lørdag, 31 desember 2022 13:28

TEST: Bowers & Wilkins PX8 – er Px7 S2 sin nesten dobbelt så dyre storebror verd prisforskjellen? Spesial

Skrevet av

Høyttalerveteranen Bowers & Wilkins har hatt en stor satsing på hodetelefoner den siste tiden, og har overrasket meg med både de trådløse InEar-monitorene PI7, og de mer konvensjonelle Over Ear-modellene Px7 S2. Tidligere i høst kom flaggskipmodellene Px8, og vi har fått låne et sett som gjør det mulig å finne ut om de er verd prisforskjellen opp fra Px7 S2 til 60% av prisen.

Innhold:

B&W PX8

Spesialutgaver

TERRENGET

DESIGN OG FINISH

ETUI

KOMFORT

MENY OG BETJENING

DRIVERE

TILKOBLINGER

USB-tilkobling for lyd

BATTERITID

ANC

TESTLØYPE

OPPSUMMERING LYTTEINNTRYKK

Px8 vs Px7 S2

Px8 vs Beoplay Portal

Px8 vs Focal kablede HighEnd-hodetelefoner

Px8 vs Denon AH-D5200/7200/9200

Px8 vs Sennheiser HD650

TILBAKE TIL TERRENGET

KONKLUSJON

 

Da Bowers & Wilkins holdt en digital pressekonferanse med Px7 S2 som hovedattraksjon den 8. juni fikk vi også et kort glimt av det nye flaggskipet PX8. Etter at vi serverte en test av Px7 S2 med glimrende resultat tidligere i høst, har vi nå fått muligheten for å teste flaggskipet Px8. Og den gode prestasjonen til Px7 S2 gjør at forventningene til Px8 i forkant er rimelig høye. Vi er egentlig ikke veldig spent på om Px8 gir en bedre lydopplevelse enn lillebror, men mer om hvor stor forskjellen er. Og ikke minst om det er en forskjell på disse to modellene som rettferdiggjør en prisforskjell på bortimot det doble, som en stund var realiteten realiteten etter at Px7 S2 fikk en midlertidig prisreduksjon ned til 3.698,-.

B&W PX8

Px8 har veldig mange likheter med lillebror Px7 S2, så mange at det er nærliggende å kalle det en videreutvikling. Men likevel er det noen betydelige forskjeller på disse to modellene, der noen av disse forskjellene er godt synlig, mens andre er svært lite eksponert.

De mest åpenbare forskjellene er materialbruken, der B&W har tatt steget helt ut på Px8 med en fullkommen premium-finish som kan få selv Bang & Olufsen til å rødme forsiktig. Men for mange av oss er det som har skjedd på lydsiden enda viktigere. Og da er det driveren med det helt nytt materiale som er hovedaktøren. Og begge disse to faktorene kommer vi tilbake til i sine respektive avsnitt.

Spesialutgaver

Til tross for at Px8 er en rykende fersk modell har Bowers & Wilkins allerede rukket å lansere to spesialutgaver av denne flaggskipmodellen.

Px8 007-edition skrev vi om da den ble lansert for en drøy måned siden. Denne jubileumsutgaven handler selvfølgelig ikke om Px8 sitt jubileum, men 60-års jubileet for den første James Bond-filmen, Dr. No. I tillegg til en spesiell farge kalt Midnight Blue, er 007-edition prydet med en 007-inskripsjon på toppen av ørekoppene, samt en rødfarget power-/blåtannknapp. Utelukkende visuelle endringer i forhold til standardversjonene, med andre ord. Og de fleste vil gjerne mene at det holder med standardversjonen og er neppe villig til å betale 1.300,- ekstra for 007-edition. Men er man James Bond-entusiast, får det bare stå til. Og dem kjenner jeg noen av…

Personlig finner jeg Px8 McLaren-Edition litt mer forførende. Den er produsert som en markering av det som i skrivende stund er et 7-årig samarbeidet mellom Bowers & Wilkins og den engelske bilprodusenten McLaren. Også her er det kun visuelle effekter, og da i form av fargesetting. McLaren-grå er kombinert med en stipe McLaren Orange kontrastfarge på utsiden av øreklokker, og også på innsiden i bunnen av øreklokker og på kabelen. Denne fargemiksen er i B&W-tapning kalt Galvanic Grey & Papaya Orange. Dette fargevlget ville trolig vært mitt førstevalg ved et eventuelt kjøp. Og så har jeg fremdeles ikke landet på om jeg ville vært villig til å betale de 1.300, ekstra, og det får være den enkelte sitt eventuelle dilemma.

TERRENGET

Vi starter med det åpenbare, for selv om prisforskjellen til Px7 S2 en periode før jul økte midlertidig i kraft av en prisreduksjon på Px7 S2 til 3698,-, er det såpass mange likheter mellom Px7 S2 og Px8 at de må vurderes som konkurrenter. Og sa er spørsmålet om de ligger så nær hverandre i ytelse at dette blir ren god, gammel engelsk kannibalisme til blodpris, eller om det er tilstrekkelig kvalitetsforskjell til at en nesten dobling av prisen i forhold til Px7 S2 kan forsvares. Dette er et av de spørsmålene jeg vil forsøke å besvare senere i testen, og en ganske betydelig del av denne testen har sammenligning med Px7 S2 som hovedfokus.

I segmentet til Px7 S2 er også Bose QC45, Sony WH-1000XM5 og Sennheiser Momentum 4, og selv om alle disse kan være litt asymmetriske rivaler til PX7 S2, er det sistnevnte som yter best på lydkvalitet, i hvert fall målt mot Sony og Bose. Men ingen av disse er aktuelle konkurrenter til Px8, nærmest uansett preferanser. I så fall må du være ekstremt hekta på støykansellering, og tilsvarende lite besatt av musikk, i en grad som kunne fått salige Leonard Cohen til å synge But you don't really care for music, do ya?

Det er ellers verd å merke seg at Bang & Olufsen sine kandidater enten faller litt lavere- eller tilsvarende høyere enn PX8 i pris. Av disse har tidligere testet Beoplay Portal, og hvordan de står seg mot PX8 kommer vi tilbake til. Også Apple AirPods Max er vel strengt tatt en kandidat som bør vurderes som konkurrent til PX8. De startet med en veil. pris på 6.990,-, men kan i dag fås en halv tusenlapp rimeligere rundt omkring.

Med PX8 sin prislapp på rundt syv tusenlapper begynner den å nærme seg et par spennende kandidater nedenfra. Vi snakker om det som regnes for å være de mest skarpskodde konkurrentene til PX8, og kandidater til de aller beste trådløse hodetelefonene uansett pris. Focal Bathys til 8.990,-ble lansert i begynnelsen av oktober, mens den noe dyrere Mark Levinson № 5909 bla lansert i januar 22. Vi har et berettiget håp om å munne teste begge disse konkurrentene i nær fremtid, for å eventuelt kunne kåre en vinner for best lyd av denne trioen.

DESIGN OG FINISH

Designet på Px8 er en av de virkelig store fortrinnene til Px8 sammenlignet med hodetelefoner flest. Designet er i utgangspunktet identisk med designet til Px7 S2, men likevel er det en kraftig unøyaktighet å si akkurat det. For design inneholder mange elementer, og materialer og tekstur er også vesentlige faktorer. Og der er det vesentlige faktorer som skiller de to.

Den kanskje viktigste er at Px8 har et veldig eksklusivt nappa skinn, der Px7 S2 har en kombinasjon av vegan skinn og tekstil. Nå er også dette et flott og ganske eksklusivt materialvalg på lillebror, ikke minst er det en veldig tiltalende struktur på tekstilet til Px7 S2. Men på Px8 har B&W gått all in med sitt nappa skinn, og også i bøylen har de løftet materialbruken fra et kunststoff i Px7 S2 til støpt aluminium på P8.

Med disse grepene har B&W vist at de ikke står en millimeter tilbake for Bang & Olufsen sin flaggskipmodell Beoplay H95, en modell som koster et par tusenlapper mer enn H8. Og som jeg antydet i testen av Px7 S2 er nettopp B&O sine toppmodeller tilsynelatende kraftige inspirasjonskilder for linjeføringen i Bowers & Wilkins sine nye hodetelefoner.

Og med dette grepet er det vanskelig for noen lukkede blåtannhodetelefoner i det hele tatt å tukte Px8 i øvelsen design og finish. En «dark horse» kan være Focal sine nye Bathys, med et design som spiller på helt andre strenger enn Px8, der de viderefører de populære designtrekkene fra sine kablede HighEnd hodetelefoner. Så spørs det om material- og byggekvalitet holder følge med Px8. Det håper jeg at vi kan komme tilbake til i en test av Bathys etter hvert.

Og for ordens skyld – dersom det skulle være tvil er kandidatene fra Bose, Sony og Sennheiser ikke i samme liga når det gjelder design og kvalitet.

I motsetning til Px7 S2 kommer Px8 i bare to farger – i hvert fall hvis vi holder oss til standardutgaven. Fargen «sort» trenger vel ingen nærmere beskrivelse, mens Tan egentlig er en tofarget variant, der flatene på utsiden er naturfarget mellomlyst skinn, og hodeputer og underside av hodebøyle er i offwhite. Av disse har jeg en klar preferanse for den sorte fargen på testeksemplaret. Og så har jeg tidligere avslørt mine preferanser for fargesettingen i McLaren-Edition.

ETUI

Etuiet er et annet av øvelsene der Px7 S2 fikk veldig god score. Det er tilsynelatende identisk med etuiet til Px8, en god nyhet. Det innebærer at også dette etuiet har et lokk med magnetlås som gir rom for de to medfølgende kablene.

En vesentlig forskjell er selvfølgelig at etuiet denne gangen har en mer praktisk og robust sort farge, men det er et utslag av fargevalg, ikke modell. Og så er det også denne gangen et etui som er større enn de av konkurrentene som har sammenbrettbar konstruksjon på hodetelefonene. Jeg foretrekker B&W sitt konsept, selv om det tar litt større plass i sekken.

 

KOMFORT

Px8 har en klemkraft som heller litt mot det stramme, og fritt etter hukommelsen er dette ganske likt på Px7 S2. Dette er ikke et problem for komforten, og blir også hjulpet av svært mykt nappa skinn i hodeputene. Dette med klemkraft er alltid en avveining, og hvordan dette oppleves vil også være veldig subjektivt, bl.a. avhengig av hodestørrelse og form. Jeg har flere ganger hatt Px8 på i 6-8 tiner i et strekk uten ubehag.

Den ovale fasongen på øreklokkene på Px8 gir en veldig god øretilpasningen for mine ører, og de er passe store til at ørene ikke kommer i konflikt med kantene på øreputen.

Vekten på Px8 er 13gram høyere enn på lillebror, og det oppleves ikke å ha en praktisk innvirkning på komforten.

MENY OG BETJENING

Også på Px8 er det B&W sin Music App som benyttes. Som nevnt i testen av Px7 S2 er dette en velutviklet app med mange muligheter, og den ble for første gang tatt i bruk også på trådløse hodetelefoner med Px7 S2, der det tidligere har vært benyttet en dedikert hodetelefonapp. Appen er tilgjengelig både for iOS og Android, og jeg prøvde begge versjonene.

Det er mulig å justere diskant og bass med +- 6dB, og en styring av Multipoint Connection bidrar til gode bruksegenskaper.

Det er mulig å styre om du val ha automatisk avslåing av hodetelefonene når du tar de av. Og i motsetning til med Px7 S2 opplevde jeg vesentlig færre innslag av feilutløsing, så med Px8 valgte jeg å ha denne funksjonen aktivert.

Daglig styring skjer ved fire knapper på høyre øreklokke, og en knapp på venstre. Layouten på disse er ganske klassisk, og for øvrig identisk med Px7 S2. Du finner volum opp og ned, og en multifunksjonsknapp i midten som blant annet starter og stopper musikken. Her er det bra avstand mellom hver knapp, i tillegg til at den midterste har en taktil merking med riflet overflate. Den øverste knappen er en av/på-knapp, som også aktiverer paringsmode når du strekker den fjærbelastet oppover.

Knappen på venstre øreklokke skifter mellom ANC av / på / tilstedeværelse.

 

DRIVERE

Her er vi inne på en av de betydelige forskjellene mellom Px7 S2 og Px8. For der de 40mm store driverne de minste modellene har litt klassiske membraner i biocellulose og harpiks, har Px8 en membran i karbonfiber. B&W hevder at dette materialet som er lettere, stivere og bedre kontrollert enn cellulosemasse bidrar til mindre forvrengning og en mer åpen lyd.

Også på Px8 er driverne er vinklet 15,4 grader bakover for å gi et forbedret stereobilde. Dette er et veldig positivt grep, og bidrar trolig også på denne modellen i vesentlig grad til den gode lytteopplevelsen. Dette prinsippet ble tatt i bruk også på første generasjon av PX7, men husets utforming på den modellen ga store begrensninger, og vinklingen ble derfor mye slakkere. På Px7 S2 og på Px8 er dette kraftig optimalisert.

 

Utslagene i lydkvalitet av bedre membranmateriale i driverne kommer vi tilbake til, men det er som alltid ellers vanskelig å være kategorisk på hva som er årsaken til de forskjellene vi registrerer. Det vi ikke har noe info om, er om det er forskjell på de integrerte forsterkerne i de to modellene.

TILKOBLINGER

Vi starter med blåtann, som er nyeste versjon – Bluetooth 5.2. Det er en del motstridende informasjon rundt dette på nettet, både for Px7 S2 og Px8. Vi stoler på produsentens informasjon, som oppgir at det er 5.2 som gjelder, mens noen andre kilder oppgir 5.0.

Støttede kodek er SBC, AAC, aptX, aptX HD og aptX Adaptive.

USB-tilkobling for lyd

I likhet med Px7 S2 har også Px8 en USB-inngang som kan benyttes til både lading og til digital lydoverføring. Dermed er også dette en hodetelefon som kan benyttes til tapsfri lydgjengivelse. Jeg prøvde i første runde å avspille musikk fra PCen, og i likhet med for Px7 S2 fungerte det knirkefritt. Forresten ikke bare knirkefritt, men også med litt klarere og mer gjengivelse enn via blåtann.

Med overføring fra Pixel 7 Pro via USB C gjentok opplevelsen seg fra forsøket med Galaxy S10 i testen av Px7 S2. Hvis jeg aktiverte USB Audio Player Pro (UAPP) på Android-mobilen for å sikre en overføring som ikke re-sampler til 48kHz, ble det ustabil gjengivelse, mens det fungerte knirkefritt når UAPP var deaktivert. Og konklusjonen er ganske grei – B&W hodetelefoner og UAPP er ingen god match, i hvert fall for øyeblikket før en eventuell softwareoppdatering endrer på dette. Men når det er sagt – også med UAPP deaktivert er det veldig god gjengivelse via USB C fra en Android-mobil, og opplevd enda bedre enn med AAC og aptX HD.

Den andre kabelen som følger med Px8 er en litt spesiell kabel – en 3.5mm analog mini-Jack til digital USB-C i den andre enden. Den inneholder en AD-konverter et eller annet sted underveis, trolig i USB-C kontakten. Dette er en løsning som er litt beslektet med det man finner i Apple sin AirPods Max. PX7 S2/Px8 og AirPods Max har det til felles at de ikke har analog inngang. Der disse hodetelefonene skiller lag, er at hos B&W får du en spesialkabel for overføring fra analoge kilder med på kjøpet, mens hos Apple må du kjøpe den separat. Og så er det altså grunn til å minne om at all lyd som går gjennom denne kabelen selvfølgelig blir konvertert til digitale signaler. Det er det en AD-konverter lever av.

BATTERITID

Batteritiden på Px8 er oppgitt til 30 timer med ANC. Det er det samme som for PX7 S2, og er godt over middels ytelse. Og benytter du hodetelefonene uten ANC, blir batteritiden betydelig økt. Jeg målte ikke dette på Px8, men tilsvarende erfaringer fra PX7 S2 ga batteritid på godt over 40 timer uten ANC, og det er veldig bra.

Ladetid fra flatt- til fullt batteri er to timer, og med 15 minutt lading skal det ifølge produsenten gi 7 timer brukstid.

ANC

Mitt første inntrykk av Px8 var at ANC-ytelsen er veldig god, og bedre enn slik jeg husker PX7 S2. Spesielt gjelder det for Pass-through, som er B&W sin benevnelse for Awarenessmode. Og så oppstår det en forvirring rundt opplysninger om at ANC-DSPen skal være den samme i de to modellene. Og da er det to mulige forklaringer – hukommelsen spiller meg et lite puss, eller så er det andre faktorer som gjør at resultatet likevel blir litt forskjellig.

Uansett er det støykansellering i Px8 som er høyst godkjent. Og så er det viktig å huske at dette er hodetelefoner for folk som er mer opptatt av musikk enn av støykansellering.

TESTLØYPE

Denne gangen har jeg funnet fram testløypa fra testen av Px7 S2, og supplert kommentarene fra lillebror med lytteinntrykk fra Px8. Og hvis det går sånn jeg har planlagt det, vil det etter hvert også bli selskap av lytteinntrykk fra Focal Bathys og fra Mark Levinson № 5909

Testløypa er avspilt på Px8 med via blåtann med kodeken aptX HD fra en Pixel 7 Pro, uten ANC (støykansellering) og med flate tonekontroller, mens den fra Px7 S2 i sin tid ble avspilt med AAC fra iPhone 11.

  1. ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
    Px7 S2:
    En vektlegging av de dypere oktaver i en ellers flott gjengivelse. God varme i denne spesielle innspillingen med veldig presis rominformasjon.
    Px8: Også Px8 starter med et inntrykk som klart heller mot det mørke. Også her er det en utpreget var gjengivelse, men det er også åpenbart en mer detaljert gjengivelse enn den Px7 S2 vartet opp med.

  2. NIGEL KENNEDY. VIVALDI: THE NEW FOUR SEASONS: SUMMER: 8 FEAR – VIVLDI: THE NEW FOUR SEASONS.
    Px7 S2:
    Fin varme i de lyriske Vivaldi-passasjene. Og Kennedy-passasjene er ikke like ubehagelig som de kan være i mange andre sammenhenger. Men klart noe forsiktig i diskanten.
    Px8: Vivaldi-passasjene låter veldig bra, mens Kennedy-passasjene river godt i øregangen og hjernebarken. Det bekrefter vel egentlig en god detaljgjengivelse.

  3. ARILD ANDERSEN. PATCH OF LIGHT – HYPERBOREAN
    Px7 S2:
    Varmt og vakkert, men ikke like mye detaljer i de lysere frekvensene som en del andre oppsett.
    Px8: Fin varme, og god detaljering med bra luft.

  4. ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
    Px7 S2:
    Bassen til Arild Andersen er distinkt. Paolo fint gjengitt, selv om andre kanskje gjengir litt mer luft.
    Px8: Godt med luft rundt Paolo sitt fabulerende slagverk, mens Arild Andersen sin bass er utmerket.

  5. FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
    Px7 S2: Dyp bass, og god dynamikk.
    Px8: Veldig bra og dynamisk bass med god dybde på dette sporet

  6. FRANK ZAPPA. DEBRA KADABRA – BONGO FURY
    Px7 S2: Dette sporet passer PX7 S2 perfekt. Det som ofte er en litt plagsom hardhet, er vekke. Og Beefheart sin vokal er praktfullt gjengitt.
    Px8: Captain Beefheart sin vokal blir glitrende gjengitt på dette flotte sporet på Bongo Fury, et av mine favorittalbum av Zappa. Dette er et spor som ofte kan låte litt anstrengt på andre oppsett.

  7. FRANK ZAPPA. THE PURPLE LAGOON – ZAPPA IN NEW YORK
    Px7 S2: Også her er det en veldig bra gjengivelse, med blant annet bra punch i bassen.
    Px8: Et annet Zappaspor som er kandidat til tidenes beste. Her briljerer Px8 i bassen.

  8. HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
    Px7 S2: Påfallende bra utklinging, og ellers god klaverklang med bra varme. Andre gjengir enda mer klang, mens PX7 S2 fokuserer mer på musikken og klaverklangen.
    Px8: Veldig flott romgjengivelse og klangbalanse på dette sporet.

  9. JAN GARBAREK. MISSION: TO BE WHERE I AM – IT`S OK TO LISTEN TO THE GREY VOICE
    Px7 S2: Veldig flott klang i Garbarek sin saksofon, i en melodisk gjengivelse.
    Px8: Veldig bra gjengivelse – utpreget musikalsk samtidig som detaljeringen er utmerket.

  10. JETHRO TULL. MY GOD – NOTHING IS EASY
    Px7 S2: Flott gjengivelse av Ian Anderson sin vokal og akustiske gitar de første par minuttene. Litt hardt når det rocka kompet setter inn for fullt, men det er det vanligvis i enda større grad på andre oppsett også.
    Px8: Her briljerer Ian Anderson enda mer enn på Px7 S2 med sin vokal og akustiske gitar inspirert av tradisjonell, klassisk engelsk musikk. Og så blir det alltid litt hardt når Martin Barre og resten av kompet setter inn ganske presis på 2:00 blank. Men det er litt av kvaliteten på denne tapningen av My God, som i mine ører er tidenes beste versjon, og et av de aller bestet sporene av Jethro Tull.

  11. JIMI HENDRIX. RED HOUSE – HENDRIX IN THE WEST
    Px7 S2: Gjengivelse med nerve av denne utrolig bra tolkingen av Red House. Litt ekstra vreng må påregnes på dette opptaket.
    Px8: Jeg får nesten alltid ilinger nedover ryggen når Jimi Hendrix sier «We call this for the blues , and we call this for the Red House». Det gjorde jeg også da jeg hørte albumet for første gang for over 50 år siden, og ikke minst når jeg hører sporet nå på B&W Px8. Sporet er veldig dynamisk, og innspillingen får godt frem nerven i musikken, selv om den ikke er helt fri for forvrengning. Og nettopp nerven blir veldig bra gjengitt på Px8.

  12. JOHN ABERCROMBIE. RED AND ORANGE – TIMELESS
    Px7 S2:
    synthbass til kontrollen mistes litt, og det låter litt hardt. Gitaren til Abercrombie er flott.
    Px8: Utrolig god og distinkt gjengivelse av Jan Hammer sin synthbass.

  13. JONI MITCHELL. OVERTURE / COTTON AVENUE – DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER
    Px7 S2: Ikke like spiss klang i introen som ofte ellers på dette sporet. Jaco sin bass briljerer. Cotton Avenue veldig bra balanse med varme, som er veldig uvanlig på dette sporet
    Px8: Selv om jeg har opplevd dette uhorvelig mange ganger på nesten like uhorvelig mange oppsett, er det noe magisk når Jaco slår an sin første basstone ved presis 1:45. Og her blir jeg etter hvert litt fokusert på helheten som dannes av Joni sin vokal og gitar, og Jaco sin bass.

  14. KARI BREMNES. KANSKJE – DET VI HAR
    Px7 S2: Bassen i litt fri dressur, men likevel tilstrekkelig distinkt bak en praktfull gjengivelse av Kari sin vokal
    Px8: Også på dette sporet briljerer bassen. Og Kari sin vokal er bedre og mer lytefritt gjengitt enn jeg kan huske å ha hørt den på lenge.

  15. KARI BREMNES. LIKE FØR DAGEN GÅR NED – OG SÅ KOM RESTEN AV LIVET
    Px7 S2: Bassen er tung, og det kler låten. Kari sin vokal er ofte en utfordring på denne låten, men her er den utsøkt.
    Px8: Også dette sporet av Kari Bremnes ytes full rettferdighet på Px8.

  16. KEITH JARRETT. FOR MILES – BYE BYE BLACKBIRD
    Px7 S2: Overraskende flott gjengivelse av både Jack DeJohnette og Gary Peacock. Keith Jarrett sitt klaver bra gjengitt med fin klang.
    Px8: Her er det egentlig ganske magisk hvordan Px8 greier å kombinere en utpreget varm gjengivelse med en veldig oppløst og åpen diskant.

  17. KETIL BJØRNSTAD. MOREN – SUNRISE
    Px7 S2: Det er noe ekstra inderlig over klarinetten i åpningen. Kari sin vokal god, med ekstra varme.
    Px8: Også på dette sporet greier Px8 å kombinere en musikalsk varme med en utpreget detaljert gjengivelse av Ketil Bjørnstad sin musikk til Edvard Munch sin tekst.

  18. KETIL BJØRNSTAD. SYLVELINES HUS – BERGET DET BLÅ
    Px7 S2: Dette er skikkelig hjemmebane for PX7 S2. Den spisse, tynne klangen på denne innspillingen er godt temmet.
    Px8: Sylvelines hus blir så musikalsk og magisk gjengitt at jeg blir fristet til å lytte til hele albumet Berget Det Blå. Men det må innrømmes at Arild Andersen sin bass markerer seg spesielt, og her er den ekstra distinkt gjengitt.

  19. LEONARD COHEN. HAPPENS TO THE HEART – THANKS FOR THE DANCE
    Px7 S2: Flott og raspende vokal. Og innholdet i sangen blir ekstra vektlagt av PX7 S2.
    Px8: Leonard Cohen blir gjengitt med den autoriteten han fortjener på dette sporet som ble utgitt etter hans død.

  20. LEONARD COHEN. THE STORY OF ISAC – SONGS FROM A ROOM
    Px7 S2: Litt overfokusert bass med moderat kontroll. Veldig bra vokal.
    Px8: Dette er vel kanskje det første sporet i testløypa der jeg syns at bassen blir litt overeksponert, og ikke veldig presis.

  21. LYNNI TREEKREM. SJALU TYPE – STORM
    Px7 S2: Rått, og veldig dyp bass, som blir bra presist gjengitt. Nærbilde av Lynni sin vokal og stemmebånd.
    Px8:  Vanvittig bra gjengivelse av Lynni sin kreative tolkingen av John Lennon sin Jealous Guy.

  22. MARI BOINE. CHASING MYSELF INTO REALITY – SEE THE WOMAN
    Px7 S2: Overraskende god kontroll i bassen. Bra vokal.
    Px8: Enda bedre kontroll i bassen enn med Px7 S2. Den eneste forskjellen er vel at det ikke er overraskende på Px8. Men Mari sin vokal låter litt anstrengt. Dette er et krevende spor

  23. BEYONCÈ. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
    Px7 S2: Tungtslående og litt hardt. Men ikke ubehagelig, som det ellers lett kan bli på dette sporet.
    Px8: Også her er det påtakelig tungtslående.

  24. RADKA TONEFF. THE MOON IS A HARSH MISTRESS - FAIRYTAILES (REMASTER 2022)
    Px7 S2: God gjengivelse på PX7 S2, som overrasker med å overgå noen kablede konkurrenter i avspilling av dette sporet fra min test av Cayin RU6. Men denne gangen er testsporet skiftet til 2022-versjon.
    Px8: Flott gjengivelse.

  25. SAH. ANGERMANLANDSMORGON – PAST PRESENT  FUTURE
    Px7 S2: De dypeste bassnotene er litt krevende, men PX7 S2 takler de bra. Ellers flott gjengivelse med fin gjengivelse oppover i registeret
    Px8: Bassen takles på strak arm, selv om den har vist seg krevende på andre oppsett. En samtidig litt syngende bass.

  26. MARIA JOAO – MARIO LAGINHA. HORN PLEASE – COR.
    Px7 S2: Flott trafikkstemning!
    Px8: Magisk!

  27. WAKO. PIANO – LIVE IN OSLO.
    Px7 S2: Veldig fin gjengivelse, og applausen i åpningen gir et spooky nærvær
    Px8: Fantastisk bra gjengivelse av dette livesporet.

  28. BILLIE EILISH. TV- GUITAR SONGS
    Px7 S2:
    Dette er et veldig krevende spor i bassen, og PX7 S2 greier seg middels bra.
    Px8: Px8 takler dette krevende sporet på strak arm. Også bassen i refrenget.

  29. IRMIN SCHMIDT. KLAVIERSTUCK I – 5 KLAVIERSTUCKE
    Px7 S2: Fin klang, og bra kontroll og mye luft i de dype klaveranslagene
    Px8: Flott gjengivelse

  30. CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING QUARTETS
    Px7 S2: Utpreget varm gjengivelse. Melodifokusert gjengivelse av kvartetten, ikke fire enkeltstrykere. Dette sporet ble opprinnelig med i testspillelista på grunn av sin presise gjengivelse, men her er det helheten og andre kvaliteter som dominerer.
    Px8: Fin kombinasjon av varme, bass med autoritet, og detaljer i diskanten.

  31. MELT MOTIF. EVERYTHING WILL DISAPEAR – A WHITE HORSE WILL TAKE YOU HOME
    Px7 S2: Fascinerende gjengivelse av et like fascinerende spor. Veldig flott kontrast mellom Rakel Greve sin vokal og det rå og basstunge Dance-pregede kompet med vreng.
    Px8: En heftig bass gjengis med bravur, deeper than life. Og Rakel sin vokal er fantastisk

  32. DOMINIQUE FILS AIME. BIRDS - NAMELESS
    Px7 S2: Imponerende og distinkt.
    Px8: Flott dynamikk, og presis bass kombinert med detaljert diskant.

  33. JOHANNES MOSER. FRATRES - ALONE TOGETHER
    Px7 S2:
    Inderlig og flott. Fin tyngde i de karakteristiske basslagene.
    Px8: Flott gjengivelse av et ikke alt for krevende spor.

  34. JENNIFER WARNES. BALLAD OF THE RUNAWAY HORSE - FAMOUS BLEU RAINCOAT
    Px7 S2: Praktfull og inderlig gjengivelse av Jennifer Warnes sin vokal på denne Cohen-coveren.
    Px8: Fin og bassdominert gjengivelse av denne coverversjonen av den klassiske Cohen-komposisjonen, en gjengivelse som også får med seg mange fine nyanser i Jennifer Warnes sin vokal. Blir litt hardere mot slutten av låten.

  35. RENE MARIE. BOLERO/SUSANNE - LIVE AT JAZZ STANDARD
    Px7 S2: Praktfull varm og nær gjengivelse av denne magiske sammensmeltingen av Maurice Ravel og Leonard Cohen:
    Px8: Her får vi en fantastisk klangbalanse som kombinert med dynamikk og detaljert gjengivelse blir en uimotståelig cocktail på denne kreative musikalske sammensmeltingen.

  36. BOB DYLAN. MAN IN THE LONG BLACK COAT - OH MERCY.
    Px7 S2: Flott gjengivelse av et av Dylan sine høydepunkt. Kraftig bass med bra kontroll.
    Px8: Jeg var aldri i tvil om at Px8 skulle lage et lite stykke magi av dette sporet. Likevel overrasket den distinkte bassen litt.

  37. FINK. TROUBLE`S WHAT YOU`RE IN - WHEELS TURN BENEATH MY FEET
    Px7 S2: Utrolig mikrodynamikk
    Px8: Heftig dynamikk, og en uhyre presis bass

OPPSUMMERING LYTTEINNTRYKK

I likhet med for Px7 S2 er det også en vektlegging av bassen på Px8. Og her snakker vi om både kvantitet og kvalitet. Det er en uhyre presis og kontrollert bass, som både gir en bass som i mange tilfeller oppleves som melodiøs og detaljert. Og på dette punktet overgår den Px7 S2 på de mest krevende sporene i testløypa, for på de aller mest krevende sporene kunne det enkelte ganger skorte litt på stålkontrollen med Px7 S2. Men ikke for Px8. Og så vil selvfølgelig noen kunne mene at det er litt for mye vektlegging av bassen i Px8 (og i Px7 S2). Jeg har ikke problem med å erkjenne at dette trolig er litt på nordsiden av en nøytral gjengivelse, men du verden så moro det er. Og flott. Og det som gjør at den fremhevede bassen ikke er et problem med Px8 er den gode presisjonen, som gjør at det ikke går ut over- eller maskerer resten av frekvensspekteret.

Også mellomtonen er utrolig flott på Px8, og bidrar til en utpreget varm gjengivelse. Vokaler gjengis veldig bra, og både Kari Bremnes og Joni Mitchell får en karakter som overgår hodetelefoner flest. Den dypeste delen av mellomtonen har nok også fått et lite løft i Px8 i forhold til de øverste frekvensene.

På en måte er kanskje diskantgjengivelsen det mest interessante frekvensområdet på Px8. For i deler av diskanten er det en åpenbar forsiktighet ute og går, og det vil vanligvis resultere i en gjengivelse som er veldig langt fra analytisk, og som gjerne er litt mangelfull på detaljinformasjon. Og det interessante er at B&W har greid å kombinere en utpreget varm gjengivelse med en veldig god og detaljert lyd. Rent subjektivt opplevd kan dette for mange være en veldig ideell kombinasjon, og Px8 er veldig langt unna øretrettende fenomen i diskanten i mine snart 67 år gamle ører.

Perspektivegenskapene er gode, selv om det ikke er til å komme bort fra at dette er lukkede hodetelefoner, med de karakteristikkene som det medfører. Dermed er det vanligvis ikke de aller største rommene som blir avtegnet her, men mer scener som har en intimitet.

Px8 vs Px7 S2

Er så Px8 vesentlig bedre enn Px7 S2 på lydgjengivelse? Ja, betydelig. Og jeg fristes å tilføye i overraskende stor grad. På den ene side er det mye av de samme klangkarakteristikkene her, så det er ikke der den store forskjellen ligger. Den største forbedringen ligger i kontroll i bassen, og detaljering kombinert med en veldig klar og forvrengt gjengivelse oppover i registeret. Og kanskje spesielt i diskantområdet, der det kan være fristende å mistanke at det er karbonfiberdriveren som har hovedæren for dette, med et membranmateriale som er hentet fra B&W sine diskantdrivere i HighEnd-høyttalere.

Og det uunngåelige oppfølgingsspørsmålet er om Px8 er verd en prisforskjell på 2.700,- sammenlignet med Px7 S2? Dette er selvfølgelig avhengig av hvem som spør, men jeg går ut fra at de aller fleste som vurderer Px8 gjør det på grunn av lyden. Og min personlige vurdering er at Px8 er verd prisforskjellen på grunn av lyden alene, uten den mer påkostede materialbruken. Det innebærer ikke nødvendigvis at det er en formidabel forskjell på disse to modellene, men er kanskje like mye uttrykk for at når du starter på nivået til Px7 S2 så vil nødvendigvis forbedringer koste en del. For det er ikke tvil om at også Px7 S2 har en veldig god lyd i forhold til prisen, og det sett i et litt håpløst kost/nytte-perspektiv vil den kanskje få enda bedre score enn Px8. Men det er ikke sånn verden er skrudd sammen - there is no such thing as «dobbelt så god lyd…»

Px8 vs Beoplay Portal

I begynnelsen av testen lovde jeg å komme tilbake til hvordan Beoplay Portal står seg mot Px8. Og det er i og for seg en interessant sammenligning, for B&O er vel den kandidaten som ligger nærmest Px8, selv om jeg helst ville sammenlignet med Beoplay H95 som jeg dessverre ikke har hørt. Men Beoplay Portal er ingen match mot Px8, selv om det er noen felles signalement i frekvensresponsen. Der det skorter for Portal er i detaljeringsevnen.

Situasjonen er den at i skrivende stund er Px8 de aller beste trådløse hodetelefonene jeg har hørt, så det er naturlig å se på hva som skjer hvis vi sammenligner dem med gode kablede hodetelefoner.

Px8 vs Focal kablede HighEnd-hodetelefoner

Ok, dette blir litt rått parti, for i tillegg til at Fokal sine HighEnd-modeller er betydelig dyrere, har de også kunnet konsentrere kostnadene på alt annet enn blåtann og integrerte forsterkere. Og likevel tenker jeg at det er en interessant øvelse.

Jeg har nettopp testet de to rimeligste kablede HighEnd-modellene fra Focal – Celestee og Clear MG, og i tillegg har jeg en Elear i stallen. Av disse er det nok Celestee som er den mest nærliggende sammenligningen, både fordi dette er lukkede konstruksjoner, og fordi de har en klangbalanse som ligger nærmere Px8 enn de to andre. Og i tillegg er ikke prisforskjellen opp til Celestee fullt så stor som fra Px8 opp til den mer enn dobbelt så dyre Clear MG. Men likevel er det uunngåelig at Celestee stikker av med en forventet seier her, blant annet på grunn av bedre dynamikk, og litt mer balansert lyd.

Sammenlignet med Elear er det kanskje en mer åpenbar forskjell i karakter. Elear er egentlig ganske balansert og nøytral, uten en spesiell fremheving av noen frekvensområder. Og så har den en åpen konstruksjon som nesten automatisk gir andre egenskaper enn en lukket konstruksjon som den Px8 har.

Px8 vs Denon AH-D5200/7200/9200

Her er vi i et landskap der det begynner å bli litt samsvar i klangegenskapene. Også alle disse tre Denon-modellene har en markert og godt kontrollert bass, spesielt hvis de blir drevet av gode hodetelefonforsterkere. Prismessig er det AH-D5200 som matcher Px8, med en identisk prislapp. AH-D5200 er nok likevel et lite hakk bedre enn Px8, selv med kablet USB-overføring til Px8. Og også dette er emodell som har en litt magisk kombinasjon av en varm gjengivelse og en forsiktig-, men likevel godt detaljert diskant.

Og så må jeg skynde meg å tilføye at det begynner å bli en god del år siden jeg testet AH-D5200, mens jeg har et sett AH-D7200 i stallen, og den var ganske lik AH-D5200. AH-D9200 er såpass langt vekke i pris at det blir minst like lite relevant sammenligning som for Clear MG.

Px8 vs Sennheiser HD650

Dette er vel kanskje den modellen i min samling som skiller seg mest fra Px8. Men de har likevel en faktor felles, og det er en varm mellomtone. Men ellers er det ikke så mye som ligner, og der Px8 har en djerv bass, har HD650 en veldig forsiktig tilbaketrukket bassgjengivelse.

TILBAKE TIL TERRENGET

Og tilbake til det jeg liker å kalle terrenget, har vi den spesielle situasjonen at jeg måtte over på gode kablede modeller som til dels koster vesentlig mer enn Px8 for å finne verdige utfordrere. For Px8 er rett og slett de beste trådløse hodetelefonene jeg har hør til dags dato. Og med unntak av Sennheiser HD650 må Px8 se seg slått av disse kablede HighEnd-modellene, selv om det stort sett er med overraskende liten margin.

Det vil derfor være veldig interessant dersom mine ambisjoner om en sammenligning med de noe dyrere trådløse Focal Bathys og Mark Levinson № 5909 blir en realitet. Jeg har fått noen flyktige- men lovende prøvelytt til Mark Levinson № 5909, men det er for overfladisk til å kunne si noe fornuftig om hvordan de hevder seg til sammenligning foreløpig. For inntil videre er det Px8 som bestiger toppen av pallen i øvelsen trådløse hodetelefoner for mitt vedkommende.

KONKLUSJON

Bowers Wilkins har skapt en knakende god trådløs hodetelefon med Px8. Den koster en del mer enn Px7 S2, men er verd hver krone i forskjell, og vel så det. Og da får du en mer påkostet materialkvalitet i ren bonus, for her er det lyden som gjelder.

For Px8 har den beste lyden fra trådløse hodetelefoner jeg har lyttet grundig til, uansett pris. Og med et design og finish som kan få selv B&O til å rødme forsiktig, og ellers glimrende gode allroundegenskaper inklusiv mulighet for tapsfri USB-overføing, god ANC og en god komfort, er det åpenbart at Bowers & Wilkins har skapt en vinnerkandidat med Px8!

 

Veil. pris for Bowers & Wilkins PX7 S2 er kr. 6.998,-

Les mer om Px8 hos den norske forhandleren HiFi Klubben
Les mer om Px8 hos Bowers & Wilkins

Lest 4127 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.