Tuesday, 19 October 2010 23:05

Phiaton øyretelefonar

Written by

 

Øyretelefonar – viktig måte å lytte på.

I dag er det svært mange som påfører seg sjølv høyrselsskadar. Det syner seg at dette ofte skuldast ukritisk bruk av øyretelefonar og personleg stereo. Små proppar som sender høg lyd rett på trommehinna. Då er det gledeleg å sjå at Duet sitt nye agentur Philaton i staden satsar på skikkelege og store øyreklokker, med topp moderne utforming. Då tek ein betre vare på høyrselen enn med propper....

Det er mange klassikarar innan øyretelefonsjangeren. Vi har klassikarane frå mellom andre Koss, Beyerdynamic, Sennheiser, for ikkje å snakke om elektrostatane frå Stax. Eit enormt tilbod i alle pris- og kvalitetsklassar. Og det er ikkje rart, sidan det er langt billegare å få til lyd med superklasse-oppløysing enn kva som kan oppnåast med høgtalarar til mange gongar prisen. I tillegg er det lett å innrette seg med øyretelefonar – ein slepp både møbleringsproblematikk og spesielt stor vekt på elektronikk, akustikk og anna. Og i dag, med eit vell av personlege lydkjelder, er behovet for kvalitetshøyrelurar større enn nokosinne.

Kva gjer så ein ny aktør inne på denne for lengst svært så konkurranseutsette marknaden? Phiaton har tatt ein del grep, så vi ser på tre av modellane derifrå. Modellane vi prøver er alle av lukka konstruksjon, slik at dei ikkje eignar seg til bruk under jogging og i situasjonar der ein må ha fokus på ting som skjer i omgjevnadane. Slike situasjonar er etter mi meining dårlege for lytting uansett, og det er vekkasta å bruke pengar på kvalitetsøyretelefonar når ein likevel ikkje lyttar skikkeleg, til dels kan det vere livsfarleg å lytte til musikk når ein ferdast i trafikk, så eg er svært fornøgd med dette valet.

 

 

Denne for meg nye øyretelefonprodusenten lagar svært så tiltalande produkt. Alle

tre modellar osar kvalitet; øyreklokker av karbonfiber –ser flott ut, og verkar både solide og som eit svært fornuftig materiale lydmessig. Men eg var ikkje heilt fornøgd med nokon av dei i starten. Innspeling måtte til, så eg kopla dei til CD-spelaren etter tur, og lot dei få seg fem dagars hestekur med Yello på repeat, med lett travelt lydtrykk. Dette var det som skulle til for at bassen kom seg, diskant og mellomtone løyste seg opp, og at dynamikken vart sånn han skal vere. Lytteinntrykka mine vart sjølvsagt gjort etter innspelinga, så ver merksam på at ting ikkje er heilt topp rett ut av emballasjen.

Phiaton PS500Den største modellen PS 500Phiaton PS 500
Dette er ein klassisk heimetelefon for dei som stiller store krav til lydkvalitet og komfort. Store klokker som ligg godt utanfor øyremuslingen, og som har eit svært svakt press mot hovudet, berre akkurat såpass at den lukka konstruksjonen er skikkeleg lukka. Her er det ikk

je snakk om ta-med hifi, for det er den tradisjonelle, store stereojackpluggen som er påmontert ein lang, nylonstrømpetrekt signalkabel av same solide type som den eldre garde hugsar frå Televerket sine apparat – slikt som skal tåle mykje. Telefonen kan ikkje brettast saman og puttast i bæreveske. Dette er eit stasjonært produkt. Men klokkene kan vridast og tilpassar seg godt på hovudet, og høyrer til dei verkeleg behagelege. Putene er svært mjuke, men dempar lyden såpass at det ikkje sjenerer andre i rommet, med  behov for å ha det heilt stille rundt seg.
Lyden har veldig god samanheng heile vegen, med ein mellomtone som er klar og svært godt definert. Diskanten er open og luftig, medan bassen er djup og markant, utan å vere overdriven. PS 500 har tydelegvis ambisjonar om å kappast med dei aller beste dynamiske konstruksjonane p

å marknaden, og må seiast å gjere ein svært god jobb, sjølv om dei ikkje heilt kan by på same oppløysing som øyretelefonar i den øvste prisklassen. For vi snakkar om ein konstruksjon som i denne samanheng må seiast å vere i mellomprisklassen. 2800 kr høyrest mykje ut om du samanliknar med Koss Porta Pro, men dette er eit totalt anna produkt, og om du skal finne ting på betre kvalitetsnivå bør du leite mellom ting som Sennheiser og Beyerdynamics sine dyrare modellar, eller kanskje elektrostatiske øyretelefonar frå t.d. Stax, som gjerne kostar ti gonger så mykje.
Ulempa med stereojackplugg av ”normal” storleik er at du må ha adapter for å kunne bruke den personlege stereo som du kanskje har til mobiltelefonen, men dette bruksområdet passar dei andre øyretelefonane i testen betre til. PS 500 er såpass god at han fortener ein eigen øyretelefonforsterkar med slikt tilleggsutstyr som gjer at du kan ha ei fullverdig lydoppleving utan anna hifi.


Mitt tenåringspanel medgjekk at denne telefonen hadde best lyd, men han var for stor og klumpete for deira bruk.

Phiaton MS 400 i etuiRaud MS 400Phiaton MS 400
Dette er ein øyretelefon som skil seg frå dei fleste andre. Øyreklokkene og bøylen er fora med raudt skinn, og gjer at telefonane er skikkelege blikkfang. Her er kabelen kortare og tynnare, og med ein mini stereojack i enden. Dette er eit klart produkt for den som skal ha personleg stereo, og det er ein flott telefon å ha med på tur. Telefonen kan brettast saman og leggast i ei solid veske som hindrar at han får skade når han ikkje er i bruk.
Klokkene er noko mindre enn på den

største modellen, men likevel svært gode å ha på seg. Dei omsluttar nesten heile øyremuslingen, og eg kunne ha dei på hovudet ganske lenge før eg følte dei var travle – det gjorde eg ikkje etter fleire timar. Og dei var store nok til å stenge ute det aller meste av lydane frå omgjevnadane.
Dei lydlege eigenskapane var overraskande gode. Ikkje heilt det same bassfundamentet og den same luftige diskanten som på PS 500, men eit godt stykke på veg, og med praktisk talt same gode mellomtone.  Det er flott å kunne få slike kvalitetar  i ein øyretelefon som kunne brettast saman og brukast på tur. Eg ville nok ikkje sakne dei små nyansane som ikkje når fram gjennom MS 400 når eg sit på buss eller koplar av på hytta. Og så kostar dei 500 kr mindre enn toppmodellen – 2300 kr.

Dette var favoritten til tenåringspanelet. Og der i garden er det greitt å spare 500 kr. Lyden var flott, og dessutan såg han svært grei ut.

Phiaton med etuiMinstemann PS 320
Denne kostar 1800 kr, og er også den rimelegaste. Men design er like flott som dei to andre, og dei er også uvanleg gode å ha på hovudet. Dei er så små at det ikkje er snakk om å kunne ha øyremuslingane inne i dei,Phiaton PS 320 i bruk så dei pressar øyremuslingen noko sterkare inn enn dei to som er store nok til å omslutte, men det er likevel eit såpass stort ”luftkabinett” at det er meir behageleg, iallfall for meg. Eg føler rommet utanpå øyrekanalane som stort nok til at eg ikkje opplever stresslyd. Dei stenger også uønska lyd ute på ein utmerka måte.
Lydkvalitetane er ganske gode også her. På grunn av presset mot øyremuslingen opplever eg ikkje at diskanten er like open og flott som på dei andre to modellane, men bass og mellomtone er likevel på plass på ein overtydande måte. Ettersom telefonen rommar mykje luft, er det slik at ein ikkje føler behov fo

 

r å spele så veldig høgt, og såleis kan ein spare høyrsel.
Tenåringspanelet meinte denne var lett å ha med å gjere, sidan han kunne brettast saman i ei lita veske. Men eg la merke til at dei helst ville bruke MS 400 om dei kunne. Betre å ha på seg, reknar eg med? Eller kanskje dei sette pris på dei ekstra lydlege kvalitetane?

Konklusjon.
Det er spennande å oppleve eit heilt nytt merke innan hifi, og moro å oppdage at det held høg kvalitet. Det har vore hyggjeleg å lytte til dei, sjølv om kvar telefon måtte ha Den minste PS 320 er solid, enkel og elegant, og med ei skinnveske til bruk under transport. Han skil seg tydeleg frå rimelegare øyretelefonar, spesielt ved å ha lydlege kvalitetar som forklarer ein relativt høg pris, og stor brukskomfort.


Sjølv ville eg nok gått for ein av dei to større modellane ut frå at dei kan by på endå betre lyd og komfort. PS 500 har stor stereojackplugg, og lang kabel som ville vore i vegen om du skulle ha signalkjelda i lomma. Dessutan er dei relativt store, og kan ikkje brettast saman. Desse telefonane har glimrande lydkvalitet, og er av det slaget som bør vere stasjonert ein stad. Til turbruk utropar eg MS 400 som den beste i flokken, med like stor fleksibilitet og endå betre lyd og fancy utsjånad enn vesle 320. Tenåringspanelet er av same oppfatning.

Phiaton har også øyrepropper i utvalet. Desse har eg ikkje ynskt å teste, sjølv om det er all grunn til å tru at også desse er gode innan sin produktkategori. Men eg ynskjer ikkje å bruke slikt. Når ein spelar med øyretelefonar i staden for proppar, får øyrene mindre "slitasje" enn med proppene som går langt inn i øyrekanalen. Hugs at du likevel bør ha lydstyrken på det nokonlunde fornuftige.  
Elles kan ein merke seg at Philaton også har fleire øyretelefonmodellar: PS 300 NC til kr.3200 og MS 300 til 1800.

Importør: Duet Audio: www.duet.no

 

 

 

Read 8888 times
Arve Åheim

Skribent i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.