tirsdag, 06 oktober 2020 09:50

TEST: Google Nest Audio - kan denne tassen skvise ut din audiofile vinylsamling? Spesial

Skrevet av

For en uke siden lanserte Google Nest Audio smarthøyttaleren Nest Audio. Nå har vi hatt den på test et par uker, og har funnet ut hva den har å by på. Kan denne vesle smarthøyttaleren skvise ut din vinylkolleksjon som du har samlet opp gjennom et halvt århundre?

Vi omtalte Google Nest Audio første gang i forbindelse med produktlanseringen den 30 september. Den ble da lansert sammen med tre andre produkter fra Google – mobiltelefonene Google Pixel 4a 5G og Pixel 5, samt den spennende oppdaterte versjonen av Chromecast, som egentlig er en konkurrent til AppleTV. Dette er et produkt vi vet er høyrelevant for våre lesere, og som vi håper å kunne komme tilbake med en test av.

Disse tre andre produktene blir foreløpig ikke markedsført av Google i Norden, men vi har et sterkt håp om at særlig Chromecast med Google TV vil komme i løpet av de nærmeste månedene.

Google Nest Audio

Google Nest Audio er en smarthøyttaler som erstatter høyttaleren Google Home. Den har samme lanseringspris i USA som Google Home hadde da den ble lansert, selv om Google Home etter hvert har sunket i pris. Google Nest Audio er en mellomstørrelse-høyttaler i Google sitt sortiment, og er vesentlig større enn den utgående Google Home. Mye mer tiltalende design også, spør du meg. Og det gjør du jo egentlig, siden du tydeligvis har valgt å lese denne testen.

Google Nest Audio har derimot designmessig sterkt slektskap med den overlegent større Google Home Max. Det er vel egentlig bare formfaktor og størrelse som er annerledes. Og i forhold til Google Nest Mini som har fasong som en Big Mac uten ekstra ost, er Nest Audio tilsvarende mye større. Nest Mini er en modell jeg har hatt i tjeneste siden januar i år.

Terrengbeskrivelse

Frittstående trådløse høyttalere er et marked som har eksplodert de seneste årene, og har blitt vår tids bordradio. Det er nærliggende å dele disse opp i tre hovedkategorier, etter funksjonalitet. Og så vil det selvfølgelig være mange eksempler på grenseoverskridelser.

Blåtannhøyttalere er den første kategorien, og utgjøres av aktive trådløse høyttalere som ofte også kan drives med batteri. Bare unntaksvis har disse høyttalerne også WiFi, og da vipper de lett over i en annen kategori.

Systemhøyttalere er kanskje ikke et begrep du finner i folkeregisteret, men jeg syns det var fristende å introdusere dette begrepet siden jeg fant det så behendig på tastaturet. Dette er trådløse høyttalere som er en del av et øko-system, og Sonos er selvfølgelig alle systemhøyttaleres mor. Raumfeld var også tidlig på banen med sitt system, men har ikke fått særlig fotfeste i Norge. Sound United sitt HEOS er et annet dominerende økosystem som støttes av Denon og Marantz, og DTS Play-fi et tredje system som har en viss utbredelse på tvers av flere HiFi-produsenter. Og så blir sikkert Yamaha fornærmet hvis vi glemmer å nevne MusicCast, som fikk fornyet aktualitet for fem år siden.

Smarthøyttalere er den tredje hovedkategorien, og det er den kategorien vi befinner oss med Google Nest Audio. Dette er trådløse aktive høyttalere som bygger på et av de tre dominerende taleassistentene. Da snakker vi selvfølgelig om Google Assistant, Amazon Alexa og Apple sin Siri. Og jeg skal ikke fornærme din intelligens ved å fortelle at det er Google Assistant vår testhøyttaler bygger på.

Drivere

Der den tidligere Google Home og også den vesle Nest Mini bare har en enkelt driver som skal ivareta hele frekvensregisteret, har man i Nest Audio separate drivere for diskant og bass. En 19mm diskant tar seg av de øverste frekvensene, mens resten av diskantområdet blir ivaretatt av en 75mm mellomtone/bass. Og så er det klart at samtidig som at det lett kan være en gamechanger å gå over til et toveiskonsept, må vi også realitetsorientere oss med at 75 millimeter ikke er all verden hvis man skal boltre seg i de dypeste frekvensene.

Så før vi går løs på dybdeevalueringen er det viktig å tune inn forventningene til et riktig nivå. Nest Audio er en smarthøyttaler som Google forlanger en snau tusenlapp for. Det er eksempelvis godt under halvparten av det Sonos forlanger for sin basishøyttaler One.

Design og finish

Nest Audio er en smarthøyttaler med et minimalistisk eksteriør. Den følger dagens trend for tilsvarende Bluetooth- og strømmehøyttalere ved å være trukket i et stofflignende materiale, og dette er vel egentlig det som er den dominerende faktor i designet. Og når jeg sier stofflignende er det fordi dette egentlig er et plastmateriale. Men det hjelper god at det inngår i de 70% av plastbruken som er resirkulert.

Særlig innovative er det neppe noen som vil anklage Google for å være, og det har de neppe hatt ambisjoner om heller. I hvert fall ikke i øvelsen design. Men dette er en designtrend som er i vinden for tiden. Google har for lengst lansert denne designlinjen i tidligere modeller i sin Home og Nest høyttalerserie, og også Denon sin nye serie med Heos-kompatible høyttalere har mye av den samme designfilosofien, selv om den kanskje ikke er like rendyrket hos Denon som hos Google. Det er ikke uvanlig at stofftrukne sider er kombinert med en topplate i et hardt materiale, der man gjerne finner et kontrollpanel. Google har valgt å skjule de tre kontrollene bak det samme stoffet, men har samtidig gjort touchkontrollene så store at det nærmest er umulig å bomme.

Og den gode nyheten er at dette er et veldig tiltalen design som glir inn i de aller fleste visuelle sammenhenger. I den digitale, verdensomspennende produktlanseringen ble det presentert fem ulike farger – Sage, Sand, Sky, Chalk og Charcoal. Alle fem tiltalende farger, selv om man kanskje kan ha et snev av bekymring for at de tre pastellfargene over tid kan bidra til å utvikle diabetes (beklager, jeg har visst lyttet for mye til unge Finn Bjelke på mine eldre dager). Uansett har Google valg å konsentrere seg om de to sistnevnte fargene, som vi som er oppvokst i en enklere verden da sort-hvit TVene dukket opp litt etter hvert lett vil komme i skade for å kalle lys- og mørk grå.

Og hvilken man måtte foretrekke av disse er selvfølgelig en smakssak, og i tillegg avhengig av hvilket interiør de skal plasseres i. Det er veldig fort gjort å bli forført av den lysegrå Chalk, fremfor testeksemplaret i den mørkegrå Charcoal. På en annen side sier ryggradsrefleksen meg at testeksemplaret har en mer robust farge, som lettere vil holde seg pen over tid.

 

Betjening

Som vi nevnte tidligere er fysisk betjening begrenset til tre trykkfølsomme områder i øvre del av fronten, for spill/pause, volum opp og volum ned.

På baksiden er det en fysisk bryter der du slår mikrofonen av- og på. Denne knappen er kanskje primært interessant for å gi en subjektiv følelse av å ikke kunne bli avlyttet. På en annen side er mye av poenget med Google Nest Audio og enhver annen smarthøyttaler at du skal kunne betjene den ved å snakke til den, så hvis du er ukomfortabel med det konseptet har du kanskje valgt feil produkt.

Hvis du velger å slå av mikrofonen lyser de fire diodene bak stofftrekket i fronten hele tiden. Disse er ellers behjelpelig med en visuell tilbakemelding når du justerer volum opp- og ned, og har du mikrofonen påslått lyser de opp når den lytter.

Talebetjening

For min egen del må jeg innrømme at jeg har hatt en viss tilbakeholdenhet med å prate med høyttalerne mine. Ikke av frykt for å bli overvåket, men mer fordi jeg har opplevd det som litt …ehhh…feil. Kanskje en litt ubevisst frykt for at noen skulle oppdage at jeg tuslet rundt og snakket ut i luften på en heller utagerende måte, og at det plutselig skulle ringe på og to unge hvitkledde menn med et overbærende smil sto der og spurte «hvordan har vi det i dag…?»

Men denne korte perioden med Nest Audio har fått meg til å bli litt bortskjemt med at det er uforskammet lettvint å bare si «Hei Google, spill P2» når jeg vil høre på morgennyhetene. Og «Hei Google, Stopp» når jeg har fått nok av de samme nyhetene etter 4-5 gangers gjentakelse gjennom morgenen. Eller jeg sier Hei Google – spill Dark Side Of The Moon, og den treffsikkert kvitterer med å finne frem Pink Floyd sitt legendariske album fra Spotify.

Joda, jeg har hatt mulighetene tidligere også, blant annet med Google Nest Mini, men lydkvaliteten på denne har ikke helt oppfylt minstekravene til en kresen lytter. Og jeg må jo også innrømme at det er lett å bli imponert over min personlige Googleassistent sin empatiske evne til å lytte og være forståelsesfull, selv om du kommer med kommandoer litt på utsiden av læreboka i situasjoner der Siri kan mistenkes å ville kommet med et freidig «jeg forstår ikke hva du mener». I tillegg må Google Nest Audio berømmes for å gi tilbakemeldinger på forbausende godt norsk.

Bluetooth

I tillegg til å være en smarthøyttaler er Nest Audio også en blåtannhøyttaler, og har støtte for Bluetooth 5.0. Dette er en egenskap som faktisk er veldig underkommunisert, og er i skrivende stund ikke omtalt i markedsføringen. Du snubler heller ikke over dette i Google Home appen, med mindre du driver en veldig oppsøkende virksomhet. Og det gjør du kanskje ikke hvis du ikke har blitt forespeilet at den har Blåtann på menyen. Men i et av pdf-dokumentene fra Google finnes opplysningen om at Nest Audio støtter Bluetooth 5.0.

Etter å ha paret Nest Audio med min iPhone 11 måtte jeg ta omstart på høyttaleren for at den skulle gi lyd fra seg via blåtann. Før omstarten foretok den en lydløs avspilling via blåtann. For så vidt innovativt, men litt tamt i lengden… Men når det først var gjort spiller den knirkefritt. Og det er selvfølgelig en stor bruksfordel at den også støtter blåtann, uten at det bør være behov for å utdype det.

Musikktjenester

Google Nest Audio har innebygget støtte for Spotify Music og Youtube Music. I Spotify sitt tilfelle innebærer det at du kan benytte Spotify sin app for å styre musikken. Men nest Audio har også støtte for TIDAL via Chromecast, hvis du for eksempel streamer fra en PC via Google Chrome eller TIDAL-appen. Og her snakker vi om direkte strømming til Nest Audio på ekte Chromecast-vis. Den fortsetter å spille selv om du skulle lukke TIDAL-appen på PCen. Det samme gjelder naturligvis ikke dersom du strømmer fra mobilen via Bluetooth. Her er det vanlige blåtann-naturlover som gjelder.

TuneIn har i veldig lang tid vært den ledende nettradiotjenesten, og den støttes av Nest Audio. Derfor kan du enkelt bare be om en radiostasjon via Google Assistand, og your wish is Nest Audio`s command.

Voice Match

Voice Match er en essensiell funksjon i Google Nest Audio. Den gir mulighet for personlige tilpasninger- og ikke minst tilgang i stemmestyringen. Funksjonen går ut på at du lærer høyttaleren å gjenkjenne akkurat din stemme, litt som med ansiktsgjenkjenning på en mobiltelefon.

Det du kan oppnå via Voice Match er at du kan velge din personlige musikktjeneste (Spotify eller Youtube Music). Du kan også få tilgang til ditt eget personlige musikkbibliotek i disse strømmetjenestene, også egne spillelister. Så hvis du ber Googleassistenten om å spille din treningsliste, så velger den din, og ikke kona sin. Og hvis kona ber om det samme, er det hennes spilleliste som avspilles.

Men kanskje enda mer interessant blir dette når du kan be Google Assistant om informasjon fra kalenderen din. Da er det selvfølgelig et personvernhensyn at bare du selv kan be om dette, og av samme grunn er Voice Match en viktig tjeneste.

Og så må jeg tilføye at jeg sto litt fast med å aktivere Voice Match. For når Google Home Appen kom til det punktet at den skulle lære stemmen min, og første ledd i den øvelsen var at jeg skulle lese inn «Ok, Google, spill treningsspillelisten min» ble den åpenbart så fascinert av den spillelisten at den bare fortsatte å spille den, og tydeligvis glemte at den var midt inne i en annen en annen operasjon. Jeg tar det for gitt at dette blir fikset med en snarlig softwareoppdatering. Og så har jeg en begrunnet mistanke om at denne utfordringen er relatert til iPhone.

Du kan også benytte Nest Audio til å styre rullegardiner og belysning fra Ikea og Philips

Lyden fra Nest Audio

Google lover at deres nye Nest Audio leverer 50% mer bass og 75% høyere lyd enn forgjengeren Google Home. Og siden jeg ikke har erfaring fra Google Home, kan jeg verken bekrefte eller avkrefte dette. Men det jeg kan bekrefte er at den spiller tilstrekkelig mengde med bass. Det må selvfølgelig ikke forveksles med hvor dypt den går, for med en 75mm mellombass er det åpenbare grenser for hvor dypt denne moderate høyttaleren kan spille. Men når det er sagt spiller den absolutt så dypt som man kan forvente av en veldig kompakt smarthøyttaler til rundt tusenlappen. Jeg er ellers glad for at Google ikke har falt for den fristelsen mange andre produsenter av småhøyttalere har gjort, nemlig å pumpe opp mellombassen for å kompensere for manglende dypbass. Dette styrer du ellers litt selv også, via bass- og diskantkontrollen i Home-appen. Jeg lot bassen være i sentral posisjon, mens jeg derimot løftet diskanten en del hakk. For det var i denne enden av skalaen jeg syns det manglet noe i utgangspunktet. Litt innelukket lyd blir åpnet betydelig opp ved å løfte diskanten.

Nest Audio har ellers en funksjon de kaller Media EQ. Denne skal tilpasse lydbildet til den kilden som avspilles (musikk, tale m.m.) og er en funksjon vi gjenkjenner fra siste generasjon fra noen TV-produsenter. Det er ellers et utslag av Artificial Intelligence (AI), som inntar forbrukerelektronikkarenaen i stadig økende omfang både for lyd og bilde. Ambient IQ er en annen variant av det samme, og skal tilpasse lydnivået til bakgrunnsstøyen i omgivelsene.

Man må alltid passe på å tilpasse forventningene til den aktuelle komponenten, og Nest Audio har aldri forespeilet meg at den har ambisjoner om å være en konkurrent til et stereoanlegg. Det vil også være helt klart urimelig å forvente at den skal spille like godt som den over dobbelt så dyre Sonos One. Men etter at de nevnte diskantjusteringene var på plass syns jeg at lydprestasjonene til Nest Audio er betydelig høyere enn forventet. Det startet litt moderat før den nevnte justeringen, men i tillegg til dette har jeg inntrykk av at Media EQ og/eller Ambient IQ bidrar med noe ekstra her, og lurer på om det faktisk kan være snakk om en form for automatisk romkorreksjon litt ala Sonos Move sin Auto TruePlay. For lyden løftet seg mer etter hvert enn det jeg vanligvis ville tilskrevet dette enkle diskantløftet.

I praksis innebærer uansett lyden fra Nest Audio at den fungerer veldig bra som en bordradio til rundt tusenlappen, og det er godt mulig å få en god musikkopplevelse med denne høyttaleren, selv om det selvfølgelig ikke ligger på et audiofilt nivå.

Og så må det tilføyes at hvis du skulle finne på å investere i to stykker av Nest Audio og konfigurerer dem som et stereopar, tilsier min erfaring at lydopplevelsen vanligvis mer enn dobles. Dette er blant annet basert på tilsvarende opplevelser med Sonos Play:1 / Sonos One og Sonos Play:5 mkII og med Raumfeld One. Dette har jeg foreløpig ikke forsøkt med Nest Audio.

Og da er det interessant å registrere at en av de store elkjedene har et 3 for prisen av 2 tilbud på Nest Audio. Det gir mulighet for å både sette opp et stereopar og en singelkonfigurasjon io et annet rom for litt over to tusenlapper (denne elkjeden har litt høyere pris i utgangspunktet pr. stk. enn det Google har)

Vi spiller musikk

I denne øvelsen er Google Nest Audio plassert i sommerhusets kjøkken/spisestue med samlet areal på rundt 28 m2, og lytteposisjonen er rundt 5 meter fra høyttaleren. Komfortvolum er satt til ca 65-75%, litt avhengig av innspilling. Med andre ord er det god margin til maks nivå. Går vi opp til 100% spiller Nest Audio fremdeles bra rent, men det blir ubehagelig høyt. DA er vi over på et volum jeg vanligvis forbeholder et godt stereoanlegg.

Vi starter med Diana Krall sitt ferske album This Dream Of You, der Nest Audio byr på en fin klangbalanse. Bassnivå er bra, men det runder selvfølgelig av i tidligste laget hvis du har store stereohøyttalere som referanse. Detaljopplevelsen er også bra.

Hvis vi går innom en halvobligatorisk gammel traver i min testløype – Kari Bremnes sin Norwegian Mood er det uforskammet bra lyd for en såpass beskjeden og rimelig høyttaler. Når vi tar en tur innom fullt nivå kan det være behov for å stille tilbake diskanten en anelse i forhold til mitt boost. Dette er samtidig litt symptomatisk for noen av Kari Bremnes sine innspillinger fra denne perioden. Vi må en liten tur innom Månestein også, og Kari fortsetter å imponere på Nest Audio. Åpningslåten kan være litt pågående i diskanten, men her fungerer det bra. Derimot en liten betoning øverst i mellomtonen ved fullt nivå.

Jeg vet ikke om det er et utslag av kunstig intelligens og det faktum at jeg under testen oppholder meg i Fredrikstad at min Googleassistent kvitterer med «Greit, jeg spiller You Want It Dakær på Spotify», men det låter uansett bra. Dette er en skive som ofte benytters for å sjekke bassgjengivelse rundtomkring, og det er ikke problem å konstatere at det finnes andre lydoppsett som greier å spille enda mørkere, men dette er likevel uforskammet bra fra den lille tassen. Bassen er godt definert, selv om de lavest undertonene mangler, eller er neddempet. Minst like viktig er det at Leonard Cohen sin magiske vokal har en veldig flott balanse og gjengivelse.  Det gir en god musikkopplevelse å lytte til dette albumet via Spotify på Nest Audio.

Det er vel kanskje på det ferske albumet The New Organ at St. Stephen’s Cathedral, Vienna at Nest Audio fikk de største utfordringene. Ikke for det, også her blir musikken pent og ryddig gjengitt, men begrensningene i bassen gjør seg tydelig gjeldende i den dypeste bassen. Men da er vi langt inn i audiofile betraktninger Og det var også et sjeldent unntak der min personlig Googleassistent ikke greide å finne albumet på Spotify, så jeg måtte ty til TIDAL via Chromecast. Symptomatisk nok har også denne innspillingen på Deutche Grammophon såpass lav dynamisk kompresjon at jeg valgte spille den av på 100% volum, som ble opplevd som i øvre komfortsone.

Konklusjon

Med Nest Audio har Google skapt en tiltalende smarthøyttaler til en veldig overkommelig pris. Den har et tiltalende utseende, og gode smartfunksjoner for den som vil gå i dybden på den sektoren.

Og nei, lyden er ikke helt på høyde med Sonos One, som er referansen blant trådløse småhøyttalere. Men Sonos One koster altså godt over det doble, og handler du på rett sted får du for tiden tre Nest Audio til prisen av en Sonos One.

Og Nest Audio har en lyd som ligger godt over forventningene til en smarthøyttaler til rundt tusenlappen, og som gjør at den er nærliggende å ty til i hverdagen enten du bare vil høre litt radio og musikk på Spotify, eller du vil gå litt i dybden i det universet en smarthøyttaler har å by på. Godt jobbet, Google! Og så kan du fremdeles beholde vinylsamlingen en stund til, men det tror jeg du aldri var i tvil om...

 

Veil. pris for Google Nest Audio hos Google er kr. 999,-.

Les mer om Nest Audio hos Google

Lest 4455 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.