søndag, 08 mai 2016 08:59

TEST: Naim Mu-so Qb – audiofil kubisme!

Skrevet av

Kompakte streaminghøyttalere begynner det å bli uhorvelig mange av for tiden. Men noen stiller i en egen divisjon. Som den nyeste kreasjonen fra Naim.

 

For to år siden lanserte Naim den oppsiktsvekkende streaming bordradioen Mu-so, et produkt som skilte seg ganske dramatisk fra alt annet som Naim har laget tidligere. Men også fra andre streamingprodukter, som er dominert av aktører i det mer volumbaserte segmentet. Mens streaminghøyttalere flest er plastkonstruksjoner med design i ofte tvilsom kvalitet, gikk Naim til den andre ytterlighet. Et direkte rålekkert kabinett, som toppes av en styringsmodul hentet fra Naim sitt prestisjeposjekt Statement. Flaggskipforsterkerne Statement ble utviklet og lansert i noen lunde samme periode som Mu-so.

Den opprinnelige Mu-so var et multiromsprodukt som satte en helt ny standard for trådløse multiromsløsninger, og fungerer sammen med Naim sine mer konvensjonelle streamere. Som UnitiQute 2, som jeg testet for et års tid siden.

Min umiddelbare reksjon da jeg stiftet første flyktige bekjentskap med Mu-so en tid tilbake, var at det ville vært utrolig flott hvis Naim i tillegg kunne lage en lillebror i sortimentet. Det kunne danne grunnlag for en ganske bred utbredelse av et multiromsoppsett i Premium-segmentet, for ikke å si i Bentley-klassen. For det er kanskje en del som syns at fullversjonen av Mu-so vil være litt i overkant på badet.

Nå tror jeg ikke et øyeblikk at det er mine tanker som har inspirert Naim til Mu-so Qb, men den er like fullt et faktum at de har utviklet en lillebror. Og mitt første fysiske møte med denne vellydende terningen på åpningsshovet til Duet Audio i Bergen inspirerte til at jeg gjorde en avtale om test med den tilstedeværende Isak fra importøren Multirom.

 

Konstruksjon.

Da designteamet for Mu-so Qb tok fatt på oppgaven med å konstruere en lillebror til Mu-so, hadde de tre hovdemål for det nye produktet. Det skulle ha et betydelig mindre fotavtrykk enn den opprinnelige modellen, den skulle være klart rimeligere og ikke minst viktig skulle den servere ekte Naim-lyd. Teamet besto av teknisk direktør Roy George, sjefsingeniør Matthieu Guillox og sjefsdesigner Simon Matthews. De kunne dra nytte av en del løsninger fra Mu-so, men på mange områder var det nødvendig med helt nye løsninger.

En problemstilling var at de mente boksen er for liten til å fungere med en bassport med tilstrekkelig størrelse. Derfor landet de på en løsning som er helt ny for Naim, både i streaminghøyttalere og i andre høyttalerkonstruksjoner. For Mu-so Qb har to slavebasser – en på hver side av kabinettet. Men dette fører på en annen side til nye utfordringer. For selv om kabinettet er produsert i et sterkt og stivt materiale, utgjør de totalt syv elementene såpass store åpninger at det var nødvendig å tenke å tilleggsavstivning. Den massive bunnplaten i klar akryl er et åpenbart positivt bidrag til stivheten, i tillegg til at den har andre store kvaliteter som jeg kommer tilbake til. Det samme gjelder for bakplaten, som har kjøleribber som også tjener som antenner for WiFi og Bluetooth.

Men også høyttalerelementene har vært nødt til å ha tilleggsfunksjoner innen avstivning – mellomtoneelementene har eksempelvis et bakdeksel i aluminium, som i tillegg til å bidra til avstiving av kabinettet også gjør nytten med å skjerme akustisk fra basselementene.

Jeg nevnte de to slavebassene tidligere, mens hovedbassen har det vi litt overforenklet kan kalle en ellipseform, og sitter nederst i fronten. Både mellomtoneelementer og diskanter finner vi i par, og de er plassert i skrå flater som skal sikre en god spredning i rommet.

Det er i tillegg en ganske heftig bruk av DSP i denne konstruksjonen. Dette, i kombinasjon med en aktiv løsning der hvert element har sin egen forsterker er nesten en nødvendighet for å gi mulighet for lydgjengivelse av en så høy kvalitet i såpass kompakte kabinetter. Mu-so Qb har tilsvarende forsterkere som Mu-so, og yter her totalt 300watt – fordelt som 4x50 watt i mellomtone- og diskant og 1x100 watt i Bass. Løsningen med bruk av DSP åpner ellers for at forbedret lydtuning kan være en del av fremtidige firmwareoppdateringer. Mu-so Qb er ellers tunet til å matche storebror Mu-so – en viktig parameter for å gi optimal integrering i et multiromsoppsett.

 

Design.

Mu-so Qb har virkelig noe å leve opp til når det gjelder design. Utviklingsteamet til Naim valgt en helt annerledes form denne gangen. Men samtidig er slektskapet ikke til å ta feil av. Og det er tre parametere som gjør dette.

Vi starter med den belyste sokkelen i klar akryl, en komponent som ser ut som om den er av glass og gir et inntrykk av at terningen svever. Den belyste Naim-logoen som er inngravert i acrylen er direkte griselekker, og setter standarden for design sammen med betjeningspanelet. Dette finner vi på toppen, og er en gigantisk volumkontroll som er enda mer tiltalende å berøre og betjene, enn den er å se på. En høypresisjons mekanikk i rotasjonen gir den helt rette Mercedesfølelsen (her er det selvfølgelig fristende å benytte begrepet «Bentleyfølelsen», men det strander på at jeg aldri har satt mine bein i en Bentley. Integrert i kjernen av dette volumrattet finner vi det trykkfølsomme betjeningsdisplayet, som heldigvis ikke roterer sammen med rattet.

Terningen er ellers omgitt av et stofftrukket panel på tre sider. Dette sorte panelet er avtakbart, og kan også erstattes av et panel i tre valgbare farger. I likhet med høyttalere flest kan selvfølgelig også Mu-so Qb spille uten fronttrekket. Men i dette tilfellet syns jeg definitivt at høyttaleren gjør seg best med trekket på. Det er absolutt en interessant øvelse å kle av den for å studere anatomien, men når det er gjort bør trekket på plass.

 

 

Funksjoner

I likhet med streaminghøytalere flest har også Naim Mu-so Qb mange muligheter for signalkilde. Vi starter med de fysiske - en optisk- og en analog minijack sørger for fleksibiliteten, og gir mulighet for både digital og analog signalkilde. USB type A er også på plass.

Men det er selvfølgelig de trådløse signalene som er mest interessant for en høyttaler i denne kategorien. Bluetooth (aptX) og WiFi gi tilgang til det man måte ønske, og spesielt gledelig er det at TIDAL nå er på plass. TIDAL var ikke tilgjengelig da jeg teste UnitiQute 2 for et år siden, men utpå høsten i 2015 kom den gledelige meldingen som vi hadde sett komme en god stund. Men også Spotify er integrert, og selvfølgelig kan du også streame musikksamlingen din via UPnP. Gjerne i HighRes.

Nettradio er også en av de viktige kildene, og her er det via vTuner.

 

Brukergrensesnitt.

Streaminghøyttalere generelt, og multiromsystemer spesielt er veldig avhengig av å ha et godt brukergrensesnitt. Det kan gjentas til det kjedsommelige at Sonos er spesielt god på dette området, så det er ikke til å komme forbi at dette er målestokken alle produkter i denne kategorien må måles mot.

Naim har utviklet en veldig gjennomarbeidet app. Jeg har ikke lyktes å finne noen spesielle svakheter med den, og den er kjapp og intuitiv å forholde seg til. Jeg syns også at menyene kanskje er vel så intuitive å navigere i som Sonos sine. I tillegg har den et svært godt grafisk design, og på toppen kan du velge farge i menyen. Og dette med utsøkt design på appen er en viktig forutsetning når man vil mingle med folk i Bentley-sjiktet. Jeg verdsetter også at både TIDAL og Spotify kan betjenes via disse streamingklientene sine egne apper. Men da som en AirPlay-kilde.

For setter du krav til at lyden skal være optimal, går du inn via Naim-appen. Da streames lyden direkte til Mu-so Qb, noe som gir det best mulig resultatet.

Du har også mulighet for å forhåndsinnstille automatisk oppstart via funksjonen «alarm». Men her må Naim foreløpig se seg slått av Sonos, som kan ha mange samtidig lagrede «alarmer». Jeg sier foreløpig, siden dette lett kan endres via en firmwareoppdatering. Og ja, Naim kan gjerne oppfatte dette som en oppfordring fra en automatiseringsfreak…..

Men når det kommer til betjening via selve apparatet, er det total utklassing i Naim sin favør. Jeg har nevnt volumkontrollen som er en direkte sensuell nytelse å betjene. Det gir en så god følelse å skru opp lyden at man like gjerne velger å reise seg fra stolen, i stedet for å benytte appen. Jeg minnes gamle dagers Solo-reklame: «Solo – så godt at det er gøy å være tørst!». Det er litt på den måten med volumkontrollen til Mu-so QB også…

Og betjeningspanelet som sitter i sentrum av fjernkontrollen har svært mye bedre betjeningsmuligheter enn Sonos, og gir også mer tilbakemelding om status. En veldig viktig detalj som savnes dypt hos Sonos er at ved å dobbeltklikke på nettradiosymbolet hopper Mu-so Qb over til neste favorittstasjon, der det alterneres mellom fem forhåndsvalgte stasjoner. Utmerket!

Og som en ren bonus kan du også skaffe en klassisk fjernkontroll. Dette er tilleggsutstyr, men jeg tipper at en del brukere vil ønske å ha den. Jeg ville åpenbart ha gjort det selv dersom jeg var eier av en- eller flere Mu-so modeller.

 

Lyden.

Det er ikke til å komme forbi at det er en del forventninger ute og går når det gjelder lyden fra en streaminghøyttaler der prislappen begynner å nærme seg ti store lapper. Det er ikke helt nok å konstatere at den spiller forbausende dypt i forhold til størrelsen. Det har vi vært gjennom hos en del andre modeller, som B&W sine Zeppelin-modeller, Denon Heos 7 og Sonos Play:5.

Jeg fikk et litt overraskende førsteinntrykk. Bassen var bra, men det var noe hengekøye her, med en litt påfallende «loudness-effekt». Og så var det nettopp det som var situasjonen. Et lite dypdykk i menyen avslørte at forrige testere av denne demomodellen naturlig nok hadde avsluttet testøkten med å slå på loudness. Denne ble selvfølgelig slått av, og samtidig sjekket jeg andre parametere som kunne påvirke klangbalansen. Her er det mulig å velge avstand til bakvegg. Siden jeg plasserte testeksemplaret med langt større avstand til bakveggen, valgte jeg den innstillingen.

Men etter en lengre periode med testing fant jeg ut at den andre innstillingen var enda bedre, og ga en mer nøytral klang. Med andre ord – jeg foretrakk ingen ekstra drahjelp i bassområdet av DSPen.

Lyden ellers fra Mu-so QB er svært behagelig og musikalsk. Du blir servert en god innlevelse i musikken, og selv om det blir vanskelig å sammenligne lyden med fullskala Naim-anlegg, finner vi igjen noe av Naim-ånden her. Den er en anelse mer forsiktig i toppen enn Play:5, som til gjengjeld kan fremstå som mer analytisk. Men samtidig er det et godt detaljert lydbilde som gis fra Mu-so Qb, selv om vi selvfølgelig ikke får noe reelt stereoperspektiv fra kun en høyttaler.

 

 

Konklusjon

I`ll remember You, when I`ve forgotten all the rest. Denne strofen er hentet fra en låt på Bob Dylan sitt album Empire Burlesque, og beskriver veldig godt hvordan jeg opplever mitt samliv på noen uker med Naim Mu-so Qb. Naim har gjort alt riktig her. Flott lyd er kombinert med svært bra brukergrensesnitt, og med kvalitetsfølelse og design to die for.

Hvis du er på jakt etter en kompakt multiroms streaminghøyttaler i Bentleyklassen, er dette din destinasjon!

 

Lest 9085 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.