INNHOLD
På onsdag hadde Odd Rune i Eksakt HiFi besøk av Brand Ambassador Rachel fra Glasgow. Hun hadde hovedfokus på Linn sine nye flaggskiphøyttalere 360, som vi skrev om i mai i år. Og like etterpå ble det en utflukt til Gøteborg sammen med Odd Rune i Eksakt HiFi for å avlegge disse modellene en visitt og prøvelytt, hos Tonlaget HiFi. Det besøket kan du lese om her.
Linn 360
Linn 360 finnes i to modeller - 360 Exakt Integrated, og 360 Passiv med aktiv bass. Og det er naturlig nok ganske betydelig prisforskjell på disse to variantene, hhv. NOK 1.129.000,- for den integrerte Exakt-versjonen, mens 360 Passiv med aktiv bass «bare» koster NOK 710.000,-. Men også den passive varianten kan oppgraderes til Exakt system, med eksterne forsterkere og Exaktbox.
Begge variantene har Linn sitt nyutviklede konsept som de kaller Linn Power DAC. Produsenten hevder at bass-systemet leverer lavfrekvent lyd med mer effektivitet og dramatisk mindre forvrengning, takket være den nye Power DAC teknologien. Denne nye teknologien kombinerer DAC og forsterker i et enkelt trinn, og på den måten utvides den digitale signalveien, mens forvrengning og tap i den analoge delen blir redusert.
Linn Power DAC er ifølge produsenten høyeffektiv og ultra-støysvak, og hevdes å gi en perfekt plattform for å drive dypbass-systemet i Linn 360. Når det er tilkoblet de tilpassede 220mm driverne, hevder Linn at 360-høyttalerne produserer en seismisk, realistisk og forvrengningsfri bass som vil berøre deg. Og noen av sporene i den seansen vi overvar på onsdag kunne langt på vei verifisere den påstanden, for det spesielle sporet Never Ever Land av Infected Mushroom var en heftig opplevelse der de doble aluminiums-conene fikk kjørt seg uten at det på noe tidspunkt var snev av anstreng ytelse.
Ellers var det en interessant opplevelse at det settet som var rigget opp i butikken i Vibes Gate var av versjonen 360 Passiv med aktiv bass, mens det sette Anders i Tonlaget hadde rigget til i butikken i Gøteborg var av typen 360 Exakt Integrated. Odd Rune hadde koblet til to stk. Klimax Solo monoblokker. I utgangspunktet kunne man derfor forvente at de passive versjonene ikke skulle ha fullt så god lyd som det vi opplevde i Gøteborg, men her er det nok en annen faktor som gjorde seg gjeldende. For Tonlaget sitt demorom er betydelig mindre enn Eksakt HiFi sitt rom på Majorstuen, og Odd Rune kunne nok yte disse høyttalerne med tilhørende HighEnd-elektronikk i Linn sitt ultimate flaggskip-oppsett betydelig mer rettferdighet. Og resultatet var uansett at jeg satt igjen med et minst like overbevisende inntrykk etter seansen i Oslo som den i Gøteborg.
Klimax DSM og Klimax LP12
Periferutstyret var også på Linn sitt flaggskipnivå, og dermed det ypperste som er å få fra den skotske HighEnd-produsenten. For streamer/forforsterker vil det si en Klimax DSM som ble lansert i 2021, og som vi fikk vår første minikonsert med kort tid etter ankomsten til Norge. Dette var også den første modellen som har Linn sine Organic-DACer, som er de første DACene som i sin helhet er konstruert og produsert innomhus hos Linn. Disse DACene har etter hvert også blitt tilgjengelig i Linn Selekt DSM, og jeg har hatt fornøyelsen av å ha et eksemplar av Selekt Edition Hub med Organik DAC-moduler på test. Den testen blir publisert i løpet av kort tid., men jeg kan allerede nå avsløre at det var en skjellsettende opplevelse. Og jeg innbilte meg å oppleve noen personlighetstrekk fra denne i Klimax DSM 2021m i form av en ekstraordinær gjennomsiktighet og kontroll på begivenhetene. Men den slags betraktninger og inntrykk er selvfølgelig risikosport på høyt nivå.
Klimax LP12 som var rigget opp er også den heftigste modellen fra Linn, hvis vi ser bort fra jubileumsmodellen Linn Sondek LP12-50 som er designet i samarbeid med den ikoniske Apple-designeren Sir Jony Ive. På spørsmål fra salen kunne ikke Rachel svare på om dette Bedrok™ materialet som er benyttet i plinten på LP12-50 etter hvert ville finne en vei til andre LP12-modeller. Eller kanskje hun ikke ville … ? Men helt for egen regning tar jeg det som en selvfølge at det vil skje etter hvert. Men det Rachel kunne opplyse om er at salget har vært godt av LP12-50 til tross for en høy pris, og rundt halvparten av de 250 eksemplarene er allerede solgt.
Tilbake til den versjonen av Klimax LP12 som ble benyttet, har den en kombinert plint og topplate fra tredjepartsprodusenten Tangerine Audio med modellnavnet Stiletto.
Og siden dette var passive høyttalere måtte det selvfølgelig også effektforsterkere til. Det ble ivaretatt av to Linn Klimax Solo monoblokker, storebror til Klimax Twin som jeg testet for 20 år siden.
Et av høydepunktene i den private demoen var åpningssporet With All My Love av den belgiske sangeren Melanie De Biasio. Det låt praktfullt, og veldig transparent. Også det etterfølgende sporet Baghon Main av Arooj Aftab var strålende, med spennende musikk og nydelig lyd. Pianokonsert no.25 er ikke av de mest spilte av Mozart, men det var ikke til hinder for at det låt veldig stort med dette oppsettet, og med et utpreget godt perspektiv og god instrumentseparasjon når tredjesatsen ble framført av Francesco Piemontesi, Andrew Manze og Scottish Chamber Orchestra.
