I denne platesmakingen finner vi både gammel og ny musikk. Og gammel musikk på nye flasker, og ikke minst gamle helter med nyskapt musikk. To av utgivelsene er gjenutgivelse av innspillinger foretatt for 40 år siden og enda mer, men minst like viktige og aktuelle uansett.

Jeg har vanligvis en hovedoppmerksomhet rettet mot norske musikkutgivelser i mine platesmakinger. Denne gangen er det bare utenlandske utgivelser jeg har smakt på. Men fortvil ikke – det lages faktisk brukbar musikk utenfor Norges grenser også.

Denne gangen er det ganske stor musikalske spredning på utgivelsene i platesmakingen. Fra femti år gammel amerikanske fusion, via seljefløyter til musikk som faller mellom det som finnes av musikalske båser.

Også denne gangen er det bare norsk musikk, og med tre av dem er vel også jazz i ganske ulike tapninger. Og spesielt et av albumene er en veldig spennende debutant som jeg ser frem til å høre mer av.

Etter noen uker opphold har jeg på ny tatt sats og presenterer min tredje platesmaking i år. Denne gangen er det bare norsk musikk, og vi kan vel si at landskapet dreier seg om jazz som hovedspor, og med et sidespor eller to?

Eg var som vanleg seint oppe, og hadde sikta meg inn på fyrste konserten på kveldstid, Solveig Slettahjell i Vangskyrkja klokka 5. Dag ringde meg i grevens tid for å minna meg på ein konsert klokka halv 2 i gamlekinoen, med far og dotter Brunborg. Eg rakk det akkurat.

Fyrst ein korreksjon frå fredag, eller to. Då eg skreiv denne, fredags kvelden langt på natt, var eg dyktig sliten, og hadde rota vekk programmet, dvs programfaldaren i papirformat. Det som låg på nettet - på Vossajazz.no - var ikkje på langt nær so utfyllande. Difor vart reportasjen mangelfull, utan konkret info, slik som namn på artistane og relevant bakgrunn. Eg beklagar. Nytt programhefte vart henta inn i dag, det ligg på alle kafear og denslags, i dette tilfelle stamkafeen (Ringheim kafe). Uansett valde me å publisera fredagen med alle sine feil og manglar, for å vera ajour med hendingane. Ny og forbetra versjon kjem vonaleg, men fyrst laurdag og sundag. 

Leverandøren av PA og lyd i Vossasalen var ikkje IC, som eg skreiv, men CT. 

Randi Fuglehaug - forfattar og fast skribent på “Innsida” i Dag og Tid - opna Vossajazz 2022, og denne introduksjonen/talen var so god at eg gløymde å ta bilete. Beklagar. Eg trefte ho i vrimlearealet seinare på kvelden, og ho var verkeleg ei skjønn og imøtekomande dame. 

Etter platesmakingen forrige uke lovde jeg at det var mer på lur. Og her kommer det en bukett som også har høy kvalitet, og stor musikalsk spennvidde.

Etter en pause fra platesmakingen på grunn av kapasitetsproblem børstes nå støvet av denne aktiviteten. Jeg starter med et praktfullt knippe med utgivelser, og det er mer på lur.

Ja eg visste jo at Noreg skulle opna opp att kl. 4 i dag, men ante ikkje at det ville verta feira som ein frigjeringsdag over heile landet, Inklusive på Voss. 

Som eg skreiv i Dagboka nyleg, den 48. Vossajazz vert avvikla “as we speak”, fredag 24. september til sundag 26. Opninga var ved Edvard Hoem, og opningskonserten ved Flliflet Hamre “feirar for eiga dør”. Lite veit eg om dette, for alt var annsleis i år samanlikna med tidlegare år. Eg søkte om akkreditering og måtte spesifisera kva konsertar eg ville høyra, og smålåten som eg er sikta eg meg inn på færrast mogeleg konsertar heller enn flest mogeleg. Kvelden baud difor på Hildegunn Øiseth Quartet, Skarbø Skulekorps og Jaga Jazzist. Og endå verre: Me fekk ikkje pressekort som me kunne henga rundt halsen. Kva kunne eg då brifa med?  

Denne platesmakingen kommer bare en uke etter forrige platesmaking, som var en ren Vinyl Spesial. Og hvis alt går som planlagt blir også neste platesmaking en spesialutgave med musikk i mange kanaler. Og i mellomtiden kan du se frem til en kåring av årets beste plater i det 2020 vipper over i 2021

Denne gangen forsøker jeg en spesiell vri, og jeg mistenker at det ikke blir siste gang. For den stadig økende etterspørselen etter LP-plater gjør at også tilgangen på vinyl til den etter hvert tradisjonelle platesmakingen har blitt såpass stor at den gir grunnlag for en Vinyl Spesial. Og siden Vinyl tross alt er det gjeveste vi audiofile får tak i – kanskje ved siden av HighRes sølvplater i 2- eller flere kanaler for noen av oss – har vi selvfølgelig kostet på oss litt ekstra bildemateriale av både platecover og innercover. God fornøyelse, og så kan du også se frem til en platesmaking med en helt annen spesialutgave med det første. Stay tuned!

Denne gangen var det flere LPer som sto for tur. Det har kommet til så mange LPer at jeg har valgt å utsette dem til neste gang, da det blir en Vinyl Spesial av platesmakingen. Men det er så mye spennnende og flott norsk musikk i dagens platesmaking at det ble mye telling på knappene for å kåre en vinner av tittelen Ukens Plate

Denne gangen er det en jevnere «konkurranse» enn det ofte er ellers, men den musikalske spennvidden kanskje større enn noen gang. Og det er allerede mange som står i kø til neste smaking som forhåpentligvis kommer ganske snart. Da blir det mye vinyl.

Denne gangen er det et uhyre sterkt knippe musikk som har blitt gjenstand for prøvesmaking. Og også den musikalske spennvidden er stor, og er innom mange sjangere.

Det går ei country- og westernbylgje over vossebygda. Han Lars, styreformann i Voss Jazzklubb, har skipa til ein countryfestival, etter 20 år på tenkestadiet. Godt jobba, Lars.

Vi befinner oss i siste dag i juli, og det innebærer fortsatt sommerferie for noen av oss. Og ekstra tid til platesmaking. Også denne gangen er det nok et pop-rock landskap som dominerer, selv om det er innslag både av jazz og av visesang i et countryrockinspirert terreng.

Denne gangen er det nesten bare vokalmusikk, og den har kanskje et gjennomgående letter preg enn det som har dominert mange av mine øvrige platesmakinger. Er det smaken av sommer vi aner her…?

Denne gangen er det flere knallsterke album som setter dype spor. Og faktisk måtte jeg endre kandidaten til «Ukens plate» underveis i løpet.  På oppløpssiden var det en unik plateutgivelse fra en spennende norsk jazzmusiker som snappet seieren fra en riktig gammel ringrev fra USA.

I 2018 fekk Hedvig invitasjon frå Vossajazz om å skriva tingingsverket til 2019. Eg høyrde det framført i Vossasalen på Park Hotell på Voss og gløymer det ikkje. Seinare vart det framført i Oslo, til om mogeleg endå større ovasjonar. Kvifor vart ikkje dette teke opp live? Eg som er so glad i live-opptak!

I denne platesmakingen i midten av juni er det jazzen som får dominere. Men det som er mest opplagt å kalle jazz forøker å vri seg unna, mens de to platene som ikke er definert som jazz kanskje egentlig også er litt jazz?

Folkemusikk og samtidsmusikk er de to hovedingrediensene i denne ukens platesmaking. Men som så ofte ellers utfordres sjangergrensene på de fleste utgivelsene. For ikke å si alle…

Våren er i full anmarsj, og plateutgivelsene fortsetter å strømme på. Jeg har smakt på en håndfull av dem, og noen av de utvalgte måtte stå over til neste runde.

mandag, 06 april 2020 07:24

Leonard Cohen - You Want it Darker

Skrevet av

Det er nokre plater ein berre må ha. Den siste Leonard Cohen laga, er ei slik. You want it darker?

 

Det legendariske albumet Bitches Brew av Miles Davis har 50-års jubileum 30. mars. Det er en milepel i jazzhistorien, eller kanskje rettere i transformasjonen fra jazz til rock.

Vi er inne i en tid der Koronasmitte og nyheter rundt dette temaet dominerer vår tilværelse. Da er det ekstra viktig å spe ut dette massive inntrykket med musikk. Og heldigvis snakker vi om musikk garantert fri for smitte, men med stort potensiale for smitteeffekt.

Ok, så er det ikke all smakingen som skjedde på morsdagen. Litt tjuvsmaking på forhånd må til, men det svekker ikke at dette ble et heidundrende morsdagskalas.

På årets siste dag tar jeg et tilbakeblikk på 2019, og kårer de aller beste platene jeg har anmeldt. Det har vært brutalt å måtte redusere utvalget til ti plater - det er utrolig mye bra musikk som har passert mitt tastatur i løpet av det siste året. Og for ordens skyld rekkefølgen er kronologisk. God fornøyelse!

Denne søndagen har vi kommet til Chicago VIII, kanskje et av de mest anonyme albumene fra Chicago til nå, med unntak av et par av låtene.

Denne gangen har vi kommet til det som kanskje er det mest interessante av alle studioalbumene til Chicago. For her er det mye som skjer, både på plata og i kulissene.

Veldig mye flott musikk denne gangen. Og så begynner julestemningen å sige på.

Etter et opphold på nesten 5 år er tiden moden for å fortsette med omtale av Chicago-album i serien Chicago på en søndag. Vi har kommet til Chicago VI, albumet der de aller første forvarslene om en fremtidig stilendring dukker opp

Også denne gangen er det veldig tett i toppen, og noen må vente til neste smaksduell.

Eitt av dei mest ikoniske band for min generasjon er Pink Floyd. Deira største suksess «Dark side of the Moon» var i fleire tiår brukt som demonstrasjonsplate i hifi-samanhengar der ein skulle syne spesielt basseigenskapar og kva oppløysing av lydbilde anlegga kunne klare. Det er vel så at dette er musikk som alle eigarar av seriøse hifianlegg har eit forhold til. Men kva var bakgrunnen for dette progressive og psykideliske meisterverket? Kva dreiv Pink Floyd med før?

 

En stund siden forrige platesmaking har ført til at høsten kom tidligere enn ventet. Men platene er av god kvalitet.

Fear Inoculum fra Tool, er skrytt opp i skyene fra mange og lovpriset som et helstøpt progrock album. Jeg tar sjansen på å si at Fear Inoculum på mange måter ikke tilhører progrock genren. Så er dette verket en genistrek eller heismusikk ? Progrock eller banal rock ?

Denne uken er det veldig mye bra. Og det er en artist som begynner å bli gjenganger på toppen av pallen i Ukens Plate - følg med...

Det tyske plateselskapet Tacet melder om sin Juliutgivelse, som er den 21. i rekken av innspillinger med den russiske pianisten Evgeni Koroliov. I Koroliov Series XXI har pianisten tatt for seg komplette intermezzi av Johannes Brahms på en dobbel CD.

 

Les pressemeldingen fra Tacet:

På denne platesmakingen midt i sommerferien er det kanskje større musikalsk spennvidde enn vanlig. Og kvaliteten er jevnt høy.

Denne pinsen har jeg smakt på mye flott musikk. Og den musikalske spennvidden og tidsreisen er stor – fra folketoner i ny drakt til Santana i opprinnelig drakt.

En flott blanding av jazz, progrock, pop og folkemusikk er det jeg har å by på denne gangen. Og det meste smaker fortreffelig!

Trippel sekser på terningen i teten er ikke vanlig kost. Det er faktisk første gang det forekommer i min platesmaking, og vitner om et usedvanlig sterkt knippe med plater denne gangen.

Denne gangen har det stort sett vært musikk som befinner seg i grenseland mellom flere musikksjangre som har dominert i mitt utvalg. Men så er det som regel også der de fleste interessante utgivelsene befinner seg.

Lat oss kutta småpratet og gå rett på sak: SALIF KEITA

Til helga er det klart for den 46. utgåva av Vossajazz. Thomas Gjertsen startar med føredraget “Kvifor mislukkast flinke folk” under "Vossakveik 2019” alt torsdag.

Denne gangen boblet det over av strålende plater, såpass overveldende at mange må stå over til neste runde.


Denne plata fekk eg heldigvis tak i før eg forstod kor fantastisk ho eigentleg var. Eg spelte ho lite, og har no ei referanseplate av dimensjonar, utan slitasjen frå Garrardplatespelaren eg hadde på den tida. Fullstendig støyfri overflate.

Det at det har gått noen uker siden forrige platesmaking er nok mer uttrykk for en hektisk periode, enn at det har vært lite god myusikk å smake på. Her kommer de mest interessante.


Bandet Vårsøg dukket opp i offentligheten i 1977, med albumet Vårsøg. Dette bandet hadde Henning Sommero som frontfigur, og det er fristende å si at den andre frontfiguren var Hans Hyldbakk.

Det relativt ferske bandet Swifan Eolh & The Mudra Choir har utgitt sitt debutalbum på Apollon Records. Jeg har lyttet til The Key.

Denne uken er det påfallende mye jazz jeg har smakt på. Ikke fordi det ikke har vært noe annet bra tilgjengelig, men fordi det er så mange knakende gode jazzutgivelser som ikke kan forbigås i stillhet.

Denne uken er det jazz og rock som har vært i søkelyset på platesmakingen. Og det var svært jevnt i toppen...

Hot Project – Made to Roam

Dette er egentlig et av de kjæreste albumene jeg har i platesamlingen. Og det blir ikke mindre essensielt av at det så vidt jeg vet aldri har blitt utgitt på CD, og trolig hadde en ganske kortvarig berømmelse.

Denne uken er det mest klassisk som har vært på platesmaking. Og det er delt ut rekordmange toppkarakterer i dette femkløveret. God fornøyelse!

Per Arne Glorvigen har flere plateutgivelser bak seg. Men Buenos Aires – Paris – Chicago er den første utgivelsen med egne komposisjoner.

Side 1 av 6