INNHOLD:
- Gjennomsnittlige spesifikasjoner
- Skjermen
- Lagring og minne
- Prosessor
- Kamera
- Android 13
- Design og komfort
- Betjening og kontakter
- Kombinert nettbrett og Nest Hub UberMax
- Enda mer snadder
- Tastatur og penn
- Pixel Tablet og lyd
- Stjele klær mens noen bader?
- Konklusjon
Allerede sist høst da Google hadde sin store Pixel-lansering var det et produkt som vakte enda mer oppmerksomhet enn de andre i lanseringen. Nettbrettet Pixel Tablet har en ganske unik egenskap i tillegg til å være et vanlig nettbrett, og selv plukket jeg frem begrepet Columbi egg. Det jeg ikke var klar over under lanseringen, er at Pixel Tablet har enda en egenskap som løfter den over nettbrettjungelen. Det kommer vi tilbake til
Gjennomsnittlige spesifikasjoner
La oss med en gang bli enige om at det ikke er de tekniske hardware-egenskapene til selve nettbrettet som gjør Pixel Tablet til en såpass unik skapning som den er. Men ikke misforstå – ytelsene er helt på høyde med det som kan forventes av et nettbrett i denne prisklassen, men det er ikke her det er grunnlag for de store superlativene. Vi kommer tilbake til en gjennomgang av skjermoppløsning, oppfriskningsfrekvens, prosessor og kamera i en litt mer detaljert gjennomgang litt lenger nede, men nøyer oss i denne omgang med å konstatere at det er helt andre øvelser som vekker den helt store entusiasmen for Pixel Tablet. Og for mange av oss er det øvelser som betyr mer enn de siste millimeterne i teknisk ytelse. Ok, centimeterne da…
Skjermen
Google har sørget for at Pixel Tablet slår de flest skjermbrettene i skjermareal i sin klasse, men det er likevel bare så vidt, avgjort med målfoto. Sammenligner vi med den åpenbare erkerivalen iPad, er det små marginer også for nyeste modell. For mens iPad 10 gen. som ble lansert i oktober sist høst har en skjermstørrelse på 10,9 tommer, kan Pixel skryte av at de slår den med 0,05 tommer med sine 10,95. Og også på oppløsning er det en liten seier til Pixel Tablet over iPad 10, med 1600 x 2560 mot 1640 x2360. Litt mer avlang form på Pixel sin skjerm, med 16:10-format. Apple kan derimot skryte av litt slankere kanter, som var en markant forbedring på siste generasjons oppgradering på iPad.
Verken Google eller Apple har funnet rom for OLED på sine innstegs-nettbrett. Og lysstyrken er heller ikke veldig imponerende verken på Pixel eller iPad, selv om den fungerer bra. 500 nits er svært mye mindre enn det f.eks. flaggskipmobilen Pixel 7 Pro som vi testet sist høst kan levere.
Skjermoppfriskingen er på 60Hz, og det er ikke imponerende. Men det fungerer greit, og her er Google i godt selskap med Apple. 90Hz er på plass også på Den nye mellomklassemobilen Pixel 7A, og ville gitt et løft også i Pixel Tablet.
Her har vi en øvelse der innstegsmodellen til Google slår Apple sin rimeligste iPad 10 ganske solid, for selv om arbeidsminnet kanskje ikke til enhver tid er representativt for ytelsen, men også hvor effektivt det er utnyttet. Så mens vi skal være forsiktige med å trekke konklusjoner om at 8GB er dobbelt så bra som de 4GB vi finner i iPad, er det vanskeligere å bortforklare lagringskapasiteten. Og selv om du kan shoppe deg opp på lagringen hvis du er forutseende fra start, er jeg tilbøyelig til å mene at en valig bruker lett kan greie seg med de 128GB du finner i den minste Pixel Tablet, er jeg like tilbøyelig til å mene at du lett møter veggen med iPad sine 64GB i innstegsmodellen. Dermed må du øke prisen med 2.100,- for å få betryggende lagringsplass på 256GB på iPad 10, fra 6.290,- til 8.390,-. Og så kan vi selvfølgelig leke oss med ideen om at dersom Apple hadde tilbudt 128GB lagring som et mellomalternativ, ville den iPad-versjonen trolig ha kostet omtrent det samme som en Pixel Tablet med samme lagringskapasitet, og som har den den unike dokkingstasjonen inklusiv i prisen. Da begynner vi å få riktig perspektiv på konkurranseforholdet mellom Pixel Tablet og iPad…
Og apropos lagringskapasitet – verken Pixel Tablet eller iPad har åpnet for lagring på micro SD minnekort, som mitt Huawei nettbrett har.
Prosessor
Prosessoren i Pixel Tablet er en kjenning fra høstens tester av Google Pixel 7 og Pixel 7 Pro. Google sin egenutviklede Tensor har her nådd 2. generasjon, derav navnet G2. Og mens fjorårets mellomklassemodell Pixel 6a måtte nøye seg med 1. generasjon Tensor, har også Pixel 7A som ble lansert i vår fått denne sensoren. Og selv om Tensor G2 ikke nødvendigvis knuser alle konkurrenter i benchmarking, er det en situasjon der Google drar nytte av synergieffekten mellom HW og SW, ikke minst innen kunstig intelligens (AI). Dette er et fenomen også Apple har dratt nytte av med ulike HW-komponenter, der implementeringen har gitt gode ytelser selv om det ikke nødvendigvis kunne leses i spesifikasjonene.
Kamera
Heller ikke kameraet i Pixel Tablet er et område der Google har forsøkt å imponere ut over praktisk nytteverdi. Det er et kamera på hver side, og disse har identiske spesifikasjoner – en 8MP sensor, og 24mm vidvinkel med F2,0. Jeg er ikke i stand til å bli en anelse skuffet over at det ikke er her Google har lagt mye energi og penger, selv om ytelser og spesifikasjoner står i sterk kontrast til de fantastiske kameraene som tilbys i Pixel 7 og 7 Pro. Og det er fordi jeg anser bruksområdet for et mobilkamera som noe helt annet enn på et nettbrett, i hvert fall for min bruk. Å gå rundt og fotografere med et nettbrett ser en anelse spesielt ut. På nettbrett er det typisk bruk som videosamtale som er aktuelt. Og kameraet tar gode bilder, de er bare ikke helt på nivå med Pixel 7 og 7 Pro, og andre gode premium kameramobiler.
Og mange av de flotte ekstrafunksjonene som Google briljerer med på Pixel 7 og 7 Pro finnes også på Pixel Tablet. Vi snakker da om Magic Eraser, Photo Unblur, Long Exposure, Panorama , Manual white balancing, Locked Folder, Night Sight, Top Shot, Portrait Mode (bare fra kamera) og Portrait Light. Særlig de to førstnevnte Magic Eraser og Photo Unblur imponerte meg under testen av Pixelmobilene, og gjør i mange tilfeller turen innom Lightroom og Photoshop overflødig. Så selv om kameraene i Pixel Tablet ikke befinner seg helt på entusiastnivå, kan nettbrettet være en god plattform for bilderedigering av bilder tatt på Pixelmobilen.
Android 13
Ikke overraskende er det Android 13 som er operativsystemet også i dette nettbrettet. Det fungerer godt, og alle av Google sine egne apper har optimaliserte utgaver for Pixel Tablet. Det innebærer blant annet at du har en god og funksjonell visning av Gmail.
Skjermen kan deles av to forskjellige apper, og justering mellom 1/3-2/3 og 50/50 skjer elegant og intuitivt.
Det er også en rekke andre apper som er optimalisert for dette nettbrettet, og jeg ble fristet til å installere en av dem, og da måtte det selvfølgelig bli et bilspill – Asphalt 9: Legends. Mulig at grafikken ikke tilfredsstiller de mest ekstreme gamerne, men meg imponerte den stort.
Pixel Tablet er en veldig god makker for Youtube, med eksemplarisk manøvrering. Det gleder meg også at det er mulig å opprette nye spillelister for lagrede videoer. Den muligheten får jeg ikke i Apple TV-appen.
Design og komfort
Her begynner vi å komme til en mer interessant avdeling. For selv om det er en optimal forskjell på designet til Pixel Tablet og iPad 10. generasjon, er ikke dette en vertikal forskjell, men horisontal. Eller med andre ord er det veldig ulik designfilosofi som ligger til grunn for de to nettbrettene.
Nå er det ikke så veldig store spillerom i designet av et nettbrett. De funksjonelle aspektene gjør at det er ganske forutsigbart hvordan resultatet må bli, men innenfor disse rammene har iPad og Pixel oppnådd ganske forskjellige visuelt uttrykk på nettbrettene. Jeg må innrømme at jeg likte den vendingen som skjedde sist høst med vanilje-iPaden da de også på denne innstegsmodellen adopterte de trekkene som har vært en stund på de dyrere modellene. Og samtidig gir de rettskårne kantene en ikke like myk taktil tilnærming som det Pixel Tablet gjør med sin e innbydende former.
For Pixel Tablet oppleves som den ultimate myke tilnærmingen, både i uttrykk og taktil kontakt. Dette er et grep jeg kjenner fra andre Google-produkter, ikke minst høyttalere og øreplugger. Og det gjelder både i materialbruk og form. PÅ Google Pixel Tablet er det myk kantavrunding, kombinert med et veldig behagelig overflatebelegg på aluminiums-chassiset. Vi snakker om en nano-keramisk coating som Google hevder er inspirert av følelsen av porselen. Den har en soft-matt «look», og så er det også bra at aluminiumen er 100 gjenbrukt metall.
Pixel Tablet kommer i tre ulike farger – Porcelen, Hazel og Rose. I skrivende stund er det bare Porcelen og Hazel som er tilgjengelig i Norge, og testeksemplaret er i fargen Porcelen. Det er også greit å merke seg at fargen på kantrammen ar avhengig av fargen på selve nettbrettet. Hvit på Porcelen, og sort på Hazel.
Huben er trukket i et velkjent materiale, et syntetisk mesh som består av 90% resirkulert plast, men som gir en tiltalende struktur og overflate som vi kjenner igjen fra Nest Audio
Betjening og kontakter
Holder du nettbrettet i liggende orientering, finner du en av/på-bryter med uvanlig stor forsenking i øver høyre hjørne. Den har også en fingeravtrykksensor som kan registreres på inntil 8 ulike brukere/profiler, og med opptil 5 fingeravtrykk pr. bruker. Jeg opplevde sensoren å være uvanlig dyktig til å lese fingeravtrykk -sikkert derfor den landet på dette litt spesielle karrierevalget…
Umiddelbart til venstre for denne brytere en det en lyd opp- og ned knapp, og også den har en plassering som gjør at det er enkelt å finne den uten visuell kontakt. I tillegg til fire små mikrohøyttalere fordelt med to på hver side er det en USB C-kontakt på venstre side. Og så har vi fire uvanlige små knotter på baksiden, og nå nærmer vi oss den virkelige godbiten på Pixel Tablet.
Kombinert nettbrett og Nest Hub UberMax
Det Google har gjort med Pixel Tablet er at de har introdusert en helt ny produktkombinasjon, som i sin tur gir rom for en helt ny bruk. Eller rettere brukskombinasjon.
Og kjernen til det hele er en ladedokk med magnetisk holder og integrert høyttaler, der helheten fremstår som en ekstra stor Google Nest Hub Max, mens nettbrettet selvfølgelig kan leve sitt liv i frihet når det er frakoblet Huben. Og hvis denne nye innovasjonen skal kunne lykkes, krever det at de bokstavelig talt treffer med bruksegenskapene. Det å plassere nettbrettet på dokkingen må fungere så knirkefritt, enkelt og sikkert at du blir fristet til å sette brettet på plass hver gang. Og da er det veldig mange bokser som må kunne hakes av.
Vi tar det hele litt forfra. De fire knappene jeg omtalte som sitter på baksiden av nettbrettet finner vi en parallell til på dokkingflaten. De sørger for lading, og for sikker datakontakt mellom nettbrett og dokk. Og når du har sett på plass nettbrettet i dockingen svever det tilsynelatende med en liten avstand over bordflaten bare holdt av magneter. Og her snakker vi om svært kraftige magneter som er fordelt over store deler av både nettbrett og kontaktflaten på dokken.
Disse magnetene hoder nettbrettet så godt på plass at man skulle tro det er krevende å løsne det fra docken uten bruk av to hender, men det er bare snakk om en enkel teknikk som du fort venner deg til. Du «brekker» nettbrettet bakover over toppen av kontaktflaten, og det løsner like sikkert som det låses fast.
Når du har plassert nettbrettet i dokken, kan du på samme måte løfte opp nettbrett og Hub, og det sitter sammen som limt, som en Nest Hub «UberMax». Jeg har enda til gode å oppleve at dokken slipper fra nettbrettet i en sånn setting, og det gir ytterligere forbedret bruk.
I Dokkingposisjon går nettbrettet automatisk i Hub-mode, og her kan du konfigurere hva du vil ha på skjermen. Du kan velge skjermsparere med egne bilder eller forhåndslagret kunst. Eller du kan ha en mer praktisk tilnærming til hva som vises, med meldinger, dato og klokkeslett.
En vesentlig del av bruken av en hub er å kommandere ved hjelp av Google Assistenten. Og for å kunne aktivere den må nettbrettet gå i dvale fra aktiv bruk. Dette forvirret litt til å begynne med, men det er egentlig spontant intuitivt, bare man får tenkt seg om. Det ligger også til rette for at Google assistenten kan lære ulike stemmer, og dermed også gi tilpasset respons og visning for de ulike brukerprofilene som er konfigurert.
Og så er det ikke sikkert at du er veldig opptatt av å bruke nettbrettet aktivt i Hub-mode, men bare verdsetter at du alltid vet hvor nettbrettet befinner seg, og at det alltid er oppladet. Og apropos lading – Docken har ikke USB C-tilkobling, men det har nettbrettet, uten at det følger med en lader eller USB-kabel. Og så blir det bare ladet til 90% i dokkingstasjonen, for å ivareta levetiden på batteriet. Batteriet er spesifisert til å holde i 12 timer med video (utenfor dokk) Jeg har ikke målt dette selv, men det fremstår ikke som direkte usannsynlig basert på subjektive inntrykk av batteritid.
Skulle du ha behov for flere dokkingstasjoner til nettbrettet for å kunne ta det med til flere baser, er det fullt mulig. En ekstra ladedokk med høyttaler koster NOK 1.590,-.
Enda mer snadder
Jeg nevnte innledningsvis at det ytterliggere en faktor som gjør Pixel Tablet til et spesielt nettbrett. Og da må vi over på tilbehør, for Google har konstruert et veldig smart deksel som du må betale 1.090,- for. Kanskje litt dyrt for «bare» et deksel, men dette er ikke bare et deksel. Den har en bøyle som er konstruert sånn at den fungerer som et stativ i de aller fleste tenkelige posisjonene, og det beste er at du slipper å ta det av når nettbrettet skal på plass i dokken. Tvert imot gjør den bare dockingen enda enklere og mer treffsikker når det er på. Og stativfunksjonen er ideell når du f.eks. skal benytte brettet som TV på fanget, gjerne tilkoblet god lyd via blåtann
Et viktig aspekt med dette dekselet er at det gjennom materialbruk og finish ivaretar den gode premiumfølelsen som ellers skapes av Pixel Tablet.
Tastatur og penn
Pixel Tablet er kompatibel med både BT-tastatur og USI 2.0 stylus pen for økt produktivitet og bruksmuligheter. I skrivende stund har ikke Google noen egenproduserte produkter, men hvem vet hva fremtiden vil bringe?
Pixel Tablet og lyd
Som et audiofilt nettsted har vi naturlig nok en spesiell oppmerksomhet rettet mot lyd når vi tester og skriver om produkter. Derfor har vi selvfølgelig prøvd ut Pixel Tablet i mange ulike lydsettinger.
In natura
Vi starter med lyden av nettbrettet uten at det er tilkoblet noe som helst, heller ikke dokking/Hub. Da er det en god- og en dårlig nyhet. Vi tar den dårlige nyheten først, og det er at klangbalansen er omtrent like slank som du kan forvente av et hvilket som helst nettbrett, verken særlig bedre eller dårligere. Men den gode nyheten er at Google har greid å gi en veldig fin romlig opplevelse av de fire mikrohøyttalerne som er plassert rund kanten på nettbrettet. Dette oppleves som bedre enn det jeg har opplevd på andre nettbrett, og også tydelighet er god, med relativt lav opplevd forvrengning.
I docking / Hub
Her skjer det ganske dramatiske ting med lyden, og overgangen fra integrert lyd til Hub-høyttaleren skjer omtrent umiddelbart etter at du har plassert nettbrettet. Det som mangler av fyldighet nedover i frekvensområdet kommer i rikelig monn når nettbrettet står i dockingen. Kanskje er det litt for mye av det gode, og kanskje kunne jeg ønske noe mer oppover i registeret. For jeg vet at Google kan lage veldig gode høyttalere med lite volum, basert på min test av blåtannhøyttaleren Google Nest Audio. Denne har en langt bedre lydgjengivelse enn dockingen i Pixel Tablet, men den gode nyheten er at hvis du har et eksemplar eller to av Nest Audio stående, kan du installere den som en del av Hub-oppsettet. Ideelt sett kunne jeg ønsket meg en aux- eller USB C-lydutgang på Huben, men det er vel grenser for hva man kan plusse på uten at det går for mye ut over prisen. Det får vi ha til gode til «Pixel Tablet Audiophile Edition» blir lansert om et år eller to. Og kanskje vil den ha enda bedre høyttalere innabords enn de 43,5mm fullrangdriverne som sitter i Huben. Og så vil den definitivt koste mer…
Med blåtann eller WiFi
Og i mellomtiden finnes det vitterlig andre løsninger for virkelig god lyd med Pixel Tablet som kilde. Under testen hadde jeg veldig stor glede av å benytte Pixel Tablet i kombinasjon med blåtann via Bluetooth 5.2. sendt til hoved-oppsettet, som i skrivende stund har besøk av et par B&W 705 S3 på test, og som ga aldeles glitrende lyd. Her er det selvfølgelig Bowers og Wilkins som skal ha hovedæren, men det gir en ypperlig illustrasjon av at det er fullt mulig å få veldig bra lyd også med blåtann, selv om det kan trigge enkelte audiofile nevroser hos noen av oss.
Og med strømmenig er selvfølgelig nettbrettet i enda større grad en uskyldig aktør. Men Pixel Tablet skal ha rosende omtale for å gi en god bruksopplevelse både med TIDAL, Qobuz og med Wiim App. Og jeg vil sesielt fremheve Wiip-appen fordi den som en ekstra bonus gir muligghet for å veksle smidig mellom WiFi og blåtann inne i Adroid-appen, og gir dermed en utmerket portal for lydformidling over til voksen-HiFi. Dette med vekslinger i BT og WiFi fungerer langt fra like smidig alltid, og det er gull å ha en god alliert i hverdagen.
Og så er det grunn til å trekke frem at Pixel Tablet faktisk gir en god kinoopplevelse med Netflix, rigget til på fanget eller andre nærliggende herligheter og det tidligere omtalte dekselet med stativbøylen i aktivitet, og lyden overført til HiFi-oppsettet med blåtann. Det er en fin illustrasjon av den vinnende synergieffekten av nettbrett, dokk og det spesielle dekselet.
Stjele klær mens noen bader?
Tidligere statsminister Jan P. Syse uttalte med adresse til Arbeiderpartiet en gang på Høyres landsmøte: «Nu skal vi ta tilbake og kle på oss de klærne våre som andre stjal mens vi badet!»
Det interessante spørsmålet er om dette resonnementet også kan overføres til Apple sin opplevelse av det Google her har prestert med Pixel Tablet, med tanke på at Apple gjorde stor suksess med sin trådløse- og magnetiske MagSafe. For egentlig burde dette ha vært Apple sitt utspill som en videreutvikling av nettopp MagSafe-konseptet, men denne gangen kom Google dem i forkjøpet. Og så blir det veldig interessant å følge med på om Apple eller andre konkurrenter tar opp hansken, eller om Google får være alene om dette geniale Columbi-egget. Og kanskje Google etter hvert kommer med en HighEnd-utgave av Pixel Tablet, for hardcore nettbrettbrukere til profesjonell bruk?
Konklusjon
Google har presentert et gigantisk Columbi-egg med Pixel Tablet. Isolert sett er ikke nettbrettet oppsiktsvekkende i det hele tatt. Det blir det først når det blir sett i sammenheng med det medfølgende ladedokken med høyttaler, som gjør at vi her egentlig får to produkter i et. Og vel så det, hvis vi også inkludere dekselet med stativbøylen.
Og det er her mine superlativer for dette nettbrettet blir dirigert. For som en helhet greier Google Tablet å skape en fornyet entusiasme for nettbrett, og det er faktisk veldig godt jobba, Google!
Veil. pris for Pixel Tablet 128 GB: NOK 7.390,-
Veil. pris for Pixel Tablet 256 GB: NOK 8.490,-
Les mer om Pixel Tablet hos Google
