fredag november 24 , 2017
onsdag, 12 mars 2014 21:15

PLATEANMELDELSE: Dunedin Consort – Mozart`s Requiem - Rekonstruktion av første fremførelse.

Skrevet av

Dunedin Consort under ledelse av John Butt har laget en spesiell innspilling av Mozarts Requiem. Jeg har lyttet til den.

Les mer:

 

 

Dunendin Consort holder til i Edinburgh, og har spesialisert seg på barokk, kirkelig vokalmusikk. Dette er den niende innspillingen under Linn Records, og med unntak av den aller første, som hadde verker av Aron Copland og Samuel Barber, har det vært musikk av George Frideric Handel og familien Bach. Men nå beveger de seg en anelse i lengre frem i tid, til Mozart. Eller nærmere bestemt til Mozarts siste leveår. Og død.

Mozarts Requiem har vært innspilt på et utall ulike utgivelser, og også Linn Records har utgitt dette verket tidligere. I 2003 spilte Scottish Chamber Orchestra under ledelse av nå avdøde Sir Charles Mackerras inn en versjon av Robert Levin. Dette vare en av mange forsøksvise forbedringer av de fullføringene Mozart sin elev Sussmayr utførte etter Mozart sin død. Denne forbedringen var en av mange som kom i løpet av de siste tiårene i forrige århundre. Vi anmeldte denne innspllingen i 2003.

Det har vært mange synspunkt på kvaliteten av Sussmayr sin fullførelse av Mozart sitt Requiem. Det pekes med rette på at Sussmayr neppe tilhører musikkhistorens giganter. På en annen side er han den eneste av de som har fullført Mozart sitt Requiem som har kjent Mozart, og som vandret i den samme musikalske atmosfæren som han – nærmest følt han på pulsen musikalsk.

Dunendin Consort har grepet fatt i dette, og har hatt ambisjoner om å lage en innspilling som så langt som mulig er en rekonstruksjon av de første fremførelsene. Og allerede her er vi inne på et mangfoldig tema. Det som kanskje regnes som den offisielle første innspillingen, var den som var grunnlaget for bestillingen av Mozart sitt Requiem – en minnemesse for den avdøde konen til Franz Count von Walsegg. Denne fremførelsen var i en kirke i Wiener Neustadt den 14. desember 1793 – to år etter Mozarts død. Men Requiem ble fremført allerede nesten et år tidligere i en støttekonsert for Mozart sin enke Constanze, i begynnelsen av januar 1793.

David Black har nettopp fullført et grundig arbeid med å rekonstruere Sussmayr sin opprinnelige fullførelse av Requiem, der det også er ganske grundig dokumentert hvor Mozart slapp, og hvor Sussmayr tok over. Dunedin Consort oppgir dette arbeidet som en avgjørende kilde for sitt eget arbeid med rekonstruksjonen, selv om det ikke fremkommer helt entydig om det er en direkte foranledning til prosjektet. Det er uansett veldig åpenbart at Dunedin Consort har lagt veldig mye ressurser i å sette opp en sannsynlig lik orkestersammensetning i forhold til den som var under de to kjente fremførelsene i 1793.

Men så var det trolig ikke det som var urfremførelsen av dette gigantiske verket. For mange kilder vil ha det til at verket ble fremført i en minnestund for Mozart selv, den 10.desember 1791 – fem dager etter hans død. Og Dunedin Consort har også tatt for seg en rekonstruksjon av denne fremførelsen. Her har de langt færre opplysninger å støtte seg på, så det er langt flere vage antakelser som ligger til grunn enn for fremførelsene i 1993. De finner det sannsynlig at det er de to første delene som ble fremført, altså Requiem aeternam og Kyrie. De har også resonnert seg frem til en besetning, der mange instrument og stemmegrupper er halvert i forhold til 1993-fremførelsen.

Det er i alle ledd en førsteklasses fremførelse av Dunedin Consort. Det er også en fremførelse med klare særtrekk, både i forhold til gjengse tolkinger generelt, og i forhold til SCO / Mackerras sin innspilling. Jeg finner det nærliggende å anta at Dunedin Consort sin fremførelse også har sammenheng med at de er et orkester som har fokus på barokkmusikk. Uansett opplever jeg denne tolkingen på mange måter å befinne seg nærmere barokk i uttrykk enn mange andre innspillinger jeg har lyttet til. Skal vi driste oss til å skille mellom denne periodens to diamentrale vinklinger - i karikaturene «senbarokk» og «tidligromantikk»? I så fall er dette definitivt senbarokk…

Jeg opplever at mange av delene har utføres en anelse hurtigere enn vanlig, og med en litt lettere karakter. Jeg er ikke i stand til å avgjøre om dette er en mer tidsriktig, og mindre romantisk tolking enn mainstream tolkinger, men vil ikke utelukke det. Jeg har vanligvis en preferanse om at åpningsdelen Requiem aeternam skal spilles noe langsommere, men på en type innspilling som dette blir det irrelevant. Tuba miram i spor 4 er den delen som fascinerer meg mest fra hovedoppsetningen fra 1793. Her har vi aksentueringer som gir en flott og annerledes musikkopplevelse enn det man vanligvis får. Også Recordare har en spesiell, flott rytmisk betoning.

For meg er den aller mest fascinerende delen de to siste sporene, som da er den antatte rekonstruksjonen fra Mozarts egen minnestund den 10. desember 1791. I tillegg til at det er en besetning som jeg syns passer til verket, føler jeg at det nesten gir en atmosfære av å være til stede i Mozart sin begravelse. Andektig, og en anelse spooky.

Dunedin Consort sin utgivelse på Linn Records er en multikanals SACD, innspilt i Greyfriar`s Kirk i Edinburg. Linn Records har en svært stor spennvidde i sine tilnærminger til multikanals miks, fra det radikale til det ganske konservative. På denne innspillingen haller vi bestemt mot det mer konservative, og det gjorde vi også på SCO sin innspilling av Requiem. Det vil si en innsplling der surroundkanalene er brukt til ambience. Det er en tilnærming som passer til det musikalske materialet.

Innspillingen er som vanlig av høy kvalitet, og med god dynamikk. Lyden er etter min vurdering likevel ikke helt blant de aller beste fra Linn Records, til det mangler det litt på evnen til å beholde full oversikt over alle vokaler og instrumenter på de tetteste passasjene.

 

 

Selv om det flommer over av innspillinger med Mozart sitt Requiem der ute, er dette en versjon du ikke kan gå glipp av. Det er de grundige forstudiene i kombinasjon med den høye kvaliteten til Dunendin Consort som gjør at dette blir noe spesielt. Og aller viktigst er for meg den forsøksvise rekonstruksjonene fra 10. desember 1791. Den bidrar til å gjøre dette til en av de aller viktigste innspllingene av Mozart sitt Requiem.

 

 

Les mer hos Linn Records.

Les mer hos Dunedin Consort.

 

Tidligere plateanmeldelser av utgivelser fra Linn Records.

Kuniko Kata – Cantus – Linn records – Plateanmeldelse av Multikanals SACD
Mahlers symfoni no. 4 – Linn records. Plateanmeldelse.

Emma Bell - Handel Operatic

Mozart - Symphonies no. 38-41

James Gilchrist - On Wenlock Edge

Arthur Pizarro - Maurice Ravell

Barb Junge - Walking in the sun

Ian Shaw - Drawn To All Things

Claire Martin - When Lights Are Low

Mozart - Requiem

Judith Owen - Happy this way

Lest 3068 ganger Sist redigert torsdag, 13 mars 2014 21:56
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen