søndag, 07 april 2024 08:42

Platesmaking 1-24, på 8. påskedag. Bare norsk, i grenseland mellom det meste.

Skrevet av

På nytt har det gått alt for lang tid siden forrige platesmaking. Og atter en gang lover jeg at det ikke skal bli like lang tid til neste korsvei. I mellomtiden kan dere kose dere med et helnorsk knippe utgivelser, med unntak av et innslag av en utenlandsk enkeltartist på et par av platene.

Nils Økland Band – Gjenskinn

Glitrende og spennende

Selv om Nils Økland har en ganske formidabel diskografi, er det bare to tidligere utgivelser i regi av Nils Økland Band. Den første var Kjølvatn på ECM i 2015, og den ble etterfulgt av Lysning, utgitt på Hubru i 2017. Begge disse utgivelsene har den samme besetningen, med Rolf-Erik Nystrøm på alt- og baritonsaksofon, Sigbjørn Apeland på Harmonium og Fender Rhodes, Håkon Mørch Stene på perkusjon, vibrafon og elektron ikke, og ikke minst Mats Eilertsen på kontrabass. Og selvfølgelig Nils Økland selv, på Hardingfele og fiolin.

Nils Økland har en veldig særpreget stil på sin fremførelse, med en usentimental- men samtidig inderlig touch. Det er vel neppe særlig dristig å hevde at han har et bein i folkemusikken og et annet i jazz. Og den slags har det en lei tendens til å bli spennende musikk av - svært spennende og nyskapende i tilfellet Nils Økland Band. Det har selvfølgelig også sammenheng med veldig profilerte musikere han har med seg i bandet, som har satt dype spor både i jazz og delvis innen samtidsmusikk.

Også det nyeste albumet Gjenskinn som ble utgitt for en drøy måned siden er utgitt på Hubro, som er det plateselskapet i Grappa musikkforlag som fokuserer på den mest grensesprengende musikken som har et lite- eller litt større snev av folkemusikk.

Etter åpningssporet kommer et av de desiderte høydepunktene på utgivelsen - Framover. Her er det også fristende å hevde at jazz-delen av denne fusjonen får dominere enda litt mer over folkemusikkaspektet enn på mange andre spor, og det hele blir et formidabelt stykke musikk, som blir åpenbar allerede i åpningstaktene. Og det blir umulig å la være å trekke frem Rolf-Erik Nystrøm sine fraser på saksofon. Ellers blir det luftige i utgivelsen ekstra godt eksponert på dette sporet.

Også Morgenkvist er et av mange favorittspor, og her er det utforskende musikk som går nye veier, uten at det nødvendigvis blir vanskelig tilgjengelig av den grunn.

Sporet Kraft må likevel bli min desiderte favoritt på denne plata, med ganske heftige bidrag fra rytmeseksjonen, men også fra Nils Økland selv.

Avslutningsvis må jeg bare trekke frem at med litt fantasi kan man forestille seg at tittelsporet Gjenskinn kan assosieres med et gjenskinn av In a Silent Way. Kanskje er det sånn denne Miles Davis-klassikeren hadde blitt dersom Joe Zawinul hadde spilt fele, og ikke el-piano i 1969? Fascinerende!

Når også lyden på Gjenskinn er i ypperste klasse, er det uunngåelig at denne utgivelsen stikker av med tittelen Ukens Plate til tross for at den ble utgitt i begynnelsen av mars.. For dette er utrolig flott og spennende musikk

Les mer om Gjenskinn hos Hubro

Arve Henriksen og Harmen Fraanje - Touch of Time 

Samstemt og vakkert

Arve Henriksen er en av gigantene i norsk jazzliv, og har en formidabel merittliste bak seg. En diskografi som bare på ECM utgjør over 20 titler i egen regi og som bidragsyter på andre sine utgivelser. Og også på Rune Grammofon har han en omtrent like omfattende diskografi, og det inkluderer utgivelser med den utforskende gruppa Supersilent, som har 14 utgivelser gjennom et par tiår fra slutten av 90-tallet. Arve Henriksen har for lengst markert seg som en av Norges ypperste trompetister, og har en klart gjenkjennelig og utforskende tone.

Pianisten Harmen Franje er neppe like profilert for norske jazzentusiaster, men har også her en fartstid sammen med Mats Eilertsen, og har et par utgivelser på ECM sammen med den norske bassisten. Internasjonalt har han vel en kanskje minst like imponerende merittliste som Arve Henriksen. Og det faktum at han er ført i Roosendaal må ikke forlede oss til å tro at han har norske røtter i Hardanger – Roosendaal er en by som ligger syd-øst i Nederland.

Jeg er ikke kjent med hvilken musikalsk fartstid Arve Henriksen og Harmen Franje har sammen, men skulle man dømt etter denne utgivelsen alene kan man få inntrykk av at de har vokst opp sammen. EN gjensidig lyttende fremførelse preger utgivelsen, og gjør den til et utstøkt album det er verd å stifte bekjentskap med

Mirror Images er unektelig et av mine favorittspor på albumet, og det kan tenkes å ha sammenheng med at jeg har en dragning mot litt uutgrunnelig mystikk, spesielt når det målbæres av to så utsøkte musikere som i dette tilfellet.

Det er ellers uunngåelig å feste seg ved Redreams med sin utvetydige melodiføring. Og til tross for at det fristende å gå litt langt ut på planken ved å antyde norske røtter, er dette faktisk en komposisjon signert Harmen Franje alene.

Touch of Time ble innspilt i januar 2023, i Auditorio Stelio Molo i Lugano i Sveits, og er produsert av Manfred Eicher. Lyden på Touch of Time er i god ECM-tradisjon utsøkt, og har fin klangbalanse kombinert med godt perspektiv og innsikt i detaljer.

Les mer om Touch of Time hos ECM

Ensemble 96 - PAX

Tredimensjonalt i Uranienborg Kirke

Ensemble 96 har jeg skrevet om tidligere, men det viste seg at det er mye lenger siden enn først antatt. Utgivelsen «So is my love» kom i 2017, og også den ble utgitt på 2L, på SACD / Pure Audio Blu-Ray. Denne utgivelsen avstedkom kommentaren så englene synger i 3 dimensjoner, og var den fjerde utgivelsen på 2L med Ensemble 96.

Når det nå utgis en ny plate 7 år etter «So is my love», er det litt interessant å registrere at Martin Ødegaard også her er komponist på to av verkene, PAX og LUX. Martin Ødegaard komponerte også det verket som fenget aller størst interesse hos meg også for 7 år siden, og på PAX gjentar dette bildet seg.

Men vi starter med Ensemble 96, et kammerkor som har en årlig tradisjon med å arrangere en konsert de har kalt Fred, og på to av disse konsertene har også saksofonkvartetten Current vært med. Ensemble 96 er dirigert av Nina T. Karlsen, og hun har vært med helt siden 2011. En sentral del av dette konsertprosjektet har vært å fremføre nye verk av norske komponister, og på innspillingen PAX har Ensemble 96 samlet noen av verkene som er blitt urfremført under disse konsertene.

Eyolf Dale er kanskje aller mest kjent som jazzpianist, men han har også fartstid som komponist. Og på denne utgivelsen står han for A Current Peace, skrevet for saksofonkvartetten i 2021.

Men som antydet innledningsvis er det noe som er ekstra engasjerende i Martin Ødegaard sine to komposisjoner på denne utgivelsen. Det er et klangspråk som gir en veldig flott dimensjon til Ensemble96 sine fremragende vokalprestasjoner, og som gjør at denne utgivelsen får en ekstra dimensjon.

Og som alltid ellers er det også en tilleggsdimensjon at Morten Lindberg sin lydproduksjon er i en egen divisjon. I likhet med forrige utgivelse på 2L med Ensemble 96 er også dette en dobbeldisk med multikanals SACD og Pure Audio Blu-ray. Foreløpig har jeg bare strømmet utgivelsen digitalt i 24 bit 44,1 kHz, og ser frem til å kunne lytte til utgivelsen i Dolby Atmos. Og hvem vet – kanskje det også denne gangen er grunnlag for karakteristikken «så englene synger i 3 dimensjoner»?

Innspillingene er gjort i 2020 og 2021 i Uranienborg kirke.

Les mer om PAX hos 2L

Henning Sommerro - People of the Book

Møte mellom tre religioner

Mitt første musikalske møte med Henning Sommerro var musikken til Vårsøg for bortimot et halvt århundre siden. Og siden han kom fra samme kant av landet som meg, sto denne musikken ekstra høyt i kurs på Nordmøre. Det befinner seg fremdeles et par LPer med Vårsøg i min vinylsamling, der debutalbumet er et av dem.

Men mye vann har rent i havet siden 70-tallet, og Henning Sommerro har en kraftig utvidet musikalsk horisont enn viseinspirerte sanger basert på tekster av Hans Hyldbakk. Og Henning Sommerro har også vært bidragsyter på utgivelser i mine tidligere platesmakinger, som den formidable Stille Grender på 2L, og Håpet er ei stjerne utgitt på KKV. Han var også en betydelig bidragsyter på Jørn Simen Øverli og Sølvguttene sin utgivelse Gull i munn – Prøysens gutteviser som jeg skrev om for ti år siden..

Også den aktuelle utgivelsen People of the Book er utgitt på KKV, og har et aktuelt tema, med dagens situasjon i Midtøsten - et typisk interesseområde for KKV-utgivelser med ulike artister. Og det er altså dette som er temaet for People of the Book. Og på utgivelsen er det tre ulike komposisjoner, som representerer de tre involverte religionene i regionen – hhv jødedom, kristendom og islam.

Den første komposisjonen bærer også utgivelsens tittel – People of the book, og er et verk i 7 satser, og har tekster fra Moses sin tid. Komposisjonen ble bestilt til den jødiske festivalen i Trondheim, og ble urframført i 2022. 

Det andre verket er «Suite Sanctus Olavus», og det representerer kristendommen. Verket har fire satser med musikalsk materiale fra middelalderens Olavsmusikk, og ble første gang framført av Trondheimsolistene i år 2000.

Det siste verket representerer islam, og heter «I´ve seen...»  Også her medvirker Trondheimsolistene, sammen med Karim Essahli på arabisk resitasjon. Henning Sommerro og Kari Harneshaug bidrar på vokal og Kyrre Geithus Laastad på perkusjon.

Det er fristende å hevde at de ulike komposisjonene gir musikalsk uttrykk for de respektive religionene de representerer, ikke minst tittelverket People of the Book. Men det er vel egentlig mer snakk om at det er de respektive kulturene rundt religionene som kommer til uttrykk. Kanskje med unntak av Suite Sanctus Olavus, som for meg har et mer nøytralt musikalsk uttrykk enn de to andre verkene. Men like fullt er dette en interessant tilnærming, og utpreget i KKV sin ånd slik jeg oppfatter den i å sammensmelte disse tre religionene og kulturene i en utgivelse.

Et flott album, som også byr på god lyd, men uten at den er helt på høyde med det aller beste av KKV innen audiofile parametere.

Les mer om People of the Book hos KKV

Triple Music - Muddersten,

Utforskende

Hvis du tilhører den delen av befolkningen som har gått rundt og innbilt seg at muddersten utelukkende er en leirskifer, har du ikke fått med deg hele sannheten om Muddersten. For det er også en musikalsk trio som har eksistert i nesten 10 år. Men det er neppe mange som vil finne på å karakterisere trioen Muddersten som main-stream, og det ligger strengt tatt heller ikke inne som en forventning når det dukker opp en utgivelse fra det spennende norske plateselskapet SOFA Music. Utforskende og eksperimentell elektronisk samtidsmusikk er mer typiske merkelapper, og det oppfylles til gangs også på det ganske ferske albumet Triple Music.

Trioen består av de tre musikerne Henrik Olsson, Håvard Volden og Martin Taxt. Håvard Volden er en gitarist som også er kjent for sitt samarbeid på flere plateutgivelser med den spennende sangeren Jenny Hval. Danske Henrik Olsson er også gitarist, men på denne utgivelsen er han kreditert for «piezo, turntable and electronics». Martin Taxt har jeg skrevet om på et par platesmakinger tidligere. Da snakker vi om utgivelsene First Room og Second Room, som begge er en utforsking av forholdet mellom musikk og japansk arkitektur. Og dessuten er Martin Taxt en av svært få som har begitt seg ut på prosjektet med utforsking av mikrotonal tuba, og det er et bidrag også på Triple Music.

Et annet interessant bindeledd mellom de to tidligere utgivelsene til Martin Taxt og det nye albumet Triple Music, er bindeleddet til japansk arkitektur og kunst. Nå vet jeg ikke om akkurat det er tilfeldig, men det opplyses om at tilblivelsen til Triple Music var en planlagt tur til Japan i 2020 for å samhandle med bildekunstneren Akiko Nakayama, noe som ble spolert av pandemien. I stedet for en live-improvisasjon lagde Nakayama en video som han sendte til Muddersten, og som fungerte som et slags partitur til den improvisasjonsbaserte fremførelsen. Det er også benyttet andre høyst ukonvensjonelle metoder i musikkskapingen, og med interessant resultat.

Og det er definitivt det første nesten 23 minutter lange sporet som er den musikken som virkelig fascinerer meg mest på utgivelsen. Her er det en slags repetitiv groove som nesten kan gi litt transeaktige vibrasjoner – uhyre spennende. Det er også utpreget god og dynamisk lyd på innspillingen, noe jeg har blitt vant med som et varemerke for Sofa Music. Og i en tid der CD-innpakningen later til å være en salderingspost, er det også på sin plass å omtale at det er et svært forseggjort tri-fold Cover på CDen, verdig en utgivelse med navn Triple Music.

Les mer om Triple Music hos SOFA Music

Lest 1492 ganger Sist redigert søndag, 07 april 2024 09:39
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Vossajazz 2024 laurdag og sundag