torsdag september 19 , 2019
lørdag, 01 februar 2014 19:14

Den store høyttalerdellen – Del 1: Paradigm Signature S8, Martin Logan Summit X og Chario Ursa Major verses ProAc D80

Skrevet av

Denne vinteren har jeg fraveket mitt dagelige virke med å teste pickuper lite grann, og prøvd ut noen forskjellige høytalere.

Les mer:

 

Jeg har levd med ProAc D80 i ca 6-7 år, og gresset blir formelig grønnere og grønnere på den andre siden av veien for hver dag som går - det vil si, gresset på den andre siden av veien er nok like grønt som det alltid har vært, men byttesyken er helt klart blitt et faktum.

Når man først har blitt vant med en full range høytaler som ProAc D80 er det klart at listen er lagt ganske høyt for en erstatter. En erstatter skal ikke bare være bedre... den skal være MYE bedre..... og det skal vise seg at det ikke er bare og bare å finne en fullstendig overlegen høytaler som også passer inn i mitt lytterom.
Men jeg har nå gått i gang med oppgaven og til nå har jeg hatt Paradigm Signature S8, Martin Logan Summit X og Chario Ursa Major på besøk i vinter; tre ganske forskjellige og spennende høytalere med priser fra ca 65000 og opp til det doble ..... altså ca 130.000 pr par. Bare som en sammenligning: ProAcene kostet 103.850 som nye i 2007.

Jeg tenkte å skrive om mine erfaringer med disse tre høytalersettene en og en, og deretter avslutte med en sammenligning av alle. Men husk når du leser, dette er ut i fra mitt lytterom og etter min smak. Dog skal det sies at de fleste som er innom på besøk, finner lyden som meget bra.

I testperioden har jeg brukt følgende forsterkere, Hovland Stratos Reference mono blokker, Moscode 402 rør-hybrid effekt-forsterker, en nyoverhalt GAS son of Ampzilla, Parasound A21 og A23, samt en integrert Denon PMA S2010AEII forsterker. Høytalerkablingen har hovedsaklig vært Hovland Reference kabler, men jeg har også prøvd litt 2.5 kvadrat solid core i bomullsstrømpe. Lytterommet mitt er ikke større enn 20 kvm, og det er relativt lavt under taket med bare drøye 2 meter, et forholdsvis lite rom. Betong i gulv med parkett og tykt gulvteppe, samt trepaneler og tre i taket uten særlig ekstra demping. Har målt opp rommet og funnet litt dipper her og der i frekvensgangen, men alt i alt er rommet merkelig bra akustisk sett, selv om alt selvfølgelig kan bli bedre.

ProAc D80, den gamle referansen.

Mine smått aldrende referanse høytalere, hva kan sies om disse? Det er store, velbygde full-range høytalere som spiller helt ned mot 20hz med tildels voldsomt trykk bare man har nok forsterker. Her er meget gode dynamiske egenskaper med skikkelig trøkk i mellombassen, og de kan tegne ganske store lydbilder, medioker til gode når det gjelder 3d egenskaper (dette avhenger veldig av plasseringen, men potensialet er klart). En smekker veloppløst mellomtone og også en ganske oppløst diskant, men jeg tror det er her det er rom for størst oppgradering. Det har jo blitt mer og mer vanlig med berylium-, diamant-, samt bånddiskanter etter at D80'ene så dagens lys. Man kan jo bare håpe at de virkelig er mye bedre enn de gamle, tradisjonelle diskantdomene, og ikke bare en salgsgimmick for å kunne vise frem noe nytt, og dermed selge enda flere høytalere.
Alt i alt er D80 fremdeles en høytaler å regne med, selv om det har rent en del vann ut i havet siden de ble konstruert. Bassdelen er det rett og slett vanskelig å overgå, men i resten av toneområdet burde det være mulig å "oppgradere".




Første utfordrer: Paradigm Signature S8 til ca 75000.-

Canadiske Paradigm var for undertegnede mest kjent for å lage høytalere til gunstige priser kontra prestanda og ikke minst mildt sagt brutale sub-woofere. Men Paradigm har også masser av det jeg vil kalle seriøse hifi-høytalere i sitt program.... fremdeles til hva jeg anser som "big bang for the bucks". Paradigm Signature S8 er faktisk største modell i så måte.

Vi snakker om en høytaler med ikke mindre enn 4stk 7" bass elementer pluss mellomtone og diskant, sett rett forfra uten front trekk ser den såpass annerledes ut kontra andre høytalere i samme prisklasse at man kan lett misforstå at dette er en dyr seriøs høytaler.


Ser man litt nøyere på kabinettet, er det svakt buet og ganske dypt. Høytaleren er vel drøye meteren høy og sikkert en halv meter dyp, men slank i bredden så den fremstår som riktig så lekker, spør du meg, spesielt siden høytalerne jeg fikk låne var i sort pianolakk, som jeg synes er riktig så fint, selv om man ser det minste støvfnugg og fingeravtrykk.
Selve kabinettene virker på som om de er meget solide og knoketesten endte opp med vonde knoker og lite annet, med andre ord "døde" kabinetter. Flotte terminaler som tar "alt" av kabling plassert nederst på baksiden av høytalerne og som er lette å skru til for hånd (viktig spør du meg).

Til tross for mange elementer fant jeg Signature S8 lettdreven og lite forsterkerfiendtlig. En såpass "svak" forsterker (i dette øyemed) som Parasound A23 klarte å drive dem med bravur.

Jeg har testet alle forsterkere jeg har hatt i hus på S8, og selvfølgelig spiller de med mer autoritet og kontroll med 750 watts monoblokker med enorme strømforsyninger enn med 80 watts integrerte forsterkere, men alt i alt er de svært greie og ha med å gjøre etter min mening.

Lyd og plassering av S8'ene.

Vanligvis har jeg et fast sted jeg plasserer høytalerne beint frem, men det var ingen braksuksess med S8'ene, så det måtte til litt flytting frem og tilbake. Jeg endte opp med ca samme lengde til bakvegg som jeg bruker med de fleste høytalere i dette rommet, men med vinkling inn mot lytteposisjonen, slik at jeg akkurat ser innersiden av høytalerne uten å røre på hodet. Det var liksom ingen tvil om at det var slik de måtte stå med tanke på best lyd i rommet mitt. Slik fikk man dybden i lydbildet, og perspektivet ble klokkerent - kort sagt bredt og dypt lydbilde med skikkelig punktmarkering av instrumenter.
Dette er hevet over en hver tvil at dette er en høytaler med high-end ambisjoner. Uten å ha sett etter, vil jeg gjette på at delefilterne inneholder meget gode komponenter, for her det lite sløring av lyden. Det hele presenteres rent, dynamisk, og altså med et stort og bredt lydbilde. En annen faktor som slo meg umiddelbart da jeg begynte lyttingen, var bassen. Den går dypt, og jeg vil tro at bassen spilte med fullt trykk ned rundt 27-30hz. Imponerende, spesielt så lenge høytalerne følger opp 100 % når volumhjulet skrues opp, mellombassen kan jeg avsløre allerede nå at er mini-duellens beste. Den har skikkelig rapp og snert som formelig hamrer løs i brystkassa di når volumet er høyt - og høyt kan Paradigm Signature S8 spille - dundrendes høyt, det er en høytaler som har skikkelig høy gøyfaktor og minner meg ikke så rent lite om Wilson og enkelte dyre JBL kreasjoner på akkurat dette feltet.

Altså skikkelig bass, om enn ikke den aller dypeste som finnes, men allikevel dypt nok til at man ikke savner noe før de "verste" orgelinnspillingene tar plass på platetallerkenen. Først da merker man at den nederste oktaven ikke er helt med. Dette er egentlig bare flisepikkeri, for bassen holder meget bra kvalitet. Mellomtonemessig snakker vi om en høytaler som klarer å formidle veldig bra nærhet til opptaket, og som klarer å få frem nerven, bare resten av anlegget klarer å levere.
Oppover i toneområdet har jeg egentlig lite og si om eller tilføye, det spiller naturlig og luftig uten å bli kvass, spiss, aggressiv eller pågående. Diskanten følger opp resten av høytalerens spillemåte på en fortreffelig måte, ganske så sømløst og helhetlig.
Så konklusjonen på Paradigm S8 er en høytaler med skikkelig smekk og dynamikk i mellombassen som kan spille realt høyt om ønskelig og som har et bredt og dypt helhetlig lydbilde med lite eller ikke noe og negativt å kommentere.

Takk til Audiocompaniet i Oslo for utlån.


Les også den store høyttalerduellen - Del 2.

Les også den store høyttalerduellen - Del 3.

 


Lest 18040 ganger
Rudi

Vinylguru

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen