Vincent SP 996 er ei ganske lita monoblokk som står på høgkant, 23 cm høg, 8 cm brei, og 18 cm djup (+ høgtalarterminalar). Fronten er heilt tydeleg Vincent, med straumbrytar og blå lysdiode som syner at forsterkaren er påslått. Gode terminalar på baksida av god kvalitet, men utan storebrørne sine balanserte inngangar.
Rørbasert forforsterker, Omtalt som endel av Roys historie om overgangen fra transistor til rør....
Bryston imponerer med sin "no frills" forforsterker. Her er det kildevelger, balansekontroll, volumkontroll, fasevender og mono/stereo-switch. Fjernkontrollen justerer volum, mute og fasevender. Legg så til intet annet enn suvert gode tekniske data. Endelig: Less IS more! Omtalt sammen med effekttrinnet Bryston 4B SST.
Rotel har vore ein av dei sterke produsentane i mellomsjiktet, og har såleis ambisjonar om å levere nesten-high-end til relativt lav pris. Satsinga på forsterkarsida er kanskje noko av det dei har lagt mest vekt på gjennom åra. Her er siste versjon av integrerte forsterkarar i den relativt fornuftige effektklassen.
onsdag, 31 desember 2003 23:00
Rogue Cronus – Hi-end, men ikkje i prissamanheng
Skrevet av Arve Åheim
Det er gode tider for rørentusiastane. Marknaden kryr av greie, integrerte rørforsterkarar i prisklassar frå det rimelege til det alvorlege. Det brukast i hovudsak pentodar, og kjente, kjære EL34 er eitt av dei vanlegaste – driftsikkert, relativt kraftig, men litt i skuggen av konstruksjonar med ”kongen” av pentodane, KT88
Her er ein skikkeleg godsak…
Over 30 kilo som leverer 2x250 watt kontinuerlig, med strømreserver som overgår det meste i denne prisklassen. Legg til en strålende byggekvalitet, nyttige finesser (som 12v trigger), balansert drift og en monumental musikkformidling - og du har en vinner.
Under utprøving av forsterkarsettet frå Copland, var saken klar. Effektforsterkaren vart aldri returnert. I staden fekk CTA 520 plass som ein del av referanseanlegget mitt....
(Sjå også artikkel om forforsterkaren CTA 305. Sjølv om eg returnerte denne, er det ein glimrande forforsterkar)
Linn sin nest billigste effektforsterker til 10.200,-.
Her testet sammen med Linn Kolektor og Linn Genki.
Jeg har alltid vært svak for produsenter som kommer med intelligente løsninger på klassiske problem. Thule er en slik produsent, og forsterkeren Spirit IA255B er det ferskeste eksemplet på kreative løsninger. Jeg har hatt besøk av den i tre uker.
Thule har to spennende produktlinjer, Space og Spirit. Vi har så langt omtalt Space PR350B, PA350B og PA250B og vært meget fornøyd med disse. Såpass fornøyd at redaktør og teknisk redaktør bruker disse i sine oppsett. Men nå var turen kommet til Spirit IA100, en 100 watts integrert stereoforsterker. Klarer den å leve opp?
Linn Kilmax Twin er toppmodellen av stereo-effektforsterkere fra Linn.
100 watts rørmonoblokker med KT88-rør fra Valve Art, 6SN7 inngangsrør fra tyske RFT og Sovtek 6N8P driverrør. Omtalt som endel av Roys historie om overgangen fra transistor til rør....
-ein hissig, liten italienar. Hifverdas Alfa Romeo?
Av og til kan vi få prøve produkt og merker med legendestatus. McIntosh er mellom de mest tradisjonsrike forsterkerprodusentene i USA, med røtter tilbake til tida da all forsterkerkonstruksjon var basert på rør, og i vår postmodernistiske tid er den legendariske 275 igjen til salgs. Men McIntosh har flest transistorkonstruksjoner. Her prøver vi ut den minste integrerte…minst, dette beistet her?
Hybrid rør/transistor integrert forsterker produsert av italienere som har en lydkarakteristikk som får skribenten til å tenke på andre italienske varer. Som ostesauser og myk rødvin....
Rør vert ofte oppfatta som eksotisk og kostbart, utanfor rekkevidde for vanlege musikkelskarar. Men JoLida har tatt mål av seg til å levere gode rørprodukt til fornuftige prisar. Det var altså naturleg å sjå på dette merket når ein leitar etter rør for folket. Kor billeg kan ein nyte rørmagien? JD 102B kostar mindre enn 7000...
Det er alltid behov for integrerte forsterkarar med diskret design og god lyd. Trass i sterk prismessig konkurranse frå japanske og andre austlege produsentar, har Storbritannia stadig levert slike. Creek er ein elektronikkprodusent som er verd å merke seg.
Det er ei stund sidan sist eg brukte røyrforsterkarar fast i oppsettet mitt. Likevel ville tilfeldigheitene at den første forsterkaren eg testar for Audiophile er ein røyrforsterkar. Korleis grip du ei slik utfordring?
På hifisentralen går det føre seg mange meir eller mindre seriøse debattar. Ein av dei hissigaste debattantane er Kjell Bertheussen. Han har lenge irritert Arve med bastante og sære meiningar om ting som verkar håplause. Eit døme er påstandane hans om at verdas beste pickup er Shure frå tidleg 70-tal, pickupar som ikkje har vore i produksjon sidan 1976, og som etter all logikk burde vere distanserte i det store utviklingsarbeidet som er lagt i moderne pickup-konstruksjonar.
Denne riggen har mange likskapar med Nottingham Spacedeck. Men aspirasjonsnivået er noko ulikt. Dette er VPI sin billegmodell. VPI har dyrare og grovare platespelarmodellar, og JPW finnest også i ein lengre, dyrare og meir presis arm, så eigentleg er dette den rimelegaste modellen frå denne produsenten. Så kva skal ein seie til ein småspelar til nesten 20 000?
Rega er ein av dei mest utbreidde platespelarmerka i landet vårt. Dei superenkle og snusfornuftige spelarane har vore importert fyrst av gamle Audioscan, deretter av hifiklubben, og no av Mono. Med unntak av den aller fyrste med den ”rare”, tredelte platetallerkenen, har det stort sett vore to enkle utgåver på marknaden som du skulle vere god for å høyre skilnad på. I hovudsak var det berre ein litt betre arm som skilte dei. No kjem Rega med eit flaggskip til ein pris på 40 000.