lørdag oktober 19 , 2019
lørdag, 23 september 2006 23:00

Denon AVC-A1XVA

Skrevet av

Jeg har tidligere testet ut flere av Denon sine surroundreceivere i mellomsjiktet, og vært mer enn fornøyd. På tide å finne ut hva denne produsenten kan prestere når lista legges på øverste hakk. Eller som danske Marlene Mortensen synger – ”I have a date with a dream”.

 

 

Skrevet av Karl Erik Sylthe, den 24.september 2006

Denon har mer eller mindre kontinuerlig ligget i tetposisjon i øvelsen flaggskipreceiver det siste tiåret, selv om receiver-delen av begrepet ikke skal tas helt bokstavelig. Og allerede ved lanseringen av forgjengeren A1XV stakk Denon av fra resten av feltet, med en prislapp på 50 kilokroner.

Med etterfølgeren AVC-A1XVA har Denon rykket enda lengre fra, med en prislapp på 60.998,-. Det interessante spørsmålet er selvfølgelig om Denon med dette har gått for langt. Er A1XVA verd prisen? Og er markedet villig til å følge etter helt opp til over seksti tusen for en flaggskipreceiver, eller rister man også av seg kundene samtidig med konkurrentene?

Det siste spørsmålet har egentlig Denon selv besvart ved at nestkommanderende, AVC-A11XVA til trettitre tusen har rykket opp på et nivå som gjør at den konkurrerer med flaggskipreceiverne fra andre produsenter.

 

 

 

AVC-A1XVA er ikke en splitter ny konstruksjon fra topp til tå, men en oppgradert konstruksjon basert på forgjengeren A1XV. Og dette betyr at eiere av forgjengeren kan oppgradere sin forsterker til en A1XVA, og faktisk betaler de ikke mer for dette enn prisforskjellen for de to modellene. Nå er for så vidt 11.000,- en del penger, men det må likevel sies å være en veldig god løsning for en eier å kunne oppgradere til nyeste modell. Det er ikke første gang Denon tilbyr Hardware-oppgradering av toppmodellen, og jeg tror faktisk at denne politikken gir et positivt utslag på rekruteringen.

Oppgraderingene er i hovedsak knyttet til hovedområdene ethernet og video, der oppskalering til 1080p via HDMI er sentralt. I tabellen på høyre side finner du en detaljert oversikt over oppgraderingene fra A1XV til A1XVA.

 

Design og finish

Det må innrømmes at første gang jeg så bilde av en AVC-A1XV tok jeg det for gitt at bildet hadde feil skalering av y-aksen i forhold til x-aksen. For disse forsterkerne introduserer ikke bare et nytt pris- og ytelsesnivå – de når bokstavelig talt også helt nye høyder rent fysisk. En høyde på 28 cm ble for drøyt for den vanlige plassen i gjestebrygga, og faktisk bør potensielle kjøpere sjekke både høyde og dybde i forhold til plassering i hjemlige omgivelser. En kampvekt på 44 kilo tilsier også at man skal ha et ryddig forhold til sin kiropraktor, men for meg er ikke det noe problem. Et par klipp fra eller til…

Testeksemplaret hadde finish i Premium Silver, men den er også tilgjengelig i sort. Og selv om jeg normalt tenderer til å foretrekke sort, ville jeg i dette tilfellet absolutt ha valgt premium silver. Det har noe med dimensjoner å gjøre, men det er selvfølgelig en smaksak.

Det er derimot ikke høyttalerterminalene. Udiskutabelt delikate pynter de opp en ellers fullpakket bakplate.

 

 

 

Funksjoner

Og når vi først er inne på høyttalerterminalene – her finner vi et av de punktene der AVC-A1XVA skiller seg fra enhver annen surroundforsterker jeg vet om. For mens du vanligvis har en grei og tydelig merking av hvert terminalsett i forhold til høyttalerposisjon, har Denon her gått helt nye veier. Hver enkelt av de 10 effektforsterkerne er nemlig helt fritt konfigurerbar, noe som gir en helt annen fleksibilitet enn normalt. Har du for eksempel et par høyttalere med 5-veis terminaler, kan du konfigurerer samtlige effektforsterkerkanaler til å drive bare frontkanalene. Bi-amping er selvfølgelig et langt mer sannsynlig scenario. Eller multiroms-løsning, som jeg skal komme tilbake til.

Uansett, under oppkoblingen hvor jeg selvfølgelig var arrogant nok til å ignorere den medfølgende lappen som lå på toppen av esken og viste forhåndskonfigurasjon av effektforsterkerne. Jeg stolte på magefølelsen, og feilet. Og når jeg i tillegg var sløv nok til å forveksle kablene for høyre- og venstre surroundkanal, lå det an til en enerverende omkobling. Dette er vanligvis ganske pytt-pytt, men når du skal slåss med et beist på nærmere 50 kg, og to nye klipp på kiropraktorklippekortet, blir det litt kviasomt. Men så kommer altså redningen fra Denon-designerne. Omkobling trenger ikke å foregå på baksiden av forsterkeren, den kan like gjerne tas i setup-menyen. For når det jeg tippet var terminalene for senterkanal viste seg å være noe helt annet, var det bare å bytte om på dette i menyen. Det samme med å la hyøre og venstre surroundkanal bytte plass.

En annen godbit fra setupmenyen som jeg ikke har registrert tidligere, er at man kan konfigurerer av/på av det eksterne nettuttaket på baksiden, for eksempel koblet mot valg av kilde. En detalj jeg gjerne skulle hatt selv til min prosjektor, som må slås helt når den ikke er i bruk siden den lager en svak grunnstøy i ”standby”.

Jeg pleier å skille mellom good-guys og bad-guys, ved at bad guys har 30cm som minste trinn ved avstandsinnstilling til høyttalerne, mens good guys har 10 cm. Denon har en presisjon på 1cm! Så her får uttrykket ”sitte pent på stolen” i god Margrethe Munthe stil en helt ny dimensjon…

Nevnte jeg forresten at du har to separate sett med multikanalsinnganger, og at du i oppsettmenyen kan velge om hver enkelt av de skal beholde signalet analogt gjennom hele forsterkeren, eller om det skal DA-konverteres, med tilhørende justeringsmuligheter. Jeg gjorde visst ikke det, jeg glemte også å nevne at Denon også her er trofast mot sin utmerkede justeringsmulighet av Sub-nivå på disse inngangene, noe andre produsenter skulle tatt lærdom av.

Setupmenyen kan du forresten nå fra PCen, via ethernet-grensesnittet som er en av nyhetene på A1XVA. Veldig komfortabelt og oversiktlig å kunne gjøre justeringer fra laptopen i sofakroken, særlig for oss som ellers er avhengig av å fyre opp prosjektoren for å få tilgang på OSD. For øvrig har denne ethernetmenyen en egen PDA-utgave, med litt redusert funksjonalitet. Synd min nyervervede Axim ankom et par dager for sent til å prøve ut akkurat denne delen.

 

 

 

Det eneste som ikke fungerte helt via webgrensesnitt i setup-menyen, var oppsetting av romkorreksjonen Audissey. Riktignok er dette også med på webmenyen, men det stopper opp siden websiden må oppdateres automatisk når hver enkelt fase er ferdig. Litt synd forsåvidt, for det ville vært besnærende å sitte i naborommet med PCen under denne seansen, for å sikre at det ikke oppstår akustiske forstyrrelser under målingene. Dette er en smal sak å fikse på en R.2 av programmet.

Ellers fungerte romkorreksjonen i Audissey faktisk enda bedre enn det jeg opplevde under testen av AVR-2807. Om dette skyldes at tallet på målepunkt er utvidet fra 6 til 8, eller om det er andre forbedringer i algoritmen, skal være usagt. Men faktum er at jeg for første gang med et romkorreksjonssystem tenderte til å finne det interessant også for to-kanalsgjengivelse av musikk. Og det sier ikke så lite, for jeg er forbasket konservativ på dette punktet. Fremdeles syns jeg nok at man mister noe av pin-point presisjonen på en del innspillinger, men samtidig må jeg noe motstridende innrømme at den tonale balansen subjektivt virker riktigere i mange tilfeller. Til filmbruk er det uansett ingen tvil – Audissey gir en soleklar forbedring.

 

 

Fjernkontroll

Fjernkontrollen til A1XVA er en kjenning fra AVR-3806 og 4306. D.v.s. det er en forbedret utgave av denne, der touch-panelet skal ha forbedret respons.

Bruksmessig syns jeg dette er et godt framskritt fra forgjengerne sin fjernkontroll, som jeg selv har erfart sammen med AVR-3805. Eneste funksjonsmessige bemerkning, er at jeg til å begynne med ble litt forvirret av man må passe på å lande i riktig sone under amp-funksjonen.

Visuelt er dette også langt mer sofistikert enn den noe prangende forgjengeren. Denne fjernkontrollen ser riktig elegant ut. Skal jeg likevel helle en dråpe malurt i begeret (og det skal man alltid gjøre når det er snakk om fjernkontroller), må det være at materialfølelsen er bra, men kanskje ikke helt tilsvarer 61 store lapper.

 

Multirom

Denon AVC-A1XVA skiller seg så markant ut fra alle andre surroundforsterkere når det gjelder multiromegenskaper, at dette er nødt til å være en veldig bevisst satsing fra produsenten sin side. Og det er mange momenter som gjør at denne forsterkeren er unik i multirom-sammenheng.

Mens receivere med flersonekapasitet opererer med sone 2, og i noen få tilfeller også sone 3, har Denon mulighet for å sende signalet ut i 4 uavhengige soner. Tre av sonene har mulighet for video, og 2 av disse kan være i multikanal. Faktisk kan sone to også settes opp som 7.1, bare du ikke har et 9.1-oppsett i hovedrommet. Dette er i seg selv unikt, muligheten for å ha multikanal i flere rom er noe jeg har savnet på andre highend surroundreceivere eller prosessorer.

Sone 3 og 4 er begrenset til stereo eller mono. Og faktisk er denne monomuligheten også noe man ikke skal kimse av. For personlig syns jeg at det holder i massevis å høre politisk kvarter i dusjen i bare mono, og da nytter det ikke å koble til bare en høyttaler i et stereooppsett. Det kan få enhver politisk debatt til å fortone seg som en monolog (bahhh…).

Og selvfølgelig er denne muligheten for fri konfigurering av alle forsterkerkanalene svært kjærkommen i et multiromsoppsett. Her kan du selv styre hvor du skal benytte de 10 tilgjengelige effektforsterkerne. Og må du supplere med eksterne effektforsterkere, er det også opp til deg selv å prioriter  hvor disse skal benyttes, avhengig av kvaliteten.

A1XVA framstår så til de grader som en komplett multiromsmaskin, at man kan gruble over om det ville vært et smart trekk av Denon å også tilby komplett tilbehør. Ekstra fjernkontroller og IR-repeatere er for så vidt dusinvarer på tredjepartsmarkedet. Men skulle man foretrekke veggpaneler for noen av rommene, er det ikke enkelt å få fatt i noe med universell kompabilitet.


Lyden av AVC-A1XVA

Jeg må innrømme at jeg har den egenskapen (jeg også) at jeg lager meg et ofte ganske detaljert sett med forventninger i forkant av et lydmessig møte med et produkt. Ser vi bort fra messe- og butikkdemoer i for meg ukontrollerte omgivelser, var det mellomklassereceiverne AVR-2807, AVR-3803 og AVR-3805 til Denon som dannet grunnlaget for denne bolken med forventninger. Utpreget analytisk gjengivelse, muligens med en lettere betoning av øvre frekvensgang? Kanskje kunne jeg til og med også for dette flaggskipet driste meg til å forvente at forforsterkerdelen var enda bedre enn effektdelen? Vi får se, vi får se! Hmmmm….høre!

Nå hadde det seg slik at ankomstdagen for denne forsterkeren falt sammen med dagen for periodisk leveranse av CDer fra danske Jazzklubben. Hva var vel bedre enn å starte prøvelyttingen med et blankt ark, målbært av Bo Stief på CDen ”One Song III Short Story”.

Dette ble en ganske sjokkartetet opplevelse, og gjorde i hvertfall at mine forventninger knyttet til lydsignatur ble gjort til skamme. For her er det overhodet ikke snakk om analytisk gjengivelse i betydningen detaljfokusering. Og heller ikke er det snakk om snev av lys klangbalanse, men en meget godt balansert klang. I stedet for analytisk, føler jeg at det er mye riktigere å benytte karakteristikken ”transparent”. For her blir både detaljer og musikalsk helhet gjengitt likeverdig. Nå var det for så vidt ikke denne balansen som var sjokkartet, men den  svært høye kvaliteten på gjengivelsen. Faktisk var dette så bra et jeg begynte å få litt ekle tanker knyttet til mine egne ganske ferske erobringer, et multikanals forsterkersett med pålydende til nesten det doble av A1XVA. Jeg var vel egentlig ganske nær ved å kontakte unge Danielsen, spesialist i kreative injuriesaker.

Nå skulle senere lytteseanser med den samme CDen på mitt eget anlegg avsløre at det er snakk om en særdeles utsøkt lydgjengivelse, og at denne forsterkeren fra Denon likevel ikke er helt på nivå med mitt referanseoppsett fra Linn, men forskjellen er mindre enn jeg setter pris på.

En del av testperioden ble benyttet med Linn C6100 som ekstern effektforsterker. Og her må det bare klar erkjennes at dette ikke er en øvelse for å gi enda mer krefter til A1XVA. Sånn sett vil det vel bare utgjøre en svekkelse mot Denon sine 170 RMS-gamper i 8 ohm pr. kanal.

Derimot illustrerer denne øvelsen at den kvalitetsovervekten jeg har opplevd på forforsterkersiden i mellomklassereceiverne fra Denon langt på vei er nøytralisert her. Forforsterker og effektdel utgjør en harmonisk helhet, som riktignok ikke utelukker det forholdet at det er en skremmende god forforsterkerdel i A1XVA.

Og DACer. Isolert sett er vel DA-konverteringen den øvelsen som  imponerer meg aller mest i dette produktet. En veldig flytende gjengivelse som gjør at du skal ha svært så god CD- eller DVD-spiller for at det skal være meningsfylt å benytte analog tilkobling som defaultvalg.

Også  RIAA-trinnet var en positiv overraskelse, og en jomfruelig avspilling av jubileumsutgivelsen av Too Darn Hot av Claire Martin på 180 grams vinyl fra Linn Records ble en meget hyggelig opplevelse.

Alt i alt er AVC-A1XVA en så stor lydmessig opplevelse, at det er nærliggende å gruble over om man får akkurat den samme kvaliteten med lillebror AVC-A11XVA til ned mot halve prisen, bare litt mer moderat utstyrt? Dette vet jeg ikke svaret på, men jeg håper svaret er nei. Jeg har nemlig begynt å småtrives med naturlovene slik jeg kjenner dem…

 

Konklusjon

Denon har altså levert en surroundforsterker som med god margin parkerer alle konkurrenter av integrerte løsninger på pris. Da er det betryggende at den også overgår disse i lydgjengivelse, i hvert er dette mitt inntrykk basert på de  konkurrentene jeg har prøvd ut. Og når det gjelder utstyrsnivå vet jeg ikke engang om jeg gidder å nevne at Denon parkerer samtlige. Det er aldri noen tvil om at du får god valuta for merkostnaden.

Så er da heller det interessante spørsmålet hvilken figur AVC-A1XVA gjør mot separate løsninger. For det er ikke til å stikke under en stol at mange vil være betenkt på å bruke over seksti tusen på en integrert løsning. Tross alt mister man den fleksibiliteten som ligger i å ha separat effektforsterker, ved eventuelle senere oppgraderinger.

Denon har selv gjort mange grep for å nøytralisere denne betenkeligheten. Demonstrert vilje til HW-oppgraderinger er et moment. Et annet, og kanskje viktigere moment er at en integrert løsning nærmest alltid er uslåelig når det gjelder ”bæng for the bøkk”, som vi sier her på Vestlandet. For selv om mitt referanseoppsett bestående av prosessoren Linn Kinos og effektforsterkeren Linn C6100 byr på et enda litt høyere nivå hva angår lydkvalitet i stereo, er det uten muligheter hvis øvelsene kinomaskineri og utstyrsleveranser står på dagseddelen. Her er Denon suveren, og det til rundt 60% av prisen.

Skal du benytte seksti tusen til forsterkeri i mange kanaler, må du selv avgjøre hva du vektlegger mest. Men vær aldri i tvil om at du får et glimrende produkt for pengene i Denon AVC-A1XVA.

 

Veil. pris Denon AVC-A1XVA: kr. 60.998,-

Norsk Importør: Hi-fi Klubben


Sist oppdatert : 24.09.2006 14:16:20
Lest 7092 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen