
Arve Åheim
Skribent i Audiophile.no
Lenge sidan eg har hatt effektforsterkarar med rør i anlegget. Med tungdrivne høgtalarar er det eit avgrensa utval som er kraftige nok, og som også er til å betale. Så kom Radomir Gambiroza frå Sound Ground i Bergen på besøk med Tsakidiriks Apollon, eit sett rør monoblokker på 150 Watt, og det til ein pris som må seiast å vere fornuftig.
Med ekstremt tungdrevne høgtalarar, lurer eg av og til på om eg har mala meg inn i eit hjørne. Når det trengs rundt 70 watt for å nå 96 dB-grensa i lytteposisjon, er det ikkje lett å få tak i forsterkarar som kan sendast som normal pakkepost. Så referanseforsterkaren min har ikkje vore utfordra på fleire år. Men no........
Eitt av dei mest ikoniske band for min generasjon er Pink Floyd. Deira største suksess «Dark side of the Moon» var i fleire tiår brukt som demonstrasjonsplate i hifi-samanhengar der ein skulle syne spesielt basseigenskapar og kva oppløysing av lydbilde anlegga kunne klare. Det er vel så at dette er musikk som alle eigarar av seriøse hifianlegg har eit forhold til. Men kva var bakgrunnen for dette progressive og psykideliske meisterverket? Kva dreiv Pink Floyd med før?