For et år siden publiserte vi en nyhetsartikkel om Bose sitt nyeste tilskudd til den stolte tradisjonen denne produsenten har med trådløse, støykansellerende hodetelefoner. Ja så dominerende var Bose en stund at de nærmest var ensbetydende med denne produkttypen. Dette ble befestet da kollega Arve testet en av forgjengerne til Quiet Comfort 35 MkII, eller QC 35 MkII blant venner. Og en fornyet bekreftelse kom da han testen NCH 700 for snaut tre år siden en modell som kom med et fornyet design som vi alle trodde skulle bli den nye designlinjen fra Bose. Og det representerte den jo for så vidt også, men da QC45 kom i fjor var designet litt tilbake til utgangspunktet.

Litt Bose-historie

Men før vi fordyper oss i testobjektet skal vi gløtte litt på noen av dr. Amar G. Bose sine øvrige meritter med det selskapet han startet i 1964. Personlig må jeg innrømme at jeg i hine hårde dager hadde en dyp fascinasjon for Bose sine veldig spesielle høyttalermodeller 901, som etter hvert kom i mange inkarnasjoner. Og også her har kollega Arve funnet tastaturet og skrevet om disse klassikerne, nærmere bestemt om 901 Mk VI.

Men i tillegg til disse høyttalermodellene med litt audiofile tendenser, har Bose også en omfattende fartstid med mer lifestyleorienterte produkter. Særlig ble dette manifestert for et tiår eller to siden, der system med subwoofer og svært kompakte satellitter dominerte.

Bose QC45

Vi trakk kølapp for en test da QC45 ble lansert for et år siden, og i mellomtiden glemte vel både vi og importøren glemte hele greia. Helt til jeg satt med en Bowers & Wilkins PX7 S2 på testbenken, og kom på at QC45 måtte være en utmerket motkandidat til en duell – en duell som riktignok kunne mistenkes å være litt usymmetrisk. Men med en prislapp som matcher temmelig bra, og et design som heller ikke er så veldig ulikt var det tilstrekkelig motivasjon til å gjenoppta henvendelsen til Bose om lån av et testeksemplar

Terrenget

Med en prislapp på fire tusenlapper befinner vi oss i et felt med ganske tett konkurranse. Samtidig er vi tydelig hevet over utpreget mellomklasseprodukter til mellom to og tre tusen. Sony WH-1000XM5 er vel etter hvert erkerivalen, og her må jeg innrømme at jeg må to generasjoner tilbake for å kunne ha egne erfaringer. Sennheiser og Bang & Olufsen har for lenge siden markert revir i dette segmentet, selv om B%O ligger en drøy tusenlapp høyere i pris med HX og Portal, og enda mye høyere med jubileumsmodellen Beoplay H95. Og etter hvert har også Apple med sine AirPods Max, som etablerte seg i sitt eget prissegment.

I testen av B&W PX7 S2 skrev jeg at det er fristende å dele opp dette segmentet i to hovedkategorier - de som åpenbart forsøker å være verdensmester i støykansellering, og samtidig ha bra lyd, og de som later til å forsøke å være verdensmester i god lyd blant trådløse hodetelefoner mens de samtidig prøver å få stadig bedre støykansellering. I denne testen kan denne todelingen av terrenget vise seg å være litt feilslått….

Design og finish

Vi har så vidt vært innom designet til QC45 tidligere. Den har veldig klare likhetstrekk med sine forgjengere QC 35 MkII, og er vel egentlig ikke så veldig langt unna Sony sine topp ANC-modeller heller. Det innebærer at de har designtrekk som uttrykker at komfort og funksjon kommer foran eksplisitt eleganse. Det er utpreget bruk av kunststoffer, og vektreduksjon har åpenbart hatt høy prioritet, og har gitt en vekt helt nede i 240 gram, som vel må være i nærheten av klasseledende. Igjen er dette noe som kommer komforten til gode, og Bose scorer svært bra i både vekt og komfort. Det er også et veldig mykt inntrykk som møter brukeren på alle måter, og det er fristende å anta et dette er en linje som treffer mange hjemme. Vi kan vel kanskje si at B&O sine Beoplay-modeller er den ultimate motsatsen, mens B&W PX7 S2 har lagt seg litt midt mellom, og har også en klart høyere vekt.

