Jeg har alltid vært svak for produsenter som kommer med intelligente løsninger på klassiske problem. Thule er en slik produsent, og forsterkeren Spirit IA255B er det ferskeste eksemplet på kreative løsninger. Jeg har hatt besøk av den i tre uker.
Thule har to spennende produktlinjer, Space og Spirit. Vi har så langt omtalt Space PR350B, PA350B og PA250B og vært meget fornøyd med disse. Såpass fornøyd at redaktør og teknisk redaktør bruker disse i sine oppsett. Men nå var turen kommet til Spirit IA100, en 100 watts integrert stereoforsterker. Klarer den å leve opp?
Linn Kilmax Twin er toppmodellen av stereo-effektforsterkere fra Linn.
100 watts rørmonoblokker med KT88-rør fra Valve Art, 6SN7 inngangsrør fra tyske RFT og Sovtek 6N8P driverrør. Omtalt som endel av Roys historie om overgangen fra transistor til rør....
-ein hissig, liten italienar. Hifverdas Alfa Romeo?
Av og til kan vi få prøve produkt og merker med legendestatus. McIntosh er mellom de mest tradisjonsrike forsterkerprodusentene i USA, med røtter tilbake til tida da all forsterkerkonstruksjon var basert på rør, og i vår postmodernistiske tid er den legendariske 275 igjen til salgs. Men McIntosh har flest transistorkonstruksjoner. Her prøver vi ut den minste integrerte…minst, dette beistet her?
Hybrid rør/transistor integrert forsterker produsert av italienere som har en lydkarakteristikk som får skribenten til å tenke på andre italienske varer. Som ostesauser og myk rødvin....
Rør vert ofte oppfatta som eksotisk og kostbart, utanfor rekkevidde for vanlege musikkelskarar. Men JoLida har tatt mål av seg til å levere gode rørprodukt til fornuftige prisar. Det var altså naturleg å sjå på dette merket når ein leitar etter rør for folket. Kor billeg kan ein nyte rørmagien? JD 102B kostar mindre enn 7000...
Det er alltid behov for integrerte forsterkarar med diskret design og god lyd. Trass i sterk prismessig konkurranse frå japanske og andre austlege produsentar, har Storbritannia stadig levert slike. Creek er ein elektronikkprodusent som er verd å merke seg.
Det er ei stund sidan sist eg brukte røyrforsterkarar fast i oppsettet mitt. Likevel ville tilfeldigheitene at den første forsterkaren eg testar for Audiophile er ein røyrforsterkar. Korleis grip du ei slik utfordring?
Mer
Årsaka til at det ikkje står noko artistnamn i overskrifta her, er at dei rett og slett er for mange! Ei plate med følgjande musikarliste, ville eg glatt kunne kjøpe utan å høyre på den først...
Tsjajkovskij sin 1812-overtyre er kanskje av dei mest kjende klassiske stykkja me har. Det er eit voldsomt verk med både kyrkjeklokker og kanoner, og på denne plata er det Cincinnati Pops Orchestra saman med Kiev symfoniske kor som framfører stykkjet.
Når gretne gamle gubber som meg gir oppmerksomhet til en plateutgivelse som befinner seg I nærheten av det som i mangel av noe bedre uttrykk kalles Pop/Rock, dreier det seg i svært mange tilfeller om opphavsmenn som startet sin karriere på 60- eller 70-tallet. Så også i dette tilfellet - så vidt jeg husker hadde vel Steely Dan sin storhetstid rundt midten av 70-tallet, og et periode framover.
Eg er ikkje heilt sikker på om me treng ei plate som hyllest til Amerika (USA), landet der draumar blir verkelege, men det er no det Monty Alexander har laga her. Vel, han har teke ei rekkje kjende låtar han meiner har vore viktige for han, og spelt dei inn i nye og kanskje litt uvanlege utgåver.