torsdag august 17 , 2017
torsdag, 31 desember 2015 01:00

Årets plater

Skrevet av

 

 

Årets plater 2015

I dette utvalget av utgivelser har jeg fremhevet en håndfull produksjoner som står frem som spesielt interessante. Det er en selvfølge at de må stå for noe spesielt lydmessig, men også musikken må være spesielt interessant for å kunne få plass her.

 

Multikanals utivelser

Dolby Atmos

To av utgivelsene som er med her har lydformatet Dolby Atmos, og er de to første musikkutgivelsene på markedet med Dolby Atmos. Det dreier seg om Roger Waters sin The Wall på Blu-ray video, og The Choir of King`s College sin utgivelse 1615 Gabrieli in Venice.

 

Roger Waters – The Wall

The Wall trenger knapt noen introduksjon, men vi kan likevel ta en summarisk presentasjon for sent ankomne musikklyttere. Albumet The Wall var et av Pink Floyd sine tre aller største utgivelser, sammen med Dark Side of the Moon og Wish You Were Here. Noen vil gjerne hevde at den overgår selv «Dark Side», i hvert fall hvis man legger til grunn The Wall sin betydning som politisk og samfunnskritisk element.

Roger Waters var medlem i Pink Floyd frem til 1985, og ble frem til da stadig mer dominerende. Det kan være fristende å betrakte hans avgang i 1985 som en liten parallell til Peter Gabriel sin avgang fra Genesis 10 år tidligere. De hadde begge fått en dominerende posisjon som kunne skape friksjon mot resten av bandet.

The Wall ble utgitt som album i 1979, og senere som filmen The Wall i 1982. Både musikken og filmen har et veldig sterkt samfunnsmessig budskap, og har som bakteppe at hovedpersonen mister sin far under krigen. Dette skjedde også personlig med Roger Waters sin far, men uten at det blir betont på den opprinnelige filmen av Pink Floyd.

Roger Waters har hatt en The Wall turne i perioden 2010-2013, og i 2015 ble den aktuelle utgivelsen lansert på Blu-ray video, med lydspor i Dolby Atmos.

Lyden på The Wall skuffer, kanskje spesielt siden nettopp lyden har vært et viktig markedsføringselement på denne utgivelsen. Subjektivt opplevd er lyden dominert av dynamisk komprimering og en lett forvrengt sound. Dette er kanskje gjeldende latin på opptak av rockekonserter for mange, men ikke for meg. Unntaket er de innslagene i filmen som ikke er hentet fra konserter – her er lyden meget bra. Men hovedinntrykket er altså en skuffelse, særlig sammenlignet med studioversjonen av originalalbumet, der man kan få en audiofil opplevelse ved å lytte til vinylversjonen.

Bruken av Dolby Atmos gir selvfølgelig mulighet for 3D-lyd, og dette elementet er benyttet behersket. Det ligger i sakens natur at en gjengivelse av utendørs konserter ikke har mye naturlig høydeinformasjon, heller ikke i form av reflektert lyd. Høydekanaler er brukt i noe omfang for å gi en ekstra dimensjon til reaksjoner fra publikum, mens den virkelig dominerende bruken er i forbindelse med luftangrep og noen andre effekter.

Musikalsk er det selvfølgelig en krevende øvelse å skulle bli sammenlignet med Pink Floyd sin fremførelse. Likevel er dette bra, og glimtvis kan det rent musikalsk faktisk overgå det Pink Floyd serverte. Hovedinntrykket er likevel at det ikke helt når opp til den formidable originalen, og særlig savnes David Gilmore – ikke minst på Comfortably Numb.

Det som gjør at The Wall likevel har en plass på listen over Årets multikanals plater, er at regien gir en interessant fornyelse av det opprinnelige budskapet. The Wall er et såpass formidabelt fyrtårn i musikkhistorien at en innpakning som har en interessant fornyelse pr definisjon er interessant. Selv om hver enkelt låt er den samme, og også albumets hovedhistorie, er vinklingen og bakteppet ganske annerledes. Denne gangen har Roger waters valgt en langt mer personlig vinkling til denne historien, der konserten innimellom blir avløst av Waters sin rundreise i en gammel Bentley for å besøke minnesmerker over både bestefaren og faren, som falt i hver sin verdenskrig. Disse lavmælte innslagene fungerer også godt som stemningsmessige kontraster til den heftige atmosfæren som stort sett dominerer hovedhistorien.

Selv om denne filmen kanskje ikke vil ha like god holdbarhet som den opprinnelige filmversjonen av The Wall, er den et viktig bidrag til å gi denne sterke historien en ny vinkel. Samtidig er The Wall pr. definisjon en viktig milepel i form av historiens første musikkutgivelse med Dolby Atmos på Blu-ray Video. Og selv om lyden generelt ikke imponerer, er bruken av Dolby Atmos vellykket og gir en ekstra dimensjon, bokstavelig talt.

 

 

The Choir of King`s College - 1615 Gabrieli in Venice.

 

Ved en tilfeldighet har begge de to første musikkutgivelsene med Dolby Atmos en kraftig link til Cambridge i England. Roger Waters vokste i likhet med David Gilmore og Syd Barrett opp i Cambridge. Og verdens aller første musikkutgivelse med Dolby Atmos er innspilt med The Choir of King`s College i Cambridge. King`s College Chapel i Cambridge er en formidabel kirke som jeg dessverre bare har hatt muligheten for å oppleve fra utsiden.

The Choir of King`s College har spilt inn musikk av Gabrieli, en organist og komponist som levde fra midten av 1550-tallet til 1612. Han virket i Markuskirken i Venezia, og komponerte en del kirkemusikk – mye for kor. Det er da også hva vi finner på denne utgivelsen, renessanse kormusikk.

Fremførelsen er svært god av The Choir of King`s College, supplert av His Majestys Sagbutts & Cornetts.

Utgivelsen er en dual-disk, der den ene platen er en hybrid CD/SACD, mens den andre er en ren Blu-ray Audio. Og på sistnevnte finner vi et spor innspilt i Dolby Atmos. Dette er ikke bare verdens første Blu-ray Audio med Atmos, det er verdens første musikkutgivelse i Dolby Atmos, uansett format. Et veldig flott stykke pionerarbeid av et lite plateselskap.

Lyden på innspillingen er fremragende. Men det er likevel et forhold som man kan ha delte oppfatninger om. Innspillingen gjengir det storslagne akustikken i King`s College Chapel, og dette dominerer innspillingen i en så stor grad at det går en del på bekostning av oppfattelsen av presisjonen og detaljer i musikken. Dette gjelder både for stereo- og multikanalsversjonen, og jeg er overbevist om at det er et veloverveid, bevisst valg.

Det er likevel interessant å reflektere over at dette står i ganske stor kontrast til valg andre har gjort under innspillinger i lignende omgivelser. Her er det spesielt relevant å sammenligne med en del innspillinger 2L har fra bant annet Nidarosdomen, hvor klangen har fått en svært mye mindre dominerende plass. Eller som Morten Lidberg har uttalt det – det grandiose kirkerommet benyttes til skape intime innspillinger, fordi det er så stor avstand til reflekterende flater. At begge deler er fullt mulig har selvfølgelig med mikrofonteknikk i kombinasjon med plassering av mikrofoner og musikere.

Og så er det sånn at jeg foreløpig i denne refleksjonen har utelatt en veldig viktig parameter – musikkens karakter. For de dyktigste innspillingslederne tar selvfølgelig valg om innspillingens karakter avhengig av hvilken musikk det er snakk om. For flertallet av de innspillingene fra 2L i store kirkerom, men med intim karakter, har musikk som ikke genuint er skapt for slike grandiose kirkerom. Og dette skiller de fra Gabrieli sin musikk, som er skapt for Markuskirken i Venezia. Jeg tenderer derfor til å applaudere det valget som er gjort, også i forhold til romplangens dominerende posisjon. Opplevelsen av atmosfæren i King`s College Chapel er en veldig viktig del av den musikalske totalopplevelsen.

