Publisert 9.11.2013.

Linn og Linn’s eier Ivor Tiefenbrun’s filosofi er og har alltid vært at musikken skal ha ryttme, svinge og at foten automatisk skal “gå” når man lytter til musikken, spilleglede kan vel kanskje være et passende ord og bruke.

De seneste årene har LP-12 spilleren blitt moddet opp og oppgradert til den reneste fullblods galopphest, den seneste oppgraderingen med Keel innerchassi og armbord Ekos SE armen og Akiva pickupen har også gjort at Linn har mottat Eisa award sin pris i 2007 for sin LP12 SE OG at prisen har steget til drøye 120,000 Nkr, men Linn LP-12 finnes åsså i en litt mer normalt priset versjon til ca kr 44,000 Nkr som består av Adikt MM pickup og en Akito 2b arm samt Cirkus 2 og Trampolin 2, i prisen på de nevnte spillerne inngår den største strømforsyningen “Lingo”.

Men fortvil ikke, en LP-12 “MÅ” ikke koste så mye heller, det er fullt mulig og velge en rimeligere løsning eller og oppgradere ens gamle LP-12 hvis man har en slik til dagens standard og her ligger vel åsså noe av grunnen til Linn’s suksess med LP12 og det er at man kan oppgradere etter hvert som man får råd til det.

Formålet med denne testen for meg var og finne ut av forskjellene mellom en LP-12 til 44,000.- og en til 120,000.- og jeg testet åsså med og bytte ut “orginal” pickupen på den rimeligste spilleren med en 11,000 kr’s Lyra Argo “i” pickup for og sjekke potensialet i den spilleren maksimalt.

Spillerne kom ferdig justerte fra Kontrapunkt, men for og være 100% sikker gikk jeg over alle vitale mål med protractor og en del små justeringer av stifttrykk ble også gjort under testen for og forsøke og oppnå maksimal sporingsevne.

Utstyr som ble brukt var som vanlig Stax Lambda Signature hodetelefoner med rørdriver, Dynamic Precission DPR 2.2 riaa i standard utførelse men med det nyeste power supplyet iinstillt på 67 db gain og 110 ohm‘s motstand på MC pickupene og selvfølgelig vanlig 47K på med MM pickup‘en. Oppgradert Adyton Opera og Dali Royal Menuet MKII brukt som nærfeltsmonitorer. Kabling som ble brukt har vært 0,4 solidcore sølv i bomullsstrøme med Bullet plugger.
Det store anlegget som ble brukt har som vanlig bestått av Aestethix Janus rør-preamp, Krell FBP300CX og stort sett Snell type CV og ProAc D80høytalere, kablingen i dette anlegget er Cardas Golden Referenc hele veien, strømfiltre fra T+A + diger skilletrafo.

Jeg deler alltid lyttingen opp i forskjellige lyttesesjoner og jeg skriver ned kommentarer etter hver sessjon så jeg skal huske inntrykkene bedre før jeg gjør meg opp en mening om det hele.
Musik som ble brukt er som vanlig Pink Floyd re-master av The Wall, Grieg, litt Prokofief, Luka Bloom, Jonny Cash og Mark Knoppfler‘s Ragpickers dream.

Først ut er LP 12 i 44000.- kr’s versjonen altså med med MovingMagnet pickupen Adikt.
Jeg noterer meg med engang spilleglede og rytme, det er bra størrelse på lydbildet alle veier, mellombassen er slagkraftig om enn litt fet, dypbassen føles delevis fraværende i alle fall den nederste halvannen oktav, mellomtonen er ganske veloppløst men åsså litt svulstig, føles litt som den er litt farget av den litt fete mellombassen noe som gjør at mann’s stemmer ofte kan høres “vel” kraftfulle ut, dynamisk sett er spilleren helt grei, den glimrer til innimellom med ordentlig gnist over gitar-rifft, mens på andre musikkstykker faller det hele tilbake til mer normale tilstander, diskanten er dog mitt store ankepunkt i denne kombinasjonen, jeg opplever at cymbaler og annet lyst slagtøy fort blir veldig skjærende spesielt hvis det allerede foregår mye i lydbildet fra før……. det “Sss’er” i vei for og si det sånn, jeg opplever det rett og slett som en noe u-oppløst diskant med klare begrensninger i microdynamikken, men man kan da ikke få allt i en pickup som koster under 3000.-.

Sum a summarum er den billigste (om jeg kan bruke et slikt utrykk på en spiller til 44000.-) at den passer utrolig godt til og spille 60-80 tall’s plater som ofte liker en spiller som tilflører litt “fet” lyd, på nye moderne 180 og 200 grammere kan lyden tendere til overkill i og være fet, man kan fort få det for seg at Jonny Cash minst var en mann som var to meter og tyve høy.

M.a.o lyder denne spilleren ikke helt nøytralt, den fargelegger litt her og der, på enkelte plater faller dette særdeles bra ut, mens på andre innspilinger blir det fort litt for mye av det gode, dette har selvfølgelig mye og gjøre med smak men åsså mye med hvilken type musik man spiller, som sagt med 60-80 tall’s innspillinger er den meget bra.


Så no 2 på listen er samme spiller som allerede er nevnt men med Adikt pickupen erstattet av en Lyra Argo “i” som koster ca 11000.- vi har altså gått 8000.- kr opp i pris på pickup og totalprisen på denne spilleren blir da ca 52,000 kr.

Og det gjør helt klart store forandringer i lydbildet, borte er den litt overfete mellombassen, den er erstattet av en helt annen type bass som er rapp og slagkraftig, det er liksom mye mer skyv og krefter ute og går, dette er noe som sammenfaller bra med hvordan jeg opplever denne pickupen på/i andre spillere/armer.

Men den nederste oktaven i bassen er og blir borte, her virker det rett og slett som om Akito 2b armen ikke helt klarer og holde mål noe jeg senere får bekreftet ved og romstere litt med de forskjellige pickupene.

Lyden med Argo “i” er som vanlig med denne pickupen vel-oppløst og dynamisk i hele tone området, det tegnes klare konturer av instrumenter og stemmer, det er lett og skille ut stemmer og korstemmer… m.a.o vel-oppløst.

Rytmen og drivet som kjennetegner en LP12 kommer ordentlig frem og til sin rett i denne comboen.
Lydbildet blir dog ikke noe særlig større enn med Adikt pickupen, det blir litt dypere altså litt bedre 3D effekt, men her snakker vi om marginelle forbedringer.
Diskanten er av en totalt annen karakter enn med Adikt pickupen, de kraftige Sssss’ene er borte og i stedet hersker det ro og kontroll oppover i frekvensområdet, dynamikken i hele frekvensområdet er åsså vesentlig mer fremtredene enn med Adikt pickupen……. allt i allt et kvantesprang forover i lydkvalitet kontra den rimeligste testede varianten.






Så er no 3 på listen sin tur altså Linn’s LP12 SE “referance” spiller til 120 “lakser” med alle de gromme oppgraderingene som Keel innerchassi/armbord, Ekos SE armen og toppmodellen av pickupene Akiva som faktisk er produsert av ingen ringere enn Lyra.

Her hadde jeg selvfølgelig store forventninger, kanskje vel store og som så ofte skjer blir jeg først rett og slett litt skuffet, det store fremskrittet liksom uteblir, ikke fallt jeg ut av stolen, ikke fikk jeg pustevansker av dynamikken, ikke fikk jeg skjelvende knær av den voldsomme dypbassen, i det hele tatt ble jeg først litt skuffet, men litt etter litt viste referenc spilleren frem hva den kunne og forskjellene ble større og større desto lenger uti testen jeg kom og det skulle vise og være til dels store forskjeller.

Vi starter med dypbassen som helt klart har med de to nederste oktavene noe jeg fikk litt på følelsen at manglet på de rimeligere utgavene, men her er den i fullt månn, dynamisk er det den åsså med flott timing og trøkk, mellombassen er fyldig og rapp (les dynamisk) med bra tyngde, mellomtonen er så vel-oppløst som det bare går an og bli og det og skille ut enkelt instrumenter i et stor orkester blir lekende lett, det og sitte og følge med på enkelt instumeneter er liksom ikke slitsomt mer, allt foregår lett flytende og naturlig.

Vedr størrelsen på lydbildet generelt så er det her Linn LP12 referenc spilleren setter standarden for alle spillere jeg til nå har hørt, høyde, bredde og dybde er rett og slett det beste jeg har hørt til nå.
Diskant da ?……. joda den er av høy kvalitet den åsså, vel-oppløst, lett og høre forskjeller ettersom musikerne trakterer sine forskjellige høyfrekvens “verktøy”, her blir man på en måte virkelig innvitert til og høre forskjellene i lyd på dyre og billige instrumenter.

Microdynamikken florerer over hele lydbildet og får de fleste lydopptak til og stå frem med masser av smådetaljer som man tidligere ikke engang visste at var på platen.
En ting jeg må nevne er stillheten fra denne spilleren, den oppleves som og ha en utrolig sort bakgrunn som gjør at det meste av musik virkelig står frem i all sin prakt.
Så allt i allt vokste referenc spilleren “på meg” utover i testen, den fikk mange plusser og satte noen nye standarder for meg,

MEN den er ikke så kongen på haugen som jeg kanskje først trodde den skulle være, den får konkurranse til døra i de aller fleste kriterier av min egen referanse spiller som er en Avid Acutus utstyrt med Graham Phantom B-44 påmontert en Lyra Titan “i”, denne comboen har ennå mer slagkraft i bassen og en enda mer oppløst og silkemyk diskant, den presterer også en noe mer storslagen gjengivelse som det er vanskelig og sette ord på…. det nærmeste jeg kommer er ordet “storhet” i gjengivelsen …… men greit nok…… den koster nesten en halvgang til så mye som Linn LP12 SE åsså.

Min konklusjon er som følger:
Linn LP12 anno 2007 er fullt oppegående, prismessig er de dyrere enn noen gang, men åsså bedre enn noen gang.
Linn LP12 SE er og blir en veldig komplett og god spiller, den setter enkelte nye standarder vedre lydbildets størrelse les perspektiv, den gir deg ekselent timing, rytme og en meget vel-oppløst mellomtone som ikke står tilbake for noen annen spiller, den er i det hele tatt en veldig komplet spiller som man kan være sikker på at virker rett fra butikken uten at man skal teste ut en haug med spillere og armer og pickuper, ut av esken og voila….. herlig refereranse lyd…. Garantert.

Det er flere som spør meg: er dette verdens beste vinyl-snurrer ??…….. Etter min mening NEI det er ikke det, det finnes spillere der ute som slår en Linn LP12SE på mange punkter og kriterier, men om du stiller spørsmålet litt annerledes og spør hvilken er den mest komplette spilleren der ute jeg vet om så blir nok LP12SE med på topp 3 listen min vil jeg tro, for som sagt den er veldig komplett……. for en Linn entusiast er den jo bare det helt rette.

Jeg tror jeg med rette at jeg kan hevde at Linn LP12SE er mer for den musikintreserte enn for den dedikerte “high-end’er”.

Har du ikke 120,000 kr og legge i en spiller er selvfølgelig begge de to andre nevnte gode alternativer og spillere man kan leve lykkelig med lenge og som sagt når pengebunken er blitt stor nok så er det jo bare og oppgradere i vei….. desto dyrere LP12 = desto mer komplett og levende lyd.

Jeg endte opp med og beholde basic spilleren og bruker den med Adikt og Lyra Argo “i” pickupene litt om hverandre ettersom hvilken type musikk jeg spiller rett og slett for at lyden fra en moderne LP12 er bra og vanedannende, dessuten er det litt gøy og ha en spiller som ikke låter helt nøytralt det gavner mange av de eldre innspillingene mye og får de til og stå frem med ny vitalitet…….. og kanskje en dag så kommer oppgraderings spøkelset og banker på døren, man vet aldrig, mye vil ha mer vet dere.

Rudi November 2007