tirsdag oktober 15 , 2019
lørdag, 31 august 2013 11:29

Mahlers symfoni no. 4 – Linn records. Plateanmeldelse.

Skrevet av

Det har blitt mer glissent mellom SACD-utgivelsene fra Linn Records de siste årene. Denne utgivelsen illustrerer at det burde vært langt flere.

Les Mer:

 

 

Musikken.

Hovedinnholdet i denne multikanals SACDen fra Linn Records er en symfoni av Mahler. Den fjerde i rekken av 9, eller egentlig 10, siden han forsøkte å lure døden ved å kalle den egentlige niendesymfonien for «Das Lied von der Erde». Flere komponister før han hadde mistet livet etter å ha skrevet sin 9. symfoni. Dette lot til å hjelpe, for Gustrav Mahler overlevde «Das Lied von der Erde». Men da han overmodig kalte sin neste symfonie for den 9., ble det hans bane.

Gustav Mahlers 4. symfoni skrev han rundt forrige århundreskifte, for fullt symfoniorkester. I 1920, 9 år etter hans død var det en mann med navn Erwin Stein som orkestrerte symfonien for kammerorkester – 14 instrumenter og en solo sopran (i 4 sats). Arrangementet ble urfremført 10. januar 1921. Dette var et ledd i en bevegelse kalt Verein für musikalische Privataufführungen, som ble grunnlagt av Arnold Schønberg i 1918. Motivasjonen for omorkestrering til kammerorkester var var nok i mange tilfeller av praktisk art – kammerorkester var enklere å både å huse fremføringen av , og ikke minst rimeligere å hyre.

Det interessante spørsmålet er: blir dette en magerutgave av Mahlers 4.? Dette gir vår innspilling fra Linn Records et krystall klart svar på.

Linn Records har startet et samarbeid med Royal Academy of Music Soloists Ensemble i London. Dette er den første utgivelsen I samarbeidet, og her har de tatt fatt i Erwin Stein sin orkestrering, rekonstruert av Alexander Platt.

Utførelsen

Trevor Pinnock er dirigent på utgivelsen, og han må nok ta en stor del av æren for at dette har blitt en fantastisk dynamisk tolking. Mahlers 4. Symfoni fremføres her med en nerve jeg ikke har vært i nærheten av å ha opplevd på andre innspillinger.

Jeg tror at forklaringen på dette er tredelt. Ingen tvil om at Pinnock sin tolking er dominert av temperatur og dynamikk, og får full oppfølging av et strålende ensemble. Minst like viktig tror jeg den nedstrippede orkestreringen er. Det er gjerne flere enn meg som har et litt todelt forhold til Mahlers symfonier. Veldig flott, dramatisk, følelsesladet og tidvis sentimentalt. Men samtidig kan orkestreringen være litt vel overveldende. På denne kammerutgaven er musikken mer avkledd, og det oppleves udelt positivt. Før første gang opplever jeg også noe jeg oppfatter som et slags pre-ekko til åpningen av 1.satsen på 5.symfonien, dette ca. 9 ½ minutt ut i 1. satsen på 4. symfonien.

Mahlers 4. symfoni er ledsaget av Prelude Debussy sin Prelude a L' après-midi d' un faune. Et vakkert stykke, som egentlig var tenkt som en del av et større verk. Likevel må det innrømmes at Debussy ikke greier å vekke min begeistring på samme nivå som Mahler gjør her. Så der det da også bare en liten innledning til hele skiven.

Lyden

Jeg nevnte tidligere at æren for den dynamiske opplevelsen var tredelt. Og den sist, men ikke minste faktoren er nok utvilsomt en særdeles dynamisk lydgjengivelse fra Linn Records sin side. Det er vansklig å forestille seg at det har blitt dratt nevneverdig i spakene for dynamisk kompimering i studio, og her er dette enda mer uttalt enn på en god del av de mange tidligere utgivelsene jeg har lyttet til.

Også interessant er det at mulikanalsmiksen er langt mindre konservativ enn det enkelte andre SACDer fra Linn Records har presentert. Plateselskapet har hatt et veldig stort spekter i den øvelsen, i motsetning til 2L, som vel uten unntak har temmelig radikal multikanalsmiks på sine utgivelser. Dette vil i praksis si at lytteren kommer tett på - og i 2L sitt tilfelle også midt iblant. Personlig er jeg en stor tilhenger av denne tilnærmingen, men det finnes absolutt motstandere som syns at det blir alt for lite Hifi-politisk korrekt. I denne utgivelsen gir det som resultat at vi kommer tett på orkesteret. Og på musikken. Utrolig flott og engasjerende.

Dette er en utrolig flott innspilling fra Linn Records - både musikalsk, og ikke minst lydmessig. Linn records har antydet at dette er den første i en serie i samarbeid med med Royal Academy of Music Soloists Ensemble. Jeg kan knapt vente på neste.

 

Les mer, og lytt til smakebiter hos Linn Records.

 

Tidligere plateanmeldelser av utgivelser fra Linn Records på Audiophile.no:

Emma Bell - Handel Operatic

Mozart - Symphonies no. 38-41

James Gilchrist - On Wenlock Edge

Arthur Pizarro - Maurice Ravell

Barb Junge - Walking in the sun

Ian Shaw - Drawn To All Things

Claire Martin - When Lights Are Low

Mozart - Requiem

Judith Owen - Happy this way


Lest 4649 ganger Sist redigert søndag, 06 oktober 2013 20:25
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen