tirsdag oktober 15 , 2019
lørdag, 05 april 2003 23:00

Denon PMA-2000mkIV

Skrevet av

Denon har introdusert en ny integrert stereoforsterker som ved første øyekast kan se ut som en markedsmessig skivebom. Med et utseende som kan gi assosiasjoner til forrige århundre, har PMA-2000MkIV en prislapp på 13.000,-, og en effekt på 80 watt pr. kanal. Høhh, jeg vet om mange surreroundreceivere til 3.990,- som kan skilte med langt høyere effekt enn dette, og det i 5-6 kanaler…

"Jakten på surround for stereofile gutter"

av Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., 6.april 2003

Det kan unektelig virke som et dristig stunt å tilby kjøperne en gammelmodig stereoforsterker i en tid da folk flest skal ha surround. Når jeg likevel lot denne forsterkeren pirre min nysgjerrighet, skyldes det et par forhold. For det første har den en vekt på hele 24 kg, noe som kan være en indikasjon på at Denon i dette tilfellet har benyttet et designparameter eller to som avviker fra oppskriften til den gjengse surroundforsterker.

Minst like viktig var det derimot at Denon med denne forsterkeren har føyd seg inn i den hurtig voksende rekken av forsterkerprodusenter som omsider tar til seg slagordet: "if you can`t beat`em, join`em". Og "them" er i dette tilfelle surroundreceiverne. Mange gamle Hifi-entusiaster har blitt konfrontert med det klassiske dilemmaet om de skal gi sin gamle lidenskap på båten til fordel for en av disse uunnværlige surroundreceiverne, som det later til å være vanskelig å komme utenom hvis man først har bestemt seg for å snuse på surround. Dermed har det også samtidig vært en hodepine at man tilsynelatende må svært høyt i pris for å oppnå samme lydkvalitet som i en god stereoforsterker. Enkelte har løst problemet ved å operere med atskilte anlegg for Hifi- og surround, mens andre har valgt et mer eller mindre lykkelig kompromiss med å la en surroundreceiver erstatte sin kjære stereoforsterker. De sterkest bemidlede har endog gjerne valgt en løsning med en high-end surroundprosessor, der totalløsningen på elektronikksiden lett kan få prislapper som minner mistenkelig om dem man finner på frontruten til nyere EU-godkjente bruktbiler.

Engelske Arcam var blant de første som så lyset. De utstyrte sine integrerte stereoforsterker med en inngang som kunne settes i "bypass", det vil si at signalet som tas inn gjennom denne inngangen blir ledet utenom volumkontrollen på sin vandring til effektforsterker og høyttalerterminaler. Ideen med en slik inngang er at man kan sende signalet for frontkanalene fra en surroundreceiver med pre-out inn i denne inngangen, uten at det dermed oppstår komplikasjoner med volumstyringen i surround. Effektforsterker, og dermed også høyttalertilkoblingen i stereoforsterkeren fungerer også for surroundkilder. Og samtidig kan man altså benytte bare stereoforsterkeren til lydkildene i stereo, uten at man behøver å bekymre seg over at dette signalet blir besudlet av disse annenrangs "surroundmolekylene".

I Denon sin PMA-2000MkIV har man valgt en løsning som skiller seg litt ut fra de mest vanlige løsniningene for dette prinsippet, ved at "prosessorinngangen" går direkte til effektforsterkeren, bare via en inngangsvelger. Den praktiske forskjellen fra de andre stereoforsterkerne med prosessorinngang er at dette signalet dermed ikke er tilgjengelig via pre-out på stereoforsterkeren.

Denne varianten har èn ulempe, og et par fordeler. Ulempen er at man dermed ikke kan benytte denne inngangen i kombinasjon med biamping. Til gjengjeld oppnås det en optimalt kort signalvei fra surroundreceiveren. I tillegg er man med denne metoden gardert mot feedback via loop hvis man også benytter en kobling mellom pre-out på stereoforsterkeren og en analog inngang på surroundreceiveren. Eventuelt formål med en slik forbindelse skal jeg komme tilbake til senere.

