fredag, 28 februar 2014 18:25

Et år med Shure SRH1840 hodetelefoner - blir bare bedre!

Skrevet av

Shure SRH1840 har bestått tidens tann. Etter ett år med røff bruk viser den ikke eneste liten skramme. Lydgjengivelsen var allerede på topp første gang jeg satt disse hodetelefonene på hodet. I dag er Shure SRH1840 mitt førstevalg.

Les mer:

Prismessig har Shure plassert seg midt i mellom de «litt dyre» og de «svært kostbare» hodetelefonene. SHR1840 koster således kr. 3995.- Etter ett års bruk synes Shure vel verdt pengene, og mer enn som så.

 

For ett år siden åpnet jeg den størst gaveesken jeg har sett for et par hodetelefoner. Her var det bare plass til – ikke bare en, men til to av sorten. Jeg har ikke sansen for storveis innpakning - i alle fall ikke i de tilfeller det er for og flytte oppmerksomheten bort fra noe ufullstendig i produktet som ligger oppi. Shure for så vidt bestått «testen»; hodetelefonen er helt Ok liggende i en gaveeske - i alle fall om du får lyst til å gi dine venner hver sitt eksemplar...

 

I gaveesken finner du veske i hardt kunststoff med innside av formpresset skumgummi. Denne er grei a ved lagring, og gir hodetelefonen god beskyttelse når du er på reisefot. Og tro meg; skal du ut på lengre reise tar du gladelig Shure 1840 med i kofferten.

 

 

Jeg dro den avgårde til Kreta, og hadde ikke et eneste problem med selve hodetelefonen - bare med tre andre i familien som på død og liv skulle ha den for seg selv.

 

 

Du finner også et ekstra øreputer i velour, jack-adapter og ekstra kabel. For ekstra kabel og øreputer får Shure et stort pluss!!! Hvor mange hodetelefoner leveres med det samme...?

 

 

Kabelen er av Y-typen og har patenterte koblinger mot selve hodetelefonen. Disse sitter svært godt og du kan fint løfte hodetelefonen etter disse uten at kabelen faller ut. Den har faktisk heller aldri løsnet, så lenge jeg har hatt den.

 

 

Design, funksjon, ergonomi, materialvalg og ikke minst lyd - er parametre som vurderes av enhver som ønsker seg en hodetelefon. Skal en produsent har suksess i markedet nytter de ikke bare og være god på en av tingene - man må være god på alle. Klart ulike produsenter inngår kompromiss for og holde produksjonskostnadene nede. Etter 1 år med Shure SHR1840 her jeg ennå ikke funnet ut hvor Shure har gått på akkord med seg selv.

 

 

 

 

 

 

Så solid at du blir glad av det...

 

Konstruksjonen har vist seg og være så god som den ser ut; solid med andre ord. Fornemmelsen av noe holdbart er tilfredsstillende, i en tid hvor plast og kompositt har gjort speilreflekskamera like lite appetittlig som en bærepose fra Rema.

 

 

Om du er så heldig og få holde et Leica M i hånden - så forstår hva det handler om. Materialene i Shure SHR1840 er i det store og det hele aluminium og stål. En liten porsjon kunststoff er det jo, men om dette var et problem så ville jeg ha visst det nå for jeg har plaget denne hodetelefonen inn til siste nøytron.

 

 

Selve designet er ikke ment og vekke all verdens oppsikt. I stedet utstråler en form for tradisjon og autoritet - akkurat så pass diskret at du liker det du ser.

 

 

Ingen «overdesign» - slik jeg ser det på baklyktene av nye biler som stolt viser fram sine yndige små ledpærer. Om jeg skal kjøpe meg ny bil nå - så velger jeg den bilen som har færrest ledpærer. Og da blir det nok en bil av den gamle sorten.

 

 

Hodebøylen på Shure SHR1840 er kledd med skinn i det partiet hvor den hviler på selve hodet. Her var jeg noe skeptisk, for da jeg tok i bruk hodetelefonen virket bøylen for hard.  Antagelig er jeg blitt tykkere i skallen siste året - dette er i fall ikke lenger et problem.

 

 

Alt i alt; Når du holder Shure i hånden for første gang så virker den solid. Etter ett års bruk vet du at den er ment for og vare i en liten evighet.

 

 

 

Tilbakelent, vakkert og lettflytende...

 

Første gang jeg skrev om Shure sa jeg noe om at lyden var tilbakelent og vakker.

