Majik 109 er for så vidt en gammel kjenning, men det er over ti år siden og dessuten på motsatt side av Hardangervidda. Denne gangen er den testet sammen med en Linn Majik DSM – Linn sitt nyeste bud på strømmeforsterker hvis vi ser bort fra flaggskipmodellen Klimax DSM. Og den er også testet sammen med subwooferen REL Acoustics T/9i.
Majik 109 ble lansert høsten 2008, og fulgte i fotsporene til gulvmodellen Majik 140 som ble lansert tidligere samme år. Designmessig var de et markant brudd med forgjengerne Ninka og Katan som vi testet i 2005, og det ganske dominerede 2k Driver Array var et sentralt designelement både visuelt og teknisk.
Majik som nivå i Linn sitt hierarki
Men samtidig skjedde det noe annet fundamentalt i Linn sitt produktspekter, som egentlig startet et par år tidligere. For Linn introduserte en tydeligere samordnet inndeling i ulike nivåer for sine produkter, og den nye Majik-serien ble introdusert i 2006 med de nye elektronikkproduktene Majik CD, forforsterkeren Majik Kontrol og effektforsterkerne Majik 2100/4100/5100/6100, der sistnevnte egentlig var et navnebytte fra Chakra-forsterkerne med samme modellnavn.
Og dette Majik-nivået ble altså forsterket med de to nye høyttalermodellene Majik 109 og Majik 140, i tillegg til en senterhøyttaler og en sub.
2K driver array
Dette karakteristiske 2K driver array som vi altså finner på både Majik 109 og Majik 140, og er en videreutvikling og nedskalering av 3k Driver Array benyttet på Akurate-høyttalerne som ble lansert noen år tidligere, for ikke å snakke om 4k Driver Array fra de gamle toppmodellene Komri.
Poenget med denne grupperingen som i Majik sitt tilfelle involverer diskant og superdiskant montert i en støpt legering som også inkluderer portåpningen til bassrefleksen er både å oppnå en jevn spredning, og å gi en punktkilde litt etter samme ide som Dual Concentric-konstruksjoner. Og dessuten åpner den frontplasserte bassporten for en plassering nærmere bakvegg.
Denne arbeidsdelingen i diskantområdet gjør samtidig at Majik 109 tilhører den litt uvanlige kategorien som en 3-veis stativhøyttaler. Bevares, på ingen måte unikt, men det vanligste er likevel at stativhøyttalere er toveiskonstruksjoner.
Helt i toppen finner vi en 19mm tekstil-dome som spiller frekvenser over 6kHz. I området fra 1.500 – 6.000Hz overtar en 30mm soft-dome diskant med polyurethane elastomer driver. I frekvenser under 1.500 Hz spiller en 5-tommer mellomtone/bass med papirmembran.
Spesifikasjoner
Majik 109 har en nominell impedans på 4 ohm med passiv drift, mens hvert enkelt av driverne har en impedans på 7 ohm ved aktiv drift. Følsomhet er oppgitt til 88dB, som er en anelse over middels for stativhøyttalere, ikke minst tatt i betraktning at kabinettvolum er på 9 liter.
Med passiv drift er frekvensområde oppgitt til 72Hz – 20kH, mens de når -6dB punkt ved 60Hz. Med aktiv drift strekker de seg noe lavere i bassen, nominelt til 65Hz.
Aktiv eller passiv drift
En Linn-spesialitet er at høyttalerne er forberedt for både passiv- og aktiv drift. Det innebærer at det er mulig å koble forbi de passive delefiltrene i høyttaleren, noe som selvfølgelig fordrer at du til gjengjeld har aktive delefiltre et annet sted. Og dette andre stedet kan for eksempel være innebygget i effektforsterkeren. Jeg har selv hatt aktive delefiltre for aktivt delt tri-amping av mine Linn Ninka i ca. 15 år, og erfart hvilke fordeler dette gir. Disse delefiltrene er montert i en 6-kanals Chakra (Majik) 6100 effektforsterker.
Exakt
For åtte år siden tok Linn dette konseptet med aktiv deling enda et steg videre. Med Exakt ble delingen overført til det digitale domenet, med de fordelene dette gir for blant annet fleksibilitet. Og Majik 109 kan også benyttes i forbindelse med et Exakt-oppsett, selv om Majik DSM som vi testet disse høyttalerne sammen med ikke er forberedt for dette.
Finish
Testeksemplarene har finish i Eik finer, som er en av mange tilgjengelige utførelser. Deriblant Black Ash, Rosenut, Walnut, Cherry, Oak og White. Og for et tillegg kan den også bestilles i spesialtilpasset farge for å matche resten av interiøret. Eller din Linn Sondek LP12, som du selvfølgelig også bestiller i samme farge.
Finishen er av høy kvalitet, og bidrar til å gi en viss premiumfølelse på Majik 109.
Testløyper
Hvis du allerede har lest testen av Majik DSM som disse stativhøyttalerne ble testet sammen med, har du allerede sett lytteinntrykkene i kombinasjon med denne. Men for å gi et førsteinntrykk av høyttalernes ytelse sammen med kjent elektronikk, startet jeg med å kjøre den samme testløypa sammen med Linn forsterkersettet Kolektor og LK100, samt streameren Marantz ND8006.
- Odin Staveland. Parade – Sillajass
God mikrodynamikk. Skiller elementene fra hverandre. Analytisk - Erik Friedlander. Bohemia After Dark – Oscalypso
Savner dypere bass. Enorm presisjon. Vispene kommer inn under huden. - Nigel Kennedy. Vivaldi: The New Four Seasons: Summer: 8 Fear – Vivldi: The New Four Seasons
De rolige passasjene kunne hatt litt mer varme i klangen. Enorm klarhet. De harde passasjene er et krevende parti i testløypa, og kan ofte bli bare hard, men her er det nok detaljinformasjon til at man får utbytte av også disse passasjene. - Louis Armstrong. St. James Infirmary – Satchmo Plays King Oliver
Veldig åpent, og godt perspektiv - Arild Andersen. Patch of Light – Hyperborean
Veldig god detaljering. Jeg hadde forventning om å savne litt varme i strykerne, men det slo feil. - Arild Andersen. Hyperborean – Hyperborean
Uhyre distinkt kontrabass forhindrer ikke at det savnes litt dypbass. Men kanskje er det to sider av samme sak. Det vil tiden vise…. - Frank Zappa. Rubber Shirt – Sheik Yerbouti
Mangler også her litt dybde i bassen. Enorm transientvillighet og god presisjon - Frank Zappa. Debra Kadabra – Bongo Fury
Presisjon sikrer at dette blir bedre enn i oppsett flest. Beefheart sine utageringer fra ca. 1:30 blomstrer - Frank Zappa. The Purple Lagoon – Zappa In New York
Middels prestasjoner fra Majik 109 på dette sporet. - David og Susanna Wallumrød. Chelsea Hotel – Chelsea Hotel (Live)
Fin gjengivelse. Enkelte steder med litt vokalresonans? - Greatful Dead. Death Don`t Hace No Mercy – Live / Dead
Analytisk, med et stort lydbilde. Vreng i B3 kommer godt frem. - Gyda Valtysdottir. Unfold – Epicycle II
En crisphet i strykerne som gir ekstra dimensjon - Helene Grimaud. Silvestrov: Bagatelles I – XIII: Bagatelle I – Memory
Flott detaljering og perspektiv på denne Deutche Grammophon-utgivelsen sikrer at nerven i den utsøkte fremføringen med Helene Grimaud blir ivaretatt. - Kleive, Reiersrud, Dissing. Kimer I Klokker – Den signede dag
Luftig og flott. Litt interessant klang på Povl Dissing sin vokal. Distinkt gjengivelse av fret-noise på Reiersrud sin gitar. Også god detaljering av gitaren. Crecendoet på slutten blir utmerket gjengitt, selv om jeg savner litt orgeldypbass. - Reiersrud, Kleive. Spor 12 – Himmelskip
Fantastisk gjengivelse generelt sett, ikke minst luften rundt Knut Reiersrud sin gitar. - Jan Garbarek. Mission: To Be Where I Am – It`s OK To Listen TO The Grey Voice
Selv om denne innspillingen ikke primært handler om bass, savnes det umiddelbart mer deltakelse i de aller dypeste vokalene. Men ellers er dette strålende gjengitt, ikke minst gitaren til David Torn. Garbarek sin saksofon mangler litt varme, men har god detaljering. - Jethro Tull. My God (Live) – Nothing Is Easy
Introen er praktfull. Litt resonanser i Ian Anderson sin vokal i introen. Ellers avslørende i forhold til begrenset kvalitet i innspillingen. - Jimi Hendrix. Red House – Hendrix In The West
Betagende gjengivelse av denne beste versjonen av denne Hendrix-klassikeren av en blues. Og partiet fra og med ca- 7:57 blir servert intravenøst – magisk! - John Abercrombie. Red And Orange – Timeless
Mangler litt i dypbassen. Ellers god presisjon oppover i frekvensområdene. - John McLaughlin. Every Tear From Every Eye – Electric Guitarist
Fin gjengivelse av saksofonen til David Sanborn. McLaughlin sin gitar kan være litt påtrengende i toppen, mens Patric Rushen sitt el-piano briljerer. Alphonso Johnson viser hvorfor han var en av 70-tallets største bassister, selv om vi gjerne skulle hatt med mer fra de aller dypeste oktavene. - Joni Mitchell. Overture / Cotton Avenue – Don Juan`s Reckless Daughter
Fin fremførelse, men savner dypbass i Jaco sin bass. - Kari Bremnes. Kanskje – Det Vi Har
Savner dypbass, men ikke likepåtrengende som på en del andre innspillinger, selv om dette er et spor som nettopp domineres av bassen. Og mangler i dypbassen nøytraliseres av utsøkt deltaljgjengivelse. - Kari Bremnes. Like Før Dagen Går Ned – Og Så Kom Resten Av Livet
Litt betoning av Kari sin stemme. - Kari Bremnes. Barn Av Blå Krukke – Blå Krukke
Dominerende øvre mellomtone - Kari Bremnes. A Lover In Berlin – Norwegian Moods
I motsetning til de to forrige sporene oppleves denne som å ha en fin balanse, der en utsøkt detaljering dominerer. - Kari Bremnes. Du Har Sett Dem – Månestein
Også her er det den uhyre transparente gjengivelsen som dominerer. Den ubehagelige scenen som formidler trenger inn til margen. Dette er rått! - Keith Jarrett. For Miles – Bye Bye Blackbird
Det skapes et visuelt bilde av Jack DeJohnette i introen. Også Keith Jarrett sitt piano har en veldig fin gjengivelse, og pianoklangen er flott. - Ketil Bjørnstad. Moren – Sunrise
Også her skapes det visuelle bilder i trappen. Og utenfor. - Kolbjørn Falkeid. Alt – Solskinnsdypet
Savner dypbass. Arve Henriksen sin trompet er litt i overkant fremtredende. Men Kolbjørn Falkeid som gikk bort for få uker siden har en fin gjengivelse av vokalen. - Ketil Bjørnstad. Land – Odyssey.
Den litt lyse klangen skinner gjennom. Men flott detaljering. - Ketil Bjørnstad. Sylvelines Hus – Berget Det Blå
Til tross for en slank klangkarakter blir dette en flott forestilling fra et av Ketil Bjørnstad sine beste album. En klassiker du under ingen omstendighet må gå glipp av. - Leonard Cohen. Happens To The Heart – Thanks For The Dance
Litt utypisk slank klangbalanse. - Leonard Cohen. The Story Of Isac – Songs From A Room
Klangbalansen passer dette sporet utmerket. - Lynni Treekrem. Sjalu Type – Storm
Savner dypbass, og fryder meg over resten. Hvordan vil dette låte med en Sub? Det finner vi ut etter hvert - Lynni Treekrem. Veslemøy – Haugtussa
Analytisk gjengivelse. Bra! - Mari Boine. Chasing Myself Into Reality – See The Woman
Overraskende slankt i introen. Skarp vokal. Dette fungerer ikke så bra. - Marianne Baudouin Lie. Many Thousands Gone – Atlantis, Utopia And Ulvedrømmer
Strålende, og fin klang på Cello! - Mats Eilertsen. Endless – Reveries and Revelations
Hudløst - Mats Eilertsen. Signal – Reveries and Revelations
En nesten sjokkartet lydopplevelse. - Siri Svale Band. Don`t Explain – Blackbird
Bra klangbalanse. Mangler litt dybde i bassen. Fremdeles litt antydning til sibilanter i vokal. Flott perspektiv og mye rom informasjon. Mer nakent og hudløst enn de fleste oppsett - Norsk utflukt. Enda en Blues i november – Heder & Verdighet
Fin gjengivelse, selv om det kan savnes litt i bassen. - Ralph Peterson. Raise up off Me! - Raise up of Me
Utpreget analytisk - Beyoncè. DONT HURT YOURSELF – LEMONADE
En nykommer i testlista, som blir fint gjengitt. - Dupp – Tvuru
En hudløs gjengivelse som skinner! - Talk Talk. The Rainbow – Spirit of Eden
Litt 80-talls-pop som slett ikke er 80-talls-pop… Flott klang og fremførelse. - Øyvind Kristiansen, Jonas Kilmork Vemøy. Forsaken – Hymns of Compassion
Litt mindre sibilans med Kolektor enn med EC 2ch. preamplifier. God klarhet - Radka Toneff. The Moon Is a Harsh Mistress - Fairyytailes
Et mesterstykke som blir veldig godt gjengitt men ikke helt optimal klangblanse. - Angermanlandsmorgon – Past Present Future
Fantastisk bra. - Maria Joao – Mario laginha. Horn Please – Cor.
En fantastisk gjengivelse av en morgenstemning i en bilkø? En av mine desiderte favorittlåter av portugisiske Maria Joao. - Maria Joao. We`ll Be Just Begining – Undercovers.
Ok, det var kanskje ikke bare de audiofile kvalitetene som fascinerte meg på dette sporet fra Undercovers, et album jeg kjøpte på en platebutikk på Oslo sentralbanestasjon like etter århundreskiftet. Men teksten er helt enorm. - Lill Lindfors. Ankomst – Till Hades
Enda et eksempel på Ketil Bjørnstad sine samarbeid med nordiske sangere. Mitt favorittspor fra dette albumet blir ofte dominert av bassen, men her er det andre kvaliteter som dominerer. - Piano – Live in Oslo.
En flott kvartett som blir fint gjengitt på dette oppsettet.
Sammendrag lytteinntrykk
Det hersker ingen tvil om at de øvre frekvensområdene er der Majik 109 virkelig regjerer. Her får vi presentert en transparens og klarhet som er ganske unikt i dette prissegmentet. Selv de utsøkte dynaBel 2s må i mange tilfeller gi tapt for den gjennomsiktigheten som presenteres av Majik 109. Denne detaljerte gjengivelsen medfører samtidig at Majik 109 er ganske avslørende dersom signalet de får servert ikke helt holder tilstrekkelig høye kvalitet, enten det er forårsaket av elektronikk eller det er innspillingen som ikke helt holder mål. Dette ble behørig demonstrert i forskjellen mellom det snart 20 år gamle forsterkersettet jeg har som standard forsterkere i Sommerhuset og Majik DSM som kilde og forsterker.
Det er i de aller laveste frekvensene at Majik 109 har sin klare begrensning. I notatene etter testløypa sammen med Kolektor / LK100 ser du en gjenganger om at dypbass savnes. Samtidig kan du også registrere at denne kommentaren på ingen måte er like tilstedeværende i kommentarene fra testløypa når det er Majik DSM som står for elektronikken. Og som jeg skrev i testen av Majik DSM tilskriver jeg disse observasjonene utslagene av Space Optimisation og høyttalertilpasningen som ligger i Linn sin setup-meny. Men det er samtidig ikke til å underslå at dynaBel 2s med sine 180mm bassdrivere ikke har det samme fraværet av dypbass. Disse høyttalerne har da også en oppgitt frekvensgang som strekker seg ned til 48Hz.
Den åpenbart ideelle løsningen på dette fenomenet er å supplere Majik 109 med en subwoofer eller to. I min avsluttende testrunde ble en REL Acoustics T/9i tilkoblet, primært via høynivåinngangen. Dette er en utsøkt subwoofer, som likevel kanskje er litt prismessig overkill i forhold til Majik 109. Men du verden for en praktfull subwoofer. Og for et flott og musikalsk tilskudd det ga til bassen. Og rent subjektivt opplevdes det også som at mellomtonen fikk et tilskudd i form av kropp og varme.
Dette med stativhøyttalere + en god sub er forresten et litt forsømt tema blant oss med audiofile tilbøyeligheter. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at et par stativhøyttalere supplert av en musikalsk subwoofer i mange tilfeller kan gi et vel så godt resultat som gulvmodeller. I hvert fall vil du ofte få en betydelig dypere bass enn det mange gulvmodeller i tilsvarende prisklasse kan by på.
Konklusjon
Majik 109 er et par praktfulle stativhøyttalere. De har en klar begrensning i hvor dypt de går i bassen, og hvis du ønsker å komme helt utenfor den problemstillingen er supplement av en god subwoofer et riktig valg. Men testen har også vist at tilsluttet elektronikk spiller en stor rolle her.
For når vi passerer de aller dypeste oktavene er det faktisk ganske magisk det Majik 109 presterer. Perspektiv og detaljering er i en klasse langt over det du kan forvente av prisen, og overgår også på mange av sporene i testløypa mine dynaBel 2s. Det er uforskammet bra prestert!
Veil. pris for Linn Majik 109 er kr. 12.495,-
Eksakt HiFi forhandler Linn Majik 109
Les mer om Majik 109 hos Linn
Les også testen av Majik DSM som disse høyttalerne ble testet sammen med.