fredag november 24 , 2017
torsdag, 19 september 2013 20:46

Kenneth Karlsson - The view was all in lines - 2L SACD - plateanmeldelse

Skrevet av

"The view was all in lines" er en typisk utgivelse fra 2L. Med andre ord en utgivelse som skiller seg ut ved å være utypisk..

Les mer:

 

Rolf WallinKenneth KarlssonAnders Schaatun

Foto Benjamin Ealovega / Per Buhre / Tine Harden

 

Musikken.

Musikken på denne utgivelsen er komponert av tre komponister. Det et spenn på 100år i komposisjonsdato, selv om dette ikke er veldig slående ved lytting til musikken. Til tross for de 100 årene er det fristende å bruke merkelappen samtidsmusikk, også for Schoenbergs musikk her.

Vi starter med Arnold Schønberg, som i 1911 komponerte 6 små stykker for klaver. Fem av de på en dag, og det sjette kort tid etter. Dette var i datiden svært moderne musikk som utfordret tonaliteten. Disse stykkene er gjengitt i opprinnelig drakt og rekkefølge helt til slutt på platen.

I tillegg har pianist og mangeårig kunstnerisk leder i Cikada – Kenneth Karlsson - fått de to norske komponistene Rolf Wallin og Anders Schaatun til å komponere tilstøtende klaverstykker. Også dette på en dag, slik Schoenberg gjorde med de 5 første i opus 19. Resultatet har for meg blitt en overraskende homogen samling av 12 små klaverstykker, der det ikke er påfallende kontraster mellom Schoenberg og de to norske komponistene. Snarere mer som fasetter på en palett.

Platens åpning er en komposisjon av Rolf Wallin, skrevet for Håkon Austbø og danseensemblet Carte Blanche. Det er en samling små stykker kalt «seven imperatives». Dette er i mine ører den komposisjonen som sterkest skiller seg fra resten av platen, og jeg innbiller meg at vi her også blir eksponert for en karakteristisk forskjell på Wallin og Schaatun. De 7 imperativer har en karakter der rytmiske figurer og variasjoner er fremtredende, og har en hardere karakter enn det vi finner i Schoenbergs stykker, som til tross for sin modernitet har en lyrisk og romantisk karakter. For meg blir dette i større grad speilet hos Schaatun enn hos Wallin, men uten at det skal oppfattes i Wallins disfavør. Jeg finner vel kanskje de 7 imperativene er den kanskje mest spennende delen av innspillingen.

Både “Transcriptions of an Unknown Sympony” og “Schaathun: Stravinsky goes Bach and Schaathun goes Frescobaldi” befester for meg inntrykket av Schaatun som en mer lyrisk komponist på denne skiven, og der den første av disse to komposisjonene også har klart mørke trekk.

Kraftig kontrast da til Wallins påfølgende «Etude 3», som igjen har klare rytmiske elementer.

 

Foto Margareta Bergman

 

Lyden.

Ingen som kjenner Morten Lindberg sine multikanals produksjoner vil bli overrasket over at vi befinner oss tett på. Svært tett på. Kombinert med den velkjente gjennomsiktigheten og en slående dynamikk gir det nesten en klaver-indremedisinsk opplevelse. Spesielt når flygelet får klinge ut og man blir eksponert for alle detaljer i ressonante medklinginger i et Steinwayflygel plassert på Henie Onstad Kunstsenter.

Det er også unødvndig å nevne hvor uvurderlig den eksplosive dynamikken er for opplevelsen av Wallins rytmiske imperativer

Det er en besnærende tanke at denne lydgjengivelsen ikke bare handler om en sedvanlig hifi-greie. Om det blir å gå for langt å definere lydkvalitet og miksing som en del av kunstverkene, er det i hvert fall på sin plass å gi det en rettmessig plass som en viktig bærebjelke i formidlingen av kunstverkene.

Høyt anbefalt!

Kommenter plateanmeldelsen på facebook:

Les mer hos 2L

 

 

Lest 2799 ganger Sist redigert torsdag, 21 august 2014 12:39
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen