Itziar Martinez Galdos og Per Arne Frantzen har samarbeidet mye også tidligere, og det har blant annet resultert I en CD hos Lawo Classics, en av de aller første i selskapets portefølje. Den het Cuando Acaba De Llover, og ble utgitt i 2008. Den inneholdt spanske og latinamerikanske romanser.
Colores som ble utgitt nå i høst har også spansk musikk, det dreier seg om sanger fra de tre distriktene Galica, Baskerland og Catalonia. Disse ble innspilt i Sofienberg Kirke på Grunerløkka, en kirke som er mye brukt til innspillinger både av LaWo Classics og av andre norske plateselskap.
Til tross for en ganske lik ytre beskrivelse, har musikken på Colores veldig ulik karakter den på Cuando Acaba De Llover. Sistnevnte plate har en langt lettere karakter, der jeg ikke syns kvalitetene til duoen kom like godt til sin rett som på Colores. Den fantasiske stemmen til Sopranen Galdos fikk ikke like stor utfoldelse som i mange av sangene I Colores.
Selve musikken på Colores har en egentlig overraskende enhetlig karakter, til tross for at det er et utall ulike komponister på de til dels svært korte sangene. Det er musikalske «dialekter» mellom de ulike distriktene, og selvføglelig særtrekk mellom komponister, eller arrangører av tradisjonelle sanger, men det er likevel en sterk fells karakter over alle sangene.
En viktig beskrivelse av dette, og tilsvarende skille fra den forrige platen, er det sterke lyriske elementet i sangene. Dette blir forsterket av en veldig flott tolking av duoen. Det er ikke veldig detaljert tidfesting av mange av sangene, men vi får inntrykk av at det aller meste av materialet er skrevet litt ut i forrige århundre. Vi snakker om en tid hvor impresjonistiske strømninger omsider hadde nådd musikken. Og i varierende grad er disse sangene farget av dette. Spesielt de Galisiske og Katalanske har klare klanger preget av franske impresjonister. Og særlig den katalanske komponisten Frederic Mompou har spennende sanger der jeg innbiller meg også å glimtvis høre tonepaletter farget av Olivier Messiaen sine litt tidlige, forsiktige verker. Mompou ble da også min favoritt blant komponistene på Colores, tett fulgt av galisiske Bascunana, Ferrer og Halffter.
Lyden.
Jeg nevnte så vidt at innspillingene er gjort i Sofienberg Kirke. Dette er en kirke som velges av flere på grunn av en renommert akustikk. Thomas Wolden i LaWo Classics som står for lyden har valgt å la klangen i Sofienberg Kirke få spille ganske mye med på denne innspillingen. Det gir platen en sterk karakter, og en innspilling med relativt mye klang passer best på små besetninger. Her går ikke klangen på bekostning av av klarhet i lydbildet.
For klarheten er fremragende på Colores. Det er en innspilling som går tett på musikerne – her blir vi ikke sittende på bakerste benk. Wolden har valgt å gi også surroundkanalene direktelyd, og det gir en fantastisk tilstedeværelse gjengitt over et godt multikanalsoppsett.
Totalt er dette en veldig flott innspillingfra Lawo Classisk , der jeg spesielt vil fremheve den flotte lyriske roen i et glimrende samspill, og det nærværet lydenbildet gir.
Les mer om Colores hos LaWo Classics.
