onsdag, 14 september 2005 23:00

Linn Ninka

Skrevet av

Med en prislapp på fjorten tusen for paret i grunnversjon, er Linn Ninka for tiden de rimeligste gulvstående høyttalerne fra Linn, den Skotske produsenten som har gulvhøyttalere som strekker seg over 300.000,- i sortimentet.

 


Av Karl Erik Sylthe, 15.09.05

 

 

 

 

Både toppmodellen Komri, men også den splitter nye Artikulat 350A i pianolakk strekker seg opp i beløp som gjør at den ville sprengt prisgrensen for det mest populære firmabilsegmentet…

I motsatt ende av skalaen finner vi altså Modellen Ninka, som prismessig er tett flankert av Komponent 110. Men mens sistnevnte er en splitter ny modell som knapt nok har nådd butikkene i full blomst, har Ninka vært på markedet siden 2000. Ingen nykommer, med andre ord.

 

Ninka er i basisversjonen snaut meteren lange, og har en vekt oppgitt til 20kg. Det er altså ingen kolosser blant gulvstående, disse toveiskonstruksjonene som er bestykket med to stk. 160mm elementer til å ta seg av bass/mellomtone, og et 19mm diskantelement.

 

Designmessig er Linn Ninka temmelig tradisjonell, der det er ganske diskrete virkemidler som danner særpreget. En trapesformet grunnflate er det mest markante av disse, et grep som selvfølgelig også er funksjonelt begrunnet. Denne grunnformen skal ha en effektiv begrensing av stående bølger inne i høyttaleren. Et annet trekk som kanskje ikke er helt vanlig, er at høyttaleren ikke leveres med fronttrekk i det hele tatt. Derimot er det montert ”grill” foran de enkelte elementene.

Mitt sett er i kirsebær, men du kan også få Ninka i lys bjørk, sort ark, eller hvit utførelse. Og selvfølgelig er det snakk om skikkelig finer, med en finish som gjør at jeg syns at disse høyttalerne representerer en ganske høy eleganse.

 

Som ekstrautstyr kan du få polymersokler til tre tusen paret.

 

Det som skiller Ninka fra høyttalere flest, finner vi første tegn av på baksiden. Det er ganske vanlig at litt påkostede høyttalere har to par høyttalerterminaler, og i en del tilfeller også tre par. Dette kalles bi-(eller tri-)wiringsterminaler. På Ninka er det 5 par, og det på en toveis-høyttaler!!! Det er for øvrig første gang jeg har følt behov for å konferere med brukermanualen før tilkobling av høyttalerkabler, selv om Linn egentlig har lagt alt til rette for at man ikke skal kunne tråkke feil. Og årsaken til dette kobbelet av terminaler, er at Linn som en av svært få høyttalerprodusenter har lagt til rette for aktiv drift av høyttalere, der de innebygde passive delefiltrene blir frakoblet. Og enda mer alene tror jeg de er om å gjøre det så brukervennlig. For mens enkelte andre produsenter setter som minimumskrav at du har bestått grunnkurs fra loddeboltlinja på yrkesskolen eller har et brevkurs i kirurgi, lar Linn deg gå over fra passiv til aktiv deling bare ved å snu noen ”patch-plater” som sitter på terminalene. En jobb som tar høyst 5 minutter, og kan utføres av hvemsomhelst.

'

Har så aktiv deling noe for seg? Det kommer jeg tilbake til.

 

 

Passiv drift

I utgangspunktet var det meningen at disse høyttalerne skulle inngå i en utprøving av et komplett multikanals sett fra Linn, bestående av Katan, Trikan og subwooferen Sizmik 10.25 i tillegg til Ninkaene. Av praktiske grunner ble det en lengre utprøvingsperiode med Ninka, før resterende oppsett ankom.

I testperioden har de blitt matet både av min trofaste Yamaha DSP-AZ2 sammen med Sony CDP-XA5ES, og av komboen Parasound NewClassic 7100/5125. Linn Unidisk SC og Linn Chakra C6100 har også hatt sine perioder sammen med høyttalerne. Og helt på tampen har det også vært en liten runde sammen med Thule DVD250B Digit II og IA255B.

 

Hvis vi begynner med de laveste frekvensene, må jeg vel starte med å bemerke at Ninka i passiv drift runder av litt tidlig med passiv drift. Frekvensrespons med passiv deling er oppgitt ned til 50Hz, og det stemmer bra med mitt subjektive inntrykk – faktisk får jeg vel inntrykk av at det er litt forsiktighet ute og går før vi er nede i 50 Hz også. For en gulvstående høyttaler til 14-17k er dette helt greit, men heller ikke særlig mer. Det er så avgjort høyttaleres som strekker seg dypere. Men til gjengjeld er det meget høy kvalitet på bassen. I motsetning til produsenter flest, har Linn her valgt å benytte et lukket kabinett, der bassrefleks er den mest utbredte løsningen. Å hevde at den gode presisjonen i bassen er et resultat av dette valget, tør jeg ikke. Men det er fristende.

I motsatt ende av frekvensområdet opplever jeg også en antydning til forsiktighet. Subjektivt oppleves det som en avrunding, men jeg er ikke sikker på at det er det som faktisk skjer. For samtidig er det også her snakk om en renhet i gjengivelsen som gjør at du ikke får en sjingrende topp som stikker seg fram. Men likevel syns jeg nok at den aller siste presisjonen mangler i toppen, og er vel en slags påminnelse om at vi tross alt befinner oss i nedre del av highend-spekteret.

En forsiktig avrunding i topp og bunn gjør altså at denne høytaleren neppe blir en plagsom konkurrent til Cervin Vega. Du vet, denne produsenten som oppfant hengekøya. Men – ikke et vondt ord om Cervin Vega – det er ingen som er bedre enn nettopp dem til å lage …ehh…Cervin Vega høyttalere. Og når sant skal sies, har jeg vel vært i det nærområdet selv også, selv om det etter hvert er utrolig mange tiår siden.

 

Sistnevnte forhold er nok også medvirkende til at jeg ikke opplever Ninka som utpreget analytisk. Hvis formålet er å tyne ut siste ultimate informasjon om antall nagler i bekkenet til trommisen, finn det høyttalere som gjør dette enda bedre enn Ninka, også til samme pris. Og så kommer vel det hele kanskje an på om du er mer opptatt av å telle nagler enn å lytte til musikk.

 

Balladen om Fredrik Åkare ock Linn

Ok, egentlig er det ikke Fredrik Åkare, men snarere den Danske jazzanmelderen Anders Kirkegaard. Og ikke var det Linn heller, men den jazzpianisten som alle elsker å hate eller elske, Tord Gustavsen. Denne musikkanmelderen gikk så til de grader rett i strupen på Gustavsen i en anmeldelse av CDen The Ground i det danske bladet Jazz Spesial, at det vakte bølger.  Blant annet karakteriserte han The Ground som ”en skamplet på ECM”.

 

Og her er det at Linn kommer inn. Jeg tror nemlig at hvis den danske anmelderen hadde lyttet til dette albumet over et sett Linn Ninka, ville han lettere ha hørt hva denne musikken dreier seg om – aksentuering av nyanser, og et følsomt anslag. En framførelse proppfull av nerve, selv om råmaterialet er litt vel mye skillingsvise-jazz.

For det er på dette området Linn Ninka virkelig har sin styrke. De er virkelig i stand til å formidle nerven i musikken, hvis det i det hele tatt finnes noen nerve i den. Og avspilt via disse høyttalerne, er det nesten utrolig hvor mye nerve som dukker opp i innspillinger som ellers kan virke ganske blasse.

En annen side av dette er at alt fra vokaler til blåseinstrumenter får et nærvær som er direkte fascinerende. Det er nesten som om solisten (eller vokalisten) oppnår fysisk kontakt med meg som tilhører. Det er ikke rent lite magi som til tider kan formidles via mellomtonen i disse høyttalerne.