 

 

Det er ikke stort annerledes i dag. Dvs, når jeg prøver ande hodetelefoner savner jeg ofte noe av den grasiøse lyden man finner i Shure. Omtrent uansett hva jeg plasserer på knollen min, så har Shure SHR1840 en form for «lettflytende» karakter du gjerne ikke helt forstår før du har opplevd det selv. Akkurat som noen har oljet maskineriet i Shure, og sluppet spiker i suppen hos en del andre.

 

 

Med musikalske termer kan vi kanskje si noe slikt som at Shure har godt tak på legato der andre hoster i vei noe med som knapt likner på stakkato. For og si det litt stygt...

 

Etter den første runden med test av SHR1840, beskrev jeg lyden som «fortryllende». Antagelig var dette ment som litt snill kritikk. I dag mener jeg dette på «alvor». For hvem gidder å sitte 5 timer med hodetelefoner og skrive på en Mac uten og fornemme en viss form for magi? Det man skriver er muligens høyst middelmådig, men så lenge det er musikk og god lyd - så virker jo tingene gudommelig bra...

 

Øverste frekvensområde er sobert, nesten «fløyelsaktig» og fri for «diskant». Dette er en kvalitet jeg ikke kan la være å understreke når bare sjansen byr seg.

 

 

Diskant er et fenomen som tilhører reproduksjon av lyd. «Diskant» er ikke noe du finner om det er akustiske instrumenter og en og annen sanger du lytter til.

 

 

Oppblåste detaljer - slike man ender opp med om plassering av instrumenter og sangere er mer viktig en det musikalske budskapet - må du gjerne ha for meg.

 

 

Opplevelsen av et akustisk rom med «dønn rette vinkler» - og ikke noe annet - hører dessverre ofte sammen med sibilants. Og unaturlige sss-lyder finner vi flust av i hodetelefoner langt oppover i prisklassen.

 

 

I det hele tatt er lys og anemisk lyd noe vi har for lett for å akseptere. Inntrykket er fremdeles at SHR1840 lyder «korrekt», men aldri «tørt» eller «sterilt». Lyden er kanskje «varm»- til og med mørk - men det hele lyder «riktig». I den langt viktigere mellomtonen - hvor du finner mesteparten av harmonisk informasjon - har Shure egenskaper noen av konkurrenter kan ha problemer med å følge opp.

 

 

Lydbildet i SRH1840 har jo ikke forandret seg stort med tiden; det er åpent og nyansert. Du får en fornemmelse av en scene - der hvor det er en scene - og du kan med letthet skille enhetsklang fra helthetsklang.

 

Vokalmateriale blir gjengitt med en stor grad av autentisitet. Klangfargene er mangfoldige, og stemmer har en naturtro harmonisk kropp.

 

 

SHR1840 er så godt det lar seg gjøre lineær. Det er utmerket balanse mellom bass, mellomtone og diskant. Bassen har ikke det moteriktige løftet på noen dB, men følger med hele «veien ned».  Om du for anledningen har en Fostex HT-600 tilgjengelig - og liker bassen på denne - bør du kanskje se på dette merket i stedet for.

 

 

 

DAC med på reisen

 

 

Shure har ennå ikke kommet med en dedikert hodetelefonforsterker, så man må se seg litt om på markedet. Det finnes jo flust av slike - alt fra de digitale, til nusselige små rørforsterkere. Hodetelefonforsterkere har man mest glede av når hodetelefonene er over en viss kvalitet. Det har lite for seg og kjøpe en god forsterker når begrensingene ligger i hodetelefonen. Du vil får mer igjen for din Shure SHR1840 om du investerer et par tre tusen kroner. Vil du bruke mer enn dette er det Ok - Shure følger nok med i svingene.

 

 

Jeg velger heller å bruke de ekstra kronene på en portabel DAC/forsterker - som HRT Musicstreamer - den er noe begrenset i volum, men når du er ute og reiser sitter du på første benk i konsertsalen mens de andre løper rundt og kofferten.

 

 

Du bør absolutt prøve Shure SRH1840 om du skal kjøpe hodetelefoner i denne prisklassen - den er ganske så suveren. Til tross for at den kom for et år siden....

 

 

 

 

Pris kr. 3995, -

 

Importør: Benum

Lest 9600 ganger
Ole-Petter Langfeldt Steen

Seniorskribent

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.