En naturlig konsekvens av det valget som omtalt ovenfor er at også høydekanaler er flittig i bruk. Det kommer omtrent like mye lyd fra disse som fra surroundkanalene, noe som er naturlig. Akustikken reflekteres like mye fra tak som fra vegger. Og nettopp derfor er Dolby Atmos en veldig kjærkommen mulighet med sin 3D-lyd.

Utgivelsen er et selvsagt bidrag blant Årets Multikanals Plater, både som den milepelen den er som tidenes første utgivelse med Dolby Atmos, og på grunn av de høye kvalitetene innspillingen har.

 

Under the Wing of the Rock – Soon Mi Chung, Henning Kraggerud & Oslo Camerata.

2L er en av de aller viktigste bidragsyterne vi har I kategorien multikanals plateinnspilliger. Det aller meste av produksjonen kan være gode kandidater til Årets Multikanals Plate, men denne her har jeg funnet frem til en innspilling med musikk som treffer meg enda bedre hjemme enn det aller meste av produksjonen.

Musikerne på innspillingen er Oslo Camerata, som ble dannet i 1998. Solister er den koreanske bratsjisten Soon Mi Chung, og den norske fiolinisten Henning Kraggerud. Musikken er moderne, og kan gjerne å under kategorien moderat samtidsmusikk.

Tittelsporet Under the Wing of the Rock er musikk skrevet av Sally Bernish, vakkert og lyrisk med en trist undertone, musikk med Keltisk bakgrunn i moderat moderne tonedrakt.

Henning Kraggerud har skrevet Voyage Douloureux, en vakker komposisjon for to bratsjer. Komposisjonen Til Sara er skrevet for fiolin og bratsj av Kraggerud.

Brudd av Arne Nordheim er en av mine favoritter på denne utgivelsen, og har i likhet med mye annet som Nordheim har skrevet en sterk musikalsk spenning. Det er likevel ikke krevende musikk å lytte til, og kombinerer musikalske spenninger med lyriske element. Verke er ellers skrevet for bratsjisten Soon Mi Chung, som er solist her.

Også komposisjonen Portrait en Chaconne er kompoonert for Soon Mi Chung. Verket er skrevet av Olav Anton Thommesen, som også har komponert mer musikk for denne solisten.

Min desiderte favoritt på denne utgivelsen er helt klart Benjamin Britten sin Lachrymae, en komposisjon som bygger på en sang av John Dowland.

 

2L veksler mellom å lage utgivelser på SACD eller som Pure Audio Blu-ray – sistnevnte ofte i form av en Dual-Disc. Denne gangen er det en ren hybrid SACD, der det selvføglelig er 5.1-sporet som fanger hovedinteressen. Fra 2L er vi vant med svært radikale surroundmikser, men Under The Wings of the Rock er klart mer konservativ enn flertallet.

Kvaliteten på innspillingen er på det samme høye nivået som vi er vant til fra dette plateselskapet, og gir utgivelsen en soleklar plass som en av Årets Multikanal Plater.

 

BUT – Ensemble Ernst

LaWo er et norsk plateselskap som i likhet med 2L er en stor norsk utgiver av multikanals musikk. Hos LaWo er alle multikanals utgivelser i form av hybride SACDer, men i tillegg utgir dette plateselskapet en stor andel med rene stereo CDer.

Blant årets kolleksjon fra LaWo har jeg uten særlig betenkning plukket ut det som i mine ører er den desidert mest spennende utgivelsen. BUT med Ensemble Ernst er en praktfull plate, som skjerper lyttegleden med massevis av spennende musikk av samtidige komponister – i hvert fall hvis vi gir begrepet «samtidig» en litt utvidet betydning. Ørjan Matre er en slags hovedkomponist her, og har to verker. Åpningsverket ATEM er en spennende komposisjon, preget av mye muskalsk dramatikk, og med dynamikk i både musikken og lydgjengivelsen. Lyden er eller fantastisk, og har svært mye luft i lydbildet. ATEM betyr ellers «pust», noe musikken er en illustrasjon av.

Også verket …..BUT I MUST HAVE SAID THIS BEFORE av Matre er preget av dramatikk og dynamikk, med mange perkussive innslag.

Også på denne utgivelsen har Arne Nordheim fått innpass. Stemningen i komposisjonen Tenebrae er herlig mørk, til tross for at det som opprinnelig var skrevet for Cello er transkribert til bratsj. Det er mystiske undertoner her, med dramatikk på lur. I motsetning til de andre komposisjonene er Tenebrae innspilt i Jar kirke. Det er noe lavfrekvent bakgrunnsøy som kommer med på opptaket fra Jar Kirke, men uten at det oppleves som negativt for helhetsopplevelsen.

Den avsluttende komposisjonen på BUT er ..Da Un Divertimento, et stykke i to satser komponert av Salvatore Sciarrino.

Multikanalsmiksen på BUT heller mot det mer konservative. Den har en fantastisk luft og dynamikk, og er et praktfullt bidrag til den spennende musikken.

 

Anna Thorvaldsdottir – ICE. In The Light Of Air

Den kanskje aller mest spennende musikken i dette knippet med plater kommer fra USA. Eller Island, alt etter hvordan man ser det. Det er den islandske komponisten Anna Thorvaldsdottir har laget en komposisjon i fire deler kalt In The Light Of Air. Og her er det veldig mye lys og luft. Og natur med store linjer.

De fire delene i komposisjonen har fått navnene I Luminance, II Serenity, III Existence og IV Remembrance. Musikken er skrevet for bratsj, cello, harpe, piano, perkusjon og elektronikk, og gir veldig sterke naturopplevelser i musikalsk form.

Det siste stykket er en annen komposisjon kalt Transitions. Den har en annen, tidvis mer rytmisk og perkussiv karakter enn In The Light Of Air.

Musikken fremføres av International Contemporary Ensemble (ICE). De ble dannet i 2001, og holder til i USA.

Plateselskapet Sono Luminus er en av de aller mest spennende plateselskapene som utgir musikk i mange kanaler, og de har vært en av de tidlige følgerne av Pure Audio Blu-ray. I likhet med 2L har de også startet utgivelser med 3D-lydformatet Auro-3D, og In The Light Of Air er den første. Dessverre har jeg ikke dekodingsmuligheter for Auro-3D, så det er sporet med 5.1 DTS-HD MA i 24bit 192kHz som er benyttet.

Sono Luminus har også utmerket seg med å ha en sterkt varierende tilnærming til surroundmiksen. Uforutsigbart isolert sett, men alltid tilpasset karakteren til den musikken som innspilles. På denne innspillingen er det benyttet en utvidet sektor for direktelyd – m.a.o. en innspilling der vi kommer tett på musikerne.

In The Light Of Air er en inspilling du neppe ønsker å gå glipp av hvis du setter pris på spennende musikk I grenselandet mellom samtidsmusikk og jazz. Og med en fantastisk flott multikanals gjengivelse som forsterker den musikalske opplevelsen.

 

Årets CD.

Senoveh – Ketil Hvoslef. Stein-Erik Olsen.

Denne CDen var jeg så heldig å få en førpresentasjon av allerede et halvt års tid før den ble utgitt. Raold Mikkelsen i Renaissance Audio arragerte en lukket forestilling hver jeg fikk være til stede, og hvor giaristen hadde invitert en hådfull personer for å presentere denne musikken komponert av Ketil Hvoslev.

Innspillingen bekrefter hvilken spennende komponist Ketil Hvoslev er. Her er det svært interessant musikk, hvorav noe er komponert for Stein-Erik Olsen. Og innspillingen illustrerer også hvorfor Stein-Erik Olsen er en av Norges desidert ledende klassiske gitarister.

Og samtidig er lyden på denne innspillingen helt i særklasse. Dynamikk og transparens er svært bra.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lest 2694 ganger Sist redigert søndag, 03 januar 2016 18:30
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

Forsiden

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser