Innhold
606 S3 - Innstegsmodell på klassereise?
Med eller uten plugget bassport?
Sammenligninger - B&W 606 S3 og noen konkurrenter
Klassereisen – ble det noe tur?
600-SERIEN FRA TIDENES MORGEN
I tillegg til en del serier med litt mer spesiell retning har Bowers & Wilkins tre hovedserier – hhv 600-, 700,- og 800-serien. Og 600-serien er nok den aller viktigste og dominerende serien til Bowers & Wilkins, i hvert fall når det kommer til volum. Og etter at designlinjene falt litt til ro med bla. annet 680-serien S2, var det et stadig klarere designmessig likhetstrekk, mellom 600-serien og CM-serien som etter hvert migrerte tilbake til 700-serien. 600- og 700-serien har skilt seg klart ut fra flaggskipene i 800-serien. 600-serien har vært en serie der budsjettet har fått langt større betydning enn på 700-serien.
I nyhetsartikkelen om lanseringen av den nye 600-serien skrev jeg at det hele startet på midten av 90-tallet, med DM 600-serien som kom i 1995. Men så kom en hyggelig og observant leser og gjorde meg oppmerksom på at det faktisk startet enda tidligere, for på begynnelsen av 90-tallet lanserte B&W en serie bestående av DM 600/610/620/630 og 640, modeller som ble erstattet av en oppgradert serie i 1992, der de respektive modellene fikk en «i» lagt til i modellnavnet. Og det er vel neppe særlig dristig å anta at denne i-en står for improved. Den påfølgende 600-serien kom i 1995, og den ble utviklet i tre generasjoner, der det sluttet med S3.
I 2007 lanserte B&W et litt iøynefallende skifte, både i navn og design. En litt dominerende skiltplate rundt diskanten ble et toneangivende element på baffelen, selv om ordet «rundt» er litt misvisende, for det var et litt dristig grep med en kraftig usymmetrisk plate som stikker ut til høyresiden av diskanten. Designmessig et litt spennende grep da den ble introdusert, men alt har sin tid. Og navnet endret seg fra 600-serie til noe som kanskje kan kalles 680-serie, og vår skribent Trond den gang hadde en gruppetest av flere av modellene i denne nye serien i 2007. Selv har jeg inkludert de to stativmodellene i min kolleksjon det siste halvåret, og de får en egen runde i testløypa som en referanse, og som en illustrasjon av deler av utviklingen. Mer om det senere.
680-serien kom også med sin S2 i 2014, og denne oppdatering dannet egentlig skole for designet også til etterkommende modeller. Sentrale ingredienser var at den tverrstilte platen for diskanten i baffelen ble fjernet, og en grill dekket diskantelementet. Sistnevnte var nok et uhyre kjærkomment grep, for bulker i diskanten var et veldig hyppig fenomen etter en stund. I tillegg fjernet B&W DM-prefikset foran modellnavnet, og sånn har det forblitt også på etterkommende serier.
I 2018 kom benevnelsen 600-serien tilbake, og i 2020 lanserte B&W serien 600 S2 Anniversary Edition.
Til slutt vil jeg bare påpekte at benevnelsen S3 er et formidabelt engelsk understatement, for dette er den tiende 600-serien i rekken. Men diverse navneendringer opp gjennom gjør at S3 likevel er korrekt
Den nye B&W 600 S3-serien
Den nye 600-serien som ble lansert i sommer har altså fått navnet 600 S3, og det navnet avslører på ingen måte dramatiske oppgraderinger sammenlignet med utgående serie, men antyder heller en forsiktig oppgradering. Også designet krever litt årvåkenhet før du oppdager at det er en ny modellserie, i hvert fall ikke før man legger merke til at diskant- og mellomtone har fått en innbyrdes mye tettere plassering. Dette har s primært en lydmessig begrunnelse, der Bowers & Wilkins har ambisjoner om at det skal gi en mer homogen gjengivelse med bedre perspektivegenskaper. Men som jeg skrev i nyhetsartikkelen er det også en bonus at det samtidig gir et løft til designet. På samme måte som den smalere baffelen på 700 S3-serien som kom for et år siden gir en mer designmessig spenning mellom drivere og baffel, bidrar også det tette visuelle samspillet mellom diskant og mellomtone(/bass) til en lignende virkning.
Modellene i 600 Series 3
Stereomodellene i den nye 600 S3-serien er disse:
- B&W 607 S3 er den minste modellen i serien, og er bestykket med en 25mm Titan-dome diskant i kombinasjon med en 130mm Continuum mellomtone/bass.
- B&W 606 S3 er den mellomste stativmodellen. Her er den samme diskanten som i 607 S3 kombinert med en 165mm mellomtone/bass.
- B&W 603 S3. Her finner vi en Continuum-mellomtone på 6½" og to bassdrivere i papir som også måler på 6½"
- HTM6 S3 er senterhøyttaleren i serien, og er bestykket med en 25mm diskant og to stk. 5" Continuum mellomtone/bass.
Stativer
I tillegg har B&W laget nye stativer til 600-serien. Nå er det ikke noe nytt med spesialstativer til de uli8ke seriene i B&W sitt program, men denne gangen har produsenter utstyrt selve høyttalerne med inserts som gjør at de kan skrus fast til stativet. Et stort pluss for alle som ønsker å benytte stativ.
Stativet heter FS-600 S3
B&W 606 S3
Oppgraderte drivere i 606 S3
Titan diskant
En av de mest spennende nyhetene på 606 S3 er den nye diskanten. For B&W har benyttet aluminiumsdomer i diskanten nesten siden tidenes morgen, mens de på den nye S3-serien har konvertert til titan som materiale for diskanten. Titan er et materiale som er sterkere og mer robust enn aluminium, men også betydelig tyngre. Det forutsettes derfor at domen må være tynnere enn en aluminiumdiskant, og dermed mer krevende å produsere. Ifølge Andy Kerr i B&W har titan bedre demping enn aluminium, og skal derfor bidra til bedre oppløsning og raffinement. Vi får se hva som blir eksponert i testen. Titan er et materiale som ikke har vært benyttet i diskanter hos Bowers & Wilkins tidligere, og ifølge produsenten er de nye titandiskantene kvalitetsmessig mellom aluminiumdomene i forgjengerne og karbonfiberdiskantene i 700 S3.
En langt mer synlig oppgradering av 606 S3 er den nye grillen som sitter foran diskantdriverne. Denne grillen er faktisk hentet fra de nye Signature-modellene i 800-serien som ble lansert tidligere i sommer. Den har en ganske optimal transparens med strukturen på gitteret, og B&W mener at dette skal bidra til en klar forbedring av diskantgjengivelsen.
Ellers er B&W sin klassiske konstruksjon med en Nautilus-hus på plass. Men her er det innlemmet i kabinettet, i motsetning til hva den er på 705 S3 som vi testet i sommer.
Mellomtone- og bassdrivere
Selv om materialet i bass- og mellomtonedriveren er en gammel kjenning etter at Kevlar ble erstattet av Continuum som membranmateriale for flere generasjoner siden er likevel oppgradert med detaljer hentet fra 700-serien, ifølge Andy Kerr. Dette gjelder spesielt motoren i driveren, som er forbedret.
Design og finish
Designet på 606 S3 følger velkjente spor etter modellskiftet på 600-serien som skjedde i 2014. Dermed er det kanskje feil å kalle designet for spennende, men velskapt vil jeg absolutt definere 600 S3 som. Vi har tidligere vært innom den designmessige spenningen som oppstår med at elementene er plassert tettere sammen.
Det vi ikke har nevnt enda er at terminalene har fått den samme elegante og forseggjorte løsningen som på 700-serien. Dette gir desidert et løft designmessig, og bidrar samtidig til luftigere forhold rundt kablene.
Bassporten heter fremdeles Flowport, og har den samme golfballstrukturen som vi har blitt vant til fra Bowers & Wilkins. Og som dessuten har en lydmessig begrunnelse, som gleder et arkitekthjerte med røtter i funksjonalismen. Bassporten er plassert på baksiden, noe som gir et ryddigere design, men samtidig litt mindre fleksibilitet hvis du er nødt til å plassere høyttalerne veldig nær bakvegg.
Farger
I Europa selges B&W 606 i tre ulike farger – sort, hvit og lys eik. Jeg bestemte meg på forhånd for at jeg foretrekker den sorte utførelsen, ikke minst på grunn av at det gir en flott bakgrunn for de sølvfargede Continuum-driverne. Testeksemplarene dukket opp i utførelsen lys eik, og også det er en finish som har vokst veldig på meg. Også kombinasjonen med at den ca. 14mm tykke baffelen er skilt ut i en hvit farge gjør designet litt mer interessant.
Det må ellers nevnes at det er vinyl overflate her. Ekte trefiner er forbeholdt den mer påkostede 700-serien. Men finishen er likevel god, og det er ikke veldig iøynefallende at det ikke er ekte trefiner.
TERRENGET – ET PADDEHAV
Jeg ble litt inspirert til å børste støvet av et begrep jeg ble introdusert med tilbake i 2005, av en kollega fra min forrige jobb i et annet univers, og også i en helt annen del av Norge. Det var på en blåtur i øyriket ved Kinn, og farvannet der karakteriserte min kollega som et «paddehav». Det var et for meg ukjent begrep frem til da, men jeg ble forklart at det betyr et farvann som kryr av skjær som stikker like over havflaten. Eller enda verre – som bare nesten stikker over havflaten.
Og rent bortsett fra at jeg i ettertid har blitt godt kjent med paddehav i praksis i farvannet rundt tidligere fritidseiendom nord i Øygarden, hvor en Garmin kartplotter var uunnværlig tilbehør i en Antares 680, er dette begrepet nærliggende for å beskrive floraen av stativhøyttalere i prisklassen rundt ti tusenlapper. Og hvilke aktuelle og uaktuelle konkurrerende kandidater som kan befinne seg like under havoverflaten der, skal vi ta en titt på.
I denne sedvanlige terrengbeskrivelsen skal jeg forøke foreta en beskrivelse av jaktterrenget de aktuelle testobjektene befinner seg i. Og for B&W 606 S3 sitt vedkommende er det naturlig å starte med å ta en gløtt i egne rekker. Og da er selvfølgelig forgjengeren 606 S2 AE utgått, og hadde en pris på 8.496. Jeg har selv bare hatt flyktige lytteinntrykk av disse modellene, og kan derfor ikke si noe substansielt om dem. Men de har hatt ord på seg for å være litt pågående i toppen. Lillebror 607 S3 er derimot høyst tilgjengelig, og kan sikkert være et interessant- og litt rimeligere alternativ for mange. Det samme gjelder hvis du er villig til å gå litt opp i pris, til 707 S3, som i skrivende stund har en prislapp på 15.996,-. Jeg har ikke hørt disse selv, men for et par tusen mindre er de interessante alternativ, der du riktignok må være oppmerksom på at de er vesentlig mer tungdrevet i likhet med 607 S3.
Linn Majik 109, Krix Equinox Mk4 og Triangle Comète 40th er alle mellomklassemodeller jeg har testet tidligere, og som ligger noe høyere i pris, i prisklassen mellom 15 og 20 tusenlapper. Jeg kommer tilbake med en kommentar om hvordan disse modellene gjøre det i forhold til B&W 606 S3, og det gjelder også for Usher S-520 og Polk R200, som ligger noe under 606 S3 i pris.
