søndag oktober 13 , 2019
lørdag, 13 desember 2014 21:33

Test av Miyajima pickuper - Del 4, Miyajima Kansui.

Skrevet av

Så har vi kommet frem til det som var den tidligere toppmodellen - Miyajima Kansui, som i likehet med flere av sine søsken har pickup-hus i african blackwood. Men det er kun Shilabe og Kansui som har 1ste sortering tre-verk i huset.

Utvendig er Shilabe og Kansui ganske så like å se til. Det er vel mer noen småting innvendig som utgjør forskjellene på disse to.

Resultatet av disse forskjellene utgjør rent praktisk at man med Kansui har optimal tracking rundt 2,3 gram stift trykk, mens man med Shilabe må opp i 3,0 gram.

Kansui har også en noe høyere compliance (les mindre stiv) på linje med minste søsken Takumi, slik at i teorien så er Kansui noe mer fleksibel vedr arm valg kontra hva Shilabe er. Compliance messig ligger Kansui på rundt et sted 13-15, men det er noe vanskelig å måle presis pga cross-ring metoden som alle Miyajima pickupene er konstruert utfra.

Jeg har diskutert dette litt med Noriyuki-san selv, og han sier at mine antagelser er ganske riktige vedr compliancen, men pga cross-ring metoden så er compliancen lav ved små signaler, og høy ved kraftige signaler. Dermed mer flytende enn et fast compliance tall.

Prisforskjellen er ikke veldig stor mellom Shilabe (25k) og Kansui (28k), jeg har spurt Noriyuki-san hvorfor han lager to såpass likt prisede pickuper, han svarte at Kansui var et forsøkt på å forbedre Shilabe yttligere, men at han egentlig endte opp med to ganske like pickuper som likevel lyder ganske ulikt på enkelte musikktyper.

Men som Noriyuki-san sier, så vil noen foretrekke Kansui fremfor Shilabe og omvendt, men det går mer på musikk smak og hvordan man liker ens plater presentert.

Kansui har jeg testet på samme spillere, med samme plater som alle de andre Miyajima pickupene jeg har testet så jeg vil ikke gå så veldig mye inn på akkurat det. Da det blir reprise på reprise. Jeg satser på at de som leser denne artikklen om Kansui også har lest del 1 - 3 om de andre Miyajima pickupene.

Kansui krever samme type impedanser som de andre, altså + 400 ohm og oppover. Jeg synes alle Miyajima pickupene gjør seg helt fantastisk sammen med en rør riaa, men selvfølgelig er dette smak og behag. Hjemme hos meg har jeg oppnådd topp resultater sammen med bl.a. EAR riaa'ene 834 og 324, samt med Parvachini 312. Men også Dynamic Precission 2.2r passer utmerket.

Jeg må si at jeg har grudd meg litt for å skulle skrive ned hva forskjellene er på disse pickupene og kanskje spesielt om forskjellene mellom Kansui og Shilabe, jeg pløyer ny mark når det gjelder dette, for så vidt jeg vet har ingen sammenlignet disse pickupene dvs... alle 4 i noen test tidligere. Det å skille de er egentlig ikke noe problem, men å greie å skrive det hele ned er lettere sagt enn gjort.

Leser man på Miyajima sin hjemmeside så beskriver Noriyuki-san den lydmessige forskjellen mellom Shilabe og Kansui som at Kansui spiller bedre på store orkesterverk, og at den er stillere og enda bedre balansert i sin presentasjon. Jeg må si at jeg opplever Shilabe som vel så bra, og når jeg konfronterer Noriyuki-san med dette, så sier han at: «jo....... Shilabe spiller veldig bra og jeg liker den veldig godt selv».

I mine ører på mitt anlegg i mitt lytterom opplever jeg at Shilabe spiller med et dypere lydbilde med bedre 3D effekt enn hva Kansui gjør. Jeg synes også at Shilabe har mer glød i gjengivelsen av strengeinstrumenter, mens Kansui kanskje har en noe mer nøytral gjengivelse enn hva Shilabe presenterer, spesielt i mellomtonen.

En ting skal jeg nevne, og det er at Kansui har en gjengivelse av Diane Krall's piano som til tider er en nytelse av de helt store, den dynamikken og all den luften det hele blir gjengitt med og den lettflytende gjengivelsen. Og skal man kalle det selvfølgeligheten det hele står frem med, er det bare helt rått.

Jeg har ikke hørt dette bedre gjengitt fra noen annen pickup jeg har testet frem til nå, vel og merke sammen med den innebygde riaa'en i Parvachini 312.

Jeg har forsøkt opp og ned, og frem og tilbake med vekslinger mellom forskjellige stor-band plater. Jeg har forsøkt med store orkesterverk, orgel plater, opptak fra intime jazz klubber, faktisk til og med vanlige musikkorps. Men uansett så er og blir Shilabe min favoritt opp i det hele. Kunne jeg levd med Kansui? Ja så absolutt, hadde det ikke vært for at jeg får så utrolig bra resultater med Shilabe og EAR riaa'ene. Valget mellom Kansui og Shilabe er jo egentlig hva jeg vil kalle et typisk veldig bortskjemt valg. Her må man liksom velge mellom to Mercedes Benz SLR, den ene med sort interiør og den andre med rødt interiør.

Begge de nevnte pickuper holder et ekstremt høyt nivå så lenge man kan tilfredsstille de krav pickupene krever vedr armer og impedanser.

 

 

En form for en konklusjon over alle de til nå testede Miyajima pickuper er som følger:

Takumi.

En super pickup i 15k klassen, spiller lett flytende og deilig og har helt klart den deilige mellomtonen cross-ring metoden presterer. Den har akkurat nok til at jeg synes den hever seg et lite hakk over de andre i pris klassen. Spiller meget bra på Linn LP12 med Akito 2b arm og i Jelco SA750 armer.

Les full test av Takumi her.

 

Waza. 

Kjemper en hard kamp i klassen et hakk over Takumi. Jeg opplever at den er litt mer dynamisk i spillestilen, det er litt mer gnist i hele lydbildet, 3d egenskapene er også et hakk over Takumi etter min mening. Men husk at Waza er relativt stiv, så en arm som kan holde den i ørene litt er påkrevd.

Les full test av Waza her.

 

Shilabe.

Har alt, kan alt, helt fantastiske 3d egenskaper, en oppløsning i mellomtone og diskant til å dø for. Krever en topp arm og en topp riaa for å yte sitt beste. Men vurderer man kjøp av en pickup til 25k, så tar jeg det som en selvfølge at resten av spiller/riaa combo står i stil. Jeg har egentlig vanskelig for å forestille meg at det går an å fremstille en pickup som er så veldig mye bedre enn denne lydmessig.

En liten påstand med Shilabe er at den spiller bedre sammen med en Linn LP12 toppmodell enn noen pickup Linn selv har laget..... en combo som absolutt burde høres. Sammen med Tri Planar VII og SME serie V og V-12 er det enkelt og greit inner-ti'ere.

Les full test av Shilabe her.

 

Kansui.

Spiller med en åpenhet og naturlighet i mellomtonen som overgår det meste, men får veldig kamp til døra mot sitt eget søsken Shilabe. Men som nevnt tidligere så kan det være at noen ønsker en pickup med samme kvaliteter som Shilabe, men med et hakk mer nøytral spille stil i mellomtonen og, der har man Kansui.

Jeg fikk veldig gode resultater med Kansui montert opp sammen med DaVinci Nobile armen. Men jeg vil tro at Kansui passer inn sammen med veldig mange kvalitets armer uten særskilte problemer.

 

Neste mann ut er Miyajima's nye topp modell Madake, med cantilever i bambus. Den får jeg til test i slutten av Januar, så del 5 av Miyajima pickup testene kommer forhåpentligvis ut tidlig på våren 2015.

 

Rudi, desember 2014.

 

Takk til Exotic Audio for lån av testeksemplaret.

Forhandler i Norge er Audio Aktøren

 

 

Lest 4452 ganger
Rudi

Vinylguru

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser