onsdag, 01 januar 2014 11:54

Argon iNet2+ - More or less?

Skrevet av

Da Spotify tidligere i høst lanserte Connect, erklærte Argon at de var verdens første HW-enhet med Spotify Connect om bord. Den enheten heter inet2+.

Les mer.

God morgen, kjære leser - tenkte vi skulle starte dagen med litt historiedrodling for å bli litt kjent med terrenget. Den tysk-amerikanske arkitekten Mies van der Rohe adopterte uttrykket Less is More, som egentlig har opphav fra et dikt av Robert Browning i 1855. Less is More ble av Mies van der Rohe et slags ikon for modernisme / funksjonalisme, og særlig den minimalistiske rendyrkingen som Mies sto for.

Rykker vi så frem til slutten av 70-tallet får dette uttrykket en ny renesanse, i det hifijournalistikken adopterer begrepet inn i hifi-lyrikken. Det er selvfølgelig den nå legendariske klassikeren NAD 3020 som er gjenstand for begrepet Less is More, idet den minimalistiske, effektsvake forsterkeren uten overflødigheter ga en forbløffende god lyd. Forventningsvis nettopp fordi alt overflødig var skrellet vekk.

Ok, nå begynner vi å nærme oss. Vi rykker drøyt et par årtier frem, og Henry Kloss entrer arenaen med sin Tivoli Radio Model One. Denne var – og er – så til de grader less is more som det er mulig. Kloss sin lille bordradio var et genistrek. Den var en slags motkultur, og var nødt til å bli en braksuksess. En liten veldesignet og minimalistisk boks der alt unødig var skrellet vekk. I det konseptet hadde den alt – godt design og finish i et kompakt design, enkel betjening, og god lyd. Og så tok Kloss i tillegg det geniale grepet å tune lyden mot eldre idealer, den gamle, rørbaserte bordradioen. Den ideelle makkeren på kjøkkenbenken, og om litt er kaffen klar…

Ok Argon, her har du kamparenaen. Så hvis du med din svimlende spesifikasjonsliste føler at du har tapt på forhånd, forstår jeg hva du sier. Men jeg glemte å nevne en liten detalj – litt etter Mies van der Rohe kom det en annen arkitekt. Robert Venturi formulerte det postmodernistiske opprøret mot minimalismen i utsagnet «less is a bore!». Så får vi se da hvem som hadde best greie på bordradioer av Mies van der Rohe og Robert Venturi.

 

 

INet2+

Den relativt kompakte bordradioen iNet2+ fra Hi-fi Klubben sin husprodusent skiller seg utseendemessig svært lite fra sine enklere søsken. Det er bare det noe større oled-displayet som avslører at dette er en nettverksradio i stedet for en ren DAB-modell. Også prislappen på 1.398,- er til forveksling lik – bare hundrelappen høyere enn blåtannutgaven av DAB2+, og 300 mer enn den rene DAB2+. Men det litt eplekjekke navnet iNet2+ avslører at vår radio er noe mer.

Designet er ryddig og pent, og preges av god finish og materialbruk. Men plagsomt innovativt er det ikke – designelemter med det hjørneavrundede tynne trekabinettet gjenkjennes fra flere konkurrenter. Og hos Ruark finner du en nesten identisk detaljering av overgangen mellom aluminiumsplaten i front og trekabinettet. I øvelsen design må nok iNet2 se seg slått av det mer rendyrkede designet til Tivoli Model One.

På baksiden finner du noen få- men nyttige tilkoblingsmuligheter, I tillegg til en Aux-inngang, har du både hodetelefon og en linjeutgang for tilkobling til ekstern forsterker. Sistnevte er ganske uvanlig i denne kategorien, og gir mulighet for helt andre lydopplevelser, eller å bruke iNet2+ som kilde i et Hi-fi oppsett.

