søndag, 26 april 2020 10:28

Platesmaking i slutten av april

Skrevet av

Våren er i full anmarsj, og plateutgivelsene fortsetter å strømme på. Jeg har smakt på en håndfull av dem, og noen av de utvalgte måtte stå over til neste runde.

Terez Sliman – When the Waves

Spennende fusjon

Palestinske Terez Sliman har tatt med seg bassisten Raymond Haddad og reist fra Haifa til Oslo for å spille in plate på Rainbow Studio. Da forstår vi intuitivt at Erik Hillestad og KKV har en finger med i spillet. Og når de to andre musikerne i denne kvartetten er de norske gigantene Eivind Aarseth og Helge Andreas Norbakken på henholdsvis gitar og trommer ligger det til rette for en spennende hybrid mellom Palestinsk og vestlig musikk. Men hvor i dette endeløse landskapet musikken plasserer seg er det interessante spørsmålet.

At Aarseth og ikke minst Norbakken drar det hele godt over i retning vestlig jazz-vise-rock er ingen overraskelse. Den største overraskelsen er kanskje at også Raymond Haddad på de fleste låtene drar i samme retning. Og det er han som i hovedsak er låtskriver på denne utgivelsen. Og på en del av sporene er det bare Terez Sliman sin vakre og artikulerende vokal på arabisk som avslører at dette ikke er en utgivelse av Kari Bremnes. Det er ellers Terez Sliman som står for de dypt eksistensielle tekstene på albumet, riktignok med bidrag fra andre på et par av låtene.

For introen på mange av sporene gir kjappe musikalske assosiasjoner til vestlige perler, både fra Nordnorge og den amerikanske østkyst. Som når introen til åpningssporet In Your Name gir forventninger om Mari Boine sin fascinerende låt 2-4-6-7-8-9 in one fra albumet See the Woman, eller at introen til det påfølgende sporet kan få en til å tenke på Kari Bremnes sin Han E En Katastrofe. For ikke å snakke om at introen til Like Water fører stemningen direkte til New York og Steely Dan sin fantastiske og underfundige avslutningslåt Third World Man på albumet Gaucho. Men for all del, vi snakker ikke om sitater her, bare beslektede musikalske stemninger som kan få en musikkelsker til å vrenge sjela og platesamlingen for å finne ut «hva er det nå dette minner litt om».

Men det er også et par låter som har et utpreget palestinsk preg, og begge disse er blant mine favorittlåter, selv om de har veldig ulik karakter. You Are er en veldig vakker sang med lange linjer i et østlig tonealfabet og minimalisme i det musikalske lydteppet, en minimalisme som gir et bakteppe for at Norbakken sine små men virkningsfulle innslag blir effektive kontraster. When Tables Will Turn befinner seg litt i motsatt ende av skalaen, med veldig spennende vokal og et interessant rytmisk landskap som gjør at vi ette hvert er i et rocketerreng..

Albumet When the Waves er et veldig flott bidrag i KKV sin store flora av utgivelser med hybrid musikk mellom østlige og vestlige kulturer, og i mine ører et av de absolutte høydepunktene.

Les mer om When the Waves hos KKV

 

Perleskum – Tyttebæret

Hybrid folkejazz fra Romsdal

Jorun Marie Kvernberg er hovedpersonen bak Tyttebæret, et prosjekt som startet med at hun ble invitert til å ta med nye komposisjoner til Førdefestivalen bygget på tekster av Aasmund Olavsson Vinje i forbindelse med 200-års jubileet i 2018. Hun tok med Unni Boksasp på vokal, Daniel Herskedal på tuba og Dag-Filip Roaldsnes på piano, til noe som etter hvert utviklet seg til å bli Tyttebæret. Kvernberg har skrevet all musikken, men resten av bandet har bidratt med arrangement.

Den observante leser har allerede reflektert over at det er da vitterlig noe kjent med kombinasjonen Kvernberg og fele, ikke minst hvis vi tilføyer at hun er født i Fræna i Romsdal. Og det stemmer – det er broren. Og hvis vi i tillegg tilføyer at hennes fulle navn egentlig er Jurun Marie Rypdal Kverndal, barnebarnet til folkemuskeren Peter L. Rypdal, som i sin tid igjen var barnebarn av spelemannen Jakob L. Kjersem, vil det være mange fra Tresfjorden som nikker gjenkjennende. To kjente lokale stedsnavn, og for oss som tråkket noen barnesommersko i det strøket for et halvt århundre siden dukker det også opp minner av to landhandlere langs den idylliske gamleveien i sentrum av Tresfjord, som nettopp hadde navnene Kjersem og Rypdal. Nå er reklameskiltet for Langaards tobakk alt som er tilbake.

Sangeren Unni Boksasp er mest kjent fra sitt Unni Boksasp Ensemble, og har en rekke plateutgivelser på samvittigheten. Også Pianisten Dag-Filip Roaldsnes har flere plateutgivelser bak seg, og har allerede demonstrert en sjangeroverskridende legning, selv om han gjerne står oppført som jazzmusiker i telefonkatalogen.

Daniel Herskedal er en spennende tubaist og komponist som er veldig plateaktuell for tiden - dette er den fjerde plateutgivlesen han er involvert i i løpet av et års tid. Etter jazzalbumet Voyager på og Lååje på Vuelie sammen med Marja Mortensen, debuterte han også på plate som ren komponist uten at han selv var med som musiker, med den spennende utgivelsen Behind the Wall på Naxos. En sammensmelting av vestlig og østlig musikk, etter en reise i Syria, Libanon og Palestina.

Med to musikere på laget som er primært definert som sjangeroverskridende jazzmusikere er det ganske åpenbart at dette ikke kan bli ren folkemusikk. Likevel er det nok denne sjangeren som er den dominerende, selv om det blir en god porsjon jazz i svingene. Stemningen i plata veksler mellom hektisk og lystig, til den heller dystre Sorgens kapittel.

Etter en heftig åpningslåt der Herskedal spiller heftigere på tuba enn noen skulle tro er mulig kommer vi til den vakre, mollstemte Nyårs-vise, der også Daniel Herskedal dominerer i åpningen – her i mer langstrakte drag.

Unni Boksasp har en dominerende rolle med sin flotte vokal, og forankrer folkemusikk-karakteren Men også Jorun Marie Viser at hun også behersker vokalen fremragende Farvel vår son, og på den litt lavmælte Eit Syn, en av mine favoritter på albumet. Det er også den instrumentale Sorgens kapittel, som avspeiler Vinje sine mange tunge innslag i livet.

Tyttebæret er innspilt av Jo Ranheim i Øra Studio, ytterst på Brattøra nær utløpet av Nidelven. Resultatet har blitt en flott og vellydende produksjon.

Les mer om Tyttebæret hos Ta:lik

Solfrid Molland – Håpets Kappe

Vakker musikk med nerve

Solfrid Molland er en gammel kjenning på KKV. Dette er hennes fjerde utgivelse, og kanskje den aller beste. Musikerne som deltar er Hayden Powell på trompet, Mats Eilertsen på kontrabass, Aziz Kossai på oud og vokal, og Daniel Lazar på fiolin. Selv bidrar Solfrid Molland på sang, piano og trekkspill, i tillegg til at hun er komponist.

Dette er et album som består av tre nye instrumentale komposisjoner dedikert til en synagoge, en moské og en kirke. I tillegg er det syv sanger.

Solfrid Molland har en svært karakterfull vokal, og på albumet Håpets Kappe braker det løs i full prakt på første spor. Dette er svært karakterfull musikk, og er i likeht med musikken på resten av albumet preget av hennes bakgrunn med en miks av sigøynermusikk og vestlig klassisk musikk, ispedd hennes umiskjennelige klingende rogalandsdialekt.

Det er selvfølgelig farlig å trekke frem enkelte av disse utsøkte musikerne, men det er vanskelig å komme utenom at Hayden Powell på trompet spiller svært vakkert i sin relativt lavmælte form, ikke minst der han lister seg inn på det formidable åpningssporet, og etter hvert mingler elegant med Solfrid Molland sitt trekkspill. Også Mats Eilertsen er en musiker som skiller seg ut, og som vi har skrevet om ved flere andre anledninger i løpet av det siste året.

En strålende lyd bidrar til et flott og gjennomført album fra Solfrid Molland.

Les mer om Håpets Kappe hos KKV

Andreas Ihlebæk – Northern Lullabies

Fredfylte aftentoner

Andreas Ihlebæk debuterte med platen The Guest i 2017, etter å ha tilbrakt deler av oppveksten Hamburg og San Fransisko. Det var en særpreget og underfundig plate med hybrid musikk som har mange bestanddeler. Den gangen hadde han med seg Nosizwe og Daniela Bauer.

Denne gangen får han æren av å stå for debutproduksjonen på det nystartede NXN Recordings som vi skrev om for noen uker siden. Det er Tomas Linnes som er Label Manager for dette label, som eies av Naxos Norge

Northern Lullabies er som tittelen antyder en utgivelse som består av hans personlige tolkinger av vuggesanger. Men selv om han har gitt disse sangene en personlig vri, der vi blant annet gjenkjenner fra The Guest en utstrakt bruk av klang på hans piano som et virkemiddel, er det fremdeles ro som preger disse vakre sangene.

Albumet er innspilt i Rainbow Studios på Torshov, og lyden er svært flott. Den tidligere omtalte bruken av klang er et av særpregene på albumet, et grep som kler musikken og gir den en egen karakter. Og samtidig er dette en verdig førsteutgivelse for et label som det blir interessant å følge fremover.

Les mer om Northern Lullabies hos NXN Recordings

Ole Jørn Myklebust – Heimbygda mi

Jazzmusiker på alternative stier

Ole Jørn Myklebust er en jazztrompetist fra Sunnmørsbygda Eidsdal. Det er der du tar ferga til- eller fra når du er på vei til Geiranger fra Nord. Eller fra Geiranger, alt etter som. Vi har selvfølgelig sterke assosiasjoner med kombinasjonen jazz, trompet og Sunnmøre – to av våre aller største jazzutøvere på trompet kommer fra den regionen. Men likevel er det verken Stryningen Arve Henriksen eller Nils Petter Molvær fra Sula som er de mest åpenbare musikalske inspirasjonene, men kanskje mer det tredje norske jazzfyrtårnet på trompet, Mathias Eick. I hvert fall er det lett å trekke paralleller til de lyriske og litt tilbakelente musikalske linjene hos disse to musikerne.

Men på denne utgivelsen er det et ganske annet musikalsk landskap som blir eksponert. For andre gang Har Ole Jørn Myklebust laget en plate som er en honnør til hans oppvekstbygd. Og denne gangen er det et spesielt bakteppe for musikken. For i Eidsal var det en dikter med navn Arne O. Storås. Han døde i 2002, 96 år gammel, og uten at noe særlig av hans produksjon hadde kommet på trykk. Han hadde sendt det meste av sin produksjon til en kjent dikter for vurdering, men vedkommende hadde prestert å tusle bort alt sammen. Det var noen tekster igjen som dannet utgangspunkt for Myklebust sin utgivelse Gløymde Fotefar som ble utgitt i 2016. Og i ettertid dukket det opp en ny tekstsamling, som nå har gitt grobunn for CDen Heimbygda mi.

Ole Jørn Myklebust har fått med seg musikerne Tore Bruvoll på gitar og trøorgel, Svein Schultz på bass og Ole Jakob Larsen. I tillegg er Eirik Fjelde, Thale Krogtoft Jensen og Julie Alapnes Normann gjesteartister.

Ole Jørn definerer selv Heimbygda mi som en viseplate, men som så ofte ellers her i verden er ikke sjangergrensene eksakt matematikk. Jeg ville personlig vært tilbøyelig til å trekke frem begrepet vise-pop med et snev av jazz i kantene.

Og selv om det er flott musikk på dette albumet er det gjort noen valg for lyden som jeg gjerne hadde sett var annerledes. Det er noe med bruken av klang som gjør at lyden blir litt ullen og upresis, og gjør at terningen vakler lit før den likevel lander på en femmer.

Lest 5026 ganger Sist redigert tirsdag, 05 mai 2020 20:19
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.