 

Tune-dem

Linn har utviklet (eller kanskje rettere beskrevet) en egen metode for å bedømme et hifi-oppsett, som de har kalt TUNE DEM . Denne går rett og slett ut på melodigjenkjenning. Du kan lese mer om dette her. Jeg er vanligvis skeptisk til paradigmeskifter på de fleste felt, og det gjelder også innen Hifi. Likevel må jeg nesten motvillig erkjenne at det er en påfallende sammenheng når jeg ser tilbake på hva jeg tidligere har skrevet om Linn og ”melodisk gjengivelse” tidligere i denne omtalen av Linn Klimax. Og dette var lenge før jeg hadde hørt om TUNE DEM.

 

I starten av tesperioden hadde jeg høyttalerne oppstilt ganske lik den plasseringen jeg har benyttet på mine mangeårige referanser, Energy Audissey A5+2. Det innebærer bortimot. 60 graders spredning, og rundt en meter avstand til bakvegg.

I forbindelse med et baccalao-besøk av representant fra produsent og importør, gikk vi inn på et forsøk med å finne optimal plassering basert på TUNE DEM. Og etter temmelig mange runder med finjusteringer landet vi på en avstand på 29cm fra bakvegg!  28 var for lite, og 30 aaaaalt for mye…Etter besøket lot jeg høyttalerne stå der en liten uke, men nå er jeg trygt tilbake i gamle synder.

Ok, selv om innbarkede Linnister sverger til TUNE DEM, har jeg tydeligvis enda et lite stykke igjen før jeg greier å la være å la gamle hifi-sannheter som perspektiv få sin rettmessige overdimensjonerte betydning…

 

Men TUNE DEM eller ei – denne øvelsen illustrerer uansett at dette er høyttalere som fungerer godt selv med svært liten avstand fra bakvegg. Produsenten selv oppgir 10-30cm som ideelt.

 

 

Don`t cross that line…

Etter ca. 3 måneder med utprøving ankom et rykende ferskt eksemplar av effektforsterkeren Linn Chakra C6100 direkte fra fabrikken for utprøving. Dette er en 6-kanals effektforsterker, selvfølgelig ideell til multikanal.

 

Men disse 6 kanalene kan også benyttes til noe helt annet. For sammen med denne effektforsterkeren bestilte jeg også et sett aktive delefiltre spesielt tilpasset Ninka for test. Og denne bestillingen skulle vel senere vise seg å være et slags ”point of no return”.

 

For etter tre-fire dager med vanvittig selvdisiplin der jeg ”bare” benyttet passiv drift med denne Chakraen, var tiden moden for å forsøke aktiv deling. Biamping først – dette er tross alt en toveiskonstruksjon.

Det som skjer når du kjører disse høyttalerne i aktiv modus er faktisk en liten revolusjon. For det første blir frekvensområdet utvidet nedover fra 50Hz til 38Hz iflg. produsentens spesifikasjoner. Og rent subjektivt oppleves denne halve oktaven som enda mer. For Ninka endrer fullstendig karakter i bassområdet, fra å være litt forsiktige og snille, til noe som subjektivt oppleves som ”fullrange, og vel så det…” Rent objektivt er det nok fremdeles høyttalere som går enda dypere, men du skal treffe godt med musikkmaterialet for å fra nytte av det.

Også i diskantområdet skjer det drastiske endringer. Det som i passiv drift lett kan oppfattes som en anelse tilbaketrukket gjengivelse, åpner seg nå i full blomst. Og samtidig blir det som måtte savnes av analytiske egenskaper i passiv drift nå tilstede i rikelig monn. Og det uten at det går på bekostning av de musikalske egenskapene. Nå kan du telle erter og oppleve musikk samtidig.

 

Etter en uke med biamping måtte jeg selvfølgelig forsøke full pakke – aktiv triamping. Det er da en forsterker som driver diskant element, og en forsterker hver til de to mellomtone- /basselementene. Sammenlignet med den revolusjonen som oppsto i overgangen fra passiv drift til aktiv biamping, fortonet overgangen fra bi- til triamping seg mer som en forsiktig forbedring. Bassen ble vel enda fastere, og det syltynne sløret som er mellom meg og høyttalerne blir enda litt tynnere. Likevel er det litt mer meningsfullt å vurdere om man skal spare de kronene denne forskjellen koster. Det blir liksom ikke den samme ”slipp-det-du-har-i-hendene-and-go-active” situasjonen som for oppgradering fra passivt til aktiv biamping.

