggesett for det aller meste straumførande. Og ganske riktig, faren tok agnet ganske fort når poden synte fram kva rørforsterkarbyggesett som kunne skaffast for nokre tusenlappar. Var dette realiserbart for ein fyrsteårselev? Upåklageleg sjølvtillit var tydeleg, og på foreldresamtale vart eit muleg prosjekt drøfta med faglærar, som også var positivt innstilt til tiltaket. Det kunne brukast to timar kvar fredag, og ein entusiastisk medelev melde seg som samarbeidspartnar. Bjørnes var velvilleg til å låne ut delane, og ein tung pakke dukka snart opp i posten.

Effektforsterkaren
Det fyrste byggesettet skulle ende med ein effektforsterkar på 2x90 watt basert på fire EL34-rør pr. kanal. Ein ganske svær sak som var klassifisert som ”avansert” i byggebeskrivinga. Men med tilgang på faglærarkompetanse burde det vere gjennomførleg. Ved inspeksjon av delane vart alt godkjent av farens kritiske audiofilblikk, dette heldt mål. Sjølvsagt finnest det alltid betre deler å få tak i, og særleg kondensatorar kan skiftast av entusiastar for å oppnå endå betre lyd. Men dei einaste framlegga til forbetring eg kunne tenkje meg i eit sånt byggesett, var litt betre kabling i signalvegen, og kanskje betre høgtalarterminalar. Det vart bestemt at ting skulle vere standard, slik at sluttproduktet skulle vere representativt for kva ein kan vente seg av slike byggesett.Alt vart levert på skulen, og det vart beskjed om å dokumentere arbeidet med digital avfotografering, og rapportar kvar helg. Så kunne bygginga ta til.Prosjektet vekte tydeleg stor entusiasme i fagmiljøet, og motiverte sterkt for skulearbeidet. Rapportane foreldra fekk tydde også på at dette kom til å gå bra, og to timar kvar fredag siste termin jobba den håpefulle og klassekameraten saman, til saman 66 klokketimar.

Forforsterkaren
Ting såg lenge ut til å gå så bra at det vart bestemt at forforsterkarbyggesettet kunne vere passeleg helgearbeid. Så ein loddestasjon vart skaffa heime slik at helgane kunne utnyttast. Effektforsterkaren kom til å ta alle skuletimane som kunne brukast til slikt prosjektarbeid, så skulle alt verte ferdig før sommarferien, måtte vi til med slike tiltak. Forforsterkarbyggesettet såg i utgangspunktet ut til å vere lettare å få til enn effektforsterkaren, men det viste seg ikkje slik etter kvart. Printplata og loddepunkta var tynnare, og vanskelegare å få til, sjølv om termostaten på loddestasjonen vart redusert. Dei mindre delane var nok meir plundrete, og etter kvart vart det tydeleg at dette vart vanskeleg å få til. Ein av lærarane vart kontakta, og eit anna ferdig eksemplar av same byggesett vart framskaffa, slik at det skulle kunne prøvast ut. Den ferdige forforsterkaren hadde artig design, med dei to småtriodene stikkande opp av kabinettet, med metallbøylar rundt seg for å gje eit visst vern. Ingen fjernkontroll, heller ikkje riaa, men fire linjeinngangar. Ein ganske enkel konstruksjon med utsjånad som var funksjonell, men som ikkje tok sikte på å imponere. Her er det lett å sjå at vi har med eit byggesett å gjere (diverre har det vore problem med foto av forforsterkaren, men dei vil truleg dukke opp seinare). Men også på denne utgåva hadde arbeidet vore litt i vanskelegaste laget for montøren. Forforsterkaren fungerte, men diverre med mykje brum. Likevel kunne eg konstatere at dette var ein skikkeleg forforsterkar som såg ut til å ha moderne rørlyd, dvs. ikkje avrunding på frekvensfløyane, iallfall ikkje i så stor grad at eg kunne avsløre dei ved sida av brummen. Spesielt var dei dynamiske eigenskapane tydelege, og heilt klart så gode at dette burde vere ein attraktiv forforsterkar for sjølv ganske kresne musikkentusiastar, hadde det ikkje vore for den sterkt sjenerande brummen. Eg konkluderer med at forforsterkaren er eit litt for vanskeleg prosjekt for ein fyrsteårselev på vidaregåande. Her skal montøren ha ein del forkunnskap. Og trass alt er det ikkje prisskilnad på dette byggesettet og t.d. den hybride forforsterkaren Vincent SA 31 som har mykje av lydkvaliteten til dyrare rørforsterkarar.

Sluttresultatet av effektforsterkarbyggesettet
Det vart fortalt at det var godt å vere to når dei mange komponentane skulle loddast på printkortet. Eg har også mistanke om at det var veldig greitt å ha lærarane å spørje og godkjenne loddingane etter kvart som utfordringane toppa seg. Men det må seiast at ting såg svært skikkelege ut, printkortet og loddingane er rett og slett nydelege. Dette er etter mi vurdering heilt på linje med profesjonelt bygde forsterkarar. I tillegg må det seiast at forsterkaren har ein utsjånad som er rett og slett fantastisk. Ringkjernetrafoane er gøymde bak eit skinande blankt deksel saman med det eine røret (truleg fasesplittaren, som ikkje skal skiftast så ofte) Framfor dette blanke dekselet står dei ti øvrige røra opp av ei like blankpolert overflate, i små kransar rundt soklane. Designet seier tydeleg at ”denne forsterkaren brukar rør, og er stolt av det”. Når du slår på straumen, startar ei raud diode å blinke for å syne at forsterkaren er i standby, og røra gløder. Etter ca eit minutt kan du slå over til avspeling, og ei lita, grøn diode fortel at alt er klart. Du må nesten sjå denne saken stå i den rette, svake lyssettinga. Den svake gløden frå røra speglar seg i alt det blanke, og gjev inntrykk av at vi snakkar om heilt andre kronesummar enn dei 8000 du må ut med for dette byggesettet. Dette er noko av det lekraste ein gammal rørentusiast kan sjå. Utsjånaden er alltid eit spørsmål om smak og behag, men eg må tilstå at eg tykkjer dette er ein juvel i anlegget. Den einaste innvendinga eg har, er at det kanskje burde vore eit deksel som hindra småbarn i å komme bort i røra, men det hadde så avgjort øydelagt utsjånaden. Her må ein finne mindre trivielle løysingar. Metallplatene kunne etter min smak kanskje vore litt tjukkare i kabinettet, men eg var ikkje i stand til å framprovosere mikrofoni, så vi må godkjenne dette som fornuftig dimensjonert. Det er også fleire avstivarar under dekselet, som sikrar at konstruksjonen er stødig på alle måtar.

Lyden
Det spennande augeblikket når heimebygde apparat vart slått på, gjekk heilt bra, og overgangen frå standby til full drift skjedde udramatisk, men med ein for meg heilt ny klikkelyd. Her var ikkje brum eller trafolyd å snakke om, sannsynlegvis på grunn av ringkjernetrafoane. Mi erfaring er at det skal meir til før slike tek til å lage 50 Hz-tonar. Lyden var kald i fyrstninga, men eg lot forsterkaren gå i rundt to timar, og tok til å lytte litt meir kritisk, vel klar over at komponentane sannsynlegvis må ha ei viss innkøyringstid, men eg kunne berre ikkje vente. Byggmeisteren var også ganske ivrig etter å få godkjenning for arbeidet. Så etter kvart vart forsterkaren stilt opp i referanseanlegget, og brukt saman med ARC SP 10 (og også EC 4,5+ASR riaa) som forforsterkar, med både digitale og analoge signalkjelder. Høgtalarane var Innersound Eros, og effektforsterkaren var skiftvis brukt til å drive transmisjonslinje-bassane og elektrostatpanela, saman med dels den medfylgjande effektforsterkaren og det like kraftige Rogue Audio effekttrinnet eg hadde til utprøving. Fyrst fekk byggesettet drive elektrostatpanela. Desse varierer frå 120 til 2 Ohm gjennom delen av frekvensområdet dei skal ta seg av, og eg skifta på dei to ulike uttaka for 4 og 8 Ohm. Eg kom fort til at 4-Ohmsuttaket var det beste.

Dynamikkeigenskapane var herlege, og overgjekk alt av transistor eg har køyrt på elektrostatdelen. Evna til å formidle tredimensjonalt, og å gje luft mellom dei ulike instrumenta, var også svært god, men ikkje heilt i same klasse som Rogue Audio-rørforsterkaren, spesielt ikkje når han gjekk i triodedrift. Men sjølv om Rogue er svært mykje for pengane, må vi hugse på at byggesettet i utgangspunktet kostar rundt halvparten av Rogue sin nøkterne, men ferdigstilte forsterkar. Klangmessig var også Rogue overlegen, meir nøytral i dei aktuelle frekvensavsnitta (over 400 Hz), der byggesettet var litt lysare og samstundes varmare, kanskje ein konsekvens av EL34-røra når eg samanlikna med KT88? Iallfall var Joni Mitchell akkurat så tett på under ”Court and Spark” at det var naturleg å fokusere på at stemma verka overdimensjonert. Den større nøytraliteten til Rogue i mellomtone og diskant var også ekstra tydeleg ved triodedrift, som sjølvsagt også verkar inn på totalresultatet.

Men så kutta eg ut Innersound sin eigen transistorbaserte bassforsterkar og gjekk over til fullstendig rørdrift. Rogue hadde tidlegare imponert meg med basseigenskapane sine. I mine yngre dagar hadde eg fått tak i ein KT88-basert rørforsterkar av merke Grant, som hadde basseigenskapar eg ikkje har høyrt frå rør andre stadar. Denne overtydinga om basskvaliteten til Grant varte heilt til eg og ein kamerat tok til å fuske i rørforsterkarbygge-faget, og lagde ein sak med ringkjernetrafoar. Dette byggesettet er rett nok laga på EL34-rør, men har også ringkjerner, og basseigenskapane er ganske like det eg hugsar frå det eg kan hugse frå denne prototypen.

Kontroll, dynamikk, og dessutan det vi kan kalle "sluggereigenskapane" på transmisjonslinjebassane er slik at det ikkje er moro å vende attende til Innersound sin bassforsterkar. Ein heilt grei forsterkar, sjølv om eg har prøvd ting i 30 -40 tusenklassen som har hatt visse fortrinn framfor denne spesialtilpassa saken. Men aldri tidlegare har eg opplevd at skilnaden på denne spesialdesigna bassforsterkaren og ein separat har syntest å vere verd pengane. Og så dette med eit rørforsterkarbyggesett - til bass! Men her var altså kontrollen og dynamikken så bra at dette må opp til ny vurdering. At denne heimebygde rørforsterkaren på 90 Watt pr. kanal kan klare å banke ein 200 Watts transistorforsterkar som endå til er spesialdesigna for å arbeide med nettopp dette frekvensavsnittet med akkurat desse transmissjonslinjebassane, imponerer meg meir enn eg kunne tenkje meg.

