DAB er en saktevoksende historie som har fått litt mer oppmerksomhet i det siste. Nettet har sakte men sikkert bygget ut uten å skape de helt store bølgene innen hifi-verdenen. Det ser ut til å ha skjedd litt mer i det siste, blant annet med Hifiklubben sin store "Digitalradio"-kampanje som man ikke kan ha unngått å få med seg. Og her kommer det naturlige testobjektet for ett magasin for den viderekomne hifi-entuisast, Thule Spirit TU 150B digit II.

Denne radioen kommer i to utgaver, med og uten digit II-kort. Digit II gir mer påkostet DAC og i tillegg balanserte utganger. Undertegnede har litt problemer med å skjønne hva man skal med såpass påkostede DAC'er, faktisk de samme som man finner i Thules dyreste DVD-spiller, på et digitalformat som i utgangspunktet er dårligere enn MP3. Men balansert kabling er alltid en fordel med tanke på innstrålt støy.

DAB er digitalradio som kodes med MPEG1 Layer II, forløperen til MP3. Dette gir litt mindre effektiv komprimering, men er til gjengjeld en standard som ikke forringes betydelig ved gjentatt komprimering slik MP3 gjør. I Norge sendes DAB med 384 kpbs til basestasjonene og kringkastes ut til den enkelte antenne på mellom 96 og 192 kpbs. 96 kbps er helt greitt for tale, mens 192 kpbs begynner å nærme seg hifikvalitet for musikk. Dessverre ser det ut til at Norkring (som er ansvarlig for bakkenettet for radio) prioriterer kvantitet foran kvalitet. Det er nemlig antall kanaler i multiplexeren som avgjør båndbredden for den enkelte kanal. NRK er helt åpen på at hensikten med DAB er primært å få plass til flere kanaler i eteren.

Omtalen er gjort med den medfølgende kombinerte DAB/FM-antennen som gav meget god signalstyrke på Voll i Trondheim. Fungerte upåklagelig selv med såpass enkelt antenne.

Etter et par uker er hovedkonklusjonen min når det gjelder DAB er at det først og fremst er en stor praktisk forbedring for deg som radiolytter. Borte er ustabilt mottak, sus og støy - og det fungerer glimrende rent praktisk. Lydmessig er ikke DAB nødvendigvis bedre enn FM. En god FM-radio gir minst like bra lyd som 128 kbps DAB-overføring. P4 sender med 192 kbps noe som jeg syntes låt bedre enn vanlig FM på denne radioen. Dessverre er det de færreste kanalene som sendes med 192 kbps. En gjennomgang av samtlige kanaler jeg fikk inn inneholdt bare 3 kanaler som jeg syntes gav tilfredsstillende lydkvalitet, i hifi-sammenheng, nemlig NRK Alltid Klassisk som sender med 160 kbps, Radio 2 Digital (prøvesendinger) på 160 kbps og P4 som sender med høyest bitrate på 192 kbps. MP3-syndromene som slitsomme strykeinstrumenter og antydninger til smøring i diskanten var tilstede på kanaler som NRK P3.

Men hovedproblemet med radiosendinger er ikke formatet - det er hva som skjer i studio. Tildels kraftig dynamisk komprimering og "loudness"-mix gjør at radio sjelden blir ekte hi-fi. Både P3 og P4 led under "radiosyken".

Praktisk bruk
Jeg prøvde TU150B både over RCA og XLR uten nevneferdige forskjeller. Jeg hadde et problem med "knepp" i høyttalerne når jeg skiftet til TU150B som kilde på RCA, men dette problemet var ikke tilstede ved bruk av XLR. Sannsynligvis har dette med at tuneren er DC-koblet og at min preamp ikke er så glad i spenningen på 5 mV som da alltid ligger over utgangene. Utover dette fungerte TU150B helt knirkefritt. Den var meget enkel å bruke, hadde god respons på alle knapper, virket godt bygget og var relativt rask ved skifte av kanal. Fjernkontrollen var Thules standard som har et litt billig preg, men fungerte upåklagelig.

"Radio har aldri vært så bra som dette" sier Hifiklubben i sin omtale av TU150B. Og det har de kanskje rett i, med unntak av noen redaksjonsmedlemmer som påpeker at de som har lyttet til FM på en god Tandberg-radio kanskje ikke vil være enig. Det har jeg ikke gjort, og dette er nok det beste jeg har hørt av radio. Men fortsatt synes jeg ikke det er bra nok. DAB lider under for kjip båndbreddebruk slik at den rene lydmessige forbedringen blir liten. Radio generelt lider under et regime der sendingene tilpasses bilradio med utstrakt dynamisk komprimering. 

Med tanke på at radio i utgangspunktet er så lite hifi som det er ville jeg ikke lagt pengene i digit II-utgaven av denne radioen. Jeg har riktignok ikke hørt standardutgaven, men digit II-utgaven koster det dobbelte. Forutsatt at selve mottageren og brukskomforten er den samme på den ordinære vil jeg absolutt anbefale den. Men til 10 000 kroner synes jeg Thule Tu150B digit II blir for dyr. Det snodige er at i Dannmark sender de fleste kanalene med 192 kbps, ifølge Thule. Og da kan det ha noe for seg.

Thule har her bygget et strålende produkt som dessverre ikke klarer å yte sitt beste på grunn av dårlig kildemateriale. Thule får mine varmeste anbefalinger som FM- og DAB-radio, problemet ligger i kildematerialet. Shit in - Shit out; det gjelder også i eteren. En bønn til norske radiokanaler og radioteknikere: Skjerp dere, gi oss båndbredde og mindre kompresjon, slik at produkter som Thule TU150B digit II kan få vise seg fra sin beste side! DAB er en brukervennlig revolusjon - men ikke nødvendigvis en ørevennlig en. Thule Spirit TU150B digit er som å kjøre Ferrari på grusvei. Men husk at Ferrari jo er artig om fartsgrensen er 100 km/t, da....

Spesifikasjoner

• DAB-mottaker (Band III + L-band)
• FM-mottaker (87.5-108MHz)
• Fjernkontroll Autotune både på DAB og FM F-connector antenneinngang (FM/DAB-splitter inkludert)
• Phono-utganger XLR-utganger (kun TU150 Digit II)
• Optisk digitalutgang Koaksial digitalutgang
• Størrelse: 42 x 9.5 x 29.5 cm (BxHxD)

Annet utstyr brukt:

• Denon DVD 3910
• Bryston BP26 Bryston MPS2
• Bryston 4B SST
• Kimber Monocle X