Jørn Simen Øverli er ingen førstereisgutt, verken ute i verden eller på KKV. Ser vi på hans rulleblad med plateinnspillinger, får vi fort inntrykk av at det er to personer som har influert hans karriere som visesanger. Den ene er den russiske visesangeren Vladimir Vysotskij, som Jørn Simen Øverli opplevde I Polen for første gang I 1983, i politisk ustabile settinger der Vysotski kanskje var en viktig brikke.
Den andre store inspirasjonskilden er utvilsomt Alf Prøysen, til tross for at Jørn Simen Øverli aldri traff Prøysen. På KKV har han to ganger tidligere utgitt plater med Prøysens sanger. Og det har gjerne vært litt ukonvensjonelle vinklinger på hans Prøysen-utvalg, noe den første Prøysenplata er eksempel på. «I min fars hus», med fortsettelsen "er det mange rom, og de fleste er i kjelleren» vakte sterke reaksjoner i 1992. Og med CDen «Prøysenvisene som forsvant» forsøker han å vise ukjente sider av Alf Prøysen.
Denne gangen er det Alf Prøysens 100-års jubileum som er bakteppet for utgivelsen, og temaet er som undertittelen sier «gutteviser». Nå er dette med «gutt» et fleksibelt begrep hva alder angår, og Prøysen selv mente at en barnevise også skulle ha noe for voksne. Slik er det også med guttevisene her, og det er ganske stor spennvidde på hvilken aldersgruppe sangene er «tunet» mot. Min kanskje største favoritt på denne uttgivelsen er «Fløttardag», og er samtidig den kanskje minst snille av dem. Her tar også Øverli frem en annen farge enn på mange av de mest barnevennlige sangene. Også sangen N`Johannes har nok svært store gutter som primære målgruppe, og gir i vår tid samtidig et morsomt tilbakeblikk til etterkrigstidens politikerbukett. Og Næsning på Hamarmart`n er kanskje enda mer entyding et manifest fra voksenkultur.
Men også på de mest opplagte barnesangene, som klassikeren Lille Måltrost gir Bjørn Simen Øverli en egen atmosfære, som for min del gjør at dette blir interessant å lytte til, selv om vi befinner oss svært langt unna min musikalske hverdagskost.
Her er det også lån fra andre komponister. Prøysen lagde en oversettelse av Over the Rainbow, og får her være avslutningsnummer i både engelsk og norsk tekst. Litt morsomt legger vi også merke til lån av "riffet" fra Erik Satie sitt Gymnopedie inne i sangen «Et lite kjærtegn».
Det er viktig å trekke frem Jørn Simen Øverli sine makkere på denne utgivelsen. Sølvguttene er selvfølgelig rikskjendiser både fra tidligere generasjoner som kringkastingskor, men også som deltaker på mange audiofile plateutgivelser. Her synger de som alltid praktfullt, og er en viktig del av helhetsbildet i produksjonen. Det gjør også Henning Sommerro, som ved siden av å spille flygel og trekkspill har bidratt med korarrangementer sammen med dirigenten Fredrik Otterstad.
Lyden på utgivelsen er fremragende, og er et viktig aktivum på utgivelsen. Her må jeg tilføye at det er lydfiler i 24 bits / 96kHz oppløsning som ligger til grunn for anmeldelsen, og selv om tidligere erfaring med CDer fra KKV tilsier at også lyden på disse er utmerket, kan jeg bare uttale meg sikkert om 24/96-utgaven. En svært god klangbalanse som har en svak hang mot det lune, passer veldig godt på dette låtmaterialet. Også oppløsningen er førsteklasses.
Gull i munn har maktet å engasjere meg ut over mitt naturlige musikalske nedslagsfelt, og det er en av de beste komplimentene en plateutgivelse kan få. For min del hadde det nok blitt en enda tydeligere innertier dersom sangutvalget var mer entydig «guttesanger for voksne gutter», men jeg tror ikke det har vært intensjonen med utgivelsen.
Anbefales for store og små gutter som vil høre Prøysen i litt annerledes klanger, som fremdeles fremstår som svært autentiske!