Den direkte foranledningen til at jeg fikk ideen til en omtale av nettopp PMA-2000MkIV, var at jeg for noen uker siden hadde en annen duo fra Denon hjemme til utprøving Surroundrecieveren AVR3803 og DVD-spilleren DVD-3800. Det var spesielt de gode egenskapene til DVD-3800 som CD-formidler som gjørde at jeg fikk en visjon om at man ved å supplere med PMA-2000MkIV kanskje kunne få en litt spennende og uvanlig trio i et musikkprioritert oppsett. En slags "Hi-Fi goes to Hollywood". Selvfølgelig forutsatt at PMA-2000 kan by på noe mer enn man allerede har i AVR3803.

Og her er vi egentlig også ved sakens kjerne, og ved det store spenningsmomentet. Oppnår man en kvalitetsforbedring som er bryet verd i en stereoforsterker til drøyt 10 lapper, sammenlignet med en surroundreceiver i samme prisklasse?

Jeg har registrert at mange har besvart den slags spørsmålet basert på streng matematikk / logikk. At det er opplagt at man må opp i det 3-4 doblede beløpet på en surroundreceiver for å få samme kvalitet, ganske enkelt siden en receiver inneholder 3-4 ganger så mange kanaler, i tillegg til at den skal ha en avansert prosessor, og gode D/A-konvertere. Det store ankepunktet mot dette resonementet er volumfaktoren. I dagens marked omsettes surroundreceivere i et antall som gjør at disse isolert sett har et svært stort konkurransefortrinn. I tillegg kommer det fenomenet at jo mer man presser inn i en boks, jo lavere blir "kvadratmeterprisen".

Jeg hevder derfor at dette spørsmålet ikke kan besvares ved hjelp av kalkulatoren, men ved bruk av ørene. Så for å gjenta meg selv blir spørsmålet: spiller PMA-2000MkIV stereo i en høyere divisjon enn de surroundreceiverne i prisklassen mellom 10 og 15.000,- som jeg har prøvd ut hittil?

I testoppsettet for denne utprøvingen blir Denon-forsterkeren kombinert med CD-spilleren Sony CDP-XA5ES som er oppgradert med LC-clock, og høyttalerne Energy Audissey 5+2. I tillegg får den måle krefter mot Surroundreceiveren Marantz SR7300 som jeg har til utprøving delvis i samme periode, samt min egen surroundforsterker DSP-AZ2 fra Yamaha.

Hard pakke
Jeg har allerede nevnt at denne forsterkeren veier 24 kg. Mange heller til den oppfatningen at det er mer relevant å måle forsterkere i kg. enn i watt. Livsfarlig selvfølgelig. Det kan lett friste svake sjeler til å legge inn et blylodd som en del av konstruksjonen. Likevel er det ikke til å komme fra at en del av de komponentene som tradisjonelt benyttes for å gi en effektforsterker tilstrekkelig med strømresurser, ofte veier mer jo bedre de yter. Nuvel, også her er det vel til syvende og sist ørene som må være dommer, selv om det som sitter mellom ørene også unektelig vil ha et ord med i laget…

Det er ikke til å komme bort fra at jeg får et kraftig Deja-vu av denne forsterkeren fra Denon. Sony har en modell som av utseende ligner så mye at det nesten er nærliggende å ta ordet blåkopi i sin munn, selv om jeg i så fall vil få problem med å redegjøre om rekkefølgen på "høna og egget" (vår forsterker har sine forgjengere). Sony TA-FA777ES heter den, og later i tillegg til å sverge til samme filosofi når det gjelder effektangivelse. Riktignok koster denne over 20 lapper, men så er man da også oppe i svimlende 90 Watt RMS i 8 ohm…

I denne fasen i artikkelen kunne jeg selvfølgelig ha ramset opp konstruksjonsprinsippene til PMA-2000 og nikket megetsigende. Men den slags må jeg nok dessverre overlate til mer strømkyndige skribenter, og bare invitere til å tå en titt på innmaten på dette bildet. Spesielt interesserte kan dessuten meske seg i detaljer som "UHC-MOS push-pull utgangskretsløp" på Hi-fi klubben sin hjemmeside.

På forsterkeren har man valgt å ha tonekontroller og balansekontroll, som kan sjaltes ut med en egen velger. Forsterkeren har 6 linjeinnganger, i tillegg til en phono-inngang som kan ta både MM og MC. Høyttalerterminalene er velproporsjonerte, og det er en befrielse å slippe unna den tradisjonelle plasten man typisk finner på surroundreceivere til samme pris.

Denonen er utstyrt med en av de "koseligste" fjernkontrollene jeg har vært borti, og hadde den i tillegg vært utført i metall hadde jeg vel trolig blitt sjarmert i senk. Men plasten er slett ikke av det simpleste jeg har vært borti, så det greier seg bra til Mk5-utgaven kommer.... Fjernkontrollen har ikke særlig mange funksjoner, men tilstrekkelig til å kunne betjene forsterkeren samt en eventuell CD-spiller fra Denon på en hensiktsmessig måte.

Vi setter på litt musikk
Litt tilfeldigheter gjorde at det ble Diana Krall sin "Live in Paris" som fikk prøve seg først. Når sant skal sies er det forholdsvis kort tid siden jeg stiftet bekjentskap med musikken til denne dama som later til å være et must i alle anstendige audiofile hjem. Det var vel egentlig da jeg leste Ken Kessler sin æreskjelling av Diana Krall med flere i "HiFI-News" at jeg bestemte meg for at jeg måtte undersøke forholdet. Det skulle ikke mange sporene til fra albumet "Love Scenes" før ordet "frøkenjazz" formet seg på mine lepper, men ble selvfølgelig kjapt undertrykt for å være politisk korrekt. Og Platekompaniet sin kampanje-politikk, i kombinasjon med avvikende musikksmak fra min bedre halvdel, førte til at Diana fikk fornyet tillit i albumet "Live in Paris". Litt bedre, men fremdeles satt jeg med et snev av følelsen "Life is too short for boring …ehh…jazz.". Dessuten fikk jeg ikke helt den samme bakoversveisen av lydkvaliteten som mange andre skribenter later til å ha fått.

Men tilbake til PMA-2000. Førsteinntrykket fra forsterkeren når denne skulle forsøke seg på ""Live in Paris" var for så vidt positivt, men ingen revolusjon sammenlignet med tidligere avspillinger. Samtidig var denne CDen såpass fersk i mitt eie at jeg var litt reservert mot å mene noe særlig. Påfølgende avspillinger av musikk fra bl.a. Keith Jarrett og Lester Bowie gjorde at jeg ganske snart fikk en fornemmelse av at bassområdet framhevet seg.

Den virkelige bekreftelsen på dette fikk jeg da jeg satte på en innspilling av Mahlers 2. symfoni på høyt volum. Åpningstaktene fra denne gjorde at jeg fikk fullstendig hakeslepp. Jeg ble faktisk sittende og måpe såpass lenge at jeg til slutt fant ut at det neppe så særlig smart ut, og satte resolutt tommelfingeren mot hakespissen og dyttet oppover. Det var for så vidt ikke fastheten i bassen alene som imponerte meg, men kombinasjonen med at det var så mye luft og klarhet rundt disse cresendoene i det lave frekvensomådet. Det ble nesten fristende å begynne å telle kontrabasser.

Denne opplevelsen inspirerte meg til å utforske større deler av min samling med klassisk musikk, og da spesielt innspillinger for større orkestre. Jeg har etter hvert en ganske brukbar samling med klassisk musikk, men interessen har hatt en downperiode i senere tid. Spesielt symfonisk musikk stiller ganske store krav til utstyret, det finnes neppe noe mer begredelig enn å høre på slike innspillinger når orkesteret i beste fall gjengis som en grå masse, og i verste fall får åndenød når det blir for heftig.