Men det er selvfølgelig en del andre interessante motkandidater, som KEF LS50 Meta og Monitor Audio Silver 50 7G. PMC Prodigy er også en interessant kandidat, som i likhet med KEF LS50 Meta koster noen tusenlapper mer.
606 S3 - Innstegsmodell på klassereise?
Denne litt svulstige headingen benyttet jeg i overskriften til nyhetsartikkelen om den nye 600 S3-serien. Og siden jeg først har stilt spørsmål ved om denne serien har befunnet seg på en klassereise i løpet av de drøye 30-årene serien har vært under utvikling. For selv om 600-serien alltid har vært i det øvre sjiktet i budsjettklassen, har de av folk flest blitt definert som budsjetthøyttalere. Men med en prisstigning som løfter 606 S3 over i de femsifrede høyttaleres rekker, er det naturlig å finne ut om det bare er prislappen som har blitt elevert, eller om dette også har blitt ekte mellomklassemodeller?
For å ta den oppgaven på alvor har jeg tatt med noen klassiske høyttalere i 600-serien på den tradisjonsrike testløypa sammen med selve testobjektene og 705 S3 fra forrige testløype. Med det håper jeg å finne ut om Bowers & Wilkins virkelig har foretatt en klassereise fra budsjettklasse til mellomklasse – les videre.
Jeg har også tatt en runde med InRoom målinger av disse modellene, med unntak av 705 S3 som ikke var tilgjengelig under denne testen. Resultatet av målingen kan ses i et senere avsnitt.
TESTOPPSETT
Testen har foregått i Peisestua i mitt hus i Fjellgata i Oslo fra 1860, et rom med løft i bassområdet, og som dermed egner seg godt for mange stativhøyttalere. Linn Akurate DS streamer har vært primær lydkilde, sammen med CD-spilleren Denon DCD-2000AE. Forsterkere har vekselvis vært Denon PMA-1500AE integrert forsterker og kombinasjonen Linn Kolektor forforsterker og Linn Chakra 6100 effektforsterker.
Høyttalerne har hatt en oppstilling med en innbyrdes avstand på 1,6 meter (center/center), og en avstand fra lytterposisjon på ca. 3 meter. Avstand fra vegg bak høyttalere er ca. 1 meter fra bakside. Dette er egentlig en litt trangere oppstilling enn jeg ideelt sett foretrekker, men sikrer samtidig rikelig avstand til sidevegger. Og skribentkollega Stig Arne ville sikkert vært henrykt over oppstillingen, rent bortsett fra at han uansett fnyser av stativhøyttalere med bassdrivere under 10 tommer. Med mindre det står LS3/5a på dem det, men det er en annen historie.
TESTLØYPE
Testløypa denne gangen består av utdrag av den samme testløypa som ble benyttet for B&W 705 S3. Løypa er krympet til 14 spor, der to av dem er nye for anledningen. Til gjengjeld er det hele 5 høyttalere som er kommentert for hvert spor, der hovedhensikten har vært sammenligning med de klassiske B&W-modellene i 600-serien.
I denne testrunden ble det benyttet kombinasjonen Linn Kolektor forforsterker og Chakra 6100 effektforstkerer. Og som kilde ble Linn Akurate DS med innebygget DAC benyttet. Her er det et avvik fra testen av 705 S3, der en Wiim Mini ble benyttet som streamer, sammen med en Topping D50 S DAC med Topping P50 strømforsyning.
Alle høyttalerne ble avspilt helt uten Toe-in. Og ikke minst for testmodellene B&W 606 S3 sitt vedkommende oppleves det som en riktig vinkling, siden det demper diskanten litt. Alle ble oppstilt på en 65cm høy benk med avstand på ca. 1,3 meter fra baffel til vegg bak høyttalerne. De høyttalerne som er med i denne sammenligningen er:
Fra venstre: B&W DM 601 S2, BN&W 686, B&W 685, B&W 606 S3
- B&W 606 S3 – testmodellene
- B&W 705 S3
- B&W 685
- B&W 686
- B&W DM 601 S2.
Disse sistnevnte ble Hentet opp fra kjellerboden til min sønn. Det ble etter hvert avklart at den bulken disse har i diskanten er noe langt mer enn en kosmetisk defekt, og kommentarene til disse kan ikke overføres til andre eksemplar av høyttalerne. Kommentarene ble skrevet før jeg foretok en måling som avslørte en alvorlig defekt. Se ellers utdypende kommentarer til DM 601 S2 lenger nede
- BARB JUNGR. SUNSHINE OF YOUR LOVE – MY MARQUE
B&W 606 S3: Dette sporet av Cream-klassikeren Sunshine of Your Love er like fremragende og fascinerende når det blir gjengitt på 606 S3 som på storebror 705 S3. Og det blir faktisk like ubarmhjertig avslørt at det er en påtakelig hardhet i diskantdelen av Barb sin vokal. Men duverden så vakkert!
B&W 705 S3 : Et fantastisk spor fra en rykende fersk utgivelse av Barb Jungr på sitt beste. Og ja -det er den samme Sunshine of Your Love som Cream udødeliggjorde på slutten av 60-tallet. Dette er en av mine favorittlåter av Cream, spesielt gjengitt på deres reunionkonsert i Royal Albert Hall i 2005, der Jack Bruce glitrer. Likevel må jeg innrømme at denne fantastiske tolkingen til Barb Jungr er på høyden, selv om den er veldig annerledes, i begynnelsen til det ugjenkjennelige. Og så kommer vi endelig til B&W 705 S3 oppi det hele, for dette sporet er velegnet som illustrasjon på at disse høyttalerne også kan være nådeløst avslørende – i dette tilfellet for en vokal som har noe hardhet i toppen i innspillingen.
B&W 685: Også her er dette en praktfull gjengivelse. Ikke fullt så detaljert som på 606 S3, for ikke å snakke om 805 S3. Men til gjengjeld er det litt mer kropp i vokalen, eller en anelse fyldigere mellomtone om du vil. Litt LS3/5a-light.
B&W 686: Mer moderat gjengivelse enn de større modellene. Men det låter likevel godt.
B&W DM 601 S2: Punchy bass. Litt hardhet i vokalen gjenkjennes umiddelbart. Ellers ganske fin varme totalt. - BOB DYLAN. MAN IN THE LONG BLACK COAT - OH MERCY.
B&W 606 S3 Bassen er kanskje like dominerende her som på 705 S3, eller tyngden ligger faktisk en anelse lavere. Ellers er dette en utrolig flott gjengivelse av den legendariske Dylanlåten, selv om jeg opplevde den end lit mer sofistikert med de større B&W-modellene.
B&W 705 S3 Kanskje et av Dylan sine mest audiofile spor, og her blir det gjengitt med stor autoritet i bassen, og rikelig med luft.
B&W 685: En flott gjengivelse, og en fin klangbalanse. Ikke like detaljert som 606 S3
B&W 686: Overraskende bra bass, selv om den ikke er like dyp som på 685, for ikke å snakke om 606 S3.
B&W DM 601 S2: God bass, og veloppløst totalbilde med god balanse. Litt mer løft i diskanten enn 685 og 686. - JENNIFER WARNES. BALLAD OF THE RUNAWAY HORSE - FAMOUS BLEU RAINCOAT
B&W 606 S3: Veldig flott gjengivelse, men andre har litt mer intimitet rundt Jennifer Warnes sin vokal. Her blir det til gjengjeld litt mer vektlegging av strengeinstrumentene enn på 705 S3.
B&W 705 S3: Veldig nær og vakker gjengivelse av Jennifer Warnes. Man kan nesten kjenne pusten
B&W 685: FIn balanse mellom musikalitet og detaljer.
B&W 686: Egentlig den varmeste og mest musikalske gjengiveren av dette sporet Men ikke like detaljert og velbalansert som storebror. Vi er mer på rødvin og peiskos med 686.
B&W DM 601 S2: Litt dominans i diskanten. - JOHANNES MOSER. FRATRES - ALONE TOGETHER
B&W 606 S3: Også på dette sporet blir det litt åpenbart at det er en klart analytisk høyttaler vi har med å gjøre. Og bassgjengivelsen er formidabel i dette lytterommet
B&W 705 S3: Denne inderlige Pärt-komposisjonen i Moser sitt celloarrangement låter praktfullt på 705 S3, selv om enkelte andre høyttalere gjengir noe mer varme.
B&W 685: Veldig flott Celloklang, og tilstrekkelig dybde på basslagene. Fint nærvær i presentasjonen.
B&W 686: Fratres låter utrolig varmt og flott. Og så kan man ikke få alt for en liten håndfull kroner. Basslagene er klart mer moderert på 686, men du verden for en cello.
B&W DM 601 S2: Den minst foretrukne gjengivelsen av Fratres, grunnet diskant som dominerer litt i bildet, og spolerer celloklangen. Dette låt slett ikke bra. - DOMINIQUE FILS AIME. BIRDS – NAMELESS
B&W 606 S3: Dette er ganske ekstremt. Og formidabelt. Men diskanten kan bli en anelse påtrengende.
B&W 705 S3: Første gangen jeg hørte dette sporet var det også på et høyttalersett fra B&W, da på 801 D4. Og selv om jeg må ta sterke forbehold siden det var for over to år siden, og dermed ikke et direkte ferskt inntrykk, er det fristende å hevde at prestasjonen til 705 S3 ikke ligger langt bak når det gjelder presisjon, renhet og dynamikk.
B&W 685: Overraskende bra punch i bassen, men samtidig god presisjon. Relativt balansert klang i forhold til 606 S3, selv om Stig Arne syns at dette sporet ble litt for mye av det gode på de samme høyttalerne i et helt annet lytterom, i Sommerhuset i Fredrikstad.
B&W 686: Interessant å legge merke til at dette sporet ganske drastisk endrer karakter, fra å være et litt ekstremt demospor til å være en litt mer balansert gjengivelse. Alt innen rimelig grense når det gjelder Birds, selvfølgelig. For fremdeles er det en ganske heftig bass, men det er mer vekt på mellombassen
B&W DM 601 S2: Litt sibilans i Dominique sin vokal, og det er første gang jeg har opplevd til tross for en pågående diskant i kilden. Men bassgjengivelsen er god. - CHIAROSCURO QUARTET. STRING QUARTET NO. 1 - ALLEGRO – BEETHOVEN: STRING QUARTETS
B&W 606 S3: Veldig presis og analytisk gjengivelse, der alle instrumentene er godt definert, og lett å skille fra hverandre. Her er vi egentlig litt ved et viktig veiskille mellom idealene i gjengivelsen av en strykekvartett. Noen vil kunne verdsette mer varme i klangen av strykerne, mens andre kan være henrykt over presisjonen. Selv er jeg litt ja takk begge deler, men det er slett ikke alltid man kan velge.
B&W 705 S3: Praktfullt. Hvert instrument i Chiaroscuro Quartet er krystallklart definert både i posisjon og klang. Klangen bidrar til en flott balanse mellom varme og presisjon.
B&W 685: Praktfull klang på dette sporet, uten at det går særlig på bekostning av geometrisk presisjon.
B&W 686: Flott og litt varm gjengivelse, uten å være overfokusert på detaljer.
B&W DM 601 S2: Dette fungerer bedre enn jeg fryktet på forhånd. Ganske veloppløst, selv om det er noe som tar litt overhånd i crescendoene.
- KARI BREMNES. LIKE FØR DAGEN GÅR NED – OG SÅ KOM RESTEN AV LIVET
B&W 606 S3: Det første som slår meg er hvor praktfull og distinkt bassgjengivelsen er med dette oppsettet. Kari sin vokal er også distinkt og uten snev av hardhet som andre kan servere. Men det er også andre som har litt mer varme i gjengivelsen.
B&W 705 S3: Veldig bra gjengivelse, med masse luft og detaljer, og ikke spor av de unotene som ofte oppleves på Kari sin vokal på dette sporet
B&W 685: Flott bassgjengivelse, og god balanse i Kari sin vokal.
B&W 686: En flott gjengivelse. Og når Kari her synger «får ikkje varmen et einaste sted», er det ikke helt troverdig. For dette er den gjengivelse med mest varme i vokalen av B&W-modellene på testbenken.
B&W DM 601 S2: Kari sin vokal blir litt for lys og hard. - JONI MITCHELL. OVERTURE / COTTON AVENUE – DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER
B&W 606 S3: I utgangspunktet er dette et spor som kan dra nytte av en litt mer tilbakelent gjengivelse enn det som ligger i 606 S3 sitt DNA. Men det funker overraskende bra likevel, og det har med at det blir spilt med en veldig bra renhet. Bassen til Jaco er formidabel, men det kom egentlig ikke som en overraskelse. Dette er såpass bra at jeg blir fristet til å spille hele albumet, som egentlig er en dobbelt-LP, en av Joni Mitchell sine aller beste.
B&W 705 S3: Masse detaljer på ouverturen. Klangbalansen er fin, og har ikke en hardhet som ofte oppleves på dette sporet i introen med Joni sin gitar. Jaco sin bass er kjellerdyp, og samtidig presis og musikalsk. Joni sin vokal er også flott og med fin klang i Cotton Avenue.
B&W 685: Litt overraskende oppleves ikke klangbalansen særlig varmere her på vokalen. Bassen til Jaco er fremdeles strålende når den kommer inn etter hvert.
B&W 686: Faktisk ikke peiskos med rødvin her helle, men den klart varmeste i testløypa. Eller minst kjølige. Og faktisk dirrer det godt av bassen til Jaco også her.
B&W DM 601 S2: Introen med Joni sin gitar ok litt vokal er i slankeste laget, mens bassen til Jaco er fin. - HELENE GRIMAUD. SILVESTROV: BAGATELLES I – XIII: BAGATELLE I – MEMORY
B&W 606 S3: Enormt flott romgjengivelse. Og selv om klaveret er en anelse over på den analytiske siden, er det ikke mindre vakkert av den grunn.
B&W 705 S3: Kan ikke huske å ha fått en så fin og detaljert gjengivelse av rommet i denne innspillingen på andre oppsett. Dette kombinert med en veldig fin klang på Helene Grimaud sitt flygel.
B&W 685: Stort og flott rom, kombinert med en fin klaverklang.
B&W 686: Fremdeles stort og flott rom. Og klangen står ikke tilbake for 685.
B&W DM 601 S2: Den vanligvis så flotte romklangen blir litt degradert av diskantgivelsen. - FRANK ZAPPA. RUBBER SHIRT – SHEIK YERBOUTI
B&W 606 S3: Introen på dette sporet blir kastet mot meg, men selvfølgelig delvis et utslag av at det forrige sporet hadde blitt skrudd en del opp grunnet sin gode dynamikk.
B&W 705 S3: En klassiker som har vært en av mine favoritter og velegnet test- og demospor siden den kom i 1979. Her er det en uhyre distinkt gjengivelse.
B&W 685: Veldig flott, men låter likevel en anelse mer temmet enn på 606 S3
B&W 686: W&W 686 gjør ikke skam å dette sporet.
B&W DM 601 S2: Her dominerer faktisk cymbalene nesten mer enn bassen. Dette er ikke bra. - ARILD ANDERSEN. HYPERBOREAN – HYPERBOREAN
B&W 606 S3: Kommentarene for 705 S3 kan fullt ut gjøres gjeldende for 606 S3.
B&W 705 S3: Bassen til Arild Andersen er formidabel. Distinkt, presis og dyp. Det tegnes flotte bilder, og Paolo Vinaccia er så levende gjengitt at det er lett å glemme at han ikke er blant oss lenger.
B&W 685: Nesten like flott gjengivelse som med 606 S3, og en anelse mer varme som bonus.
B&W 686: Utrolig vakkert og distinkt. Og varmt.
B&W DM 601 S2: Bassen til Arild Andersen er stor og flott, men ikke like presis som den vanligvis er. Faktisk er bassen gjengitt mye bedre på 686.
- ERIK FRIEDLANDER. BOHEMIA AFTER DARK – OSCALYPSO
B&W 606 S3: Veldig flott perspektiv, god dynamikk og proppfullt av detaljer.
B&W 705 S3: Praktfullt. Her er kirurgisk presisjon på plassering kombinert med fantastisk musikalitet, med en fin klangbalanse. Dynamikken er også veldig bra. Denne gjengivelsen er «as good as it gets»
B&W 685: Heftig, med enorm dynamikk, og godt perspektiv.
B&W 686: Overraskende dynamikk, og med flott klang som erstatter litt det overveldende detaljeringsnivået på de andre modellene. I hvert fall 606 S3 og 705 S3.
B&W DM 601 S2: Et av de beste sporene i testløypa for 601 S2.
- INFECTED MUSHROOMS. NEVER ECVER LAND – B.P.EMPIORE
B&W 606 S3: En heftig gjengivelse av et heftig spor, som har kraftige peaker rundt 40Hz
B&W 705 S3: Ikke avspilt
B&W 685: Veldig heftig gjengivelse også her., Og peak rundt 40Hz henger med i Peisestua.
B&W 686: Utrolig nok peaker også 686 ved 41 Hz, selv om nivået der er litt lavere enn med 606 S3 og 685. Og så må jeg dempe volumet litt på grunn av litt ulyder på grunn av ekstreme membranutslag i de heftigste partiene.
B&W DM 601 S2: Låter bra. Men ikke fullt så distinkt bass som de beste av de andre modellene. Men tåler likevel mer volum enn 686
- MATT HAIMOVITZ. PENTIMENTO (VERSIN FOR SOLO CELLO AND ELECGRONIS) – PRIMAVERA IV:
B&W 606 S3: En fascinerende Cellist som jeg først ble oppmerksom på i hans første utgivelse på Oxingale Records sitt samarbeid med Pentatone. Her er det en flott og dynamisk gjengivelse, men den låter enda bedre på Rogers LS3/5a.
B&W 705 S3: Ikke avspilt
B&W 685: Her får celloklangen en ekstra bonus i form av fin kropp, mens de elektroniske bidragene henger godt med. Fin gjengivelse av romklang.
B&W 686: Magisk Cellospill, og like magisk klang.
B&W DM 601 S2: Celloklangen er ikke på høyden.
OPPSUMMERING LYTTEINNTRYKK
Lytteinntrykkene gir et vitnesbyrd om svært karakterfulle høyttalere fra Bowers & Wilkins. Hvis vi starter i diskanten, er det en svært ren gjengivelse fra de nye titan-diskantene til B&W. Men det er ikke en pågående gjengivelse, selv om den på ingen som helst måte kan karakteriseres som tilbaketrukket.
Mellomtonen er det derimot fristende å karakterisere som litt forsiktig, og på mange spor noterte jeg meg at det ikke er en utpreget varm gjengivelse. Så til tross for at lyttingen foregikk i peisestua, er det ikke peiskos og rødvin som dominerer lytteinntrykket. Her er det derimot maksimal innsikt i musikkens mange parametere som er hovedfokus. Hvis det også er noe du er opptatt av, er du på rett vei.
Bassen fra B&W 606 S3 er utrolig flott, dyp og presis. I mitt lytterom går den ned til 28dB før den dipper under 0dB. Dette er selvfølgelig en veldig romrelatert respons, men illustrerer at det betyr like mye hvordan frekvenskurven faller under de oppgitt -3 eller -6dB. I tilfellet B&W 606 S3 er den oppgitt til 52Hz ved i -3dB, og 40Hz ved -6dB. Men ved hjelp av romrespons kan en høyttaler altså gå svært mye dypere.
Minst like viktig er det at bassen er svært kontrollert og presis. I testløypa blir dette bekreftet på omtrent alle sporene, og spesielt på Birds, Rubber Shirt og Never Ever Go. Men selvfølgelig også på alt annet den har traktert i en lang testperiode.
Perspektiv er blant 606 S3 sine dyder, og blir traktert ganske imponerende. Det er ellers en påtakelig luftighet i gjengivelsen, noe som er langt over det som forventes til rett over ti tusenlapper.
Og så er det en liten overraskelse også på lur. For jeg opplever at det er en spesielt melodifokusert gjengivelse fra 606 S3, noe som ble registrert allerede på testløypa sitt åpningsspor – Creams-klassikeren Sunshine of Your Love fremført av Barb Jungr.
Med eller uten plugget bassport?
I likhet med bassreflekshøyttalere flest leveres også 606 S3 med en propp som kan settes inn i porten. Eller i dette tilfellet i flowport, som B&W liker å kalle den. Om dette er et riktig valg er høyst individuelt, og opptil hver enkelt. Og i tillegg til at det er en smaksak, er det også avhengig av det rommet du spiller i. I mitt tilfelle gir det en langt mer lineær bassrespons å spille med porten plugget, så jeg valgte selvfølgelig å la det være….. Dret ble rett og slett en langt mer kjedelig fremførelse med plugget bassport. For i tillegg til at jeg ahdde vent eg til å like den boosten disse høyttalerne gir i min peisestue, syns jeg mye av dynamikken ble litt for mye temmet med plugget port.
I disse rommålingene på bildene nedenforkan dere se forskjellen på plugget og uplugget port - uplugget til vensre, og plugget til høyre. Men jeg understreker at målngne isolert sett ikke sier noe som helst om hvodan høyttalerne egentlig måler, bare hvordan de måler i min peisestue.
B&W 606 S3 unplugged (t.v.) versus plugged (t.h.)
Sammenligninger - B&W 606 S3 og noen konkurrenter
I min test av storebror skrev jeg at alle de tre høyttalermodellene Linn Majik 109, Krix Equinox Mk4 og Triangle Comète 40th har utfordringer med å måle seg med Bowers & Wilkins 705 S3. Når det nå er 606 S3 som er sammenligningen, blir bildet likevel noe annerledes. For selv om 606 S3 har mye av de samme kvalitetene som 705 S3, er det en ganske klar kvalitets forskjell. Kanskje spesielt i diskanten.
Og i dette frekvensområdet er Linn Majik 109 en konkurrent som kanskje til og med overgår 606 S3, men det gjelder ikke bassgjengivelse og mikrodynamikk. Her er 606 S3 bedre enn Majik 109, i hvert fall med passiv drift av Linn Majik 109.
Krix Equinox Mk4 har derimot mer allround-kvalitet, og en mer balansert gjengivelse enn 606 S3. Men du går glipp av den magiske transparensen som dominerer 606 S3. Triangle Comète 40th er også en knallgod allrounder, men har sammen med Krix en vesentlig høyere prislapp enn 606 S3. Og hvis dette ikke ødelegger ditt budsjett, kan det være et interessant alternativ. Her får du både dynamikk og perspektiv i et kabinett med utsøkt finish, men altså til ca. 17 tusenlapper – mer enn 50% opp i forhold til 606 S3.
En rimeligere konkurrent vil kunne være Usher S-520 til snaue 8 tusen. Disse har en utpreget analytisk klangbalanse, men likevel uten samme evne til formidling av detaljer som B&W 606 S3. Den er heller ikke i nærhet av å matche 606 S3 i bassrespons og mikrodynamikk, så her er valget enkelt.
Derimot kan en annen modell i omtrent samme prisklasse som Usher S-520 være et spennende alternativ. For med Polk Reserve R200 får du en modell med en mer jovial klangbalanse enn både Usher og 606 S3, og som med sin 6.5" i bunnen også kan hevde seg godt i dette frekvensområdet. Den er likevel langt fra å matche B&W 606 S3 sin raffinerte diskant, og tilhørende evne til detaljering og perspektiv. Her råder 606 S3 grunnen ganske ensomt, både i denne prisklassen og et godt stykke nordover.
Den kanskje nærmeste konkurrenten jeg har hatt til grundig utprøving, er en høytaler jeg selv eier - Dynabel 2s som jeg selv har i min kolleksjon. Disse har mange av de samme egenskapene, men har gått ut av salg for over ti år siden. Hadde de fremdeles vært i salg, er det sannsynlig at prislappen ville vørt en del høyere enn prisen for B&W 606 S3.
Og så har jeg vært innom Rogers LS3/5a, men det er høttaler som i dag koster omtrent 3,5x prisen av 606 S3, og dessuten er det på alle andre måter en usymmetrisk sammenligning når dety gjelder egenskaper.
Klassereisen – ble det noe tur, eller?
I denne historiske familiesammenligningen er det en modell fra rundt århundreskiftet (DM 601 S2: 1999 – 2001) og to modeller fra perioden 2007 – 2014, i form av B&W 685 og 686.
InRoom-målinger
I denne testen har jeg tatt i bruk inRoom-målinger av høyttalerne. Høyre og venstre høyttaler blir målt separat, og har alltid samme posisjon i rommet. Målingen blir utført med tre ulike mikrofonplasseringer, som også forsøksvis er den samme for alle høyttalerne, men her er det veldig liten presisjon. Det betyr at det er en betydelig unøyaktighet ute og går.
Og så er det viktig å huske at dette er InRoom-målinger, ikke anekoiske målinger. Det innebærer at det ikke er allmengyldige frekvenskurver som forteller noe om høyttalernes egne frekvenskurver, men hvordan de måler i rommet. Det er først når vi sammenligner de ulike frekvenskurvene at man kan trekke ut informasjon om den enkelte høyttaleren, siden rommenes bidrag forsøksvis blir holdt konstant.
Bildet til høyre viser InRoom-måling av B&W 606 S3 i min peisestue. Grafen i bassområdet mistenkes å være primært dominert av rommmet, mens den dippen vi ser i området rundt 2-3 kHz samsvarer godt men min suvbjektive opplevelse, og er velogså sannsynlig å gjenspeile høyttalernes karakter uavhengig av rommet. Det er uansett interessant å legge merke til at romfrekvenskurven ikke faller under 0dB før den er under ca. 25Hz. Og det at den har en peak rundt 40 Hz lever jeg godt med - det hadde vært mye værre om det var en tilsvarende kul ved 80-100Hz. Og dette er uansett rommet, ikke høyttalerne.
B&W 685
Denne høyttaleren ble anskaffet umiddelbart før siste høsts Hortenmesse, som et utslag av «an offer I coudn`t refuse». Det var også et utslag av den oppkommende testen av 606 S3, og min påstand om den angivelige klassereisen til 606 S3 som måtte undersøkes. Disse modellene ble umiddelbart med til Sommerhuset i Fredrikstad, og du kan lese litt om den første utprøvingen i innledningen til min messerapport fra Hortenmessa.
Og B&W 685 gjorde en veldig god figur, med litt av den samme karakteren som Rogers LS3/5a, selv om det nok er klasseforskjell mellom disse to. Klangmessig er det fristende definere 685 til å ligge et sted litt mellom 686 og 606 S3, som på mange måte er de to klangmessige ytterpunktene i denne sammenligningen.
Det kan kanskje sies at 685 er litt mer balansert enn 606 S3, siden mellomtonen er en anelse mer tilstedeværende. Den mangler likevel den utpregede varmen som 686 gir, og som gjør at forskjellen mellom B&W 685 og 686 er stor. Det er ikke dermed sagt at alle vil foretrekke 685 over 686 – det har litt med preferanser og rom å gjøre.
B&W 686
Dette var min første anskaffelse av disse modellene, i hvert fall hvis vi ser bort fra DM 601 S2, som ble anskaffet for ca. 10 år siden, og levert videre til yngre generasjoner for nesten like mange år siden.
686 har en varm og besnærende klangkarakteristikk, som langt fra er nøytral. Det den mangler i dypbassen har B&W forsøkt å kompensere i mellombassen. Og som vi vet kan det lett være et tveegget sverd. For mitt vedkommende ble jeg litt fascinert av 686, og vurderer å sette de opp i et soveromsoppsett. Men samtidig er denne klangbalansen litt mettende, og gjør at det kan oppleves befriende å skifte tilbake til mer nøytrale musikkformidlere.