Bose kommer i to fargevalg, sort og lys grå. Testeksemplaret er i lys grå, det klart mest elegante. Og så må vi bare ta med i beregningen at de trolig må beskyttes litt bedre med tiden enn den litt mer robuste sorte fargen kan gi rom for.

Etui

Etuiet til Bose er åpenbart mer kompakt enn B&W sitt, og det har de kunnet få til på grunn av at Bose-modellene er sammenbrettbare. Her foretrekker jeg de romsligere etuiene til B&W, også på grunn av det romslige rommet til de to kablene. Men straffen kommer i det man skal ta de med i bagasjen.

Komfort

Jeg ga B&W PX7 S2 gode karakterer for komfort, og Bose QC45 scorer enda høyere i denne øvelsen. Jeg har vært innom lav vekt, og dette er et åpenbart fortrinn hos Bose. Også presset mot ørene er behagelig i kombinasjon med et veldig behagelig materiale i øreputene. Også den ovale fasongen er bra, og størrelsen på øreklokkene er tilstrekkelig for mine ører.

Summen av alle disse elementene gjør at Bose QC45 er blant de aller mest komfortable øreklokkene jeg har forsøkt, og kjemper om en plass på toppen av komfortpallen sammen med Huawei FreeBuds Studio

Meny og betjening

Den fysiske betjeningen har ganske store likhetstrekk med betjeningen på PX7 S2, med unntak av at skyvebryteren med Av/På/Connect er flyttet til utsiden av høyre øreklokke. Og på venstre øreklokke finner vi ANC-knappen på begge modellene. En liten interessant detalj er at der B&W har satset på taktile virkemidler i form av en riflet overflate på midknappen på høyre øreklokke, har Bose heller valgt en forsenking av den ekstra brede midknappen. To virkemidler som oppfyller samme mål, og Bose har kanskje en enda mer treffsikker vei til målet enn B&W

Også Bose har sin egen app med navnet Bose Music, og her finner vi volumkontroll, en flott kildevelger, en EQ som i realiteten er en tonekontroll for bass, mellomtone og diskant, + noen forhåndsinnstillinger som jeg finner mindre interessant. En stor fordel likevel over B&W, også tatt i betraktning at justeringsmuligheten er +- 10dB for hvert frekvensområde.

Vi har også en egen avdeling for ANC, og her kommer en overraskelse. For Bose har droppet muligheten for å slå av ANC – du kan bare velge mellom ANC og Awareness mode. Dette er vel egentlig et uttrykk for hvor viktig ANC er for Bose sine hodetelefoner, men jeg kan ikke unnlate å si at jeg ville satt stor pris på muligheten for å slå denne ANC Awareness helt av for musikkprioritert innendørs lytting.

Bluetooth

Vi starter med blåtann, som på denne modellen er Bluetooth 5.1. Støttede Kodeker er ABC og AAC – ingen bonus for Androidbrukere i form av diverse aptX-kodeker her altså

Fysiske tilkoblinger

Her skiller Bose lag med Bowers & Wilkins. Det vil se de er heldigvis begge utstyrt med USB C-tilkobling for lading, en løsning som har blitt standard. Men der B&W har utstyrt sine hodetelefoner med en 3.5mm til USB C-kabel for kablet avspilling av musikk via en kabel med AD-konverter, har Bose valgt den mer klassiske løsningen med en analog inngang. Dvs. de har valgt en løsning med 2.5mm i hodetelefonen og en kabel med 3.5mm i den andre enden.

Fordelen med Bose sin løsning er at du kan velge en ekstern DAC og hodetelefonforsterker av valgfri kvalitet, mens du med B&W sin løsning er prisgitt DACen og forsterkeren som er innebygget i hodetelefonene. I tillegg gir Bose sin løsning en ekstra funksjon som reserveløsning dersom batteriet i hodetelefonene er tomt. Og dessuten får du en ekstra AD- og DA konvertering med B&W sin løsning. Vi har grepet denne muligheten hos Bose begjærlig under testen, og tatt en egen runde i testløypa med kablet forbindelse fra Cayin RU6. Resultatene var oppløftende, noe vi kommer tilbake til senere.

Batteritid

Batteritiden på QC45 er oppgitt til 24 timer, og det er vel omtrent midt på treet. Jeg skrev at det var litt over middels i nyhetsartikkelen da de ble lansert, men det har skjedd litt i markedet mellomtiden. Og siden du ikke kan slå av ANC, er det ikke noe å hente hvis du kan greie deg uten i en periode.

ANC

Testmetode

I testen av B&W PX7 S2 annonserte jeg en ny målemetode jeg har begynt å ta i bruk for støykansellering i hodetelefoner og øreplugger. Den består i avspilling av diverse støyspor fra Youtube, og så måler jeg dB-nivå subjektivt i form av nivå i dB på volumkontrollen for grenseverdien der støyen ikke er hørbar. Eller for å være litt mer presis – volumkontrollen justeres opp/ned til støyen akkurat ikke er hørbar, med en KS i form av mute av/på. Og dB-nivået på volumkontrollen blir avlest. Dette måles for fire ulike støyvideoer, med – hhv flykabinstøy, kafestøy, kontorstøy og togstøy. Sistnevnte måling ble ikke tatt i bruk på testen av PX/ S2, der det bare var de tre første som ble benyttet. Og for hver av disse støymiljøene måler jeg disse settingene:

• Støynivå uten hodetelefoner (som referanseverdi). Her måles laveste nivå som så vidt kan oppfattes.
• Støynivå med hodetelefoner på, men uten noen form for ANC eller Awareness. (Passiv demping)
• Støynivå i Awarenessmode (relativt til passiv demping)
• Støynivå med ANC aktivert, der demping er oppgitt både i forhold til passiv demping og sammenlignet med uten hodetelefoner.

Metoden er ikke helt perfekt, i og med at det er et subjektivt element her, men det bør gi en god veiledende pekepinn, der antatt feilmargin ligger innenfor +-  1-2 dB.

Metoden ble tatt i bruk for første gang på testen min av PX7 S2, men jeg ønsket å høste litt mer erfaring før jeg publiserer tallene. De er nå publisert for første gang, og inkluderer måleresultater fra PX/ S2, FreeBuds Pro 2 og QC45.

I tillegg til disse «stuemålingene» er QC45 i likhet med de andre modellene også utprøvd i morgentrafikken på vei til jobb fra Rodeløkka til Oslo sentrum, men uten at det er mulig for meg å tallfeste disse erfaringene.

Kommentar til målingene:

Ikke overraskende ser vi at QC45 er ganske suverene i øvelsen flykabinstøy, sammenlignet med PX7 S2, og ikke minst FreeBuds Pro 2. Sistnevnte er for øvrig de eneste modellene som har blitt utprøvd på innsiden av en flykabin. Det er også verd å merke seg at QC45 også har best passiv støydemping, altså den dempingen du får bare ved å ta på hodetelefonene uten å aktivere støykansellering. Og også dette måleresultatet er avhengig av støymiljøet, og dermed også typiske frekvenser i støyen. Og så må man heller ikke glemme at den passive støydempingen kan variere fra person til person, avhengig av øretilpasningen.

Også for kafestøy går QC45 av med seieren, men langt mer moderat enn for flykabinstøy. Og her er det faktisk den passive dempingen i QC45 som bidrar mest.

Litt mer overraskende er det at kontorstøy er best på PX7 S2.

Testløype musikk Bose QC45 – B&W PX7 S2

Denne gangen har jeg valgt å supplere med ekstra runder fra Qobuz-testløypa til B&W PX S2 (PX7 S2) der det er kuttet noen svinger i løypa. Dette for å få optimal sammenligning med hodetelefonene fra Bowers & Wilkins.

Begge hodetelefonene er testet med nøytrale tonekontroller. Bose QC45 er avspilt både en runde med blåtann (QC45 BT) der ANC er på, og med kablet gjengivelse (QC45 kablet) via dongle-DACen Cayin RU6 som jeg hadde en svært grundig test av for få uker siden. Hensikten med sistnevnte øvelse er å se hva disse Blåtannhodetelefonene kan prestere med en god ekstern DAC og hodetelefonforsterker.

Oppsettene:

• PX7 S2 avspilt med testløype i Qobuz via AAC fra iPhone 11 (PX7 S2)
• Bose QC45 avspilt med testløype i Qobuz via AAC fra iPhone 11 (QC45 BT)
• Bose QC45 kablet avspilt med testløype i Qobuz via iPhone 11 fra en Cayin RU6 (QC45 kablet)

Testløypa:

1. ODIN STAVELAND. PARADE – SILLAJASS
   PX7 S2: En intens gjengivelse, som ikke er like brutal som den ofte kan være ellers. Litt forsiktig diskant.
   QC45 BT: God bassgjengivelse, og litt avrunding i toppen
   QC45 kablet: Fremdeles god bass, men kanskje en anelse mindre dominerende. Litt mer balansert klangbalanse enn med BT
   
   
2. ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
   PX7 S2: En vektlegging av de dypere oktaver i en ellers flott gjengivelse.
   QC45 BT: På samme måte som med B&W er det vekt på bassen her. Etterlyser litt luft i toppen, men ikke påfallende sammenlignet med B&W
   QC45 kablet: Litt mer luft i toppen med kablet gjengivelse. Ganske liten forskjell fra BT
3. NIGEL KENNEDY. VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS: SUMMER: 8 FEAR – VIVLDI: THE NEW FOUR SEASONS.
   PX7 S2: Fin varme i de lyriske Vivaldi-passasjene. Og Kennedy-passasjene er ikke like ubehagelig som de kan være i mange andre sammenhenger. Men klart forsiktig i diskanten.
   QC45 BT: Også her moderat eksponering av vreng i Kennedy-passasjene, men litt mer enn med B&W. Ellers fin varme i Vivaldi-passasjene.
   QC45 kablet: Fin varme i Vivaldi-passasjene, og utrolig mye bedre kontroll i Kennedy-passasjene med vreng enn med QC45 BT
   
   
4. ARILD ANDERSEN. PATCH OF LIGHT – HYPERBOREAN
   PX7 S2: Varmt og vakkert, men ikke like mye detaljer som en del andre oppsett.
   QC45: Fin varme. Savner litt raffinement sammenlignet med B&W
   QC45 kablet: Sterk forbedring av raffinement i forhold til BT
   
   
5. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
   PX7 S2: Bassen til Arild Andersen er litt upresis. Paolo Vinaccia fint gjengitt, selv om andre gjengir litt mer luft.
   QC45: Ganske sammenlignbart med forrige spor, naturlig nok. Men her får bassen lov til å briljere.
   QC45 kablet: Fin bass også her.
   
   
6. FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
   PX7 S2: Dyp bass, og god dynamikk.
   QC45: Veldig bra gjengivelse, kanskje i hovedsak takket være en veldig bra, dyp og samtidig presis bass.
   QC45 kablet: Litt bedre oppløst med kablet gjengivelse
7. FRANK ZAPPA. DEBRA KADABRA – BONGO FURY
   PX7 S2: Dette sporet passer PX7 S2 perfekt. Det som ofte er en litt plagsom hardhet er vekke.
   QC45: Gjengivelsen ganske lik det B&W presterer.
   QC45 kablet: God definisjon
   
   
8. FRANK ZAPPA. THE PURPLE LAGOON – ZAPPA IN NEW YORK
   PX7 S2: Også her er det en veldig bra gjengivelse, med bra punch i bassen
   QC45: Flott og bassdominert
   QC45 kablet: Her er det noe som åpner seg mer oppover i registeret.
   
   
9. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
   PX7 S2: Påfallende bra utklinging, og ellers god klaverklang med bra varme. Andre gjengir enda mer klang
   QC45: Egentlig overraskende bra av QC45 på dette sporet. Men jeg savner litt tydeligere romgjengivelse.
   QC45 kablet: Flott gjengivelse, og kraftig forbedring fra BT
   
   
10. JAN GARBAREK. MISSION: TO BE WHERE I AM – IT`S OK TO LISTEN TO THE GREY VOICE
    PX7 S2: Veldig flott klang i Garbarek sin saksofon, i en melodisk gjengivelse.
    QC45: Fint, og dominert av bassen. Kunne ønsket litt mer oppløsning, men likevel er dette bra. Syngende bass.
    QC45 kablet: Her får jeg den noe av den oppløsningen jeg savnet med BT
    
    
11. JIMI HENDRIX. RED HOUSE – HENDRIX IN THE WEST
    PX7 S2: Gjengivelse med nerve av denne utrolig bra tolkingen av Red House. Litt ekstra vreng må påregnes.
    QC45: Bra gjengivelse av Red House. Noel Redding får fri bane, og det merkes enda bedre enn på PX7 S2
    QC45 kablet: Noel Redding sin bass ikke fullt så fremtredende, men det låter fremdeles bra
    
    
12. JOHN ABERCROMBIE. RED AND ORANGE – TIMELESS
    PX7 S2: Distinkt synthbass høy til kontrollen mistes litt, og det låter litt hardt. Gitaren til Abercrombie er flott
    QC45: Veldig bra
    QC45 kablet: Fin og presis synthbass
    
    
13. JONI MITCHELL. OVERTURE / COTTON AVENUE – DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER
    PX7 S2: Ikke like spiss klang i introen som ofte ellers på dette sporet. Jaco sin bass briljerer. Citroën avenyen veldig bra balanse med varme, som er veldig uvanlig på dette sporet
    QC45: Her savnes raffinement før Jaco setter inn. Han overtar arenaen som forventet, og QC45 presterer bedre enn de fleste her.
    QC45 kablet: Også introen låter veldig bra her, og fin klangbalanse. Bassen til Jaco fremdeles distinkt og fin. Og egentlig kanskje bedre balansert.
    
    
14. KARI BREMNES. KANSKJE – DET VI HAR
    PX7 S2: Bassen i litt fri dressur bak en praktfull gjengivelse av Kari sin vokal
    QC45: Fin vokal og kraftfull og presis bass.
    QC45 kablet: Vokalen klart bedre enn med BT, og bassen er fortsatt litt overveldende.
    
    
15. KARI BREMNES. LIKE FØR DAGEN GÅR NED – OG SÅ KOM RESTEN AV LIVET
    PX7 S2: Bassen er tung, og det kler låten. Kari sin vokal er ofte en utfordring på denne låten, men her er det bra.
    QC45: Veldig bra prestasjon som med B&W, selv om sistnevnte har hakket mer raffinement.
    QC45 kablet: Praktfullt.
    
    
16. KEITH JARRETT. FOR MILES – BYE BYE BLACKBIRD
    PX7 S2: Overraskende flott. Jarrett sitt klaver ekstra bra
    QC45: Bra med luft i øvre register, selv om QC45 er utpreget bassdominert.
    QC45 kablet: Mer oppløst enn BT, og fin klangbalanse 
    
    
17. KETIL BJØRNSTAD. MOREN – SUNRISE
    PX7 S2: Det er noe ekstra inderlig over klarinetten i åpningen. Kari sin vokal god, med ekstra varme.
    QC45: Praktfullt og musikkfokusert. For første gang i testløypa oppleves bassen som litt i overkant.
    QC45 kablet: Bassen tilbake i riktig balanse, og vokalen er flott.
    
    
18. KETIL BJØRNSTAD. SYLVELINES HUS – BERGET DET BLÅ
    PX7 S2: Dette er skikkelig hjemmebane for PX7 S2. Den spisse, tynne klangen er godt temmet.
    QC45: Veldig bra, i likhet med B&W. Og klangbalansen er fin.
    QC45 kablet: Bra, og klangen balanserer godt.
    
    
19. LEONARD COHEN. HAPPENS TO THE HEART – THANKS FOR THE DANCE
    PX7 S2: Flott og raspende vokal. Og innholdet i sangen blir ekstra vektlagt.
    QC45: Intens Cohen – utrolig bra.
    QC45 kablet: Praktfullt
    
    
20. LYNNI TREEKREM. SJALU TYPE – STORM
    PX7 S2: Rått, og veldig dyp bass, som andre gjengir enda mer presist. Nærbilde av Lynni sin vokal.
    QC45: Når Lynni synger «Hjertet banka alt for fort» kjennes det rent fysisk. Men bevares, rent nøkternt sett er det vel litt i overkant med bass.
    QC45 kablet: Fin balanse, og presis bass. Lynni sin vokal flott.
    
    
21. MARI BOINE. CHASING MYSELF INTO REALITY – SEE THE WOMAN
    PX7 S2: Overraskende god presisjon i bassen. Bra vokal.
    QC45: Presis og dyp bass
    QC45 kablet: God bass. Vokalen ikke helt topp.
    
    
22. BEYONCÈ. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    PX7 S2: Tungtslående og litt hardt. Men ikke ubehagelig, som det ellers lett kan bli på dette sporet.
    QC45: Veldig bra kontroll i et krevende og hardtslående spor
    QC45 kablet: Presist og hardtslående.
    
    
23. RADKA TONEFF. THE MOON IS A HARSH MISTRESS - FAIRYYTAILES
    PX7 S2: God gjengivelse på PX7 S2, som overrasker med å overgå noen kablede konkurrenter i avspilling av dette sporet fra min test av Cayin RU6
    QC45: Fin gjengivelse, men ikke like mykt og oppløst som B&W
    QC45 kablet: Bedre oppløsning enn med BT
    
    
24. SAH. ANGERMANLANDSMORGON – PAST PRESENT  FUTURE
    PX7 S2: De dypeste bassnotene blir litt krevende. Ellers flott gjengivelse med fin gjengivelse oppover i registeret
    QC45: Litt manglende oppløsning mer enn oppveies av en tung og presis bass.
    QC45 kablet: Her får vi både presis bass og bedre oppløsning enn med BT
    
    
25. BILLIE EILISH. TV- GUITAR SONGS 24/88.2
    PX7 S2: Dette er et veldig krevende spor i bassen, og PX7 S2 greier seg middels bra.
    QC45: QC45 greier seg bedre enn B&W i den dypeste bassen, og ikke fullt så godt i øvre register. Men dette er likevel bra.
    QC45 kablet: Bedre vokal enn med BT, og bassen fungerer godt.
    
    
26. IRMIN SCHMIDT. KLAVIERSTUCK I – 5 KLAVIERSTUCKE
    PX7 S2: Fin klang, og bra kontroll og Mye luft i de dype klaveranslagene
    QC45: Ikke helt på høyde med B&W her, men bassanslagene briljerer.
    QC45 kablet: Kombinerer oppløsningen til B&W med bassen fra QC45 BT
    
    
27. CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING
    QUARTETS
    PX7 S2:  Utpreget varm gjengivelse. Melodifokusert gjengivelse av kvartetten, ikke fire enkeltstrykere. Dette sporet ble opprinnelig med i testspillelista på grunn av sine presise gjengivelse, men her er det andre kvaliteter som dominerer
    QX45: Fin og varm klang. Mangler litt av sofistikasjonen til de beste.
    QC45 kablet: Mer sofistikert her, og egentlig bedre klangbalanse.
    
    
28. MELT MOTIF. EVERYTHING WILL DISAPEAR – A WHITE HORSE WILL TAKE YOU HOME
    PX7 S2:  Fascinerende gjengivelse av et like fascinerende spor. Veldig flott kontrast mellom Rakel Greve sin vokal og det rå musikken
    QC45: QC45 greier også å fascinere i dette mørke sporet fra strøka vest for Bergen. Og bassen er helt rå. Men vreng er det, og det skal det også være.
    QC45 kablet: Magisk
    
    
29. DOMINIQUE  FILS-AIME. BIRDS - NAMELESS
    PX7 S2:  Imponerende og distinkt.
    QC45: Her kan man få inntrykk av en v-formet karakteristikk, men det stemmer egentlig ikke helt. Men det er en fryd å lytte til Birds, også med QC45.
    QC45 kablet: Det er noe med klangen i bassområdet som ikke er optimalt
    
    
30. JOHANNES MOSER. FRATRES - ALONE TOGETHER
    PX7 S2:  Inderlig og flott. Andre er mer presis på de karakteristyoske basslagene.
    QC45: Denne Celloversjonen av Fratres låter veldig bra også med QC45
    QC45 kablet: Fin Celloklang
    
    
31. JENNIFER WARNES. BALLAD OF THE RUNAWAY HORSE - FAMOUS BLEU RAINCOAT
    PX7 S2:  Praktfull og inderlig gjengivlese av Jennifer Warnes sin vokal på denne Cohen-coveren
    QC45: Jennifer Warnes får akkurat den varme støtten i vokalen som hun trenger. Og fortjener.
    QC45 kablet: Fin klangbalanse, og god presisjon
    
    
32. RENE MARIE BOLERO/SUSANNE - LIVE AT JAZZ STANDARD
    PX7 S2:  Praktfull varm og nær gjengivelse av denne utrolige sammensmeltingen av Ravel og Leonard Cohen
    QC45: Også her er det en fin varme i vokalen., og den kommer ekstra til sin rett i det Maurice Ravel blir til Leonard Cohen.
    QC45 kablet: Litt mer åpent enn med BT
    
    
33. BOB DYLAN. MAN IN THE LONG BLACK COAT - OH MERCY.
    PX7 S2:  Flott gjengivelse av et av Dylan sine høydepunkt. Kraftig bass, selv om kontrollen kunne vært enda bedre.
    QC45: God kontroll i den dype og presise bassen, og ellers fin gjengivelse av Dylan sin vokal.
    QC45 kablet: Stor spennvidde i klangen, og QC45 behersker hele spekteret
    
    
34. FINK. TROUBLE`S WHAT YOU`RE IN - WHEELS TURN BENEATH MY FEET
    PX7 S2:  Utrolig mikrodynamikk
    QC45: Fin gjengivelse
    QC45 kablet: Veldig transparent, og med god mikrodynamikk.

Oppsummering lytteinntrykk

Innledningsvis vil jeg kommentere at klangbalansen på B&W PX7 S2 og Bose QC45 er overraskende lik, i hvert fall så lenge vi holder oss på overskriftsnivå. De har begge en utpreget dyp bass, som også kan oppleves som litt dominerende. Dette kan selvfølgelig justeres med den integrerte volumkontrollen, men jeg gjorde ikke det i testløypa, og jeg foretrekker lyden fra begge modellene uten tonejustering. Et litt overraskende trekk i bassen er at selv om bassen i QC45 oppleves som enda dypere og et hakk kraftigere enn i PX7, er den slett ikke mindre kontrollert. Jeg vil nesten være tilbøyelig til å si tvert imot, selv om det er litt hårfine marginer.

Mellomtonen er god på begge modellene, og med en god porsjon varme. Og også i sistnevnte fenomen er det ikke særlig stor forskjell på B&W og Bose. Derimot syns jeg det er ganske klart at B&W har en mer raffinert gjengivelse av mellomtone, der de fineste detaljene slipper mer til med bedre transparens.

Det samme fenomenet brer seg over til diskanten, som i tillegg kanskje er enda litt mer forsiktig på Bosc QC45 enn på PX7 S2.

Perspektivegenskapene er en av strykene i PX7 S2, og her har de et overtak også over QC45.

Sammenligningen mellom Bowers & Wilkins og Bose tok ikke helt den retningen jeg forventet på forhånd, med en antatt klar seier til Bose i øvelsen ANC, og en like klar seier til B&W i lydgjengivelse. Tendensene er der, men det er kanskje et langt tettere løp i både ANC og lydgjengivelse enn forventet, sett bort fra at det er teknisk knock-out til Bose i øvelsen flykabinstøy.

Kablet overføring til QC45

Den store overraskelsen kom likevel da jeg forsøkte å la dongle-DACen Cayin RU6 overta DA-konverteringen og driften av driverne i QC45. Og så må jeg bare nevne at den innledende delen av denne øvelsen nesten førte til at jeg avskrev de analoge 2.5mm inngangene på QC45 som bortimot defekte, etter at signalet ble nesten alt for lavt og tydelig forvrengt med både Cayin RU6, iFi hip dac og et av mine Topping-oppsett. Helt til jeg kom på at hodetelefonene selvfølgelig må være avslått når de skal drives passivt. Men kanskje ikke helt selvfølgelig likevel, for den sensoren som automatisk slår av BT i det en 2.5mm plugg blir tilkoblet, kunne også godt ha ivaretatt at hodetelefonene ble avslått.

Og med hodetelefonene avslått er det en veldig klar forbedring av lyden med kablet drift sammenlignet med Bluetooth. Jeg må samtidig minne om at dette selvfølgelig er avhengig av hva du bruker av ekstern elektronikk, men med Cayin RU6 ble resultatet veldig bra.

Der jeg har savnet av siste bit transparens og raffinement med aktiv drift dukker opp med kablet drift. Det er faktisk sånn at kvaliteten i det aspektet kanskje er på høyde med B&W PX7 S2, og det er ingen dårlig prestasjon. Samtidig registrerer jeg at bassnivået blir litt temmet med drift av Cayin RU6. Og her mistenker jeg at det ikke er klangbalansen i RU6 som forårsaker dette, men at den DSPen jeg regner med sitter i QC45 blir utkoblet, og dermed blir også klangen mer balansert. Når det er sagt, er det ikke nødvendigvis sånn at denne temmingen av bassen når man går over fra aktiv til passiv drift blir oppfattet som positivt av alle. Som tidligere nevnt opplever jeg bassen i QC45 om veldig kontrollert selv om den er kraftig, så dette blir helt klart veldig subjektivt.

Tilbake til terrenget

I oppsummeringen pleier jeg å ta et gløtt tilbake til avsnittet om Terrenget, og vi har gitt en ganske grundig sammenligning med PX7 S2 i oppsummering av lytteinntrykk. Videre har QC45 en klar seier i komfort og vekt, mens jeg nok opplever en seier til B&W i øvelsen design og finish. Dermed er det opp til deg om du lar overtaket i ANC veie tyngre enn et fortrinn i lydoverføring via Bluetooth for B&W. For med kablet overføring fra Cayin RU6 til QC45 er det ganske dødt løp, eller faktisk en liten fordel til Bose, hvis vi ser bort fra perspektivegenskapene, som fremdeles er best hos B&W.

Sony WH-1000XM5 er selvfølgelig en heftig konkurrent, i hvert fall i øvelsen ANC. For min erfaring med denne serien fra Sony er to generasjoner tilbake, fra Sony WH-1000XM3. De har også en god ANC, men lyden var slett ikke i min smak, med en ullen bassgjengivelse som brer seg godt opp i mellomtonen. Og ryktebørsen vil ha det til at lydkarakteren ikke er nevneverdig endret de to siste generasjonene, så jeg tillater meg å ha litt moderate forventninger til Sony WH-1000XM5 inntil en eventuell tilgang til et testeksemplar endrer på dette.

Huawei FreeBuds Studio er en interessant konkurrent, og har en ganske annerledes klangbalanse som oppleves som mer nøytral, et for øvrig litt vanskelig begrep når det gjelder hodetelefoner, som ofte blir tunet etter Harman sin target 2018-kurve, uten at de vanligvis greier å være helt lik den. Eller ønsker det, for den del. Huawei er den skarpeste konkurrenten til Bose når det gjelder komfort av de jeg har testet, mens Beoplay-modellene scorer bedre på design og finish, og dårligere på ANC og komfort.

Konklusjon

Med QC45 har Bose kreert en vellykket hodetelefon. Jeg regnet vel med det på forhånd – det var litt av grunnen til at jeg ba om å få låne et testeksemplar. Men QC45 er en enda bedre allrounder enn jeg regnet med. At de er de hodetelefonene med best ANC av de jeg har testet er ingen overraskelse, heller ikke at de har lav vekt og tilsvarende høy komfort helt i tetsjiktet.

Men at også lyden et stykke på vei holder følge med de aller skarpeste i klassen er overraskende, og en ekstra hyggelig opplevelse er det at den får et ytterligere solid løft ved å benyttes kablet.

Veil. pris for Bowers & Wilkins PX7 S2 er kr. 3.999,-

Les mer om QC45 hos Bose