lørdag, 02 november 2013 22:18

Quiet Winter Night – Hoff Ensemble – 2L. Plateanmeldelse.

Skrevet av

Denne platen ble utgitt for et drøyt år siden. Innhold, lyd, og ikke minst årstid gjør den like aktuell i dag.

Les mer:

 

 

Denne utgivelsen bygger egentlig på musikken til Jul i Blåfjell, en populær førjulserie som jeg gikk glipp av hver gang. Derfor skal jeg ikke koble Quiet Winter Night tett til denne tv-serien. Det er da heller ikke nødvendig, og kanskje er det en fordel for meg at jeg nettopp ikke har sett tv-serien, så jeg kan stille med blanke ark og bygge nye bilder basert på musikken på plata. Like fullt må nevnes at musikken her er nytolkinger av et utvalg av musikken på Jul i Blåfjell, musikk skrevet av Geir Bøhren og Bent Åserud i 1998 og 2002. Ok, da er vi ferdige med Jul i Blåfjell.

Den utgaven av Quiet Winter Night jeg har lyttet til er Pure Audio Blu-ray. Den er også utgitt på vinyl, i tillegg til at du får kjøpt nedlasting i ulke formater, fra MP3 til multikanals hires i FLAC eller DSD. Kjøper du Pure Audio Blu-ray får du forresten i tillegg muligheten for å laste ned filer gratis ved hjelp av mShuttle. En fantastisk god ordning som gir en god fleksibilitet.

En del andre Pure Audio Blu-ray utgivelser fra 2L har i tillegg inneholdt en SACD. Dette er droppet på denne utgivelsen. 2L har også skåret ned på antall tilgjengelige lydspor til 5.1 DTS HD MA i 24bits/192kHz, og 2.0 LPCM i 24bits/192kHz.

Vi er etter hvert vant til at den lydmessige miksen fra Morten Lindberg er ganske dristig i forhold til det audiofile establishment sin oppfattelse av god latin nå det gjelder lydmiks. Morten pleier å gå svært tett på, og i tillegg sprer han gjerne musikerne rundt seg – eller mikrofonkjernen - i en halvsirkel eller vel så det. Denne gangen er det for så vidt en mer konvensjonell oppsetning, selv om han også her går tett på. Men med et unntak. Slagverket er plassert rett bak mikrofongruppen. I tillegg til at det er uortodokst, er det faktisk ganske krevende for det reproduserende oppsettet. I mitt oppsett er surroundhøyttalerne plassert ca. 95-100 grader fra senteraksen, avhengig av dagsformen og hvor mye jeg henger med hodet. Dette fungerer ikke med denne innspillingen. Eller rettere sagt – det høres ut som om det er to halve trommeslagere, en på hver side. Først i det jeg modifiserer plassering av lytterposisjonen fremover til surroundhøyttalerne kommer minst ca. 120 grader fra senteraksen – eller helst enda mer - begynner slagverket å samle seg til et verk. Dette får meg til å tenke at det kanskje på nettopp denne utgivelsen hadde vært en ide å legge til et 7.1-spor også. Det ville gjort det enklere for noen av lytterne som har et 7.1. høyttaleroppsett med SB-høytalere å få en homogen gjengivelse av slagverket. Denne problemstillingen gjør seg nok sikkert gjeldende også på en del andre multikanals innspillinger fra 2L, men avviket ved suboptimal høyttalerplassering blir ikke like åpenbart når det ikke er instrumenter som er plassert slik at du faktisk får en baklengs stereogjengivelse av de..

Selv om surroundmiksen – med unntak av slagverket – er en del mindre dristig enn det vi er vant til fra 2L, er dette likevel lydmessig en av de dristigste jeg har hørt av Lindberg sine produksjoner. Det dristige denne gangen ligger primært i at han utfordrer oss på en ny måte ved å lage en helt spesiell sound på platen. Dette var litt uvant og uventet ved første gangs gjennomlytting, og jeg lurte til å begynne med om det var noen innstillinger som var feil i mitt oppsett. Men det var det ikke, og etter hvert har jeg blitt fascinert av den sounden som dominerer hele utgivelsen.

Det er litt vanskelig å få fatt i hva det er som er bestanddelene i dette, men en viktig del er at dette i dobbel betydning er en lavmælt produksjon. Alle vokalprestasjonene er lavmælte i den vanlige betydningen, som egentlig en overført betydning. Men de er også lavmælte i den forstand at de er mikset lavt. Skjønt egentlig mistenker jeg at dette handler mer om plassering av sangere i forhold til mikrofongruppen i stedet for nivåregulering på en miksepult. Resultatet er uansett at sangerne ikke har den dominerende plassen i lydbildet som de vanligvis har. Aller tydeligst blir dette på spor 2, der vokalen til Unni Wilhelmsen får en nesten mystisk fjernhet. Og dette tar jeg for gitt er en tilsiktet effekt.

En annen parameter som har bidratt til å skape denne spesielle sounden er jeg fristet til å gjette har med forholdet mellom direkte lyd og reflektert lyd, forårsaket av mikrofonplassering og mikrofonkarakteristikker. Lengre enn det tør jeg ikke gå i mine ville gjetninger.

Det Morten Lindberg har oppnådd med denne lydgjengivelsen er at det går inn som et veldig dominerende virkemiddel i hele utgivelsen, og gir en synergi med musikken. For det er et helt åpenbart enhetlig preg over alle sporene, og det gjør at du sitter igjen med en nesten drømmeaktig eller hypnotisk stemning. Det er en usedvanlig enhetlig temperatur i alle sporene, som gir en helt uvanlig helhet, til tross for at det er ulike vokalister og varierende mengde i instrumentbesetningen.

Jeg er sikker på at en typisk fremgangsrik produsent hos de store plateselskapene har en sjablong på hvordan progresjonen i en låtliste på et suksessalbum skal utvikle seg. Man starter med en fengende upbeat låt, avløst av en påfølgende ballade, o.s.v. Han var ikke til stede under planleggingen av dette albumet…

Det er mange sterke personligheter av vokalistene her. Både Bjørn Eidsvåg og Sondre Bratland pleier å sette dagsorden på sine innspillinger. Og selv om de også her selvfølgelig har sin musikalske særpreg i behold stikker de seg ikke frem på bekostning av den magiske atmosfæren denne platen gir.

Vi må kanskje beskrive hva slags musikk denne platen inneholder. Jeg ser at 2L definerer det som akustisk jazz, og det er vel riktig. Så kan man selvfølgelig fristes over måte til å komme med tilleggsdefinisjoner av jazzbåsen, i en sånn grad at man noen gange lure på om jazz er den eneste selvsagte definisjonen av Quiet Winter Night. Minnene går til det radiointervjuet av Trygve Seim etter lanseringen av albumet Sangam, hvor han fikk spørsmålet om hvorfor dette er jazz. Trygve Seim svarte at det er jazz fordi han er en jazzmusiker… Et interessant svar på et egentlig uvesentlig, men likevel nærliggende spørsmål. Går vi tilbake til Quiet Winter Night kan vi stadfeste at dette er jazz, men samtidig godt ute på skulderen i grenseområdet mot visejazz, og andre vennligsinnede musikksjangre.

I bunnen finer vi Hoff Ensemble, som jeg ser beskrives som en kvartett. Selv hadde jeg vært tilbøyelig til å heller definere dette som en trio med hyppige innslag av Børge Petersen-Øverleir på gitar. Uansett finner vi i tillegg til Jan Gunnar Hoff på piano, Arild Andersen på bass og Rune Arnesen på slagverk. Denne kvartetten av eminente musikere er i likhet med alle andre aktører lavmælte og uvirtuose på dette albumet, men leverer samtidig praktfull musikk. På en god del av låtene spiller også Mathias Eick. Han spiller utrolig vakkert, og blir en viktig del av det musikalske uttrykket på platen. Han blir også en viktig bestanddel for å binde sammen mange av de ulike vokalistene i en slags dialog med disse på de numrene der han deltar.

På en plate der det så til de grader er den spesielle helheten som dominerer, bli det også en litt problematisk affære å trekke frem enkelte låter. Likevel er det noen som biter seg fast, og både den vakre åpningssangen med Helene Bøksle, og den påfølgende spøkelsesaktige låten med Unni Wilhelmsen står frem. Sistnevnte er også den første der Mathias Eick spiller, og det er vakkert. Låten Ved Bålet med Cecilia Vennersten og Bjørn Eidsvåg er kanskje min favoritt, tett fulgt av begge låtene der Sondre Bratland synger.

Albumet Quiet Winter Night er nok en av flere kandidater til å være et av de aller beste albumene fra 2L, og da er både musikken og lyden vurdert for ikke å snakke om symbiosen av disse to øvelsene.

 

Bilder:
Artworkwww.the-link.no / Front Cover PhotoVerastuchelova (Dreamstime.com) / Session photosMorten Lindberg / Artist photo_ / Stage Layout Morten Lindberg

Les mer, og hør smakebiter hos 2L

Lest 9069 ganger Sist redigert fredag, 18 januar 2019 19:12
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.