Målingen av B&W 686 avspeiler ikke helt det subjegktive inntrykket jeg sitter igjen med. Men det harmonerer likevle at dypbassen er noe dempet i forhold til 685, og også at diskanten er mer tilbaketrukket enn denne.
B&W DM 601 S2
Dette var den minste i datidens 600 S2-serie, og 601 S2 har kabinettmål på 356 x 204 x 244 mm, som igjen gir et utvendig kabinettvolum på 16,27 liter. Og ja, jeg er fullstendig klar over at kabinettvolum måles på innsiden, men jeg har ti tommeltotter når det kommer til tommestokk på innsiden av et høyttalerkabinett, og da spesielt på stativhøyttalere. Dette gjør 601 S2 til den klart nest minste høyttaleren i gruppen, til tross for at den har den største baffelen.
Egentlig var det et forhold som totalt spolerte for 601 S2 i denne sammenhengen, men det var likevel såpass interessant og instruktivt at jeg tar det med uansett. For i likhet med svært mange eksemplar av tilårskomne modeller i 600-serien før oppgraderingen med gitter foran diskanten som kom i 2014 har også den ene av diskantene en bulk, mens den andre er tilsynelatende intakt. Dette blir ofte presentert i bruktannonser som en kosmetisk feil, uten innvirkning på lyden, Jeg kjørte testløypa uten særlig oppmerksomhet rettet mot dette, men ble ganske fort oppmerksom på utfordringer i diskanten. Dette toppet seg på sporet med Arvo Pärt-komposisjonen Fratres, arrangert og fremført av Cellisten Johannes Moser. Her fikk celloen en klang som innimellom ga litt trekkspillassosiasjoner.
I ettertid studerte jeg InRoom-målingen og oppdaget at målingen for det som da var stilt opp som høyre måling har en kraftig peak på over 10dB ved ca. 7,5 kHz, mens den venstre høyttaleren ikke hadde noen antydninger i det samme området. For å utelukke at dette ikke hadde noe med en asymmetri i rommet (som det er bøttevis av), foretok jeg dagen etter en måling der jeg byttet posisjon på høyttalerne. Den bekreftet at avviket ligger i selve høyttaleren. Og så kan ikke målingen gi noe svar på om dette bare er en peak, eller i hvilken grad det er en annen forvrenging enn selve frekvensavviket, men det mistenker jeg sterkt at det er. Lærdommen her er at man definitivt bør skygge unna metalldomer med bulk, selv med kraftig prisavslag.
Det er ikke mulig å benytte den aktuelle høyttaleren som noen form for referanse i historikken til 600-serien.
Javisst, det ble klassereise!
Så til svaret på det viktige spørsmålet – har B&W med 606 S3 foretatt en klassereise? Jeg vil svare et ubetinget ja på det, og da er det først og fremst 685 som er hovedreferansen. Andre modeller bortsett fra 686 og DM 601 S2 i tidligere 600-serier har jeg bare sporadiske lytteinntrykk av, så jeg vil ikke trekke inn dem i sammenligningen.
Og sammenlignet med 685 er det en klar klasseforskjell opp til 606 S3. Da er det ikke først og fremst klangforskjellen jeg sikter til, men det forholdet at B&W 606 S3 gir en helt annen innsikt i musikken. Nærmere spesifisert betyr det mer detaljert gjengivelse, vesentlig bedre perspektiv, og en ganske formidabel bassgjengivelse tatt i betraktning at den kommer fra en stativhøyttaler med 6.5" i bunnen. Alt dette tilsier at vi med 606 S3 har en ekte mellomklassemodell, ikke bare en budsjetthøyttaler som har vokst i pris.
Og så er det likevel ingen selvfølge at 606 S3 er det ultimate valget i prisklassen for deg. For meg var den kombinasjonen av egenskaper jeg listet opp ovenfor en vinnende cocktail, og gjør at 606 S3 er et av de beste valgene syd for LS3/5a – en ganske annerledes høyttaler og en klassiker. Men hvis du er dypt betatt av den magiske mellomtonen til Rogers og alle de andre som har lisensiert denne BBC-monitoren, er det neppe noen vei utenom. For den mellomtonen finner du ikke i Bowers & Wilkins 606 S3. Ikke i så mange andre mellomklassemodeller heller, forresten. Og nå har jeg hoppet over den bokstaveligt talt mer nærliggende B&W 705 S3, som er ubetinget bedre enn 606 S3 på alle parametere. Men bare litt...
Oppsummering
Bowers & Wilkins har konstruert en liten gigant med 606 S3. De er ikke de ultimate modellene for peiskos og rødvin på hytta, men hvis det er optimal innsikt i musikken du er ute etter er du på et svært viktig spor.
Vi har for lengst konstatert at 600-serien med siste tapning definitivt har begått en klassereise over til tydelig mellomklasse, og 606 S3 utmerker seg spesielt med en utsøkt og raffinert diskantgjengivelse. Den er også ganske unik i klassen når det gjelder perspektiv og detaljering, og også bass og mikrodynamikk er blant de egenskapene. Og da får det heller våge seg at mellomtonen ikke er på LS3/5a-nivå.
Hvis du har lest hele denne testen vet du hvilke parametere som gjelder for B&W 606 S3, og dersom de samsvarer med dine preferanser, har du et sikkert valg i disse glimrende stativhøyttalerne.
Veil pris for B&W 606 S3 er NOK 10.996,-, og evalueringer i denne testen er basert på den prisen. Men i skrivende stund kan de fås for en tusenlapp mindre
Les mer om 606 S3 hos den norske importøren HiFi klubben
Les mer om 606 S3 hos Bowers & WIlkins