Og dette oppsettet fokuserte totalt på musikken. Under West Side Story ”America” i Bernsteininnspelinga på DG kunne du kose deg med alle detaljar utan å verte irritert over hi-tech lyd i det heile tatt. Musikalsk sett høyrer til mellom dei beste oppsetta eg har hatt i hus (her må mi begeistring delvis forklarast med at høgtalarane mine er utplukka etter over 20 års prøving og feiling i dette rommet, og at denne forsterkaren er ein usannsynleg god match med dei spesielle bassane til desse. Det er ikkje sikkert at ting er like bra andre stadar. Men det hadde vore moro å sjå korleis dette rørforsterkarbyggesettet hadde gjort det saman med B&W, som ofte ikkje passar heilt saman med rør, og elles gjerne haustar store gevinstar på å vere saman med svært dyr elektronikk).     

Handbøker for montering og dagleg bruk


Konklusjon:
Denne effektforsterkaren kan bli din som eit resultat av ei investering av 10 000 kr og eit betydeleg tal arbeidstimar for utrena montørar. Ein med erfaring kan nok gjere det raskare? På ein skule må utstyr fram før arbeidet tek til, og ting må pakkast bort når timen er over. Å sitte heime nokre kveldar er nok meir effektivt, men då må ein kunne handverket i utgangspunktet. Likevel må det seiast at montørane har lukkast svært godt. Produktet står absolutt ikkje attende for profesjonelle byggmessig, heller ikkje designmessig. Forsterkaren er direkte vakker!Produsenten Vellemann skal ha mykje erfaring med byggesett, og det er betryggande at eit såpass dyrt produkt lot seg realisere utan problem av to 17-åringar, rett nok med kyndig rettleiing frå lærar.

Dei lydlege eigenskapane er skikkelege, og dei som trur at sjølvbygg ikkje held mål, får spare argumenta sine til andre konstruksjonar. Dynamikken er fantastisk, og ligg ikkje attende for noko som helst. Ekte romoppleving og fin klangkarakter absolutt verd å nyte, her er ting gode, om enn ikkje heilt i referanseklasse. Ein viss presens og varme i øvre mellomtone er til stades, om ein kan gjere direkte samanlikningar med langt dyrare konstruksjonar. Men når det kjem til basseigenskapane er det ingenting å utsetje. Dette overgår alt eg har prøvd på mine transmisjonslinjebassar med solid margin, og bryt fullstendig med alt eg har høyrt av konstruksjonar på EL34-røret. Ein bassforsterkar fullstendig etter mitt hjarte, som også klarer resten av frekvensområdet utan problem. Og om du har sterkare behov for større transparens og andre sider ved lyden, kan ein alltids velje betre komponentar enn det du får i standardmodellen.

Kan du svinge loddebolten, eller overtale nokon til å gjere denne jobben for deg, er det berre å stå på. Sjølv om du må betale ein montør eit par-tre tusen for å gjere jobben er eg rimeleg sikker på du ikkje får ein nykjøpt forsterkar med solid wattstyrke og betre rørlyd pr.krone enn dette. Eit klart kupp!

Prisar:
Forforsterkarbyggesett:        4 000 kr            inkl. frakt
Effektforsterkarbyggesett:  12 000 kr            inkl. frakt NB! For den fingernemme, eller den som har eit passeleg kabinett i utgangspunktet, kan forsterkarane også leverast utan kabinett, eller som monotrinn, eller med KT88 utgangsrør.

Prisane kan såleis verte lavare. Importøren fortel at byggesettet mellom anna har vorte montert inne i ein jukeboks, så for den oppfinnsame kan mykje vere aktuelt.
Som sett er produkta CE-merka, og fullt lovlege. Men sjølvsagt er det du sjølv som byggmeister som må syte for eventuelt garantiarbeid. No prøver Bjørnes å hjelpe dei som står fast, og han fortel at det har vore lite problem totalt sett.
Elles er Vellemann innretta mot skulemarknaden, og Bjørnes gjev gode rabattar til skuleelevar. Det kan vere lukrativt å ta ein telefon og høyre litt..Og forresten..eg skulle helse frå montørane og høyre om nokon var interesserte i å kjøpe den ferdigstilte forsterkaren. Dei håpar på å finansiere nye prosjekt.....

(send email til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen , så skal eg formidle kontakt)


Emailadresse til importør: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen Telefonnummeret til Bjørnes:  6691 3365

Sist modifisert Tirsdag 19. Januar 2010 13:57
Arve Åheim

Arve Åheim

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

5 kommentarer

  • Link NintendoWeed Tirsdag 31. Januar 2012 06:03 skrevet av NintendoWeed

    nexium jbqxy lamictal mmkvsa

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
  • Link ipxekrrshk Mandag 02. Januar 2012 14:13 skrevet av ipxekrrshk

    3AYsI7 , [url=http://crtjmuxqizrh.com/]crtjmuxqizrh[/url], [link=http://pyhjzhqxtuxv.com/]pyhjzhqxtuxv[/link], http://pjrqwzwwseid.com/

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
  • Link raqygwme Søndag 01. Januar 2012 12:29 skrevet av raqygwme

    64SiYM lhochswdqogz

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
  • Link Carlye Søndag 01. Januar 2012 04:19 skrevet av Carlye

    I'm shocked that I found this info so esaliy.

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen
  • Link Lynda Fredag 30. Desember 2011 19:35 skrevet av Lynda

    Good to find an expert who knows what he's tlaking about!

    Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Skriv kommentar


Nyeste Produktomtaler

  • Frå dagboka: Nad Monitor Series 3100
    Frå dagboka: Nad Monitor Series 3100

    I mange år hadde eg ein separat forforsterkar og ein kostbar, hifi-riktig effektforsterkar i monsterklassen. Ein tilfeldig samanlikning med ein komponent til ein brøkdel av prisen skulle endra dette. 

    Prøv dette heime

    I førre avsnitt av Dagboka skreiv eg om nye komponent som har endra synet mitt på hi-fi ganske radikalt. Eg avslører vel at det eigentleg dreier seg om ein radio. Til og med ein gamal radio. Og fleire skal koma. Denne gongen skal eg fortelja om kva som leidde fram til dette.





  • Frå dagboka: Nad Monitor Series 3100
    Frå dagboka: Nad Monitor Series 3100

    I mange år hadde eg ein separat forforsterkar og ein kostbar, hifi-riktig effektforsterkar i monsterklassen. Ein tilfeldig samanlikning med ein komponent til ein brøkdel av prisen skulle endra dette. 

    Prøv dette heime

    I førre avsnitt av Dagboka skreiv eg om nye komponent som har endra synet mitt på hi-fi ganske radikalt. Eg avslører vel at det eigentleg dreier seg om ein radio. Til og med ein gamal radio. Og fleire skal koma. Denne gongen skal eg fortelja om kva som leidde fram til dette.





  • Dynavector xx2 – ein innspelingsodyssé
    Dynavector xx2 – ein innspelingsodyssé

     

    I samband med at eg skulle få teste ut den nye riaaforsterkaraen frå Rogue, fekk eg også tilsendt ein pickup på eit kvalitetsnivå som burde yte kva som helst rettferd – Dynavector sin tredje dyraste pickupmodell til same pris som riaatrinnet, 18 900 kr. Ein så dyr komponent kan ein ikkje ha i hus utan å skrive om han…





  • Rogue Ares – rørbasert riaaforsterkar med flotte eigenskapar.
    Rogue Ares – rørbasert riaaforsterkar med flotte eigenskapar.

    Trufaste lesarar har nok oppdaga at eg har stor sans for visse amerikanske rørforsterkarprodusentar. Hadde det ikkje vore for prisnivået på slikt, er det ikkje usannsynleg at eg hadde hatt fleire produkt derifrå i anlegget. Tradisjonelt har nemleg desse produkta vore ganske dyre, men så skjedde det noko. Ein svært spennande konkurrent til dei legendariske Audio Research og Conrad Johnson dukka opp, og tok til å lage heilamerikansk forsterkarutstyr på eit kvalitetsnivå som var svært interessant. Firmaet heitte Rogue Audio, og har vorte importert hit av Planetsnapa, til svært hyggjelege prisar.





  • Skogrand - ny, norsk produsent av høgtalarkabel
    Skogrand - ny, norsk produsent av høgtalarkabel

    Skogrand SC Air - Solid Core referanse høyttalerkabler  

     

    Det har vore ein del ordveksling rundt ein ny aktør som prøver seg i kabelbransjen.  I staden for å krangle, var eg om meg, tok kontakt, og fekk tilsendt eit dobbelt sett på to meter til utprøving.

    http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,57079.0.html

     Høgtalarkablar er eit interessant felt, men mitt inntrykk er at det er mange som leikar seg i skjeringspunktet mellom reelle lydmessige skilnadar og subjektive, placeboaktige opplevingar som ligg meir inne i hjernen enn i det vi eigentleg sansar. For fleire år sidan prøvde eg meg på ein samanliknande kabeltest, med så få variablar som mogleg, men det tok heilt knekken på meg. Importørane signaliserte at kablane ikkje berre skulle spelast inn, men at dei også skulle vere oppkopla nokre dagar før seriøs lytting kunne gjennomførast. Når du så har fire –fem ulike kabelsett, går det veldig fort å miste oversikta, og eg brukte over eit halvt år på å få skrive artikkelen. Eg fekk skrekken, og har vore ganske tilbaketrukken i debattane som har rasa rundt dette.

     Men så er det slik at nye, norske aktørar på hifimarknaden må få ein sjanse. Og her er eit ganske greitt produkt, ein høgtalarkabel der massive koparleiarar ligg inne i ei strømpe av teflon, med skikkeleg solide terminalar. Enkelt og greitt, og kanskje akkurat det som skal til for å få god lyd?





  • Audio Innovations S500
    Audio Innovations S500

    Kvifor skal ein alltid kjøpe det nyaste nye? Bruktmarknaden er ein fantastisk plass å leite etter utstyr, og nytt er ikkje alltid betre enn det gamle...innimellom kan vi minstenke utviklinga for i det beste fall å gå sidelengs. (Nykjøpet tek sannsynlegvis seljaren seg av i neste omgang, når han skal ha noko endå betre enn det han nettopp har kvitta seg med) Jan Helge har her endå ein artikkel om utstyr med legendestatus, som han er svært begeistra for, sjølv om det ikkje lenger er i handelen. Denne gongen er det snakk om ei perle av ein rørforsterkar, klasse A og EL34-basert. Audio Innovations S 500, eitt av dei  produkta som har ført til at dette gamle produksjonsprinsippet med rør framleis er still going strong, og at rørforsterkarar har svært godt ord på seg mellom hifi-entusiastane. Forsterkaren er så sjeldan at det er vanskeleg å finne nokon stad, men det er moro for ein gongs skuld å tilby artiklar om produkt som er eksotiske på andre måtar enn gjennom høg pris....   





  • To par vidt forskjellige høyttalere møtes IMF RSPM og Rogers LS 3/5A
    To par vidt forskjellige høyttalere møtes IMF RSPM og Rogers LS 3/5A

    Vår nye gjesteskribent Jan Helge er ein musikkentusiast som har fylgt med på hifi sidan vennane hans kjøpte stereoanlegg for konfirmasjonspengane. Han omtalar seg sjølv som "ingen teknisk viter", noko han ikkje ser på  som probematisk i samband med å ha stor glede og engasjement for hifi. Sjølv er han veldig svak for vintage-anlegg, men har også stor sans for dei "gale" innan denne hobbyen, dei som har sine eigne meiningar og går sine eigne vegar.
    Det er alltid spennande å sjå kva ein kan få tak i på bruktmarknaden, og det er ikkje tvil om at det vart laga bra produkt også i tidlegare tider. Så Jan Helge tek ei utfordring frå meg, og
    debuterer her med ei omtale av to legendariske høgtalarar. Trass i legendestatus er IMF Elecronic Reference Standard og Rogers LS 3/5A så ulike som to høgtalarar kan vere...men å kalle den eine betre enn den andre er ikkje så lett...(Red.)





  • Under anlegget - ein blogg om eit tweak
    Under anlegget - ein blogg om eit tweak

    Utprøving av ulike bein under rørbasert riaa.

    Det leverast massevis av tweake-utstyr til den ihuga audiophile. Nokre av desse tinga går meir i retning kosmetikk snarare enn lydforbetring, men nokre ting kan overraske.
    Eg får frå tid til anna inn utstyr til utprøving som er vanskeleg å teste skikkeleg, iallfall der & då. Ein må ha relevant utstyr å prøve dette ut saman med, og helst tilsvarande med tanke på samanlikningsgrunnlaget. Denne gongen skal eg prøve å omtale effekten du får av ulikt underlagsmateriale under elektronikk - bein som skal isolere apparatet frå vibrasjonar frå omgjevnadane.





  • Phiaton øyretelefonar
    Phiaton øyretelefonar

     

    Øyretelefonar – viktig måte å lytte på.

    I dag er det svært mange som påfører seg sjølv høyrselsskadar. Det syner seg at dette ofte skuldast ukritisk bruk av øyretelefonar og personleg stereo. Små proppar som sender høg lyd rett på trommehinna. Då er det gledeleg å sjå at Duet sitt nye agentur Philaton i staden satsar på skikkelege og store øyreklokker, med topp moderne utforming. Då tek ein betre vare på høyrselen enn med propper....

    Det er mange klassikarar innan øyretelefonsjangeren. Vi har klassikarane frå mellom andre Koss, Beyerdynamic, Sennheiser, for ikkje å snakke om elektrostatane frå Stax. Eit enormt tilbod i alle pris- og kvalitetsklassar. Og det er ikkje rart, sidan det er langt billegare å få til lyd med superklasse-oppløysing enn kva som kan oppnåast med høgtalarar til mange gongar prisen. I tillegg er det lett å innrette seg med øyretelefonar – ein slepp både møbleringsproblematikk og spesielt stor vekt på elektronikk, akustikk og anna. Og i dag, med eit vell av personlege lydkjelder, er behovet for kvalitetshøyrelurar større enn nokosinne.





  • Brutalt, men raffinert frå Kina: Xindak PA 1 Monoblokker
    Brutalt, men raffinert frå Kina: Xindak PA 1 Monoblokker

    Xindak er kinesisk, og høyrest ganske så eksotisk ut. Vi snakkar her om toppeffektforsterkaren derifrå: Monotrinna PA-1, som veg 34 kg. Altså nesten sytti kilo effektforsterkar, og då endåtil ikkje på rør. Klasse A, står det på frontane, og prisen er no 24000 kr.  230 W, og dobbelt så mykje i 4 Ohm. Interessant?





Nyeste Artikler

  • Vossajazz 2011 laurdag og sundag

     

    Laurdag

    Laurdag var det duka for tingingsverket med Mathias Eick, og det verkar som om alle vil ha med seg dette, og det er difor naudsynleg med plassbillettar.





  • Vossajazz 2011 laurdag og sundag

     

    Laurdag

    Laurdag var det duka for tingingsverket med Mathias Eick, og det verkar som om alle vil ha med seg dette, og det er difor naudsynleg med plassbillettar. Har du ikkje plassbillett, kjem du ikkje inn, uansett kva pass du har kjøpt! Det er så definitivt ”snakkisen” etterpå. Alle må ha ei meining om tingingsverket, elles har du ingen intellektuell kred.  Mathias er ein av våre framste trompetarar, og opptrer normalt akustisk, men denne gongen ville han prøva seg med litt meir ”elektronika”. Såleis starta konserten overlessa med all slags meir eller mindre irriterande eller sjenerande lydar, men når karane kjem i gong med å verkeleg spela, kom dette heldigvis i bakgrunnen. Mathias har utvikla ein svært harmonisk og melodiøs spelestil, og akkompagnert av ikkje mindre enn to trommisar i form av Thorstein Lofthus og Gard Nilssen, som drog på voldsamt med jamne mellomrom, i beat/rocke-stil, kan ein seia at dette var like mykje avantgarde-rock som jazz. Ein flott konsert med stor variasjon, rolege løp vekselvis med låtar som kunne får håret til å stå rett bak. Eg trur denne konserten hadde stor apell, sidan han spente over fleire sjangrar. Ein variert og medrivande konsert med høgt trykk.  

       Seinare på kvelden spelte Terje Rypdal, med eit verk kalla ”Per Ulv Goes Electric”, der inspirasjonen hentar seg frå teikneserien Bippe Stankelbein. Med seg har han litt av eit stjernelag, mellom andre Palle Mikkelborg (trompet). Det aller hyggelegaste var likevel å sjå Paolo Vinaccia bak trommesettet, ein ualminneleg fargerik perkusjonist som har gjeve meg mange musikalske gleder (han kar vore mykje på Voss). Han er plaga med kreft, og det var uvisst om han i det heile kunne koma. Han gjennomførte ein lang, samanhengande konsert utan ein einaste pause, noko som rører denne tilhengaren til tårer. Musikken var krydra med videoskjerm og både bilete og musikk frå Bippe Stankelbein, og me var fleire som forlet konserten nynnande ”roadrunners! Beep – beeeeeep! So var då også bandet, i høve denne konserten, kalla Roadrunners, det engelske namnet for Bippe Stankelbein. Ein flott konsert også denne, sjølv om lyden i Terje Rypdal sin gitar, tydeleg forma på 60-talet frå perioden med Vanguards, ikkje er på min diett av øyrebalsam.

       Denne konsert gjekk, til stor sorg for meg, nøyaktig samstundes med John Pål Inderberg si gruppe Subtrio, med gjestespelar Paolo Fresu, ein av dei mest etterspurde trompetarar i Italia. Ein kan ikkje få med seg alt, heller ikkje på Vossajazz. Denne konserten burde naturlegvis gått parallelt med ein konsert i ein heilt annan stil, slik at det var lett å velja, men eg misunner ingen jobben med å prikka inn over 40 konsertar i løpet av ei helg. 

       Eit mindre kjent tingingsverk vart framført tidlegare på dagen, tingingsverket UNGjaJAZZja, Vossa Jazz si ungdomssatsing: Lydbank. Kring 30 unge musikarar har øvd sidan lenge før jul, med Åsmund Weltzien som musikar og komponist, leia av Jonas Vedde Ødegård. Resultatet var både imponerande og iørefallande, med dei eldste musikarane som førande stamme, medan dei yngste gjorde ein flott innsats etter alderen.  Dette er framtidas storleikar, folkens, med eigne konsertar i vaksenklassen om 10 år. Merk! I bakgrunnen, på storskjerm, gjekk ein kunstfilm laga av to elevar ved Voss Folkehøgskule, som løfta verket til ei smakfull audiovisuell oppleving.  

     

    Sundag

    Som det B-mennesket eg er, fekk eg ikkje med meg Kuara med Per Jørgensen og to finnar på hhv. piano og trommer, men dette lar seg kjøpa på CD med same namn (ECM). Men Steinar Raknes i Osasalen (tidlegare Hotell Kringsjå) hadde eg bestemt meg for å få med meg, og han tok i mot publikum med å seia at han tykte det var modig av så mange å møta fram på ein konsert med solo bass! Berre bass var det no likevel ikkje, for Steinar har fått stipend med vilkår å syngja attåt bassinga. Og synga kan han, etter mi meining, sjølv om dette er ei smakssak. Steinar Raknes har utvikla sin eigen måte å spela bass på, med element frå både jazz og andre sjangrar, og blandar dette slik at du i større grad enn vanleg kan kjenna att ein melodi i det. Og når han baud på låtar med m.a. Bob Dylan, Emmylou Harris, John Prine og Michael Jackson, måtte han bruka bassen på ein annan måte enn om han hadde halde kjeft i lag med ein jazztrio. Etter publikum sine reaksjonar å døma, var gleda stor over at Steinar Raknes kunne gjera jazzen forståeleg gjennom å fletta inn melodiar og melodiliner som publikum kjenner att og held kjær, og applausen var enorm – etter kvar einaste melodi. Ein solo-konsert kan lett verta smalt, men dette var iørefallande, og vart tydeleg sett pris på. Trur aldri eg har høyrt slik applaus etter ein solo-konsert, og om dette kan få fleire til å våga seg på (solo)konsertar frametter,  er det hyggeleg.

     

    Tomasz Stanko

    Eg har høyrt om Tomasz Stanko før, og høyrt han på radio, og eg innbiller meg at han har vore på Voss eller i Bergen før, men eg har ikkje hatt høve til å høyra han før no. Etter å ha høyrt han på radio har eg vore ekstatisk, og eg var difor svært spent på denne konserten. Tomasz var flanka av Jakob Bro på gitar, og denne hadde ein uvanleg mjuk lyd, som gjorde han fordøyeleg. Vidare spelte Anders Christensen bass, Alexei Tuomarila piano og Olavi Louhivouri trommer, og dette var så samspelt, så vakkert og så neddempa at eg eigentleg ikkje har ord for det. I ro, autoritet og gjennomføring kunne det minna om konserten med Jøkleba, sjølv om konsertane elles naturlegvis ikkje kan samanliknast. Men desse to konsertane står for meg som høgdepunkta under Vossajazz, tett fylgt av Mathias Eick.

       Men smak og behag er så mangt. Etter ein konsert (likegyldig kven) spurde eg mannen på benken framføre meg, som er ein kjend skribent, om han hadde merka seg noko med trommisen. Eg fekk nei og eit spørsmålsteikn. Så spurde eg ein annan kar, som er alpinist meir enn ”musikkekspert”, og fekk eit kontant ja! Me fann kvarandre i forståinga av at denne trommisen berre spelte det obligatoriske, dei slaga du veit kjem, med liten eller ingen oppfinnsomheit eller overrasking. Dørgande kjedeleg, med andre ord, og dette drog naturlegvis ned heilskapsinntrykket av konserten. Som uansett var ein god konsert, bevares, men dette syner veldig godt at det som er den eine sin haggis er den andre sin skit. Og at det som er spanande med jazzen er den utrulege spennvidda, den store variasjonen i uttrykk, verkemedel og stemningar. Og at den ideelle festivalen er ein blanding av det kjende, til å senka seg i, og det ukjende til å forska ut, akkurat slik Trude Storheim har formulert det i eit intervju med lokalavisa Hordaland. Vel blåst og godt jobba, Vossajazz.

     

      

        

     





  • Vossajazz 2011 - Del 1

     

     

    Vossajazz 2011, laurdag

     

    Med rekordsein påske hadde me von om sommarver i palmehelga, der Vossajazz vert avvikla, men sommaren kom diverre ikkje før måndagen etter. Då var det fint å henta seg inn att i solsteiken.

     





  • Vossajazz 2011 - Del 1

     

     

    Vossajazz 2011, fredag

    Med rekordsein påske hadde me von om sommarver i palmehelga, der Vossajazz vert avvikla, men sommaren kom diverre ikkje før måndagen etter. Då var det fint å henta seg inn att i solsteiken.





  • Innspeling - ventetid og forventningar -blogging
    Innspeling - ventetid og forventningar -blogging

    Det er lite å skrive om i bloggen, eigentleg. Travle dagar, og ikkje nye komponentar i anlegget sidan sist. Men det spelast mykje musikk, og eg kjenner meg slett ikkje misfornøgd.





  • Innspeling - Redaktøren bloggar om høgtalarar og vinyl
    Innspeling - Redaktøren bloggar om høgtalarar og vinyl

    Det går ikkje så veldig bra med bloggeintensjonane. Nyttårsforsettet var vel eigentleg ikkje å skrive kvar dag, men det såg betre ut i starten. No har kvardagen tatt meg, og overskotet som brukast til refleksjon går med på jobben. Sjølv om det skjer relativt mykje på lydfronten også. Huset er "fullt av" testobjekt, men det går seint å få ting unna
    Min fyrsteprioritet er å gjere ein test av Rogue sin nye riaa eg har til test frå Planetsnapa. Samstundes fekk eg låne ein Dynavector XX2 fordi mine referansepickupar ikkje heilt er på det ambisjonsivået ein bør ligge på når ein riaa til 20 kilokroner skal testast. Men XX2 kom som flunkande ny, og treng betydeleg innspelingstid. Sjølv om han no har fått over 40 timar, er han ikkje i nærleiken av det som skal til, etter det folk med erfaring på XX2 kan fortelje. Og som om det ikkje var nok å stresse med, har det også kome nye høgtalarar i huset, og dei må spelast inn. Gjerne eit par hundre timar, har eg forstått.
    Livet er godt, men ikkje nødvendigvis enkelt…lat meg fortelje meir om pakkane eg har opna i helga.

     





  • Stig skriv om ein gammal receiver og øl
    Stig skriv om ein gammal receiver og øl

    Stig Arne Skilbrei, www.audiophile.no sin mest erfarne skribent og samstundes enfant terrible,  har også kasta seg på bloggebølgja. Eller let oss få innsyn i dagboka si, som han heller vil uttrykkje det. Stig skulle sjølvsagt levert mykje meir stoff her. Han har greie på hifi som få andre, og er også ein av dei få nordmenn som faktisk har hatt levebrødet sitt som hifi-journalist. Han har stor innsikt og oversikt på hifi-feltet. Såleis burde han vore ein av dei dominerande røystene innan hifi. I staden handlar han stort sett gammalt, brukt hifiutstyr frå Fretex og denslags, og har fått til irriterande god lyd ut frå svært små pengar. Frå Voss; hifi-verdas svar på Per Sivle prøver her å få til litterære prestasjonar UTAN å teste hifi, og ved å drikke ØL. Dessutan er han jazzmann, slik det høver seg folk som er lokaliserte slike stadar. Ein kan komme over mykje rart når ein sit ved datamaskina, og vi reknar med sterke reaksjonar på denne måten å bruke plass på Internett på. Men vi har ei nettside å drive. Og vi fornedrar oss iallfall ikkje til å starte ei vinspalte på her på den einaste nettstaden som er tiltenkt audiofile artiklar. Men nesten. Alt for få orkar å skrive kvalitetsartiklar om hifi gratis. Så har vi noko val, eigentleg... skal Stig få skrive som han vil? Han skriv iallfall om noko han har greie på..... (Reaksjonar kan skrivast som kommentar etter teksten)





  • 22.januar 2011 blogg.
    22.januar 2011 blogg.

     Audiophile-stode
    Hifi-engasjementet mitt går for tida med til å få oppsettet med Dynavector XX2 og Rogue Ares-riaaen innspelt (du ser baksida på fotoet). Rudi mobbar meg for blogginga. Heldigvis er han såpass omtenksam at han gjer det pr. telefon. Verre er det at han, i motsetnad til meg, er i ferd med å skrive ein svært så skikkeleg og spennande pickup-omtale. Ordentleg hifi-journalistikk. Medan eg driv på med navle-fordjuping…. Stig derimot, går svanger med å starte på blogging, han også. Og Karl Erik har visst nokre kort i ermet, som han berre skal finskrive.

    Det skjer litt for tida, sjølv om det absolutt skulle vore meir. Men vi er ikkje noko papirmagasin. Kvar gong ein lesar kjem inn på www.audiophile.no er han ein del av vår lange historie, der vi har samla artiklar gjennom mange, mange år. Sakte vert landet til. Og det jobbast på, sjølv om ting tek tid. Som redaktør føler eg at det er høg kvalitet, men for lite kvantitet på sidene våre. Vi har fått kommentarar om at vi har for mykje vinyl- og analogstoff, og for lite av meir nyaktuelt stoff. Og ettersom skribentane skriv for moro, og redaktøren berre kan tilby heider og ære, har eg lite ris bak spegelen - eg kan ikkje godt gje dei mindre løn enn dei alt har... 

    Så skriv eg litt meir om kva eg har brukt morgontimane til i dag. 





  • Blogg 20.01.11 lytting utan god tid.
    Blogg 20.01.11 lytting utan god tid.

    Eg likar ikkje å ha det travelt når eg skal høyre på hifi. Og denne veka har vore meir travel enn eg har godt av. Anlegget har berre vore bittelitt på, utan at eg har gjort anna innspeling enn ein halvtime med vinylriggen, resten har vore Spotify-musikk. Sånn er det for tida.

    Så då det endeleg vart tid til å sette seg ned, fann eg ut at eg ville straffe meg sjølv gjennom musikkvalet. For tida likar eg å sette på eit eller anna hyggjeleg etter harde arbeidsdagar, men denne gongen skulle det gjerast annleis. Eg tok musikk med store og intrikate lydbilde, utan noko intimt eller smålåte over seg. Og så tenkte eg hifi-vurdering, så eg tok dertil ei innspeling av det ekstreme slaget. Ei som Chesky-brørne hadde fått lov til å trykke på nytt, ein generasjon seinare enn då originalen kom ut. Det er ei lang historie.





  • Blogg 16.januar 2011: Nokre oppvarmingsforsøk til test
    Blogg 16.januar 2011: Nokre oppvarmingsforsøk til test

     I går fekk eg kopla opp litt utlånte godsaker i anlegget. Frå Planet Snapa har eg fått låne ein svært spennande og ny rørbasert riaa frå Rogue. Og eg har endåtil fått låne ein Dynavector xx2 mk II for å ha ein relevant testpickup til jobben. Lyttinga var relativt overfladisk. Det vart sjekka at alle komponentane var klare til dyst, og at det kom lyd gjennom anlegget, men dei fyrste tre timane vart det ikkje spelt særleg mykje musikk. Eg trur nemleg at ting må vere skikkeleg innspelte og varme før ein tek til å meine noko som helst om dei.

     

    Testing – eller iallfall vurdering – av hifi. Nokre probmemstillingar
    Skal ein teste, brukar ein ting som gjev nøyaktige resultat. Objektivt måleutstyr, med andre ord. Men dette byr på temmeleg store utfordringar, ettersom musikk er ei subjektiv oppleving som stereoanlegget skal formidle. Målar vi frekvensgong, seier det svært lite om positive sider ved musikkopplevinga som vert formidla. Det kan rett nok seie mykje om negative sider, om målingane syner ei frekvenskurve som mest eignar seg for kulekøyring, eller vrenging som kan tyde på at ein fuzzboks er kopla inn i signalvegen. Men 0,0… vrenging og ei paddeflat frekvenskurve er ingen garanti for god lydoppleving. Og så har eg ikkje ressursar til å gjere målingar. Det kan då vere greitt å stille seg spørsmålet om kvifor vi vil ”teste” utstyr i det heile?





Nyeste Musikkomtaler

  • Vossajazz 2010 - dag 1, fredag

    frå opninga av festivalen, den tradisjonelle lurslåtten

    Veret var ikkje like strålande som i fjor, då ein faktisk kunne byrja på årets D-vitaminproduksjon, men det var i alle fall mildt, slik at ein kunne gå frå konsertstad til konsertstad utan jakke, og sleppa å gløyma att den kvar einaste plass ein har vore.





  • Jienat - Mira
    Jienat - Mira

    Jienat med base i Hammerfest har laget en utgivelse i det spennende nye formatet Pure Audio Blu-Ray. Og vi burde vel egentlig ikke være overrasket over å finne en gammel kjenning i kulissene for lyproduksjonen.

     





  • Iver Kleive – Orgelmusikken fra deUSYNLIGE
    Iver Kleive – Orgelmusikken fra deUSYNLIGE

    Iver Kleive er en organist som er godt representert i møblerte audiofile platesamlinger. Spesielt samarbeidet med Knut Reiersrud på innspillinger hos Kirkelig Kulturverksted har satt dype spor blant musikkinteresserte som setter pris på god lyd, og samtidig verdsetter at sjangergrenser neglisjeres.





  • 2L - The Nordic Sound
    2L - The Nordic Sound

    Plateselskapet 2L lanserer sin tredje utgivelse i Blu-ray Audio. Vi har lyttet til et førproduksjonseksemplar.

     





  • 2L - Trondheimsolistene – Divertimenti
    2L - Trondheimsolistene – Divertimenti

    Trondheimssolistene oppnår Grammy-nominasjon med verdens første rene lydutgivelse på Blu-Ray. Vi har lagt utgivelsen under stetoskopet.

     





  • 2L - SONaR
    2L - SONaR

    For kort tid siden skrev vi om den Grammy-nominerte Divertimenti fra 2L, utgivelsen som også er verdens første rene audioutgivelse som Blu-ray. Nå har vi lyttet til Blu-Ray nummer to fra dette plateselskapet.





  • Hovedøen social club – ¡Que viva Noruega! [CD]
    Hovedøen social club – ¡Que viva Noruega! [CD]

    Ti gamle norske schlägers har nyleg teke turen over Atlanterhavet til Cuba og blitt forvandla til salsa. Har du til dømes lurt på korleis Arne Bendiksens utskjelte ”jeg vil ha ein blå ballong” hadde vore med timbales, congas, heftige rytmar og synkoper og vokal på gebrokken austlandsdialekt? Vel, det skal du iallfall snart finne ut.

     





  • Mozart Symphonies no. 38-41 - S.C.O. / Mackerras

    Linn Records har spilt inn Mozart sine fire siste symfonier. Til denne oppgaven har de selvfølgelig håndplukket Scottish Chamber Orchestra dirigert av Sir Charles Mackerras.

     





  • Postgirobygget – best av alt [CD]
    Postgirobygget – best av alt [CD]

    For å vere heil ærleg, hadde eg aldri trudd eg kom til å skrive om Postgirobygget her på Audiophile.no. Kvifor ikkje? Vel, årsaka må vel vere at eg har eit slags hat-/elsk-forhold til bandet. Eg har hatt vanskeleg for å bestemme meg om eg enkelt og greitt likar dette kvardagsprega norske pop-rockbandet, eller om eg synest gitar-kose-kveldsbål-visene deira er fullstendig oppbrukte. Men no har eg hoppa i det, så no får me sjå...

     





  • James Gilchrist – On Wenlock Edge
    James Gilchrist – On Wenlock Edge

    Den engelske tenoren James Gilchrist har utgitt sin andre plate på Linn Records. Som ventet er det en Hybrid Multikanals SACD av høy kvalitet.

     





Nytt design

Hva synes du?

Annonser


Banner
Banner