Med PMA-2000MkIV fikk mange CDer i samlingen fornyet interesse, og detaljer jeg tidligere ikke har lagt merke til ble oppdaget. Ikke at jeg tror de ikke har vært gjengitt tydelig nok tidligere også, men det har vel noe med at den oppnådde gjennomsiktigheten gir muligheter for en annen fokusering. Og spesielt gjelder dette altså i ganske dynamisk musikk for større orkestre. På ECM-innspillingen av Arvo Pärt "Orient & Occident" blir de to første verkene praktfullt gjengitt, mens jeg av en eller annen merkelig grunn fremdeles sliter med gjengivelsen av det siste verket "Como cierva sedienta". Dette gjelder særlig for koret.

Et litt pussig fenomen er at den gevinsten som PMA-2000 kan by på, er ganske variabel for ulike innspillinger, uten at det er helt enkelt å analysere seg fram til hvilke faktorer som spiller inn til enhver tid. På noen CDer oppleves en ganske tydelig økt detaljrikdom, mens det for andre CDer later til å være minimal forskjell. En av de artistene som later til å bli godt likt av Denonforsterkeren er Lynni Treekrem. En av mine favorittinnspillinger "Haugtussa" skinner som aldri før, det samme gjelder for den lydmessig litt mer rufsete "Storm". Spesielt den geniale tolkingen av Lennon sin "Jealous Guy" gir gåsehud under PMA-2000 sin autoritære kontroll.

Etter å ha vært gjennom noen titalls innspillinger later det likevel til å være et særtrekk som utkrystalliserer seg for gjengivelsen via denne forsterkeren. Dynamikk. Den dynamikken som er tilstede i opptaket later rett og slett til å bli bedre ivaretatt på PMA-2000 enn på de surroundreceiverne jeg har forsøkt til samme pris. Og den virkelig gode nyheten er at jeg slett ikke behøver å spille spesielt høyt for å dra kjensel på dette. Men selvfølgelig er det ekstra stas når denne dynamikken får utfolde seg i kombinasjon med den kraften som later til å komme fra Denon.

Jeg må vel innrømme at jeg ikke tilhører den delen av befolkningen som mener at HiFi gikk i vasken med innføring av digitale signalkilder, selv om jeg fra tid til annen mimrer over den "suverene" lyden fra min gamle platespiller fra 70-tallet, bestående av ERA drivverk, Formula-4 arm, og Sonus Black Label Gold pickup. Det blir liksom ikke den samme auraen over den husholdningsspilleren fra Sony jeg sitter med nå, påmontert en Ortofon OM5. Likevel måtte jeg forsøke MM-inngangen på Denon-forsterkeren med noen utvalgte plater fra min for så vidt rikelige vinylsamling. Og også her vil jeg vel hevde at det er noe å hente sammenlignet med tilsvarende inngang på surroundforsterkeren fra Yamaha. Spesielt på soundtrack-albumet "Hot Lips" med bl.a. John Lee Hooker og Miles Davis ga Denon en fyldigere lyd enn det jeg er vant med fra Yamahaen. Siden platespilleren ikke akkurat er i referanseklasse, vil jeg likevel ikke innlate meg på å utdype PMA-2000 sine kvaliteter, eller mangel på sådanne for phono-inngangen sitt vedkommende.

SemiSurround
En vesententlig del av agendaen med omtalen av Denon PMA-2000MkIV er å se den som en del av et surroundoppsett. Dette består av to for så vidt adskilte aspekt.

Første del er en oppkobling jeg har valgt å kalle "SemiSurround". Dette går ut på at stereoinnspillinger blir gjengitt i ren stereo i frontkanalene, supplert med ambience-dekoding i surroundkanalene. I SemiSurround er det ikke aktuelt å benytte senter-kanal. Signalet sendes altså analogt fra CD-spiller inn i stereoforsterkeren, og derfra direkte til høyttalerutgangen for høyre og venstre (front)kanal. Parallelt med dette blir signalet sendt via pre-out på stereoforsterkeren til en inngang på surroundreceiver. I sistnevnte velger man så en Matrix-dekoding (typisk DPL II), som på ganske mange innspillinger gir et realistisk ambience-signal til surroundhøyttalerne. Selv om dette for så vidt er en smakssak, foretrekker jeg personlig å justere nivået litt lavere for surroundkanalene enn det som er standard for matrix-dekoding. Typisk optimalt resultat er at du ikke direkte registrerer lyden som kommer fra disse høyttalerne, men du hører forskjellen når de kobles ut. Siden signalet allerede har vært gjennom volumkontrollen i stereoforsterkeren, må volumkontrollen på surroundforsterkeren skrus opp til den begynner å nærme seg 0dB.

I testperioden ble PMA-2000 for en stor del kombinert med surroundreceiveren SR7300 fra Marantz. Denne skiller seg fra receivere flest ved at den i tillegg til Dolby Pro Logic II og DTS Neo:6 også har matrix-dekodingen Circle Surround II (CS II) fra SRS-labs.

En av de største ulempene med eksempelvis ordinær DPL II dekoding av musikkinnspillinger i stereo, er at frontsignalet rett og slett mister noe av kvaliteten. Klangfargen blir en anelse mørkere, og frontperspektivet blir tydelig svekket. I Neo:6 og CS II er dette mye tydeligere, og gjør at disse to algoritmene nærmest er ubrukelig til formålet, hvertfall gjelder det for Neo:6.

I et oppsett med SemiSurround elimineres denne ulempen fullstendig. Frontsignalet får spille uforstyrret i frontkanalene, og er man forsiktig med nivået i surroundkanalene, får man på mange innspillinger tilført økt følelse av tilstedeværelse i konsertlokalet. Et annet aspekt av dette som man heller ikke skal kimse av, er at man i en SemiSurround oppkobling faktisk med hell også kan benytte gamle Dolby Pro Logic. P.g.a. at Pro Logic var totalt ødeleggende for frontsignalet, er dette fullstendig uaktuell bruk av PL på ordinæår måte. Men siden frontkanalene går utenom er ikke dette lengre et problem, og SemiSurround kan nytes også i kombinasjon med surroundreceivere av litt eldre årgang.

Som sagt ble det i dette tilfellet benyttet en Marantz-receiver med bl.a. CS II, og jakten på den utltimale rominformasjon kunne starte. Med innspillingen "Standards in Norway" av Keith Jarrett kunne jeg forsøke å finne ut hvilken matrix-dekoding som best var i stand til å forlede meg til å tro at jeg befant meg i Oslo Konserthus. Hele forsøket endte nok dessverre med at jeg ble oppmerksom på følgende to forhold. For det første har jeg ikke vært i Oslo Konserthus siden slutten av 70-tallet, og for det andre husket jeg at det var noe bruduljer omkring at Mariss Jansons var misfornøyd med akustikken i Oslo Konserthus. Jeg begynte nå å forstå hr. Jansons… Men Denon PMA-2000 skal uansett ikke ha skylda.

Skuespillertalent
Det andre aspektet der PMA-2000 gjør nytte som en del av et surroundoppsett, er i forbindelse med avspilling av film, fortrinnsvis med DD eller DTS dekoding. Her er det aktuelt å benytte pre-out fra høyre og venstre frontkanal som sender signalet direkte til effektforsterkeren i PMA-2000. Alt man behøver å gjøre når DVD-spilleren skal i aksjon, er å benytte inngangsvelgeren på PMA-2000 og sette denne til "Main-in", og deretter styres alt fra surroundreceiveren på vanlig måte, inklusiv volumregulering.

Selv om jeg personlig opplevde gevinsten mye klarere med musikk, vil den gode effektdelen i PMA-2000 også ha sin misjon også ved filmgjengivelse.

Reinspikka tøv?
Oppgjørets time har kommet. Det er på tide å vurdere om dette oppsettet bare er en fiks ide, eller om det faktisk er et spennende spor i jakten på "Hifi goes to Hollywood". Kan dette være veien å gå for å gi surround til stereofile gutter?

Vurdert som ren stereoforsterker i et tradisjonelt oppsett står Denon PMA-2000MkIV trygt på egne ben. Her blir det hele et spørsmål om hva den yter sammenlignet med konkurrentene, selvfølgelig kombinert med om du liker den litt klassiske designlinjen til Denon.

Det jeg ikke er et øyeblikk er i tvil om, er at Denon PMA-2000MkIV byr på kvaliteter som de surroundreceiverne jeg har forsøkt i samme prisområde ikke kan varte opp med. Faktisk var Denon-fersterkeren så bra i stereo, at jeg i den forholdsvis begrensede perioden jeg hadde forsterkeren til rådighet for det meste lyttet i ren stereo, til tross for at "SemiSurround" var en viktig del av agendaen. Jeg er heller ikke i tvil om at den forbedringen jeg opplevde med PMA-2000 var i en annen størrelsesorden enn den innbyrdes forskjellen mellom de forskjellige recieverne i testgruppen, selv om disse representerer en innbyrdes prisforskjell på 4-5000,-. Dermed har jeg samtidig gitt eget ganske klart svar på om PMA-2000 kan tilføre noe vesentlig til en duo bestående av Denon AVR3803 og DVD-3800, som var den opprinnelige vinklingen.

Hvis spørsmålet derimot er om et slikt trekløver er et fornuftig, for ikke å si optimalt valg, blir vurderingen selvfølgelig langt mer sammensatt.

Rent umiddelbart er det lettere å forsvare et oppsett med kombinasjon av stereoforsterker og surroundreceiver hvis pris- og kvalitetsforskjellen er større. Dette skulle tilsi at hvis man for eksempel velger en rimeligere surroundreceiver å kombinere PMA-2000 med, er det lettere å kunne konkludere med at kombinasjonen er et optimalt valg i forhold til prisen hvis man er ute etter et musikkprioritert anlegg. Skal man holde seg til Denon sitt eget sortiment, må det i så fall være AVR2802 til 8.000,-, siden man på AVR1803 dessverre har valgt å droppe pre-out på frontkanalene til forskjell fra forgjengeren AVR1802. Gløtter man på Hi-Fi Klubben sitt øvrige sortiment, kan NAD receiverne T742 og T752 være aktuelle makkere. Spesielt sistnevnte, der man får uttelling for at receiveren er utstyrt med effektforsterkere for to kanaler "for lite". Også i konkurrentenes rekker finnes det selvfølgelig aktuelle kandidater, der jeg syns at Marantz SR4300 peker seg spesielt ut. Hvis PMA-2000 kombineres med en surroundreceiver til ca. 5 lapper, befinner man seg fortsatt ikke høyere enn ca. 18.000,- i totalt forsterkerbudsjett. Jeg har litt vanskelig for å tro at man kan finne en ren receiverløsning til den prisen som kan hamle opp med Denonens egenskaper til musikk. Og som bonus vil man også til filmbruk dra god nytte av PMA-2000 sin utmerkede effektforsterker til frontkanalene. En forutsetning for at en slik kombinasjon skal ha noe for seg, er at man benytter en cd- eller DVD-spiller med god kvalitet. På en mer tradisjonell løsning med surroundreceiver brukt alene vil dette ofte ikke være en like påtrengende problemstilling, siden man ved å ta inn signalet digitalt i en receiver i høyere prisklasser gjerne er sikret en viss minimumsnivå på D/A-konverteringen. Samtidig er man selvfølgelig også garantert at man ikke kommer høyere enn dette nivået…

Men hvis det virker som om jeg nå forsøker å si at kombinasjonen PMA-2000MkIV / AVR3803 er et ufornuftig valg, er det en forhastet slutning. AVR3803 har meget gode egenskaper som mange hjemmekinoentusiaster vil sette pris på, ikke minst i prosessordelen. Og skal man ha noe som gir klart bedre musikkgjengivelse, vil dette uansett koste en god del penger. Spørsmålet da blir om man kan få noe som er like bra eller bedre ved å spytte i de ca. 25.000,-, som den aktuelle kombinasjonen koster, på en receiver. Dette er et spørsmål jeg ikke har tenkt å forsøke å besvare, annet enn at jeg slett ikke ville tatt det som en selvfølge. I en slik avveining må man også ta med i betraktningen at man ved å velge den skisserte løsningen har en basis i stereoforsterker som kan overleve utskiftingsbehovet som stadig nye surroundformat krever, og framtidige oppgraderinger kan i lengre tid begrenses til å gjelde surroundreceiveren. Hvis man da ikke skulle bli rammet av "3-fots-syken" underveis… Og dessuten er man med en receiver til 25.000,- benyttet alene avskåret fra muligheten til SemiSurround.

Så, hva blir det til?
Innledningsvis nevnte jeg at Denon PMA-2000MkIV er oppgitt til å yte 2x80 watt RMS i 8 ohm. I dette tilfellet er det veldig fristende å mistenke Denon for å være vanvittig konservativ i sin angivelse, eller kanskje de rett og slett så det behendige i å kunne skryte av at effekten dobles i 4 ohm? Eller hvem vet, kanskje den rett og slett ikke har høyere effekt? Be that as it may. Så lenge den tilbakelegger 0-100 på 7,3 sekund, og drar en campingvogn opp Lier-bakkene I 5. gir uten å heve et øyenbryn, er det for så vidt mindre interessant. Viktigere er det at den stråler ved synet av en CD. Og jo mer krevende innholdet er, jo mer skinner den.

Selv om integrerte stereoforsterkere er en dyreart som er på vikende front, er det fortsatt mange seriøse utfordrere til PMA-2000 som tradisjonell stereoforsterker. Og hvis noen nå håper at jeg skal kåre PMA-2000MkIV til den beste forsterkeren 13 store penger kan kjøpe, blir de nok skuffet. Det kan jeg rett og slett ikke svare på.

Hvis man setter krav til at forsterkeren skal kunne kombinere den med et surroundanlegg på en noenlunde komfortabel måte, skrumper utvalget derimot inn betraktelig. I noen lunde samme prisleie finner man Arcam sin DiVA A85, Naim NAIT 5, samt S.A.T. Amplifix, som alle har en variant av prosessorinngang. Vil du i prisklassen under 10.000,- finnes det også et par å velge i, Monryo ASTY og ARCAM DiVA A75. Første stopp hvis man beveger seg oppover på prisskalaen er Electrocompaniet ECI4 til ca. 20 lapper, og deretter er det temmelig langt til neste stopp. Heller ikke dette utvalget kan jeg si så veldig mye om, siden jeg bare har hørt et par av dem, og ingen i min egen stue. Men jeg håper å kunne utforske flere av disse ved senere anledninger.

Med PMA-2000 har Denon etter mitt syn kommet med en meget tiltalende forsterker, enten man ganske enkelt bare skal ha en stereoforsterker, eller jakter på "Surround for stereofile gutter". Den er en gedigen framtoning med sin tunge klassiske stil. Om dette appellerer til deg til kontrast fra det litt mer forsiktige oppsynet til mange av konkurrentene, må du avgjøre selv. Hjemme i min stue har den i hvert fall fått mitt hjerte til å pumpe litt fortere når den har fått boltre seg med musikk. Og det har den fått gjøre størstedelen av den tiden jeg har vært hjemme i det siste…

Er det ren stereo du er ute etter, er saken veldig ukomplisert. Er du ute etter et anlegg som også skal ta seg av surround, er spørsmålet om du har tilstrekkelig selvtillit til å gå utradisjonelle veier, og tar sjansen på å sjekke ut den spennende traseen som byr seg fram når du lar lyset fra Denon PMA-2000MkIV skinne over musikksamlingen? Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om hvilken rute som appellerer til meg selv.

Shine on you crazy diamond…

LINK: [importør/forhandler] [produsent]

Lest 8981 ganger
Karl Erik Sylthe

Webredaktør i Audiophile.no

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen