søndag, 30 oktober 2022 09:03

TEST: Focal Celestee – en audiofil juvel Spesial

Skrevet av

Jeg har fått låne to hodetelefoner fra Focal sin HighEnd-kolleksjon, og kost meg stort noen uker. Først ut av testrapportene er testen av den rimeligste rene kablede – Focal Celestee

Innhold

Focal sine HighEnd-modeller 

Lukkede modeller 

Focal Celestee

Terrenget 

Design og finish

Konstruksjon og materialer

Tilbehør 

Komfort 

Drivere

Testløype for Focal Celestee og Clear MG

Oppsummering lytteinntrykk Focal Celestee

Konklusjon

 

 

I perioden fra høsten 2020 til våren 2021 ble det lansert fire nye modeller fra Focal, og den siste måneden har det i tillegg kommet enda to nye modeller fra denne franske produsenten i Saint Etienne, nærmere bestemt den oppgraderte Utopia 2022 og den trådløse Bathys. De to modellene vi tar for oss i denne testserien er Celestee, som ble lansert i februar i fjor, og Clear MG som kom et par måneder senere. Disse to hodetelefonene blir også sammenlignet med Focal Elear i testløypa.

Focal sine HighEnd-modeller

Det var i 2016 Focal beveget seg over i HighEnd-land med sin hodetelefonsatsing. Før den tid hadde de hatt noen budsjett- og mellomklassemodeller, men det var først da Elear og Utopia kom i 2016 at de bevegde seg over i HighEnd-terreng. Litt moderat HighEnd med Elear, og heftig HighEnd med Utopia. Og det var vel kanskje spesielt Utopia som bidro mest til at Focal havnet i selskap med de aller største HighEnd-produsentene av hodetelefoner, selv om jeg personlig syns at Elear var minst like interessante på lanseringstidspunktet, prisen tatt i betraktning. Dette var opprinnelig basert på ganske flyktige lytteinntrykk på Hortenmessa i 2016, i nyere tid har jeg anskaffet et par brukte Elear som blir benyttet som et slags nullpunkt i denne testen.

Året etter at Utopia og Elear ble introdusert, lanserte Focal den tredje modellen Clear. Dette er en modell som av mange har blitt betraktet som det ultimate krysningspunktet mellom pris og lydkvalitet. Under lanseringen hadde den en prislapp som nærmet seg tjue tusenlapper, og var dermed i samme prisklasse som Sennheiser HD 800 S, som av mange har blitt betraktet som de ultimate dynamiske hodetelefonene under 20k, men som også har hatt en frekvenskarakteristikk som har fått mange til å se i andre retninger.

Med disse tre modellene greide Focal å etablere seg som et førstevalg innen dynamiske HighEnd hodetelefoner hos mange HeadFi entusiaster. De har selvfølgelig hatt mange konkurrenter, men flertallet i denne prisklassen har hatt andre driverkonsept enn dynamiske. Og dermed også typisk andre lydegenskaper.

Lukkede modeller

Frem til 2018 var alle HighEnd-modellene til Focal åpne hodetelefoner. Disse blir ofte foretrukket av audiofile HeadFi-entusiaster nettopp på grunn av sin åpne lydkarakter. De kan gi et stort perspektiv, og ha en god dynamikk. Den typiske ulempen med åpne modeller er samtidig ganske åpenbare. Lydlekkasjen til- og fra omgivelsene er stor, så de er ikke like godt egnet i settinger der du både skal være uforstyrret fra omgivelsene, og heller ikke ønsker at omgivelseslyd skal forstyrre musikklyttingen. I tillegg kan det i mange tilfeller være noe mer krevende å oppnå like god utstrekning i bassen med åpne hodetelefoner som med lukkede, siden driverne ikke får en samme drahjelpen fra «huset».

I 2018 kastet Focal seg ut i den første lukkede HighEnd-konstruksjon med modellen Elegia. De ble lansert høsten 2018, og lå i omtrent samme prisklasse som Elear. Elegia kunne vel betraktes som en lukket bror til Elear, noe som ble forsterket av at begge disse modellene spilte på den samme fargepaletten i sort og natur aluminium.

Den 4. mars så en ny lukket HighEnd dagens lys på en premiere hos Stereofil på deres 15-års jubileum. En liten prøvelytt servert av Isak Strand i Multirom AS ga et overbevisende inntrykk av at Stellia var en verdig kandidat til å fylle gapet mellom Utopia og Clear, med en prislapp som nå ligger på 37.495,-. På Stellia er det berylliumdrivere, samme materiale som er benyttet i flaggskipmodellen Utopia, som for øvrig kom i den oppgraderte versjonen Utopia 2022 tidligere i høst. Og høsten 2020 kom en tredje lukket modell i form av Radiance, en modell som er kjent for å være mer bassvillig enn både Elegia og Celestee.

Focal Celestee

Elegia fikk et ganske moderat livsløp, og ble erstattet av en ny modell allerede i februar 2021. De fleste hovedtrekkene fra Elegia er beholdt, men tuningen skal være noe annerledes. Også materialbruken på Celestee er klart mer premium enn på Elegia. Dette kommer vi tilbake til i et senere avsnitt.

Terrenget

En prislapp som i praksis er på tolv tusenlapper gjør at vi definitivt befinner oss i HighEnd-terreng, og da begynner det å tynnes litt ut i rekkene blant konkurrentene i form av lukkede dynamiske hodetelefoner. I Denon sitt sortiment tilsvarer det en posisjon mellom flaggskipmodellen AH-D9200 og AH-D7200 som vi testet for 3-4 år siden. Sistnevnte kom ellers med i min kolleksjon for et drøyt år siden, og er en av referansene i denne testen.

Sammenligner vi med modeller med planardrivere har Hifiman en åpen konkurrent i Ananda, og Audeze har også et par lukkede konkurrenter i dette prissegmentet, i form av LCD-2 og LCD-XC.

Design og finish

Hovedtrekkene i designet er ganske identisk på alle Focal sine HighEnd-modeller, delvis med unntak av den helt nye Bathys som ble lansert for noen uker siden. Det er en flott øreklokke med oval form, og med et en sirkulær senter i metall preget av Focal-logoen. Og selv om det bære er en forskjell på materialbruk, blant annet med mer eksklusive materialer i de mest påkostede modellene, er det kanskje fargebruken som etter hvert er det mest iøynefallende skillet. For mens både den forrige- og nyeste oppgraderte Utopia 2022, Elear, Elegia og Radiance alle spiller på sort som hovedfarge, har de senere modellene en mer tydelig palett som skiller disse visuelt fra sine søsken. Første Clear med sin lyse farge, og Stellia med sine ulike bruntoner.

Og her kommer også Celestee inn med en veldig tiltalende fargekombinasjon, der marineblå er kombinert med en forsiktig kobbertone i deler av metallfinishen som i realiteten er aluminium.. Dette er en kombinasjon som har fremstått med variabel eleganse på bilder, og som jeg personlig opplever som enda bedre i virkeligheten. Det kan faktisk være fristende å kåre Celestee til de mest elegante modellene i hele kolleksjonen. Jeg har tidligere bifalt den sorte hovedfargen, men de nye omhyggelig utvalgte fargepalettene er enda mer tiltalende.

Konstruksjon og materialer

Finishen er utsøkt, og bidrar sterkt til kvalitetsfølelsen. Det gjelder også for mekanismen i forlengelsen av hodebøylen, som gir akkurat passe motstand. Og sammenføyningen av de ulike elementene bidrar også til denne eksklusive premiumfølelsen.

Ørekoppene har et chassis i rustfritt stål, og har store sirkulære perforeringer med en tilsvarende struktur som den man finner i Stellia. Bak skallet i aluminium er det marineblått lær, og her er noe av den viktigste forskjellen i finish fra Elegia, som hadde et plastmateriale her.

Celeste er en konstruksjon med bassport. Og her har man valgt en litt mer konvensjonell løsning enn på Radiance, som har en spesiell løsning for bassventilering.

På innsiden av huset befinner det seg innvendige diffusorer. Disse skal diffusere refleksjoner, og kan gi assosiasjoner til det grepet som er gjort med KEF sin siste generasjon LS50.

Ørepaddene er i semi-aniline lær, og er uten perforering. Det er en akustisk behandling på innsiden av ørepaddene som skal dempe refleksjoner, mens selve skinnmaterialet skal bidra til å øke bassresponsen. Ørepaddene har varierende utførelse på de ulike modellene. Ørepaddene har ofte et vesentlig bidrag til klangkarakteren, og kan benyttes som et virkemiddel for å tune lyden i ønsket retning. Det er for øvrig svært enkelt å utføre skifte av ørepadder på Focal sine hodetelefoner. Så selv om det er all grunn til å anta at produsenten sitt valg av utførelse for ørepaddene, er det enkelt å eksperimentere med andre utførelser for å tune lyden.

Hodebøylen er skinntrukket på utsiden, mens innsiden er trukket i mikrofiber.

Tilbehør

Alle modellene til Focal som har vært lansert de seneste årene har hatt en veldig robust og elegant hardcase. Disse er fargeavstemt med fargen på hodetelefonene, og igjen er jeg tilbøyelig til å kåre Celestee sitt etui til å være det mest elegante på grunn av den flotte fargekombinasjonen.

Det følger også med en kabel på 1,2 meter med. Den har 2 stk. minijackplugger i den ene enden, og en stereo 3,5mm minijack i den andre. Det følger også med en adapter til 6,35mm som kan skrus på. Min eneste innvending er at jeg kunne ønske at kabelen er en anelse lenger. Lengden på 1,2 meter er ideell til bærbart bruk sammen med f.eks. en dongle-DAC, men i noen mer hjemlige brukssammenhenger hadde det ikke skadet om den var 20-30 cm. lenger. I motsetning til Clear MG følger det bare et kabelsett med til Celestee.

Det er ellers veldig lett å supplere med 3.parts kabler til Celestee. De samme kablene kan benyttes også til flere modeller fra Denon og Hifiman, og sikkert også modeller fra mange andre produsenter. Jeg har selv anskaffet et par kabler med 4.4mm Pentaconn-terminal for å benytte sammen med balanserte utganger på tre av mine hodetelefonforsterkere.

Komfort

Med en vekt på 430g er Celestee helt åpenbart ikke blant de letteste hodetelefonene du kan ta på deg. Men det forhindre ikke at komforten er god, og det understøttes av at den horisontale klemkraften er fint balansert – ikke for kraftig, men likevel bidrar den til å avlate hodebåndet med å ta deler av vekten.

Og også materialbruken med mikrofiber på undersiden og lær i øreputene er viktige bidrag til at komforten er godt over middels. Et hakk over mine Denon AH-D7200 til tross for at sistnevnte er 40 gram lettere. Men Celestee må likevel se seg slått på komfort av Sennheiser HD 650, selv om sistnevnte med sin plastdominerte finish ikke er i nærheten av å ha samme premiumfølelse. Der er Focal suveren, og premiumfølelse er også et slags komfortelement.

Også den ovale fasongen på ørekoppene bidrar til god komfort, og gir tilstrekkelig plass til mine ører.

Drivere

Et av varemerkene til Focal sine HighEnd hodetelefoner er de M-formede driverne. Den tverrsnittprofilen er valgt for å gi god stivhet til membranen Dette konseptet gjelder også for domen i Celestee, som har en diameter på 40mm. Materialet i driveren varierer på de ulike modellene, og på Celestee er det i en kombinasjon av aluminium og magnesium, der aluminiumen utgjør 90%, mens de resterende 10% er magnesium.

Driverne i Celestee er skråstilte inne i øreklokkene, og ligger litt i forkant av øregangen. Det mistenkes å bidra til det fine perspektivet som beskrives i et senere avsnitt, til tross for at dette er lukkede hodetelefoner.

Konstruksjonen i Celestee har en impedans på 35 Ohm, og en følsomhet på 105dB. Det gjør at de er såpass lettdrevne at de kan drives av det aller meste. Inklusiv hodetelefonutgangen på min Samsung Galaxy S10, selv om det langt fra er det som gir det beste resultatet. Jeg har benyttet Celestee i kombinasjon med mange forskjellige DAC/amp-kombinasjoner, og med ulikt resultat.

Testløype for Focal Celestee og Clear MG

Denne gangen har jeg snekret sammen en testløype der jeg har kjørt både Celestee og Clear MG, og i tillegg har jeg også tatt med den eldre Elear på en runde i løypa. De var samtidig tilkoblet hver sin utgang på hodetelefonforsterkeren Topping A50, og mens Celestee og Clear MG fikk hver sin ubalanserte utgang, ble Elear forfordelt med en balansert tilkobling, under filosofien at et det var viktigst at de to testobjektene fikk like forhold. For jeg understreker at selv om Elear er med som referanse i testløypa, er det Celestee og Clear MG som er under stetoskopet. Og så blir testen av Clear MG presentert i enn separat artikkel. Og alle de tre hodetelefonene har het flere runder også med balansert kabling, og hatt utbygge av det, spesielt på de minste DAC/ampene med balanserte utganger – Cayin RU6 og iFi hip-dac.

Gjennom testperioden var det mange ulike oppsett som ble benyttet, med Cayin RU6, Dragonfly Cobalt/Topping NX1s og iFi hip-dac, og to ulike Topping-oppsett med hhv. E30/L30 og E50/A50. Men i testløypa som denne gangen er rigget til på Qobuz var det dette oppsettet som ble benyttet:

  • Bluesound Node 2i streamer, digitalt overført til DAC.
  • Topping E50 DAC
  • Topping A50 hodetelefonforsterker.
  • Ubalansert kabling til:
    • Focal Celestee
    • Focal Clear MG
  • Balansert kabling til:
    • Focal Elear.

Testløypa

  1. MELT MOTIF. NOT WHAT THEY SEEM (THE POIZONE REMIX) – VANDALISM VOL. 1
    Celestee:
    Celeste høres ut til å gå dypere enn Elear, selv om ikke mengden bass oppleves som fullt så stor som på Elear.
    Clear MG: Den helt klart mest balanserte gjengivelsen av dette sporet. Det innebærer blant annet at ikke bassen blir like heftig. Til gjengjeld mer luft og mer åpen lyd.
    Elear: Presis gjengivelse av en krevende bass. Fin distinksjon mot Rakel sin vokal

  2. ART OF TIME ENSEMBLE. TREATY (LIVE) – SONGS OF LEONARD COHEN
    Celestee: Celestee gir en åpenbart mer intim gjengivelse enn Clear MG. Varmere, men litt av luft går tapt, og perspektivet er annerledes
    Clear MG: Fin og passe varm klangbalanse. Stryker i åpning er presist gjengitt, med mye detaljer. Vokalen godt gjengitt, og med god klang.
    Elear: Her viser Elear litt av kvalitetene til både Celestee og Clear MG. Større åpenhet enn Celestee, men ikke like raffinert som Clear MG.

  3. DOMINIQUE FILS-AIME. BIRDS - NAMELESS
    Celestee: Celestee kommer tettere på enn både Elear og Clear MG, og det kan oppleves som en kvalitet. Også varmere i klangen, og mer fremtredende bass.
    Clear MG: Clear MG er den hodetelefonen som er mest presis av alle tre. Men samtidig litt mer tilbakeholden i bassen. Veldig bra luft og perspektiv. Formidler veldig godt nerven i musikken.
    Elear: Åpent, og med god mikrodynamikk. Fin klang i vokalen.

  4. JENNIFER WARNES. BALLAD OF THE RUNAWAY HORSE - FAMOUS BLEU RAINCOAT
    Celestee: Veldig påfallende nærhet i lydbildet. Mer dominerende bass enn på Clear MG, og på dette sporet foretrekker jeg Clear MG.
    Clear MG: Distinkt og presis bass, godt balansert. Mye luft i utklingingen. God varme
    Elear: Ikke like presis bass og ikke like raffinert som Clear MG

  5. BOB DYLAN. MAN IN THE LONG BLACK COAT - OH MERCY.
    Celestee: Bassen til Celestee dominerende i intro, og for så vidt på resten av sporet. Intimt lydbilde.
    Clear MG: Skiller bedre begivenhetene enn Celestee. Mer luftig lydbilde, og et perspektiv som er litt mer presist, og samtidig veldig forskjellig fra Celestee.
    Elear: Her oppleves et snev av sibilans som ikke er opplevd på de to andre. Diskanten stikker seg noe mer frem enn på Clear MG, og ikke minst Celestee. Mens Clear MG er mer raffinert og presis, har Elear noe av den samme åpenheten.

  6. JOHANNES MOSER. FRATRES - ALONE TOGETHER
    Celestee:
    En mer intim gjengivelse enn på den åpne Clear MG
    Clear MG: Rett og slett et renere gjengivelse enn Elear, men akkurat her kunne jeg ønsket litt av Celestee sin varme.
    Elear: Godt perspektiv, og bra klangbalanse.

  7. CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1, Op 18 - ADAGIO – BEETHOVEN: STRING QUARTETS
    Celestee: Fin klang med god varme. Har noe av intimiteten som en strykekvartett skal ha, men mangler likevel den gode romgjengivelsen til Clear MG
    Clear MG: Litt mindre varme enn Celestee, men til gjengjeld mer presis gjengivelse av instrumentplassering.
    Elear: Her oppnås litt av fordelene til både Celestee og Clear MG, men ikke full dose fra noen av dem. Geometrisk presisjon likevel nærmere Clear MG enn Celestee.

  8. JEFF REILY – PETER ANTHONY TOGNI. AVE VERUM - BLACKWOOD
    Celestee:
    Noe av det enorme rommet i innspillingen krymper litt på Celestee i forhold til de åpne hodetelefonene. Til gjengjeld serverer den en bass som går veldig dypt, og som kommer veldig til sin rett på Ave Verum.
    Clear MG: Mesterlig gjengivelse av mikrodynamikk og rom fra Clear MG
    Elear: Enorm klang og mye rom i denne innspillingen, og det formidles godt av Elear

  9. IRMIN SCHMIDT. KLAVIERSTUCK I – 5 KLAVIERSTUCKE
    Celestee:
    Også her kompenserer en flott bassgjengivelse for et noe mindre ekspansivt rom
    Clear MG: Presist og luftig, med naturlig klang på klaver.
    Elear: Luftig også her, men ikke fullt så presist som på Clear MG

  10. BEYONCÈ. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Celestee: Mer punch i bassen enn på Clear MG. Og på dette sporet må Celestee få betalt for det.
    Clear MG: En veldig spesiell og ganske krevende innspilling, som låter hardt, og som skal låte hardt. Og Clear MG takler det utmerket.
    Elear: Elear på en åpenbar tredjeplass på dette sporet. Takler ikke hardheten like godt som Clear MG

  11. BILLIE EILISH. TV- GUITAR SONGS 24/88.2
    Celestee: Bassen åpenbart mer fremtredende enn på Elear og Clear MG. Også her takles bassen bra.
    Clear MG: Clear MG er den hodetelefonen som gir klart best innsikt i musikken og innspillingen.
    Elear: Presis og god gjengivelse av et ganske krevende spor. Bassen er ekstra krevende i refrenget, men det takles greit.

  12. KETIL BJØRNSTAD. MOREN – SUNRISE
    Celestee: Veldig fin gjengivelse, og her er det mer oppmerksomhet rettet mot trapperom og Edvard Munch sin fortelling enn de fineste detaljene i musikken-
    Clear MG: Mesterlig gjengitt av Clear MG. Veldig fin balanse mellom detaljer og musikk, gjengitt med god innsikt.
    Elear: Elear sverger mer til detaljene en til helheten i dette sporet.

  13. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: The Messenger – The Messenger
    Celestee:
    Celestee har en åpenbart varmere og mørkere klang enn Clear MG. Og selv om den ikke gjengir alle detaljene og rommet like presist, gir det samtidig en flott intimitet.
    Clear MG: Clear greier å ivareta en presis gjengivelse av instrumenter som i utgangspunktet later til å være mikset for å virke fjerne.
    Elear: Fin gjengivelse av den veldig spesielle klangen og atmosfæren i denne komposisjonen av Silvestrov. Men Clear MG gjør det enda bedre.

  14. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
    Celestee:
    Ingen tvil om at Celestee liker bass, også når mester Arild Andersen trakterer den. Også Paolo Vinaccia sitt trommesett kommer godt frem.
    Clear MG: Men også Clear MG liker Arild sin kontrabass, og gjengir den egentlig vel så bra som Celestee. Og dessuten kommer Vinaccia sine trommer bedre frem.
    Elear: Dette er faktisk Elear sitt glansnummer, for her kombineres noe av kvalitetene til Clear MG med en litt mer fremtredende bass.

Du kan strømme testløypa i Qobuz her.

Vi tar med oss et par hele album også på Celestee før vi går over til oppsummering lytteinntrykk

Arild Andersen Group – Affirmation

Nyeste versjon av Arild Andersen Group består i tillegg til bassisten selv av Marius Neset på saksofon, Håkon Mjåset Johansen på trommer og Helge Lien på Piano, og dette albumet som ble utgitt 28. oktober i år er innspilt på Rainbow Studio. Vi er vant med glitrende innspillinger fra dette studioet i Oslo, og det blir formidlet flott på Focal Celestee. Og samtidig syns jeg at denne innspillingen får frem noe av det jeg opplever som særtrekket med Celestee. En balansert gjengivelse med god dybde i bassen, men uten at det fortrenger andre deler av frekvensspekteret.

Celestee tegner ikke et like stort rom som enkelte åpne konstruksjoner gjør, deriblant Clear MG. Samtidig vil jeg være forsiktig med å si at dette nødvendigvis er en egenskap der det er Clear MG som gir den mest riktige gjengivelsen. For den intimiteten som Celestee bringer inn i gjengivelsen er i seg selv en kvalitet, og hva som foretrekker kan både være avhengig av den som lytter, og variere fra innspilling til innspilling.

Røyksopp – Profound Mysteries remixes

Et album som ble utgitt i sommer, og som inneholder en remix av flere av låtene på det tidligere Røyksopp-albumet Profound Mysteries. Og kanskje litt for mange versjoner av låten This Time? Men det er uunngåelig at den suggererende låten Impossible fascinerer ganske vilt. Og dette er et album med en sound der Celestee sine kvaliteter får blomstre. En bassgjengivelse som er både tight, kontrollert og ganske punchy, men uten å bli for overveldende. Og en veldig bra dynamikk som fremhever kvalitetene i musikken.

Oppsummering lytteinntrykk Focal Celestee

Vi starter i bassen, som er det området der Celestee utmerker seg aller mest. Det er en bass som er på høyden med alt Celestee får servert, og som bemerker seg mer med å gå dypt og kontrollert enn å ha et overdrevent nivå. På det området kan det være fristende å sammenligne med Denon AH-D7200, og i kanskje enda større grad AH-D9200 som fremstår som den mest jevnbyrdige duellanten mot Celestee av de jeg har hørt, til tross for en vesentlig høyere pris.

Sammenlignet med de av mine hodetelefoner jeg har benytte mest den siste tiden – de åpne Sennheiser HD 650, er det en enorm forskjell i bassen. Men så er det da også mellomtonene på HD 650 som gjør disse til spesielle hodetelefoner.

Mellomtonen på Celestee har likevel en helt annen karakter enn omtalte HD 650, og er vel egentlig langt mer balansert på Celestee enn den fremhevede øvre mellomtonen på Sennheiser. Men vokaler blir godt gjengitt også på Celestee.

Diskanten på Celestee er fin og luftig, og med god detaljering. Den har god transparens uten at jeg på noen spor opplevde sibilans. Den bidrar også til et presist perspektiv, selv om det ikke gir et like stort bilde som Clear MG. På en annen side opplever jeg at gjengivelsen i øvre del av frekvensspekteret er riktigere og mer balansert enn på mine eldre Elear, selv om også Elear har et mer åpent lydbilde som tegner et noe større rom enn Celestee.

Og her er vi inne på en vesentlig egenskap med Celestee. For de skaper en intimitet i lydbildet som mangler på den åpne Clear MG. Sistnevnte har på sid side en åpenhet som mange kan misunne den. Og på noen innspillinger foretrekker jeg denne intimiteten til Celestee, mens jeg på andre innspillinger lettere kan bli fascinert over den åpenheten og det store rommet som Clear MG tegner.

Konklusjon

Celestee har skapt en svært vellykket lukket hodetelefon med Celestee. Den er langt mer eksklusiv enn forgjengeren Elegia, og fremstår i mine øyne som en av de aller mest tiltalende hodetelefonene i Focal sin kolleksjon, men en eleganse og smakfull fargebruk som understrekes av det tilhørende etuiet.

Lyden til Celestee er ganske annerledes enn på fetteren Clear MG, men det er ikke nødvendigvis en vertikal forskjell i alle sammenhenger. Mange vil kunne se på den mer intime karakteren til Celestee som en kvalitet i mange sammenhenger, og uansett er det en svært dynamisk og velbalansert lyd disse elegante HighEnd-modellene fra Focal serverer.

Hvis du er på jakt etter hodetelefoner som kan benyttes i sammenhenger der åpne konstruksjoner fungerer mindre bra, men likevel ønsker audiofile kvaliteter, er Focal Celestee et utsøkt valg. Og for mange kan Celestee være et riktig valg uansett, særlig hvis du verdsetter de åpenbare kvalitetene Celestee tilbyr med veldig god detaljering, en flott og punchy bass og en fin, balansert klang.

 

Veil. pris for Celestee er kr. 11.995,-

Multirom AS importerer Focal til Norge
Les mer om Celestee hos Focal

Lest 3346 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.