Nettverk

Det første som skjer etter at strømmen er slått på, er at du blir ledet inn i en oppsettmeny, der det særlig er nettverkstilkoblingen som er interessant. Galant blir man ledet inn til muligheten for å koble til det krypterte trådløse nettverket ved hjelp av WPS, den desidert enkleste metoden dersom ruteren har en slik mulighet. Etter gjentatte forsøk, feilet dette hver gang. Det samme skjedde med utallige forsøk på å skrive- eller rettere rotere inn passordet ved hjelp av det venstre funksjonsrattet på frontpanelet. Problemet lot til å være at den ikke fikk tildelt IP-adresse. Med undertegnede sin allergi mot nettverkstrøbbel fikk iNet2+ en innledende periode med FM, DAB og kablet signal via AUX. Helt til junior ankom arenaen. Han setter opp nettverk med manuelle IP-adresser til frokost med venstre hånd, mens Nespressoen i styrke 12 hviler i høyre hånd. Han friskmeldte iNet2+, og ga skylden på det kilne trådløse nettverket som har flere trådløse repeatere i serie.

Det er ellers grunn til å berømme Argon for svært grundige og dyptpløyende oppsettmenyer med en logisk og oversiktlig struktur. I tillegg har de laget en usedvanlig god og grundig brukermanual. 95 sider for en bordradio tror jeg må nærme seg all time high!

App.

Selv om det gode displayet med 6-linjes meny og rotasjonsvelgeren på frontpanelet gjør det overraskende enkelt å manøvrere iNet2+, er det ikke tvil om at det blir en helt annen verden etter at den tilgjengelige gratisappen er lastet ned. Den kobler seg enkelt opp mot iNet2+, og gir mulighet både for å velge funksjon, kanal, og musikk under musikkavspilling, i tillegg til at du kan gå inn i oppsettmenyen fra denne.

 

 

Spotify Connect.

Den store rosinen i pølsa er den innebygde funksjonen Spotify Connect. Forskjellen på Spotify Connect og en vanlig Spotify-løsning der musikken blir streamet fra mobil via f.eks. Airplay er at det hele tiden er mobilen som er vert, og må holdes innen rekkevidde. Du vil lett tappe mobilen for batteri, og skulle du ha behov for en telefonsamtale går Zappa i vasken. Med Spotify Connect er det hele annerledes. Mobilen fungerer som en fjernkontroll hvor du bestiller musikken. Etter at dette er gjort, overtar streamingenheten jobben, og du kan om ønskelig forlate åstedet uten at Zappa blir snurt av den grunn. Han blir liggende der som en spilleliste som kan tas igjen senere. Men dette forhindrer ikke at du kan fortsette å styre musikken med mobilen, skrur du opp volumen på spotifyappen, kvitterer iNet+ med å vise i sitt display at styrken blir økt. Det bekrefter at det ikke er i mobilen det skjer rent fysisk. Det er nærliggende å sammenligne Spotifyappen i iPhone med et ControPoint i et UPnP-oppsett, mens iNet2+ er Renderer.

 

 

 

UPnP

Og det er også slik det rent faktisk fungerer når man tar i bruk den andre store musikkstrømmefunksjonen. UPnP er en standard for musikkstrømming som har eksistert i veldig mange år. Selv har jeg benyttet meg av UPnP i Linn Akurate DS i 6 år.

Bruker du UPnP, kan du streame musikk fra en PC eller nettverksdisk (NAS) direkte uten å involvere mobilen. Det er ganske smidig å navigere fra iNet2+ direkte, takket være rattet og et bra display. Likevel er det mye mer komfortabelt å navigere via mobliappen. Via UPnP kan du spille de aller fleste relevante filypene – AAC+, MP3, WMA, WAW og FLAC.

Jeg møtte veggen i forsøket på å streame 24/192 og 24/96 flac, men regner med at det er det svake trådløse nettet på hytta som er synderen. Erfaring fra tidligere tilsier at man bør ha relativt oppegående trådløse rutere fo å streame High-res filer trådløst med god stabilitet. INet2+ er heller ikke det opplagte valget for en blodtrimmet high-res rigg...

Det er også en annen mulighet for sreaming fra PC, dersom du har minst Windows 7. I mediaplayer 12 har du mulighet for å velge en funksjon som heter «Play to», bare du gjør et lite forarbeid med å sette opp iNet2+ som en enhet i windows.  Samme mulighet har du også utenom mediaplayer, bare ved å høyreklikke på en eller flere filer. Denne streamingvarianten er litt mer kresen på filyper – jeg fikk ikke tilgang til å spille flac-filer, og har inntrykk av at dette er en begrensing i windows.

 

 

Lyden fra Argon iNet2+

Vi må bare erkjenne med en gang at en beskrivelse av lyden fra en bordradio i denne prisklassen ikke vil inneholde den sedvanlige gjennomgangen av Hi-fi parametre som perpsektiv, gjennomsiktighet o.s.v. I denne prisklassen handler tuningen først og fremst om skadebegrensing, å i størst mulig grad minimere de begrensingene som ligger i en svært begrenset forsterker, et 3 tommers «fulltone»element, og et kabinett med svært beskjedent volum og avstiving. Når det er sagt har Argon gjort en usedvanlig god jobb med disse begrensningene.

Tar vi utgangspunkt i referansen Tivoli Audio Model One, finner vi et snev av samme lydfilosofi i iNet2+. Lydbildet er forsiktig i toppen, og heller svakt mot det mørke. Men det er i mine ører en langt mer vellykket balansering i iNet2+ enn i Model One, der sistnevnte virker direkte lukket, og har en kul i øvre bassomårde for å kompensere for at det stopper opp like nedenfor. Disse egenskapene hos Model One gjør at den første gleden over et behagelig lydbilde sammelgnet med skrikende plast-reiseradioer etter hvert blir avløst av en litt trettende, mumlende bassboom, der det er krevende å oppnå musikkglede.

INet2+ har en langt mer balansert klang, og om du ønsker det kan du gå inn og velge blant en håndfull forhåndsinnstilte klanger, eller sette opp din egen. Jeg endret fra defaultverdien «normal» til «flat», i det jeg da fikk dempet bassen en anelse til en subjektivt riktigere balanse.

De innledende lovende taktene fikk meg til å forsøke «Sangen om ka ho Anna drømte om» fra Kari Bremnes sin Svarta Bjørn – albumet som var som en landeplage i Hi-fi-demoer på slutten av 90-tallet. Dette sporet har en ganske heftig bass av Bjørn Kjellemyr. Du skal være ganske moderat på gasspedalen hvis det ikke skal bli markant vreng på bassen på akkurat denne låten selvfølgelig, men det er ellers ganske forbløffende hvor bra iNet2+ kommer fra øvelsen. Det er i det hele tatt lett å få gode musikkopplevelser (må ikke forveksles med lydopplevelser) med Net2+. Den store begrensingen ligger i kompleks musikk. Bruchner er ikke det rette valget her, eller symfonier av Beethoven. Men spill heller kammermusikk, og iNet2+ synger med.

INet2+ greier også å stille med en langt mer stabil FM-gjengivelse enn Tivoli Model One.

 

 

 

Konklusjon.

Denne gangen var det Robert Venturi som fikk rett – «Less is a bore!». Til tross for at Net2+ har en vanvittig større kompetanseliste enn Tivoli sin basismodell til en lavere pris, slår den Model One på det som burde være dens hjemmebane, lyden. Eneste fjæren Tivoli får beholde er at den fremdeles har bedre design. Det virker som om Argon har sagt "yes" til alt man kan tenkes å ønske seg av en bordradio. Og det henleder tankene til en tredje arkitekt - den suksessrike Danske Bjarke Ingels, som har utledet sin tredje variant av tesene til Mies van der Rohe og Robert Venturi: "Yes is more!"

INet2+ har en så overrakende god lyd på toppen av et vel av funksjoner, at det er vanskelig å tro at du får et like godt- eller bedre kjøp i denne prisklassen. Og skal du ha vesentlig bedre lyd må du kanskje doble innsatsen! Yes is More!

 

Pris 1.398,-

Les mer hos Hi-fi Klubben

Lest 9397 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.