Bladelius er jo etter hvert blitt et meget velrenommert merke internasjonalt, selv om de kanskje ikke er såååå kjente her hjemme, men SAT er velkjent i Norge, og det er et av merkene fra Mr Bladelius.
Dagens produktserier henter navn fra Norrøn mytologi, så for oss nordboere er det mange kjente navn å dra kjensel på.
Forsterkersettet
består av preampen "Idun" og effektforsterkeren "Ask". Idun, som koster 22 000 kroner, har 2 balanserte og 4 ubalanserte innganger, samt både balanserte og ubalanserte utganger. Idun er en no-nonsene preamp, der det meste er holdt på minimalistnivå med hensyn til knotter og andre dikkedarer. Her er det lyden som gjelder og ikke en masse fancy gimmicks. Idun har et ganske dypt kabinett av heller enkel karakter, men med en tykk, frest aluminiumsfront, et enkelt display med grønt lysende bokstaver, og tall som igjen kan dimmes eller fjernes helt ved hjelp av fjernkontrollen.
En ting som bør nevnes spesielt er den medfølgende fjernkontrollen med navnet "MJØLNER". For de som er kjente med norrøn mytologi er Mjølner navnet på guden Tors hammer. Fjernkontrollen er laget i massiv aluminium, og er en tung og "kald" fjernkontroll å holde i, og som nok kan brukes som en hammer i nødsfall (jeg vil dog ikke anbefale å forsøke akkurat det, fordi den koster ca 2500.- å kjøpe løst). Men en dyr og solid systemfjernkontroll følger altså med i prisen.
Effektforsterkeren Ask er noe helt nytt, og er også det nyeste Bladelius produktet. Den er noe så interessant som 2 forsterkere i ett kabinett; en vanlig klasse A/B forsterker og en digitalforsterker - en såkalt grønn forsterker med lavere strømforbruk både i green-mode drift og på tomgang/standby. Faktisk er forbruket helt nede i ca 0,5 Watt i standby posisjon. Det er bare en inngang og ett sett med utganger på ASK, så switchingen mellom de 2 forsterkerne foregår enkelt og greit med en knapp på fronten. På baksiden kan man velge mellom balansert og ubalansert inngang med en bryter, og også en knapp hvor man kan stille inn standby mode, den ene altså helt ned mot 0.5 Watt's strømforbruk, og da også selvfølgelig med lengre oppvarmingstid før den lyder optimalt neste gang man skal bruke den. Man får ikke både i pose og i sekk......... bare nesten.
Selve kabinettet til ASK fortjener noen ord, det er snakk om et fullstendig utfrest aluminiumskabinett, og ikke bare en front som på Idun.
Dyre høytalerterminaler av den typen som setter fast høytalerkabler selv bare ved å skru til for håndkraft uten bruk av verktøy. Hele kabinettet virker meget forseggjort og gedigent. Relativt tung er den også med sine ca 25 kg.
På fronten er det et stort sort felt, og jeg ble nesten litt skuffet når det ikke lyste opp mer enn noen små bokstaver nede i høyre hjørne som indikerte om det var performance mode eller green mode. Jeg forventet noe litt annet, kanskje en liten reklamefilm for hvor grønn forsterkeren er, men den gang ei.
Effektmessig så er det snakk om en forsterker med en ganske så solid oppbygging hvor hjertet er en 1.8 kva trafo. Effektmessig snakker vi om et output (klasse A/B amp) 2 x 165W (8Ω) og 2 x 330W (4Ω) og den digitale delen kan skilte med 2 x 140W (8Ω) og 2 x 280W (4Ω), så det er snakk om en strømsterk forsterker som dobler effekten hele veien.
Med Ask kan man altså velge om man vil være med på den grønne bølgen og kjøre den i "green-modus" og spare strøm, eller man kan svitsje over til "performance modus" og bli en vanlig "strømsluker".
Preampen "IDUN"
Idun er en preamp hvor nok storparten av pengene er lagt i det lydmessige og som tidligere nevnt ikke i gimmicks, og slik lyder den faktisk også.
Mitt første inntrykk av denne preampen var at her var det ikke mye sminke eller farget lyd. Lyden er mildt sagt nøytral, er ren, uforvrengt og dynamisk til tusen, bare de øvrige delene i avspillingskjeden tillater det.
Jeg må vektlegge det at Idun er dønn nøytral i lyden. Ønsker man en preamp som skal "gjøre" noe lydmessig, er ikke Idun tingen, den gjør nemlig akkurat det en god preamp skal gjøre, å impedanskorrigere og eventuelt forsterke opp signalet og that's it. Ikke noen fargelegging eller sminking av signalet, ikke noen forvrengning av noe slag som skal gi romantisk lyd. Iduns karakter er å gi mye av ”the hole truth and noting but the truth” - slik skal en preamp være konstruert etter min mening.
Jeg har prøvd Idun med alt fra McIntosch 275R, Krell FBP300CX, Hovland mono-blokker, Abrahamsen V4.0 Upgrade og EC AW180 mono-blokker og på intet tidspunkt har jeg følt at det er noen lyd i fra preampen med i bildet. Det er sånn cirka det aller beste skussmålet jeg kan gi en preamp. Kjedelig og litt kald vil kanskje noen si, men etter min mening ærlig og uforvrengt og et skoleeksempel på hvordan en preamp egentlig skal være.
Effektforsterkeren:
Oj-oj-oj......... jeg kunne skrevet en bok om lyden, men kortversjonen blir som følger:
”Kjempebra” - det dekker egentlig slik jeg føler det, men ok...... litt mer i detalj:
Som sagt er jo dette en 2 i en forsterker og jeg begynner således med den digitale delen først:
Etter hva jeg har blitt fortalt består den av de dyreste Bang & Olufsen digitalforsterkerne, selvfølgelig i Bladelius-versjon.
Lydmessig ble jeg veldig positivt overrasket over godt den egentlig lyder. Jeg forventet kald og hard digital-sound med uorganisk mellomtone. Men jeg har måttet svelge en kamel eller to under denne testen, og innrømmer at en digital forsterker "kan" låte meget bra, bare den blir foret med riktig avspillingskjede. Faktum er at man savner svært lite lydmessig fra denne forsterkeren når den kjøres i såkalt "green-mode". Den spiller som hvilken som helst annen god forsterker, og klarer å ivareta det meste av den organiske lyden den blir presentert fra en god vinylrigg. På intet tidspunkt følte jeg at lyden ble digitalisert, det jeg derimot la merke til var at bakgrunnsdetaljer i musikken stod frem veldig klart og tydelig. Bakgrunnen virket veldig sort, slik at det var lett å høre småting som man normalt ellers ikke ville lagt merke til. Jeg drev og lekte meg litt med testing av noen pickuper på platespilleren for å høre forskjellene på disse, og den digitale delen av ASK var ypperlig som monitorinstrument. Man kan si at den digitale delen av ASK står frem som en ganske steril og ganske så kynisk forsterker - møkk inn = møkk ut, den er veldig ærlig. Jeg er trygg i min sak når jeg sier at lyden i fra den digitale delen av ASK er den beste digitale forsterkerlyd jeg noen gang har hørt og den har fått meg til å åpne øynene litt for digitale forsterkning.
Men så over til den analoge forsterkerdelen og "performance mode".
Jeg hadde på forhånd fått instruksjoner fra Morten hos Norsk Audi Teknik (NAT) om at forsterkeren var fersk og trengte en del oppvarmingstid, så jeg lot forsterkeren stå på i nesten 100 timer med CD-spilleren på repeat, og en innbrennings-CD i skuffen. Dermed burde den delen ha vært på plass i all fall.
Da jeg satte meg ned, testet jeg den digitale delen først, og når jeg switchet over til performance-mode, ble jeg ganske overrasket over hvor mye mer "frempå" forsterkeren ble i lydbildet. Det var som om den digitale delen var litt lat og sedat i forhold, det var mer bang for the bucks med den analoge forsterkeren. Om dette rett og slett er en form for farging av lyden skal jeg ikke uttale med bastant over, eller om det rett og slett er det at analog låter analogt. Når avspillingsmaterialet tillater det, står den analoge delen frem med klart mer organisk lyd, det låter mer kjøtt og blod, det låter mer levende, det er mer atmosfære. Jeg skal presisere at er det noe ASK ikke låter, så er det farget, den låter rent, dynamisk og den går helt ned i kjelleren med autoritet og krefter selv på en høyttaler som ProAc D80, som er utstyrt med 5 elementer pr side og som er glad i strøm. Dette er ikke med machobass a la en diger amerikansk forsterker, men rent, kontrollert og med autoritet, slik at blant annet orgelplater blir en sann fryd å lytte til.
Det er en sann drøm og sitte og lytte til Toccata og fuge, det drar helt ned i kjelleren med slik presisjon og kraft at gåsehuden spratt frem allerede 15 sekunder inn i stykket. Forsterkeren klarer samtidig å unngå og lage grøt av resten av lydbildet, slik altfor mange forsterkere gjør når alle kreftene går med nede i bassområdet og volumet er skrudd høyt opp. Her er det nok krefter å ta av, i all fall i mitt lytterom og med mine høytalere.
Etter å ha pløyd gjennom hele min test collection når det gjelder musikk, kunne jeg ikke dy meg fra og gjøre det hele engang til, det gikk mange timer med i kjelleren den siste helgen forsterkeren var på besøk.
Spesielt på de gamle High-Fidelity testplatene no 2, 3 og 55 finnes det kutt hvor forsterkere og deres evne til og levere oppløsning blir satt på en høy prøve samtidig som de virkelig må opp til bevis for hvor mye strøm de kan levere.
På test cd no 55 er favoritt kuttet no 11, det er et stort kor i et kirkeopptak med dertil hørende orgel hvor det går heeeeeeelt ned i kjelleren,.
Med ASK i førersetet er gåsehuden et faktum. Hele atmosfæren, den suverene kontrollen i lydbildet og den fantastiske dype bassen helt ned til hva jeg kan oppfatte/høre, og sikkert en oktav under det også, er bare nesten for mye.
På High Fidelity CD nr 2 vil jeg fremheve kutt 3 og 5. Her er det dynamikk og oppløsning som gjelder, det samme på gjelder på cd nr 3 hvor jeg spesielt vil fremheve kutt 4 og 6, disse fire kuttene kan jeg høre på om og om igjen, crispinessen og kraften i anslagene på gitarene, dynamikken, oppløsningen, renheten, ....... ja det bare skal høres.
Kjære ASK... hvis du skulle bli lei av atmosfæren hos NAT skal du vite at mitt lytterom alltid står åpent for deg.
Nå i ettertid som jeg har fått roet nervene og tenkt skikkelig gjennom det hele og dobbeltsjekket notatene fra testen noen ganger så sitter jeg faktisk igjen med inntrykket at ja takk, jeg vil gjerne ha begge deler, både en digital del og en analog del, den digitale som et perfekt monitorredskap og den analoge til mer koselytting.
På intet tidspunkt under testen av ASK så ønsket/savnet jeg mine egne 9 ganger så dyre referance mono blokker, bare det er en fjær i hatten til ASK.
ASK og Idun, konklusjon:
Bladelius ASK er en forsterker som er en del dyrere enn Bladelius Balder, som egentlig er den tilhørende effektforsterkeren som matcher Bladelius Idun i pris og også utseendemessig, men Idun har såpass gode kvaliteter at den kan matches med nær sagt hvilken som helst effektforsterker, så det er ikke noe problem.
Til kr 22000.- er Idun et av de beste preampkjøpene jeg vet om, faktisk er det vel svært få preamper under denne i pris som kan ta opp kampen, men man skal huske på at Idun ER svært nøytral og at den ikke sminker lyden på noen måte, skal du farge lyden i anlegget ditt må et annet komponent gjøre den jobben.
Bladelius ASK er en fantastisk effektforsterker, som har alt utenom amerikansk macho-bass (for de som måtte ønske det). Den spiller rent og utrolig veloppløst, med saft og kraft. Jeg vil hevde at til prisen som ligger et sted på førtitusen-tallet, så er den analoge forsterkerdelen mer enn vel verdt de pengene alene. I tilegg får du en meget kompetent digitalforsterker med på kjøpet. Muligheten for å ha to såpass forskjellige forsterkere i en og samme boks er ganske unikt og skikkelig gøy å ha til testbruk. Ask er en forsterker jeg uten problem kunne levd med selv, og det er det beste skussmål jeg kan gi.