torsdag, 15 mai 2003 23:00

NAD T762

Skrevet av

For meg har NAD sine surroundreceivere tidligere framkalt et aldri så lite gjesp. De har ikke helt maktet å henge med i utstyrskappløpet til enhver tid, og tydeligvis satt sin lit til at en trofast skare med "less is more" tilhengere har kjøpt likevel. Problemet har bare vært at NAD-receiverne ifølge diverse tester i tidskrifter ikke helt har klart å kompensere alle
mangellappene med tilsvarende økt lydkvalitet. Og resutatet ble gjerne at "less is less". Dette er nå et tilbakelagt stadium.

 
av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 16. mai 2003

Ikke minst gjelder det for vår testmodell, NAD T762. Denne har en utstyrliste som kan få enhver konkurrent å miste pusten. Så gjenstår det å se om den også er på høyden i øvrige disipliner.

Som nevnt er T762 til 10.000,- den største av 3, der minstemann T742 er en ren 5.1-receiver til 5.000,- mens den mellomste T752 koster 7.000,-, og har 6.1-dekoding for eventuell tilkobling av ekstra effektforsterker for Surround Back høyttaler(e).

Prislappen på vår T762 gjør den til en direkte konkurrent med Marantz SR7300 som vi har omtalt tidligere, og etter hvert også Denon AVR3803, som den siste tiden har fått redusert pris fra 12 til 10 lapper. Vi befinner oss med andre ord i et område som har svært så skarpskodde konkurrenter.

Kvalitet/finish 
Mange husker vel de utallige folkevognvitsene i gamle dager, da bobla regjerte på veien. Det er ikke fritt for at NAD-designet har fått litt av den samme skjebnen blant lydfolket, der særlig fargevalget ha fått gjennomgå. Nå virker det som om NAD har begynt å løsne litt på snippen, og den minste av de nye surroundreceiverne er også tilgjengelig i titan. Vår T762 har derimot den tradisjonelle gråfargen, og jeg får vel bare konstatere at det blir en smakssak.

På frontpanelet er det åpenbart at designet sorterer under en litt annen skole enn de øvrige receiverne vi har omtalt hittil. Mens flertallet forsøker å spille på litt sofistikert eleganse, er det tydelig at NAD heller har satset på litt mer rustikk robust image. Dette er for så vidt ikke noe galt, og jeg ser ikke bort fra at en del vil foretrekke dette. Hvis enkelte syns at det likevel blir litt i overkant "basic" med det billige plastlokket som skjuler innganger på fronten, blir jeg nok litt svar skyldig…

NAD har likevel klart å legge ut mange funksjoner på frontpanelet på en oversiktlig måte, uten at det er i nærheten av å virke rotete. Og displayet er både stort og oversiktlig. Snur vi receiveren rundt og kikker på bakplaten, blir det hele meget eksemplarisk. Førsteinntrykket her er at tingene er utført både robust og oversiktlig, og NAD har til og med kostet på forgylte phono-terminaler, og løs strømkabel.

Den eneste nedturen på apparatets bakside er viften. Da snakker jeg selvfølgelig ikke om utseendet på viften, men den høres. Allerede når forsterkeren slås på starter viften i en grunnhastighet. Dette er for så vidt ikke høyere enn at det stort sett blir maskert av musikk med bakgrunnsnivå, i hvert fall hvis du ikke sitter for nær receiveren.

Litt verre er det når du har spilt en stund på høyt nivå. Etter å ha konferert med representant fra Hi-Fi Klubben, er det ting som kan tyde på at termostaten er litt i sarteste laget på testeksemplaret. I tillegg må jeg nok tilskrive en del av skylden å at jeg ikke har fulgt oppfordringen i bruksanvisningen om at den bør ha fritt leide i min. 10 cm. over seg. Blir dette oppfylt, vil jeg anta at det skal atskillig større belastning til før vifta forlater grunnhastigheten. Utstyr NAD T762 har oppgitt effekt på 6x100W RMS. Det som skiller denne spesifikasjonen fra de øvrige receiverne vi har omtalt, er at effektangivelsen gjelder for alle kanalene drevet samtidig. Dette er uvanlig, og vitner om en god strømforsyning. Med NAD sine tradisjoner for konservativ effektangivelse, er det også grunn til å regne med at det ikke er tøysevatt vi snakker om. For øvrig er effekten i stereo angitt til 1x120W RMS.

NAD har valgt å begrense seg til 1 stk. effektforsterker for Surround Back høyttaler(e). Dette setter den i samme bås som Marantz sin SR7300, og for så vidt også Yamaha DSP-AZ2, selv om sistnevnte også har 2 ekstra effektforsterkere for de særegne fronteffektkanalene. Et forholdsvis fornuftig valg, når formålet er å holde kostnaden nede.

På tilkoblingssiden er T762 godt utstyrt. Det første som gleder meg, er at NAD i likhet med Marantz har både coax og optisk utgang. BRA! NAD har for øvrig prioritert de 6 digitale inngangene litt annerledes enn konkurrentene, ved at 4 er utført som coax, og 2 som optisk. Personlig vil jeg foretrekke dette, framfor den litt mer vanlige overvekten av optiske innganger.

Det som virkelig imponerer på tilkoblingssiden er at den er utstyrt med pre-out/main-in kobling for alle kanaler. Dette er temmelig unikt i denne prisklassen, så vidt jeg vet er det bare noen modeller fra Harman/Kardon som også har dette. Selv om folk flest ikke vil benytte seg av denne muligheten, åpner det opp for en meget stor fleksibilitet. Enkelte vil eksempelvis foretrekke å benytte en høykvalitets multikanals forforsterker som Sony TA-P9000ES for bruk sammen med DVD-A/SACD, og kan dermed la signalet fra NADen gå innom denne forforsterken via multikanals bypass-inngang. Utmerket!

Men det er flere godbiter. Også NAD har funnet plass for en RS232-inngang, og det som skiller NAD fra konkurrentene, er at de allerede har på plass et styringsprogram for PC som fritt kan lastes ned fra nettet. Dette er et eksempel til etterfølgelse!

Og mens jeg først er i gang med skamrosingen, kan jeg ikke unngå å nevne at T762 er utstyrt med hele 3 stk. 12v-triggere, samt en tilsvarende inngang.

NAD har også utstyrt T762 med multisone, der man kan velge mellom den forenklede varianten med B-høyttalerutgangen, eller full uavhengig B-sone via egen pre-out. I førstnevnte variant er man selvfølgelig avhengig av å benytte samme kilde som hovedsonen. For øvrig skal man være litt oppmerksom på at receiveren låses til stereo dersom B-høyttalerutgangen aktiveres. Dette forvirret meg litt før jeg ble kjent med receiveren. For fullvarianten av multisonebruk leveres faktisk en egen enkel fjernkontroll til B-sonen. Imponerende!

På dekodingssiden er også T762 temmelig komplett. Riktignok har NAD i motsetning til de andre receiverne vi har omtalt valgt å droppe DTS 24/96, men til gjengjeld har de tatt med HDCD-dekoding. Også dette i motsetning til resten av feltet. Selv har jeg foreløping ingen innspillinger med DTS 24/96, mens jeg etter hvert har en pen bunke HDCDer. Så… Selv om det altså er en svært imponerende utstyrliste, må jeg likevel notere for et par svinger som er kuttet. Delay-innstilling skjer bare parvis, en forenkling de deler med både Yamaha og Sony i vår omtaleserie. Også RIIA-del er droppet, så her henviser NAD til en av sine rimelige eksterne RIIA-bokser, PP1 eller PP2. Men disse manglene forhindrer ikke at vi her har å gjøre med en receiver som utstyrsmessig må regnes som favorittkandidat!

Fjernkontroll/betjening 
NAD T762 leveres med fjernkonotrollen HTR 2. Førsteinntrykket av fjernkontrollen er ganske bra. Den sitter godt i hånden, og plastkvaliteten virker god. Ergonomien for øvrig er også bra, med riktig plassering av volumkontroll som lett finnes av tommelen. Direkte elegant kan man kanskje ikke si at den er, men slett ikke så verst. Litt "Volkswagen-design", noe som for øvrig matcher NAD ganske bra.

Knappene er ganske ryddig og logisk plassert, og de er store og har god avstand. Kanskje er det litt for høyt prioritert at knappene skal være store, for det har gått på bekostning av at litt for mange funksjoner må foretas ved å gå over i "amp-modus". Dette krever endel tilvenning, og gjør den også tungvint i bruk. En annen sak er at effekten av store knapper er betydelig redusert ved at en del av funksjonene er markert med liten brun skrift under hver enkelt knapp, noe som gjør at det nesten blir uleselig. Og da hjelper det for så vidt ikke at alle knappene eksemplarisk nok er bakgrunnsbelyste.

Jeg hadde ønsket meg direktevalg av hver enkelt surroundmode, i stedet for at man er henvist til å trykke x antall ganger for å komme til den modus man ønsker. Også direkteknapp for manuell/automatisk valg av EX/ES-dekoding, og for OSD-mode (av/på) hadde vært kjekt å ha. Og mens jeg først er i det negative lunet, kan jeg også dy meg litt for at man må inn i oppsettsmenyen for å velge mellom analog / digital inngang for en gitt lydkilde. Men dette siste punktet er vel trolig noe som ikke plager en typisk bruker nevneverdig.

Men det er virkelig positive trekk i fjernkontrollens funksjonalitet også. Egne direktefadere for midlertidig trimming av nivå på surroundkanaler, centerkanal og sub er noe konkurrenten burde smugtitte på og ta lærdom av. Dette var virkelig bra!

Fjernkontrollen sitt virkelig høydepunkt er at det er mulig å lagre 5 ulike brukeroppsett, som kan hentes fram med et par tastetrykk. Utmerket!

På programmeringssiden er det både dårlige- og gode nyheter. Det er bare forhåndslagrede koder for periferutstyr fra NAD, så folk flest vil få litt arbeid med å programmere til det øvrige oppsettet. På en annen side er dette forholdsvis enkelt å utføre, og fjernkontrollen har virkelig avanserte programmeringsmuligheter. Og makroer kan programmeres i et omfang som gjør at man neppe får fritidsproblem i uoverskuelig framtid. Går man dypt inn i programmeringsmulighetene på HTR 2, finner man for øvrig ut at det er mulig å spesialtilpasse funksjonene på en sånn måte at en del "amp-funksjoner" også virker når kontrollen er innstilt på andre komponenter. Dermed elimineres noen av ankepunktene ovenfor, selv om jeg har mistanke om at den jevne bruker kanskje ikke får med seg dette. Går man enda litt videre på dette sporet, har man selvfølgelig mulighet for å legge inn ulike forvalg for surroundmode under en av de 5 "presets" som er tilgjengelig.

Skal jeg oppsummere fjernkontrollen, blir det litt både/og. Selv om ergonomien er bra, er det ikke til å komme bort fra at det var litt i overkant med funksjonsmessige "tungvinterier" til at jeg ble helt lykkelig. Enkelte av disse skal ikke tilskrives selve fjernkontrollen som sådan, men mer meny-strukturen i selve receiveren. Grunnen til at jeg henger meg opp i denne distinksjonen, er at fjernkontrollen også selges separat, som programmerbar universalfjernkontroll for 600,- kroner. Og så vidt jeg kan bedømme, må dette være et ganske utmerket alternativ for den som er ute etter en rimelig universalfjernkontroll. En del av ankepunktene vil forvinne, i og med at knappene kan programmeres etter eget forgodtbefinnende. Og som sagt, programmering er en av fjernkontrollens virkelig sterke sider.

Stereo 
Det tok ikke særlig lang tid å konstatere at dette er en receiver som lydmessig skiller seg ganske klart fra de konkurrentene jeg har prøvd så langt. Og det er faktisk en ganske sammensatt forestilling som serveres fra T762.

Det første fenomenet som ble ganske klart, var at T762 er en dynamisk begavelse. Innspillinger med rytmiske hendelser fikk denne receiveren til å blomstre enten det ble spilt på høyt eller moderat volum. Little Feat sitt legendariske Live-album "Waiting for Colombus" fra 70-tallet var i sitt ess med NADen. Og det trenger slett ikke være snakk om rock. Både klassisk musikk og jazz i temmelig stuerene fasonger nøt godt av den transientvilligheten NAD har å by på. Selv mange av trioinnspillingene til Keith Jarrett må regnes inn i dette selskapet.

Det aspektet Jarrett derimot ikke var like begeistret over, var klangfargen. Litt kjørlig, eller lettere tilbaketrukket mellomtone er min tolking. Går vi over til å forøket en av mine favoritter "Haugtussa" av Ketil Bjørnstad / Lynni Treekrem, ble det helt feil. Jeg var rett og slett ikke i stand til å trives med stemmegjengivelsen til Kristiansunds-dama over denne forsterkeren. Det er nærliggende å tro at Kari Bremnes vil lide av samme skjebne på T762, men av en eller annen merkelig grunn trivdes jeg mye bedre med NADen når Kari sto på menyen.

Til nå har jeg konsekvent snakket om gjengivelse via analoge innganger, fra min egen CD-spiller Sony CDP-XA5ES og fra DVD-spilleren NAD-T562, som også var til utprøving. Går man over til å benytte digitale signaler sammen med den innebygde D/A-converteren, endrer lydbildet seg ganske mye. Den litt lyse klangen som serveres via de analoge inngangene endret ganske klart til et bilde med langt mer tilbaketrukket topp. Faktisk var denne endringen såpass stor at det forbauset meg en litt. Men samtidig med denne klangmessige endringen, syns jeg at det hale faktisk ble litt vel maskert, uten at den varmen jeg savnet på enkelte innspillinger dukket opp av den grunn. For meg ble det helt klart at jeg foretrakk å benytte analoge innganger uansett innspilling, men andre kan gjerne komme til et annet resultat. Og ingen ting ville vel vært bedre enn om man kunne variere mellom analoge og digitale innganger, avhengig av innspilling.

En liten merkverdighet er det for øvrig er svært stor nivåforskjell på utgangssignalet, avhengig av om det benyttes analogt eller digitalt signal. Det anaolge signalet gjengis 10-15dB kraftigere enn digitale signal. Noe av den samme dempingen av analoge signal skjer for øvrig også dersom en surroundmode aktiveres. Siden dette samtidig aktiverer en A/D + D/A-konvertering, finner jeg det nærliggende å anta at dempingen skjer i forbindelse med DA-konvertering. Og nå sitter sikkert noen og tenker: "Aha, der har vi forklaringen på hvorfor han finner analoginngangene mer engasjerende, fyren er rett og slett forført av nivåforskjellen!!" Sorry, men her kom den utmerkede "Preset-lagringen" meg til unnsetning. Den gjorde det mulig å heve nivået de nødvendige desibel på frontkanalene ved bruk av digitalt signal, slik at en direkte AB-sammenligning kunne foretas med (subjektivt målt) likt nivå.

Som du sikkert skjønner, er det litt vanskelig å gi en entydig hyllest til stereogjengivelsen fra Denne receivere. Det hele blir liksom litt avhengig av både innspilling, og personlige preferanser. For min egen del er jeg vel tilbøyelig til å mene at de ubestridte dynamiske kvalitetene ikke helt oppveier mangelen på "romantisk legning". Men det er meg…

Musikk i mange kanaler
Receiveren er selvfølgelig utstyrt med både DPL II og DTS Neo:6. I tillegg har den et program kalt "EARS", som er en NAD-spesialitet som har fått relativ gode skussmål av enkelte. Uheldigvis var det av en eller annen grunn ikke mulig å benytte dette på test-eksemplaret, så jeg fikk ikke forøkt det. Det samme gjaldt for "Matrix 7.1". Derimot er det et par varianter som heter Enhanced Stereo, som viste seg å være en slags party-mode, med- eller uten frontkanaler. Trygt utenfor mitt interesseområde…

Mens jeg som vanlig holdt meg langt vekk fra Neo:6, ga T762 en helt grei oppvisning i DPL II. Riktignok med det forbeholdet jeg tidligere har nevnt om den interne D/A-konverteringen. I testperioden valgte jeg for det meste å benytte ren stereo via analoginngangene. Her må det nok også tilføyes at jeg personlig er inne i en langsom konverteringsprosess, fra ihuga DPL II entusiast, til ikke fullt så….

Film
Som tidligere nevnt hare jeg hatt DVD-spilleren NAD T562 til utprøving sammen med denne receiveren. Og selv om jeg har enkelte forbehold når det gjelder ytelsen i stereo fra receiveren, må disse fullstendig kastes over ripa når det kommer til film fra DVD. Testløype bestående av krevende lydspor i både DD og DTS, fra bl.a. "Saving Private Ryan", og "Gladiator", ga et svært overbevisende inntrykk. De ankepunktene jeg hadde i stereo til den interne D/A-konverteringen, var ikke mulig å finne igjen i forbindelse med DD/DTS-dekodingen. Nå må det også tilføyes at en del filmspor faktisk også ha godt av en smule temming i diskant-området, uten at jeg dermed vil si at det er akkurat det fenomenet som gir det gode resultatet i filmsammenheng. De dynamiske egenskapene som sitter i NAD T762 får selvfølgelig også full uttelling i filmsammenheng, og det kanskje i vel så stor grad som for musikk.

Konklusjon
Med T762 har NAD laget en veritabel utstyrsbombe. Når receiveren samtidig er en liten dynamisk bombe, er det vel neppe my igjen som kan hindre at vi snakker om en ren utklassing?

Dessverre er det noen småskjær i sjøen som gjør at kartet tross alt blir mer nyansert, og jeg har vært i land på dem. Vi snakker om en vifte som gjør at man må ha litt omtanke ved plassering, litt funksjonsmessig knirk, samt litt variable egenskaper som musikktolker i mine ører.

Jeg har et inntrykk av at NAD sine receivere har fått et image som "music-first" produkter. Ikke hos meg. Jeg er faktisk fristet til å gå så langt som å si at denne receiveren sverger til film. Og det gjør den med glans.

Den forrige receiveren jeg skrev om var en allrounder, uten verken spesielt framtredende fordeler eller ulemper. Det hadde vært kjedelig om jeg måtte skrive det samme om NADen også, og heldigvis slipper jeg. T762 er i så måte den rake motsetningen, der både positive og negative egenskaper blir mye tydeligere. Sagt med andre ord kan dette være den eneste rette valget for enkelte, og feil valg for andre. Det hele avhenger av hvilke egenskaper som vektlegges hos kjøperen.

For få uker siden satte Hi-Fi Klubben ned prisen på Denon AVR3803 fra 12 til 10.000,-, slik at denne blir en helt direkte konkurrent til NADen. Og igjen må jeg minne om at ulike prioriteringer gir grunnlag for forskjellige valg, men for meg personlig framstår AVR3803 etter prisnedsettelsen som en receiver det er svært vanskelig å slå. Også for NAD T762…

LINK: [ importør ] [ forhandler ]

 

Sist oppdatert : 12.09.2004 11:31:07

 

Lest 5174 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Mer i denne kategorien « Marantz SR7300 Onkyo TX-SR605 »