 

Man skal selvfølgelig være forsiktig med å trekke generelle konklusjoner basert på enkeltstående tilfelle. Men likevel er det fristende å tenke at dette med aktiv deling av høyttalere er den eneste riktige måten å bygge hifi på. Riktignok koster det en god del ekstra, tatt i betraktning at det krever flere forsterkere, men du verden hvilken belønning!

 

I tilfellet Ninka er du ikke avhengig av å benytte Linn sine effektforsterkere for å kunne kjøre med aktiv deling. Det er fullt mulig å kjøpe en såkalt ”Tunebox” som de aktive delefiltrene kan monteres i. Riktignok vil det da være en annen type filtre, og ikke de spesielle Chakra-filtrene som ble benyttet her.

Men det er likevel en enklere og rimeligere løsning å benytte filtre som monteres rett inn i Linn sine effektforsterkere.

 

Helt til slutt en liten advarsel til den som vurderer å forsøke aktiv deling av Ninka:

Don`t cross that line – you`ll never be able go back…

 

 

Konklusjon

Som det kanskje skinner gjennom lengre oppe i denne omtalen, endte jeg opp med å skifte ut mine mangeårige følgesvenner med disse høyttalerne fra Linn. Og det skulle for så vidt gjøre det overflødig å si at Linn Ninka kan anbefales varmt. Linn Ninka blir dermed mine nye referanser.

 

Men likevel – det betyr ikke at jeg dermed mener at dette nødvendigvis er det beste valget for alle. Det er rett og slett ikke slik hifiens verden er skrudd sammen. I mine ører oppnår Ninka bare middels score både når det gjelder både perspektiv og analytiske egenskaper med passiv deling. På disse områdene finnes det kanskje vel så bra høyttalere, også til samme pris. Heller ikke frekvensgangen framstår som snorrett.

 

Til gjengjeld har disse Ninkaene altså andre egenskaper som musikkformidlere som gikk rett i fletta på meg. En magisk mellomtone som passer min musikksmak perfekt, og en utrolig evne til å formidle nerven i musikken. Ikke minst dette siste aspektet er noe jeg legger veldig stor vekt på, og for meg har dette faktisk blitt en slags rød tråd for mye av det utstyret jeg etter hvert har prøvd fra Linn. Hvis dette høres ut som verdier du også setter høyt, er det stor sannsynlighet for at Linn Ninka er et meget godt valg også for deg.

 

Og så er det altså veldig kjekt å vite at disse høyttalerne i tillegg har et voldsomt potensiale til å vokse. Første trinn tok jeg i samme slengen –  polymersokler gir en moderat forbedring av lydgjengivelsen, men så er også prisen moderat.

 

Det er ved aktiv deling at det virkelig skjer oppsiktsvekkende endringer, endringer som gjør at de begrensingene jeg har nevnt under passiv drift ikke lenger gjelder. For mens disse høyttalerne er et meget godt kjøp for den som verdsetter Linn Ninka sine utmerkede kvalifikasjoner, er det ikke noe oppsiktsvekkende med prisen. Fjorten tusen i grunnversjonen virker som en riktig pris.

Forsyner du derimot disse høyttalerne med aktiv deling, oppfører de seg som om de skulle kostet 2-3 ganger mer. Jeg har allerede krysset denne linjen, og sliter med å finne veien tilbake…

 

Pris Linn Ninka:                                 Kr. 14.000,-
Polymer sokler:                                 Kr.   3.000,-

Aktive delefiltre for biamping, komplett:  Kr. 3.800,-
Aktive delefiltre for triamping, komplett:  Kr. 5.700,-

 

Importør: Kontrapunkt

Produsent: Linn

Lest 12300 ganger
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.