lørdag, 03 november 2018 08:42

AUDIOPHILT INNTRYKK: Gåte - Svevn

 AUDIOPHILT INNTRYKK: Gåte - Svevn

Gåte er ikke noen hvemsomhelst når det gjelder folk-prog. Etter en lang albumpause er de endelig tilbake med et nytt album: Svevn. Proghue som jeg er, så måtte jo dette rykke opp i anmelderkøen.

 

Fenomenet Gunhild Sundli.

Jeg bare elsker denne dama. Hun har en eventyrlig stemme, og en unik egenskap til å bygge musikken rundt sin egen stemme. Med det mener jeg at Gunhild har fått musikken til å tilpasse seg stemmen, og ikke laget noe som ikke kler henne. Hun gjør dette så godt at det virker som om dette er hennes eneste mening i livet: å synge folkprog.

Gunhild kan høres ut som om hun har kveding som et morsmål, og det virker enkelt og selvfølgelig for henne og blande kvedestemme med rock.

Jada, jeg har null peiling på kveding, men det høres nå allikevel slik ut i mine ører.

 

Sveinung Sundli.

Bror til Gunhild, og utvilsomt en av de aller viktigste som medvirker både i produksjon og for å skape det riktige musikalske uttrykket. Sveinung spiller elektrisk fele, og er den som frembringer bilder og stemninger av Norske fjord og fjell, og tusser og troll. Folk-prog kunne ikke vært et mer passende sted for en elektrisk fele.

 

Bandet.

Bandet som samles rundt Gunhild, er minst like viktig for å få frem det korrekte musikalske uttrykket. Her kommer bror Sveinung inn som en svært viktig brikke med sin elektriske fele.

For de som kjøper LP’en er det å merke seg at navnene på bandmedlemmene ikke er nevnt. Bildene er også med hensikt uklare. Vet ikke helt hvordan dette skal tolkes, men jeg har forutsatt at det bandet som har turnert i sommer er det samme bandet som står bak innspillingen.

Dagens Gåte må vel betegnes som en trio, med søskenparet Sundli og Magnus Børmark på gitar.

Resten av gruppa er innleide, men gjør en dugelig innsats. Jeg har hørt de på konsert og det er tydelig at de liker jobben sin, og at de kler Gåte bra.

 

Knut Buen

På Svevn har de samarbeidet mye med Knut Buen, og han har signert syv av låtene. Litt merkelig kanskje at en folkemusiker av hans kaliber forviller seg borti hardrock. Samarbeidet har uansett gitt svært gode resultater og et kraftig musikalsk uttrykk. Jeg kan ikke uttale meg om Knut Buens musikalske kunnskaper, men at hans medvirkning har gjort rocken mer melodiøs i en folkaktig retning er hevet over enhver tvil.

 

Magnus Børmark.

Uten Magnus Børmark ville Gåte hatt et noe kjedeligere uttrykk. De er ikke bare avhengig av kraftig gitarbruk, men også det riktige uttrykket, og jeg tror nok at Magnus er den beste til akkurat denne jobben. Bruken av elgitar gjør seg lett synlig gjennom hele plata, selv om jeg savner noen sterke solopartier. Men man kan jo ikke få absolutt alt.

Det er sikkert mange gitarister som kunne fylt Magnus sin rolle i bandet, men jeg er nok av den oppfatning at hans historie med bandet og musikken utgjør en stor fordel, som i mine ører kler musikken godt.

Magnus sin rolle på scenen er nesten ubetalelig som med sin litt punkete og uforutsigbare fremtoning herjer med ville riff og soloer med mye trøkk. Uten tvil verdens beste Gåte-gitarist.

 

 

Musikken.

Musikken er kanskje enda mer folk inspirert enn noen gang, samtidig som den er enda mer hardtslående enn på tidligere album. Det er mer bruk av fele og melodiene har et klarere uttrykk enn tidligere. Gåte har med dette albumet absolutt bevist at årene de har brukt som pause også har vært en modningsprosess som kanskje har vært nødvendig for å lage et såpass sterkt og helstøpt album. De var bra den gangen, men er enda bedre nå, og viser at de helt klart har noe å tilføre en ellers sørgelig Norsk musikkbransje som er preget av ”copycat” og billige hjemmeproduksjoner.

Det er ingen svake låter på platen, samtlige låter virker derimot gjennomarbeidet.

Lyden er også definitivt bedre enn på tidligere utgitte album, men kunne etter min mening vært løftet ennå et hakk.

 

Gunnhilds stemme har også modnet betraktelig og det merkes gjennom hele albumet. Fra en tenårings jentestemme til en kvinnes modne og kraftfulle uttrykk. Jeg merker meg at hun har mer kraft, mer pust, og hun spiller på en mye større skala med musikalske uttrykk enn tidligere.

Vokalen flyter lettere og man merker lett at spennet mellom ven og vakker, til en heks som skriker av full hals, håndteres med den største selvfølgelighet.

Det er lett og trekkes inn i en verden full av historier du ikke visste fantes, til den mer kjente Isdalskvinnen og det råder en stemning over albumet jeg ikke har hørt fra noen Norske artister tidligere. Bildene som tegnes er tydeligere, klarere og fremstår som i ultra HD fra start til slutt.

For de som har sett Gåte på konsert i løpet av dette året, har fått med seg noen av de nye låtene, men også mange av de gamle. De eldre låtene nyter også svært godt av Gunnhilds ”nye” stemme.

 

Det er vanskelig å trekke frem noen favorittlåt på Svevn. Samtlige kutt på albumet står seg svært godt. Det er ven og vakker stemmebruk, og av og til full utblåsning. Gunhilds vakre stemme loser deg trygt igjennom alle stemninger.

 

I skrivende stund vil jeg trekke frem noen få favoritter:

 

Låt 1: Kom no Disjka.

Starter med noe som kan høres ut som et gammelt opptak, før Gunhilds vakre stemme tar over og låta begynner å bygge seg opp. Magnus sin gitar ved siden trommer og bass bygger stemningen til det tar helt av med Gunhild’s stemme omtrent midtveis.

 

Låt 2: Bannlyst.

Nesten så jeg tror jeg hører på feil plate, da det starter med typisk folkemusikkpreg og jeg får nesten lyst på en svingom. Dette endrer seg et par minutter uti låta som blir villere med litt trolsk tromming og mer fandenivoldsk felespell. Midtveis roes det hele seg før en kaskade av eksplosiv hardrock slår i mot meg. Vilt bra og heftige greier dette.

 

Låt 4: Åsmund Frægdegjæva.

Dette er en nesten 8 minutter lang låt. Flott innpakning med stemninger og bilder. Gunhild formidler med tydelig og stødig vokal, og for å få med seg hele historien kan det som alltid lønne seg å følge teksten på coveret. Flott historie med flere overganger og spennende oppbygning gjør at nesten 8 minutter føles for kort tid.

 

Låt 8: Svevn

Tittellåt. Spenningen ligger der fra første strofe, med trommer og gitar som så vidt pirker litt i ørene, mens Gunhild synger med stor innlevelse. 3 minutter ut begynner stigning og mer med fremtredende gitar og trommelyd, til det hele tar av i en eksplosiv retning. Klassisk men spennende oppbygning av låta med klare innslag av prog, og aldri kjedelig.

 

Til slutt.

Jeg bøyer meg dypt for hva Gåte har produsert her.

Det musikalske uttrykket er kraftfullt, eksplosivt og bærer preg av et solid stykke arbeid.

Det er ikke mye kommersielt P3 materiale her, ei heller P1, men jeg håper jo at P6 Rock og RadioRock kjenner sin besøkelsestid og endrer litt på de dørgende kjedelige og gjentagende spillelistene sine og kliner til med noe nytt og Norskt. Dette albumet fortjener mer oppmerksomhet enn en middels anmeldelse i Dagbladet eller en fantasiløs anmelder med terningkast 2 i VG.

 

Til slutt har jeg en bønn til Gåte: Gjør et nytt live-album !!!!

 

Innhold 9/10

Lyd 8/10

 

 

 

Lest 5160 ganger Sist redigert lørdag, 03 november 2018 09:18