mandag, 10 mars 2014 19:38

PLATEANMELDELSE: Ketil Bjørnstad – Ophelia`s Arrival / Minotauros

Skrevet av

Grappa gjenutgir synthrockproduksjonene Ophela`s Arrival / Minotauros på CD. Jeg har lyttet til den.

Les mer:

 

 

I 1987 utga Ketil Bjørnstad et trippelalbum som het «Three Ballets» på Cicada Records. Den besto av tre verker – Ophelia`s Arraival, Minotauros og Pianology. I 2012 ble disse verkene remastret av legendariske Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio.

Det siste av disse tre verkene - Pianology ble utgitt for kort tid siden av Hubru plateselskap, med tittelen Early Piano Music. Det består som tittelen antyder av rene pianostykker, totalt 27. Her er det klare musikalske linker både tilbake i tid til Åpning og Berget Det Blå. Men også stykker som peker fremover, ikke minst Prelude 11, som har dukket opp senere frem til vår tid i mange ulike inkarnasjoner.

De to første verkene på denne utgivelsen gjenutgis altså nå, på denne CDen fra Grappa. De skiller seg markant fra «Early Piano Music» både i instrumentering og i musikalsk uttrykk.

Ophelia`s Arrival ble opprinnelig bestilt av Bentein Baardson, til hans åpningsforestilling av Hamlet. Den ble videreutviklet til en ballett som aldri ble oppført. Dette var i en periode der begrepet rockeopera hadde hatt en storhetstid, og der ellers synthene regjerte. 1986-87 var vel i DX7ens storhetstid, like før Roland D50 entret arenaen sammen med Korg M1. Og både Orphelia`s Arrival og Minotauros er kraftig synthdominert. Sistnevnte var en ballett som i live-versjonen ble utført i samspill med Lava.

De to verkene på denne CDen har et ganske likt hoveduttrykk, og samtidig et uttrykk som er veldig ulikt det meste av det andre Ketil Bjørnstad har skapt. Man kan kanskje et øyeblikk bli litt forundret over at Ketil Bjørnstad beveget seg i dette musikalske landskapet, men det er ubegrunnet. Ketil Bjørnstad har alltid vært søkende etter nye uttrykk, og det gjaldt særlig i denne perioden på 80-tallet. Jeg nevnte den veldig flyktig i den litt grundige gjennomgangen av Ketil Bjørnstad i forbindelse med anmeldelsen av ECM-utgivelsen Sunrise i november. Synthrocken var noe som fascinerte mange på den tiden, og Ketil Bjørnstad hadde åpenbart noe svært vesentlig å bidra med. Og med de vinklingene musikken fikk mot ballett og rammer som ellers kobles til klassisk musikk passer det også sammen med den rollen han har hatt som bidragsyter til musikk mellom båser. Det er også sånn at det er deler av disse verkene man må virkelig anstrenge seg for å kjenne igjen Ketil Bjørnstad sin ånd, mens det for andre deler er åpenbare musikalske resonnement som bare Ketil Bjørnstad kan formulere.

Selv om det er store felles trekk i det musikalske uttrykket i disse to verkene, er det også klare forskjeller. I Orphelia`s Arrival er det lettere å finne en svak link til klassisk musikk. Jeg får også en kanskje litt søkt assosiasjon til et verk signert Miles Davis og Marcus Miller fra omtrent samme år – musikken til filmen Siesta. Her er det selvfølgelig mye som er svært ulikt, men det er likevel noe med atmosfæren som minner, særlig andre halvdel av Siesta.

I Minotaurus er det litt mer gjennomgående noe tyngre rock som er en hovedbestanddel, i hvert fall i første del. Jeg blir forresten veldig nysgjerrig på om det korte rytmiske intermessoet vi finner på Labyrintos er direkte inspirert av tilsvarende på Yes sin «Owner of a Lonely Heart», utgitt 3-4 år tidligere? Små streif av synth-tema fra Emerson Lake and Palmer går det også an å innbille seg at man kan gjenkjenne inspirasjon fra.

Det er ikke til å komme fra at musikken på denne gjenutgivelsen får et retro preg. Dette er på mange måter et uttrykk som er klart forlatt i dag. Men samtidig har musikken så høy kvalitet at det er veldig vel verd å ta dette musikalske tilbakeblikket. Det er også en veldig nødvendig reise å ta for å få et riktig totalbilde av Ketil Bjørnstad sin produksjon.

Lyden er god, men uten å være helt i klasse med det alle beste som kommer fra Kongshaug og Rainbow Studio. Jeg er likevel ikke et øyeblikk i tvil om at Kongshaug har fått det som er mulig ut av disse gamle opptakene.

Platen er selvfølgelig et must for alle som følger Ketil Bjørnstad, og er ellers av det kaliberet at den vokser for hver gjennomlytting.

 

Les mer hos Grappa.

Les også vår anmeldelse av "Sunrise" med musikk av Ketil Bjørnstad.

Lest 17302 ganger Sist redigert onsdag, 12 mars 2014 11:28
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.