søndag, 30 november 2014 15:24

Chicago på en søndag – Chicago II

Skrevet av
Ranger denne artikkelen
(2 Stemmer)

Jeg startet en litt vel ambisiøs serie med omtale av Chicago sine album, der jeg annonserte at målet er å omtale alle de 36 ofisielle albumene. Etter at det stoppet litt opp har jeg fått et oppmuntrende dytt til å gjenoppta dette av en hyggelig leser. Så her kommer den tredje anmeldelsen – Chicago II.

Albumets egentlige tittel er «Chicago», og var det første albumet etter at bandet endret navnet fra Chicago Transit Authoriy til Chicago. Men i ettertid har albumet gått under navnet Chicago II, som karakteriserer at det er bandets andre album, og samtidig starter tradisjonen med albumnavn som Chicago etterfulgt av albumnummer, fortrinnsvis som romertall.

Chicago II er en sterk oppfølger til Chicago Transit Autority, og har en soleklar plass i gullrekka bestående av Chicago sine beste album. Samtidig skiller Chicago II seg klart ut fra Chicago Transit Authority i retning av å være et konseptalbum. Det er tre suiter her, med ulike opphavsmenn.

Den kanskje mest profilerte suiten er den som dukker opp først - Ballet for a Girl in Buchannon. Den er skrevet av trombonisten James Pankow, og bærer delvis preg av det med rike båserarrangementer. Denne er mye spilt på senere konserter, både i utdrag og som helhet. En hyggelig leser har sendt mail til meg og fortalt at Ballet for a Girl in Buchannon ble spilt i sin helhet på Chicago sin konsert i Langesund sommeren 2014.

Neste suite er en langt mer lyrisk suite, og var skrevet av Terry Kath og pianisten Peter Matz, der sistnevnte ikke var medlem av Chicago. Memories of Love har fire deler, der to av de er instrumental.

Min favoritt på albumet ved siden av åpningssporet Movin in er unektelig den siste suiten. It better end Soon er skrevet at Robert Lamm, som var den mest politisk engasjerte på den tiden. Og kanskje fremdeles?

 

Lyden på Chicago II.

Anmeldelsen er basert på HighRes i 24bit/96kHz. Sammenlignet med Chicago Transit Authority er lyden av blåserrekka fyldigere. Men samtidig savnes noe av den nærheten som gjengivelsen av soloinstrumentene gir på 24bit/192kHz utgaven av CTA. Når det er sagt, har disse forskjellene neppe relasjon til forskjell på 96 og 192kHz, men snarere heller andre forskjeller. Etter at omtalen av Chicago Transit Authority ble skrevet har jeg anskaffet en vinylinnspilling av CTA, der klangen av blåserrekka låter en anelse fyldigere. Kan det være snakk om en litt vel ambisiøs remastring av CTA på 24/192-utgaven?

Det kan ellers nevnes at denne 24/96 utgaven av Chicago II som er distribuert av HD-tracks, har en feil i TAGingen som tilsier at også Fancy Colours og 25 or 6 to 4 skulle være med i «Ballet for a Girl in Buchannon». Det er feil.

 


 

For ChicagoNerder og andre spesielt interesserte: Kommentarer og notater til hvert låt:

1.      Movin in.
Karakter 5+

Skrevet av James Pankow. Terry Kath Vokal.
En sterk åpninglåt på albumet, og oser av Terry Kath, til tross for at Pankow er låtskriver.

2.      The Road.
Karakter 5-4

Skrevet av Terry Kath. Peter Cetera vokal.

3.      Poem for the People.
Karkater 5.

Skrevet av Robert Lamm. Robert Lamm og Peter Cetera på vokal.

Flotte blåserarrangement.

4.      In the Country
Karakter 5+

Skrevet av Terry Kath. Terry Kath på vocal, supplert av Peter Cetera.
Flott låt med litt intrikate skiftinger. Nesten litt symfonsk struktur. Liker spesielt intermesso ca. fem og et halvt minutt ut I låten. Sterkt dominert av Terry Kath.
Låten har er noe benyttet i konserter.

5.      Wake up Sunshine.
Karakter 4+

Skrevet av Robert Lamm. Hovedvokal Robert Lamm, supplert av Peter Cetera.

Ikke min favoritt, men kreativ avslutning.

 

Ballet for a Girl in Buchannon:

Skrevet av James Pankow. Sunget av Terry Kath og Robert Lamm.

6.      Make me Smile.
Karakter 5+.

En sterk åpningslåt I denne Suiten Ballet for a Girl in Buchannon.
Populær også på konserter I nyere tid, hvor Lou Pardini gjør en flott jobb på Vokal.

7.      So Much to Say.
Karakter 5-

8.      Anxiety`s Moment.
Karakter 5

Instrumental

9.      West Virginia Fantasies.
Karakter 5

Instrumental

10.   Colour my World.
4.
Ikke min favoritt.

11.   To Be Free.
Karkakter 5.

Instrumental.
Flotte blåserarrangement.

12.   Now More Than Ever.
Karakter 5.

Skrevet av James Pankow. Terry Kath og Robert Lamm på Vokal.

En slags “return” av make me Smile, og samtidig avslutning av suiten.

-------------------------------

13.   Fancy Colours.
Karakter 4-3.

Skrevet av Robert Lamm. Peter Cetera på Vokal.
Under pari i mine ører. Parazider sin fløyte er ikke god I arrangementet. Men flott avslutning.

14.   25 or 6 to 4.
Karakter 5.

Skrevet av Robert Lamm. Peter Cetera på Vokal.
En av Chicago sine aller største hit, som jeg selv fikk som single i 1970. En selvsagt gjenganger på livopptredener. Den kryptiske tittelen avspeiler i følge Robert Lamm et klokkeslett – kl. 03.34 eller 03.35, da han så ut av sitt vindu under låtskrivingen. M.a.o 25 or 26 to 4...

 

Memories of Love.

15.   Prelude.
Karakter 5.

Skrevet av Terry Kath og Peter Matz
Lyrisk Instrumental.

16.   A.M. Mourning.
Karakter 5.

Skrevet av Terry Kath og Peter Matz.
Instrumental. Fremdeles lyrisk instrumental. Flott og kreativt fløytespill av Walt Parazider.

17.   P.M. Mourning.
Karakter 5.

Skrevet av Terry Kath og Peter Matz.
Instrumental.

18.   Memories of Love.
Karakter 5

Skrevet av Terry Kath og Peter Matz. Terry Kath på vocal.
Flott lyrisk og lavmælt stykke, som illustrerer den spennvidden Terry Kath hadde, og samtidig hvor viktig ressurs han var for Chicago.

 

It better end soon.
En suite skrevet av Robert Lamm, Terry Kath og Walt Parazaider. Et av flere eksempler på Robert Lamm sitt politiske engasjement denne tiden.

19.   1st Movement.
6
Veldig bra.

20.   2nd Movement.
Karakter 5
Domineres av Parazider sitt fløytespll, som periodevis Ikke er helt på høyden. Bedre på Chicago IV – Live at Carneigie Hall.

21.   3rd Movement.
Karakter 6.
Terry Kath sin vocal er hovedfokus. Avsluttes av flott, men kort gitarsolo.

22.   4th Movement.
Karakter 6
Return

----------------------------------------------

 

23.   Where do we go from here.
Karakter 4.

Skrevet av Peter Cetera, som også er vocalist.
Albumets kanskje svakeste låt, sammen med Fancy Colors. Og noe underlig valgt på B-siden av singelen 25 or 6 to 4. (fritt etter hukommelsen).

 

 

Les også disse anmeldelsene av Chicago:

Chicago på en søndag – Chicago Transit Authority
Plateanmeldelse og portrett: “NOW” Chicago XXXVI - And then…

 

Lest 6552 ganger Sist redigert fredag, 31 juli 2020 08:22
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.