torsdag mai 25 , 2017
mandag, 06 juni 2016 09:45

TEST: Soundsmith Hyperion

Skrevet av

 

Hyperion er Soundsmiths bud på en high end pickup, og det var ikke vanskelig å takke ja til å få låne denne hjem! Hyperion leveres i en lekker treboks som er med på å bygge opp forventninger.

 

Men, jeg foregriper begivenhetenes gang, litt historikk først. Soundsmith  har vært et kjent navn i mange år, og eier Peter Lederman er selve lydsmeden, som i tillegg til reparasjoner av hifiutstyr, lenge har hatt et godt ord på seg for sitt kvalitetsarbeide med å reparere/retippe pickuper, firmaet ble startet allerede i 1972. Derfra var steget kort til å fremstille sine egne kreasjoner, og Soundsmith har gjennom årene gitt oss mange spennende pickuper. I senere tid «strain gauge»-innovasjonen, og nå har Lederman altså kommet med Hyperion. En pickup i kjent moving iron/static coil-design, men med noe så eksotisk som en nålefane laget av kaktus.

Idéen med dette materialet fikk Lederman fra Frank Schröder. Schrøder er kjent for sine tonearmer, hvor eksotiske tresorter benyttes pga sine egenskaper ift bla stivhet og demping.  Ifølge Lederman er en konisk form ideell for en nålefane, men dette er svært kostbart å fremstille på en tilfredsstillende måte. Schröder tipset altså Lederman om kaktuspigger, som er naturlig koniske, er ekstremt sterke med fibre som løper i lengderetningen, samt at det mellom fibrene er et naturlig harpiksmateriale som visstnok fungerer utmerket til å dempe resonanser. Alt dette ifølge Soundsmith, som altså mener at den mest egnede nålefane  ikke produseres i fabrikk, men leveres fra naturen selv, og slett ikke behøver fabrikeres, men ganske enkelt høstes inn…

Når det er sagt, er det selvfølgelig slik, at hver kaktuspigg, når den først er valgt ut som egnet, må gjennom flere kompliserte trinn med tilpassing. Og bare det å faktisk lage et innfeste til diamantstiften samt montering av denne i kaktusmaterialet, er krevende operasjoner.

At Lederman har tiltro til dette materialet, skal ingen være i tvil om; Hyperion kommer med 10 års garanti, og retipping inkludert i prisen.

 

Så, til Hyperion selv.

Hyperion har en utgangseffekt på 0,4 mV, den trives best med en last fra 470 Ohm og oppover, anbefalt stifttrykk er fra 1,8 – 2,2 gram. Den veier 10,25 gram og leveres med fire par monteringsskruer, alle i forskjellige materialer, som gir forskjellig vekt og dermed muligheter for justering av før nevnte for å matche pickupen best mulig med valgt tonearm. Kompliansen på Hyperion oppgis til 10 mN, mao en ganske stiv pu som fordrer en medium til tung tonearm.

Til denne testen ble benyttet en Jelco SA 750EB, 10tommers arm, montert på et Nottingham Analogue Dais drivverk. Derfra gikk veien videre via en EAR 324 RIAA, til en Audio Research REF 3 forforsterker. Effektforsterkere var Meridian 559 til mellomtoner og diskanter, og Crown K2 til bass. Alt dette driver et par RS4W-12 Intuition, en fireveiskonstruksjon fra høyttalerbygger R. Solhaug, samt et par Tannoy ST-200 supertweetere.

Montering av Hyperion gikk som en drøm, den har gjenger i pickuphuset slik at man slipper å plundre med muttere, det samme huset har også rette vinkler som gjør det enkelt å sette opp. I tillegg er det en slisse over nålefanen som gjør at denne er godt synlig og enkel å sikte inn, absolutt eksempler til etterfølgelse.

 

 

Hyperion skal altså fungere med et stiftrykk mellom 1,8 og 2,2 gram, jeg satte trykket til 2,1 gram og antiskating til ca 2, den sporet da rett og fint. Etter litt testlytting, endte jeg opp med en verdi på 40 Ohm i EARen. Valgene i en 324 er for øvrig 4, 15 og 40 Ohm. Dette stemmer ved første øyekast aldeles ikke til hva som står over om passende last for Hyperion, men nå er det slik at EAR 324 er en RIAA med trafoer, og ved slik aktiv forsterkning blir regnestykket annerledes. Motstand i kabler er også en faktor, men akkurat dette er såklart en variabel uansett utstyr. 40 Ohm i EARen tilsvarer anslagsvis 800 – 1000 Ohm i en ”vanlig” RIAA.

Så kunne endelig ørene foldes ut i full lyttestilling, da en liten diamant i enden av en kaktuspigg landet i rillen som utgjør side 1 i Donald Fagens Morph The Cat. Bassgitaren var det første som tok oppmerksomheten. Det gjør den såklart alltid på det kuttet, men det var noe med nerven i den, og detaljrikdommen – det var som om bassen nå spilte med nye strenger.

Nestemann ut var Stevie Ray Vaughn og kuttet «Tin Pan Alley» fra Couldn’t Stand The Weather. Elegant og luftig, igjen masse detaljer, etter en liten stund ble jeg dog igjen sittende og høre på bassen, litt merkelig egentlig. Opplevelsen gjentok seg på låta «Little Blond Plaits» fra Chris Rea – On The Beach, jeg tok meg selv i og lytte til pedalbruken på basstrommen…

Ganske fort, ble det altså klart at Hyperion er meget god til å skille ut de forskjellige elementene i musikken, det har tidvis blitt uttrykt som at hvert instrument har sin egen «aura».  Aura eller ikke, her var det svært lite sammenblanding i musikken, og det gjorde meg i stand til å fokusere på hvilket som helst instrument jeg ville, alle stod tydelig på sin egen plass i musikkbildet. Den eneste pickupen jeg har hørt gjøre dette like bra, er Air Tight PC-1s.

Vel, uansett hvor fint og fjongt dette er, er det alltid ett spørsmål som må stilles, og besvares tilfredsstillende – rocker den?

Jeg overlot spørsmålet til Robin Trower, nærmere bestemt albumet Bridge Of Sighs.  Her lot jeg meg igjen  imponere; fingrene til Trower, som leker over gitarstrengene, kompet som stod fjellstøtt på sine plasser, alt og alle var lett og plukke ut. Hyperion leverer bra trøkk, og uten for harde kanter, det hellet heller mot en organisk lyd. Hadde bare tenkt og kontrollytte, men det var ikke snakk om – hygget meg gjennom Trowers mesterverk fra første til siste låt.  

Når jeg først var så godt i gang, gikk jeg for et bonusspørsmål; underholder den? Hvem bedre til å svare på det enn Harry Belafonte? Så ble det en omgang med det første Carnegie Hall-albumet, dvs jeg spilte stereoutgaven, monoutgaven får tas en annen gang. Joda, kompet er på sine plasser, publikum er i godt humør, og Harry rusler rundt på scenen – det er bare og følge med med lukkede øyne, så er jeg der! Historiene om smarte kvinner og en unnvikende far har sjelden vært mer levende, lyden fra denne konserten gjengis med dybde og detaljer, og igjen denne rike, organiske lyden. Jeg skulle vel sitte kjølig vurderende, men merker at jeg lar meg begeistre. 

Noen flere album fikk kjørt seg, fra Suzanne Vegas klassiker Solitude Standing til betydelig nyere ”25” av Adele, ja sågar Kaada/Pattons ganske nye, og svært spennende samarbeidsprosjekt ”Bacteria Cult”, var oppe og svingte seg med kaktusen.

Soundsmith Hyperion spiller stort på alle vis, den presenterer en stor scene, den gir utøverne god plass, den lar instrumentene spille ut med en organisk lyd som virkelig gir elementene kjøtt og blod. Men, den dissekerer IKKE. Dette satt jeg lenge og lyttet etter, det forundret meg, og det tok tid før jeg følte at jeg kom under huden på Hyperion. ”Problemet” med Hyperion, er at den er primært musikalsk!

 

 

Jeg skal nå gå over til å snakke fullstendig svart/hvitt, alt herfra blir grove overdrivelser, så ha det klart for dere mens dere leser:

Jeg nevnte Air Tight PC-1s tidligere, og det er en pickup i samme prisklasse som Hyperion, så en sammenligning de to i mellom er naturlig. Begge imponerer voldsomt, men de er ikke like. PC-1s serverer ALT , det er en pickup som ikke overlater noe til fantasien, det som finnes i rillen presenteres i kraftig lys fra mange spotlights. Den er nådeløs.                                                                                      Hyperion serverer ALT, det er en pickup som ikke overlater noe til fantasien, det som finnes i rillen presenteres i lyset av tusen stearinlys. Den er forelsket.

Den innbitte HiFi-nerd kjøper PC-1s, den innbitte musikkelsker kjøper Hyperion.

Som sagt; grovt overdrevet og fremstilt i svart og hvitt kun.

Pickuper av dette kaliber er ikke som natt og dag, jeg oppfatter forskjellene som nyanser, tydelige ja, men nyanser. Andre vil muligens bruke større og/eller andre ord. Vi er forskjellige, og vi oppfatter forskjellig, det er bare naturlig. Så kommer matching med øvrig utstyr, hvilken RIAA, hva slags høyttalere skal den spille på? Dette gjelder så klart alle komponenter, men pickuper er i mitt hode komponentene som som gir de tydeligste, mest umiddelbare endringene. Det gjør de til de mest spennende komponentene vi får lov og leke med. 

Hyperion er særdeles spennende...

 

Takk til importør Exotic Audio som har latt meg få lov til og leke med kaktus.

 

Pris: 58.750,-

Importør for Norden: Exotic Audio

Selges av: Audioaktøren, NAT og Dacapo i Norge

 

Lest 3100 ganger
Morten

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nyeste Tester / Artikler

De 20 nyeste Hovedartiklene:

Nyeste Nyhetsoppslag

Nyeste Musikkartikler

  • EVIG EIES KUN EN LP: Blood Sweat and Tears – in Concert

     

    Det amerikanske bandet Blood Sweat and Tears dukket opp på slutten av 60-tallet, og var et av de to store bandene som kombinerte rock med en blåserrekke. Det grepet har forledet mange - inklusiv meg selv – til å kalle musikken for Jazz-rock. Men etter at Chicago med James Pankow i spissen i nyere tid har avvist fullstendig at musikken deres har hatt noe med jazz å gjøre, har jeg innsett at det stort sett gjelder for BS&T også. Vi holder oss til «rock with a horn-section».

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Grateful Dead – Live Dead

    Grateful Dead var et fantastisk band, som det samtidig er litt vanskelig å sette i bås. Og i min bok er det vanligvis et kvalitetstegn for et band eller en musiker. I dette tilfellet snakker vi om et band som var noe inspirert av jazz, men samtidig blir det veldig feil å ta i bruk ordet jazz på inn- eller utpust hvis musikken til Grateful Dead skal beskrives.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP: Gino Vanelli – Storm at Sunup.

     

    For et år eller to siden spurte jeg min svært gode venn Stig Arne Skilbrei om han har lyttet noe til Gino Vanelli. Jeg tror det var på turen til- eller fra den årlige tradisjonsrike HiFi-messa i Horten. Og svaret hans vippet meg litt av pinnen: «Gino Vanelli – e ikkje det ein italiensk smørsangar?» (Stig Arne er etnisk Vossing…), svarte han med litt halvdårlig skjult forakt i stemmen. Og i beflippelsen greide jeg bare å svare noe sånn som «Jo, for så vidt, men han er veldig god!», mens jeg flakket litt med blikket. Ble ikke noe særlig schvung over det.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Colosseum II – Strange New Flesh

     

    Colosseum II var et band med ganske begrenset levetid. De oppsto i 1975, i kjølvannet av (selvfølgelig) Colosseum, og deretter Tempest.

    Les mer...
  • EVIG EIES KUN EN LP. Elton John – Goodbye Yellow Brick Road

     

    Vanligvis bruker jeg en god del spalteplass på å beskrive musikeren før jeg skriver om selve plata. I dette tilfellet tro jeg at det vil være feil å skrive veldig mye om Elton John. Både fordi han er veldig godt kjent blant folk, og fordi det er veldig mange som vet utrolig mye mer om denne profilerte sangeren og låtskriveren.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Guro Kleven Hagen og Marianna Shirinyan – Ravel Poulenc Prokofiev

    Guro Kleven Hagen fascinerte meg første gang da hun utga sitt debutalbum med Max Bruch sin fiolinkonsert No. 1, og Prokofjev sin fiolinkonsert No. 2. Med en gjenkjennelig nerve i tonen ble musikken fremført utrolig sterkt.

    Les mer...
  • 2L med Europapremiere for MQA på CD, på utgivelsen Mass for Modern Man!

     

    2L har på ny utgitt en Blu-ray med lydspor i Dolby Atmos. Og så er det en enda mer grensesprengende nyhet på denne utgivelsen Mass for Modern Man.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Nattsongar – vakkert og utforskende av Erlend Apnaseth

    Erlend Apneseth fremførte et bestillingsverk på Førdefestivalen i 2016. Det har blitt til CDen Nattsongar, og jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Recurrence – Praktfull musikk i Dolby Atmos

     

    Iceland Symphony Orchestra har en ny utgivelse på plateselskapet Sono Luminus. Det er dette plateselskapet sin første utgivelse med lydspor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: See the Woman – Mari Boine

     

    Mari Boine har vært uløselig knyttet til musikk med samiske røtter og samisk tekst. På sin nye utgivelse bryter hun helt med dette. I hvert fall på et av punktene.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: 2L – ORGANISM – Terje Winge

    Terje Winge har laget en innspilling på 2L, med verker av tre norske komponister. Jeg har lyttet til ORGANSM på Blu-ray Audio, med spor i Dolby Atmos.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Ken Thomson - Restless

    Komponisten Ken Thomson har utgitt en LP med to av sine komposisjoner. Jeg har lyttet til albumet Restless.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Trondheimsolistene – Reflections. Musikk i Dolby Atmos fra 2L

     

     

    For 10 år siden hadde jeg mitt første møte med en av 2L og Morten Lindberg sine produksjoner. Det var en innspilling med Trondheimsolistene, og åstedet for innspillingen var Selbu Kirke. Denne gangen er det de samme Trondheimsolistene som står for musikken, og også denne gangen er innspillingen foretatt i Selbu Kirke.

    Les mer...
  • 10cc i Alvøen

     

    Det er noe nesten naturstridig med settingen – 10cc på Alvøen Hovedgård låter nesten like surrealistisk som om Stones skulle spille til dans på samfunnshuset på Bremsnes. Eller Bruhagen. Og tro meg - der har jeg vært for et halvt århundre siden omtrent, men Stones dukket slett ikke opp.

    Les mer...
  • Evig eies kun en LP: Mahavishnu Orchestra / John Mclaughlin – Inner Worlds

     

    John McLaughlin “sitt” Mahavishnu Orchestra var en institusjon innen Jazzrock på begynnelsen av 70-tallet. Det ble betraktet som en av grunnpilarene innen jazz-rock, der begrepet «jazz-rock» ikke må forveksles med den jazzinspirerte rocken som bandene Chicago og Blood Sweat and Tears jobbet med. Her har vi arven etter Miles Davis, og Mahavishnu Orchestra var en av gigantene, sammen med Chick Corea sitt Return to Forever. For ikke å glemme Weather Report.

    Les mer...
  • AUDIOFILT INNTRYKK: Pictures & Reflections - helt nye bilder på en utstilling.

     

     

    Tacet har gjenutgitt albumet Pictures & Reflections på Blu-ray Audio. Det er Markus Schirmer som har spilt inn suiten Miroirs av Ravel, og den legendariske Pictures at an Exhibition av Mussorgsky. Jeg har lyttet til den.

    Les mer...
  • Jeg lytter, altså er jeg.

     

    - Lytting som eksistensiell erfaring

    Kan opptaksteknologien bli redningsbøyen som gjør oss i stand til å oppfatte det store bildet i en verden av fragmenter?

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk: Marita Sølberg - opera arias

     

    Sopranen Marita Sølberg er en betydelig størrelse innen operaverden. Nå utgis hennes første soloalbum, og jeg har lyttet til det.

    Les mer...
  • AUDIOfilt inntrykk – Mozart – Complete String Quartets

     

    Auryn-kvartetten er en gammel kjenning fra det tyske plateselskapet TACET. Denne gangen har de alliert seg med den profilerte fiolinisten Nobuko Imai for å lage en boks med komplette innspillinger av Mozart sine strykekvartetter.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 3 - søndag

    Søndag var avslutningsdag på Vossajazz, og Stig Arne var selvfølgelig til stede også denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 2 - lørdag

    Stig Arne var til stede på Vossajazzen også lørdag, og her noen inntrykk fra denne dagen.

    Les mer...
  • Vossajazz 2016. Del 1 - fredag

    Det er så mange gudar for tida, som eg ikkje bryr meg katten om, men vergudane var i alle fall på vår side i år, og jazzturistane strøymde utan hue og vottar, smilande i solskinet, frå toget på jernbanestasjonen mot billettbua på Park Hotel Vossevangen, for å løysa billettane inn i armband.

    Les mer...
  • Leonard Cohen – Songs of Leonard Cohen

     

     

    Vi starter nå en ny serie med stemningsrapport fra vinylplater, og denne omtalen av Leonard Cohen sitt debutalbum e først ut. Artikkelen utgjør samtidig den første i en serie der målet er å skrive om samtlige av Leonard Cohen sine studio-album som er tilgjengelig på vinyl. God tur!

    Les mer...
  • The art of Freedom - en hyllest til Boulez

     

     

    Tirsdag den 5 januar 2016 gikk Pierre Boulez, en av musikkens absolutte pionérer ut av tiden. Både som dirigent og komponist står Boulez som en bauta og et referansepunkt for samtidige og påfølgende komponister og musikere. Han levde og virket i en tid da vestlig kunstmusikk bredte seg ut i et delta av pluralistiske stiler og tendenser og utfordret lytteren som aldri før, med klanglige og formmessige eksperimenter og systemer - et speilbilde av en kontrastfylt tid hvor gamle verdenssystemer og ideologier krakelerte og nye tanker sprang opp; en tid full av konflikt men også av kreativitet, utforskning og musikalsk nybrottsarbeid

    Les mer...
  • Musikk for ører og øyne

     

    Dagens omfattende opptaksteknologi gir oss i dag tilgang på musikk overalt og i alle settinger. Musikk er på sett og vis blitt et legemsløst fenomen: det er i dag fullt mulig å ha hørt flere hundre pianokonserter uten noen gang å ha sett et flygel. Har det noe å si? Tatt i betraktning i hvor stor grad sansene våre vikler seg inn i hverandre og påvirker hverandre så er det fristende å tenke at  det ligger en lite forskjell her - at det visuelle aspektet ved en musikkopplevelse kan ha noe å si for den totale lytteropplevelsen.

    Les mer...
Forsiden

Annonser

Annonsere på Audiophile.no?

Audiophile.no i flere kanaler:

Nyeste fra Audiophile-TV

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen

Nye plateutgivelser