Jeg nevnte Never Ever Land av Infected Mushroom lenger oppe i artikkelen, og dette basstunge sporet ble spilt på min oppfordring etter at jeg har fått det servert flere år på rad i Fjordsalen 1 i Horten. Og med dette oppsettet der Linn 360 hadde hovedregien var det unektelig en all time high-opplevelse av et spor som like unektelig er et utpreget imponerende demospor av dynamikk og dyp bass, en bass som i dette tilfellet ble gjengitt uhyre kontrollert og klokkerent.
Rachel hadde tatt turen over fra Glasgow for å stå for denne eventen for presse samt nye- og gamle kunder, og hadde en regi som var sterkt knyttet til Linn sitt 50-årsjubileum, som den tidligere omtalte Linn Sondek LP12-50 også er en manifestasjon av. Og av samme grunn var regien på kundekvelden som Odd Rune hadde invitert til også lagt opp som en gjennomgang av både Linn og musikken sin utvikling gjennom disse 50 årene, med vekselvis bolker med foredrag og musikk fra samme tidsperiode.
Den musikalske demoen startet derfor med sporet Time fra albumet The Dark Side of the Moon, som ble utgitt samme år som Ivor Tiefenbrun grunnla Linn. Og som trigget at min hyggelige sidepassasjer kommenterte at Roger Waters nettopp har utgitt en nytolking av dette legendariske albumet. Men tilbake til Time – alarmklokkene i innledningen av dette sporet var notorisk benyttet som en torturtest for diskantelement i høyttalere for å sjekke om de kunne henge med i svingene, av oss som var aspirerende HiFi-nerder på 70-tallet. Og for Linn 360 var denne passasjen en sommerbris, for ikke å si a walk in the park.
Neste pianokonsert var det Johannes Brahms som sto for, med førstesatsen av Pianokonsert No. 1 i D-moll der Alfred Brendel var solist, og Hans Schmidt-Isserstedt dirigerte Royal Concertgebouw Orchestra på en vinylinnspilling fra 1974. Og selv om dette også var veldig lott, nådde gjengivelsen ikke helt opp til Mozart sin No. 25 litt tidligere på kvelden.
Neste spor brakte oss over til 80-tallet og Prince, med sporet Sign O' The Times av Prince, hentet fra albumet med samme navn fra 1987. Dette var nesten et av høydepunktene i mine ører, eller i det minste godt over pari, takket være en veldig distinkt, transparent og dynamisk gjengivelse. Jeg noterte stikkordene fantastisk, tørr og presis bass, og særdeles åpent.
Erykah Badu sitt spor On & On er fra hennes debutalbum som ble utgitt ti år etter Prince-albumet, i 1997. Dette har en voldsom dynamikk og en veldig fremhevet bass, som ble uhyre godt gjengitt av Linn-oppsettet. Den påfølgende Valerie med Amy Winehouse var ikke noe musikalsk høydepunkt for min del, så jeg utdyper ikke det.
Leonard Cohen gjenopprettet den musikalske æren, samtidig som han brakte oss videre til 2014, og en fantastisk flott, tørr og presis bass i kombinasjon med en utrolig transparent gjengivelse på dette sporet Nevermind fra albumet Popular Problems.
Get Lucky med Daft Punk har vel nærmest oppnådd en slags sviske-status, men likevel har jeg litt utfordringer med å mobilisere en ekstrem entusiasme til dette sporet. Det gjorde derimot avslutningssporet i det ordinære programmet. For låten King med Florence + The Machine låt litt ekstremt og nakent, og samtidig veldig vakkert.
Etter det ordinære programmet ble det spilt en del «ekstranummer», og min desiderte favoritt av dem var Visa Från Utanmyra fra det klassiske Jan Johanson-albumet Jazz på Svenska. Og ved nærmere ettertanke var ikke dette første gang jeg hørte dette albumet avspilt på et par Linn 360, for det sto også på menyen hos Tonlaget i Gøteborg. Jeg noterte stikkordene magisk og fantastisk perspektiv.
Superduellen
Men umiddelbart etter det ordinære programmet, før kundeønskene av spor, foreslo min tidligere omtalte sidemann en sammenligning av samme innspilling/spor avspilt på både Klimax DSM og Klimax LP12. En ekstra interessant og spennende øvelse gitt Linn sin source first-tilnærming. Skulle vi få avklart en gang for alle hva som er best av digital og analog lyd, ferdig snakka….? Det ble velvillig imøtekommet av arrangør, men Rachel advarte rutinert om at det kunne gi tilfeldige utslag siden det kunne være ulike mastringer og mikser på de to versjonene, og kunne også være veldig avhengig av kvaliteten på den aktuelle pressingen. Uansett ble Eric Clapton sitt Tears In Heaven plukket ut fra Odd Rune sin LP-sampling, en utgave han mente ikke var noen spesialpressing – bare på gul vinyl. Og et forsøksvis likt spor ble plukket ut fra Qobuz i 24/96, fra albumet Lady In The Balcony: The Lockdown Sessions. For meg ble dette noe overraskende en soleklar seier til Klimax LP12, og jeg fikk inntrykk av at det også var noenlunde konsensus i forsamlingen. Det ville da ellers ha vært litt trist om LP12 i sitt 50-årsjubileum ikke hadde holdt mål mot digitalteknikk.
Demosettet av Linn 360 blir stående hos Eksakt HiFi et par uker til, så hvis du er kjapp rekker du å gjøre en avtale om demo.
Les mer om Linn 360 hos Eksakt HiFI
Les mer om Linn 360 hos Linn
