Som så mange andre japanske merke fekk også Luxman problem på 90-talet, og vart kjøpt opp av andre selskap. Sjølv om logoet til Luxman har vore der heile tida, har det gode ryktet merket hadde i 70- og 80-talet ikkje vore det same. Men no…

mandag, 06 juni 2016 09:45

TEST: Soundsmith Hyperion

 

Hyperion er Soundsmiths bud på en high end pickup, og det var ikke vanskelig å takke ja til å få låne denne hjem! Hyperion leveres i en lekker treboks som er med på å bygge opp forventninger.

torsdag, 05 mai 2016 06:18

TEST: Electrocompaniet ECP 2 RIAA

Skrevet av

 

På siste Hortenmesse fekk eg gleda av å kunne introdusere Electrocompaniet sin vinylrigg. Meininga var at ein test skulle komme ganske fort etter, men planane skar seg. Platespelaren måtte sendast til ein kjøpar, og eg sat att med berre riaatrinnet. Så fekk eg så mykje anna å gjere som måtte prioriterast. Men no kjem endeleg omtalen av sistnemnde.

søndag, 01 mai 2016 18:37

TEST: Juniorpickup til 28 000 kroner - Archon

Skrevet av

 

Det er vanskeleg å vere rettferdig. Når no ”billegutgåva” frå Acoustical Systems skal prøvast ut, veka etter at eg finhøyrde på Aiwon til 70 000, må eg innrømme at det er vanskeleg å nullstille seg.

søndag, 03 april 2016 07:22

På den absolutte pickuptoppen - Aiwon

Skrevet av

 

 

 

Det var med ein del forventningar eg skifta pickup frå den rimelege, trauste Denon DL 103 til den 40 gonger dyrare Aiwon. 70 kilokroner for ein pickup gjorde dette til den absolutt dyraste eg har hatt i hus. Jau då, det var absolutt lydlege forbetringar…

 

 

For et år siden lanserte Onkyo en helt nye platespiller som bygger på gamle tradisjoner. Jeg har testet den.

søndag, 24 januar 2016 19:32

TEST: Denon DL-103 – femtifemåringen

Skrevet av

 

 

Dette er ei av dei verkelege legendene mellom pickupar, og eitt av dei lengstlevande audioprodukta. Framleis på marknaden etter rundt 50 år, og ganske så hyggjeleg prisa. Mange hevdar at det prismessig er eitt av dei beste pickupkjøp du kan gjere. På tide med ein artikkel…

Etter kvart som åra har gått og håret grånar, har eg prøvd å oppsummere audiofile erfaringar frå min stormfulle ungdom. Og i den samanheng vart eg etter kvart klar over at eg burde utforske dei nye produkta til hr. Isamu Ikeda.

 

Vår nyeste skribent Morten har tidligere testet ZYX R100, og med veldig bra resultat. Denne gangen har han gått et trinn opp i hierarkiet - les hva man har funnet ut om ZYX R1000 Airy 3 Cosmos.

mandag, 26 oktober 2015 19:32

TEST: EAT E-glo i samspel med ulike pickupar

Skrevet av

 

Då eg sist var innom Renaissance Audio i Bergen, fekk eg sjå eit merkeleg apparat. Det kunne sjå ut som ein slags spolebandopptakar med rør montert midt i spolane, men det synte seg å vere ein riaa. Basert på seks rør, og det med spesifikasjonar som eg knapt har sett maken til. Det var berre heilt nødvendig å prøve ut dette her, så endeleg er han komen på besøk.

 

Etter å ha levd saman med ein komplett VPI SSM platespelar, utstyrt med standard JMW 9 signature pivoterande arm, har eg funne tida inne for oppgradering….

 

 

ZYX er et pickupmerke jeg har lest mye positivt om, men ikke hatt i hus tidligere. Da jeg ble spurt om å la deres Fuji få hospitere noen uker her i anlegget, var det ikke behov for betenkningstid.   

 

onsdag, 08 april 2015 11:33

Musical Fidelity fasar ut ViNL.

Skrevet av

Musical Fidelity er ein av dei verkeleg spennande elektronikkprodusentane i Storbritannia. Ikkje berre lagar dei nokre av øyriket sine aller råaste effektforsterkarar, men dei har også levert ein superbilleg riaasak utan konkurrentar i denne prisgruppa. Dei har også eit par andre riaatrinn, og no seiest det at toppmodellen, ViNL i M1-serien, skal kuttast ut.

 

For å kunne spele vinylriller må vi ha eit riaatrinn. Dette viktige leddet i signalkjelda må innfri ein god del kvalitetskrav, alt etter kva behov og ambisjonar du har, kan dei skaffast i fleire prisklassar, frå nokre hundrelappar til nokre hundre tusen. Her er eitt i det som kan kallast fornuftig prisklasse.

fredag, 27 mars 2015 21:47

Armjakta, nest siste artikkel

Skrevet av

 

Så er det berre å kaste seg ut i det – eg må finne ut kva som er på marknaden. Det ser ut til å verte ein tolvtommar. Slike armar har mindre vinkelfeil til rilla. Deira svake punkt er at resonansmønsteret er annleis enn på kortare armar. Men dette kan nok produsentane halde orden på. Eller?

Eg trur nesten eg vert nøydd til å kjøpe meg ny arm til platespelaren. Dess meir ein tenkjer på slikt, dess meir veks også behovet, kjennest det ut som. Men kva arm skal eg satse på? Kva kriterium skal eg gå etter? 

Sist gjorde eg meg nokre tankar om eg skulle slå meg til tåls med min VPI JMW 9 Signature, som var standardarm på platespelaren min. Trass i at denne armen fungerer utmerka med visse pickupar, er han for selektiv og for arbeidskrevjande til å kunne vere ein del av referanseanlegget mitt. Så no vil eg prøve å bestemme kva slags arm som må til….

Etter nokre år med ganske tilfredsstillande lyd har oppgraderingsdriftene meldt seg igjen. Vel, eigentleg ikkje. Lyden er ganske god på veldig mange måtar. Men platespelaren irriterer meg. Innimellom….

fredag, 09 januar 2015 13:51

Swissonor PPP – ganske enkelt ein MC-trafo

Skrevet av

Dette er eit produkt som ein ikkje så ofte finn i handelen – ein transformator som skal stå i signalvegen mellom ein moving coil-pickup med svakt utgangssignal og riaatrinnet. Ein liten boks, med integrerte leidningar. Så du kan ikkje eksperimentere med kabelval, men på den andre sida kan det vere greitt å sleppe dette også.

tirsdag, 06 januar 2015 21:51

Swissonor PP - eit riaatrinn

Skrevet av

Når du brukar moving magnet-pickup, treng du strengt tatt ikkje å gjere så mange justeringar. Dei flottaste konstruksjonane kan heve seg litt om du finstiller picofarad. Dette er små, men høyrbare justeringar, der du må både ta omsyn til kabelen så vel som dei elektromagnetiske eigenskapane til pickup og apparatet i seg sjølv. Men etter mi erfaring er dette langt mindre kritisk enn det å tilpasse impedansen for MC-pickupar.

Verdas lengstlevande platespelarprodusent, sveitsiske Thorens, må etter kvart seiast å vere ferdig med gullalderen, då dei legendariske modellane opparbeidde ry som (noko av?) det beste som fanst av platespelarar i si tid. Men sjølv om produksjonen er slutt, lever spelarane i beste velgåande, kanskje betre enn tidlegare, ved hjelp av eit lite, sveitsisk firma.

Side 2 av 4