onsdag juni 19 , 2019
søndag, 23 mars 2014 10:37

Rudi`s PickupGuide: 2b - Flere tips til oppsett av pickup/arm/spiller, info og begrepsforklaringer.

Skrevet av



Compliance:

Compliance er stivheten på nålefanen. En Moving Magnet (MM) pickup er ofte myk - les 20 og oppover, mens en MovingCoil (MC) pickup ofte er stiv - les 15 og nedover mot 2 - 3. Desto stivere pickup, jo viktigere med en arm med litt masse/vekt slik at pickupen yter sitt beste og sporer riktig. MM pickuper med høy compliance trives godt i lette f.eks kullfiber armer med lav masse og lavt stiftrykk.


Protractor:

Noe alle burde hatt - den gjør hverdagen så uuuuuutrolig mye enklere.
Protractor en innstillings "mal" slik at man får innstilt korrekt overheng, dvs at armen's senterleie står i riktig avstand til spindelen. Hvis ikke denne avstanden er korrekt vil pickup'en spore totalt ulikt ytterst og innerst på platene, og man kan risikere å montere pickupen helt skjevt. Med en Protractor blir hele innstillings prosessen lekende lett. Dog skal det sies at gode /brukanes Protractorer fort koster en 14-1500 kr og oppover. Den gode tingen er at de varer livet ut med pen behandling, så det er en engangs investering.

 



Fremgangsmåte:

Det man må gjøre er å plassere selve protractoren oppå platetallerkenen (selvfølgelig må man montere protractoren sammen først ) da vil den automatisk stå i 0 på senterleie. Og du kan oppå protractoren stille inn korrekt lengde som regel kallt "Mounting distance" eller "pivot to turntable center". På f.eks en SME serie V er monteringslengden 215,5mm, og har du montert armen etter boka, når du har justert armen oppå protractoren til denne lengden og ført spissen i enden på protractoren til center på armens lagring får du en vinkel. Og da er det bare og føre selve platespiller-armen innover protractor-platen og velge hvilken geometri du måtte ønske å bruke (les annet avsnitt).


Så starter man med det som er merket no 1, løsne pickupen nok til at du kan skyve pickupen frem og tilbake inntil nålspissen treffer centerpunktet på protractor-malen. Deretter går du til step 2 og 3 med å justere pickupen sideveis slik at den står vinkelmessig riktig med "firkantene" på protractor-malen. Når dette er gjort så er faktisk all montering og justering gjort, du kan da starte med å sjekke azimuth (men hvis alt er riktig montert så trengs ingen justering), deretter er det det vanlige med antiskating og vektjustering. Siste fintouch er som regel VTA justeringen. Og så - kos deg og spill plater.



Noen fallgruber skal jeg ta med:

Når man bruker protractor er man altså ute etter armfabrikkens/produsentens mål når det gjelder "mounting distance" eller "pivot to turntable-center", og ikke center til pickupstift. Mange produsenter oppgir dette målet, men det er ikke interessant ved bruk av protractor.
På f.eks en SME serie V er det riktige målet 215,5mm, på en SME M" 9" er målet 215,4mm, på en Linn Ekos eller Akito arm er målet 211mm, på en 10" Tri Planar er målet 233,5mm og på f.eks en SME V12 arm er målet hele 295,6mm. Dette er altså målene man skal stille inn "armen" på protractoren etter.

En av grunnene til at det er kjekt med en protractor er at en såkallt 9" arm ikke alltid er nøyaktig 9". Forundret ? Jeg skal forklare: Linn sine armer (Ekos, Ittok, Akito) blir ofte kallt for 9" armer, men er i virkeligheten: 229mm, SME sine 9" armer er 233mm og sist men ikke minst Rega sine såkallte 9" armer er hele 239mm.

Av disse 3 produsentene er det riktignok bare SME som sier de har 9" armer, men det beviser min påstand om at det er viktig å sjekke korrekt lengde på ens egen arm og bruke en protractor for å få det hele korrekt. Jeg har vært borte i flere forhandlere som omtaler både Linn og Rega sine armer for 9 toms armer. Det er mange fallgruber - det viktige er å ikke falle oppi en av de.


Har du kjøpt en platespiller uten arm som er ferdig forborret, så er det viktig og finne ut av hvilken armtype den er forborret for.



Ulike geometrier:

Kjøper man f.eks en nyere Dr Feickert protractor så vil man kjapt legge merke til at den har mulighet for 3 forskjellige innstillinger, Baerwald, Lofgren og Stepenson, dette er rett og slett 3 ulike geometrier hvor de lærde i åresvis kranglet om hvem som har rett. Og resultatet er vel noe sånn som at man har blitt enige i å være uenige.


Hvis man er VELDIG nøye/pirkete så kan man sikkert finne ut av hva/hvilken geometri som ligger til grunn for hver armkonstruksjon og/eller pickup-sliping, men for resten av oss er det egentlig bare å velge en av geometriene og justere det hele så godt som overhodet mulig etter den. Skulle du ha noen timer å slå ihjel er det med en protractor i hus en smal sak  justere inn en annen geometri og høre om du det er noen forskjell.

For meg som bytter en del pickuper er en Protractor nærmest verd sin vekt i gull.
Har du justert spilleren din med en protractor en kan du sove godt om natta

 



Sånn ser det ut "litt" forstørret




Sjekk hvor langt bak i shellet en Soundsmith Sussuro Paua skal stå for og være montert korrekt i en Tri Planar arm:








De vanligste pickup typene er:

MM
som betyr moving magnet, har høyt ut nivå og brukes i alle "vanlige" phono innganger.

MC high-output som er en moving coil pickup med så høyt utgangsnivå at den kan brukes uten såkallt MC forsterkning rett i en vanlig MM inngang på forsterkeren/riaa'en.

MC pickup som står for Moving Coil dvs rørlig/bevegelig spole, en MC pickup har så lavt utgangsnivå at den trenger en ekstra forsterkning av det vesle signalet, man må altså ha MC forsterkning på riaa/forsterker. Man kan også bruke en såkalt step-up eller en pre-pre, begge disse kobles mellom platespiller og MM inngang på forsterker/riaa.

MI står for Moving Iron, og var i all hovedsak et konstruksjonsprinsipp Bang & Olufsen utviklet. Nå 20-25 år etter at B&O sluttet å lage pickuper har Soundsmith tatt opp tråden og videreutviklet konceptet.
Moving Iron pickuper er å anse i bruk som en hvilken som helst MM pickup, men som har vesentlig mindre bevegelig masse innad i pickupen og resultatene er at pickupene med dette prinsippet gir veldig stor detaljrikdom og definisjon kontra pris.

Vi tar med et par konsepter til som har hatt varierende sucsess:

Dynamisk coil er en fjerde type som har blitt gjort kjent gjennom de nå avdøde Garrot brødrene. Det er en pickup som egentlig er å anse som en mellomting mellom en MC og en MM pickup.

Det finnes også pickuper som har vært utsyrt med piezo elektrisk magnetsystem, men jeg tror ikke de finnes til salgs nye lenger. Spennende koncept, men mener å huske at de ikke helt levde opp til forventningene vedr lyd.

Ole Petter Sparre synes det er verd å nevne at det også finnes kondensatorpickuper!
Fra fks. Stax og Micro Acoustic. Disse krever 47 000 kohm og samme forsterkning som MM.

Og når vi først er inne på spesielle pickuper, kan man jo ta med "aktive" pickuper som trenger egen strømforsyning, som Audio Note's toppmodell og de dyreste Soundsmith Strain Gauge utgavene.




Plassering av spiller:

Først og fremst må spilleren stå i vater og hyllen til spilleren er således det første som må vatres opp. Deretter bør man tenke litt over en plassering som ikke bør være helt inntil store basshøytalere, store slike flytter mye luft og kan lett forstyrre spilleren og skape feedback eller tilbake-kobling som vi kaller det på norsk.

Min erfaring er at spillere med flytende oppheng (les fjæropphengt) trives best på "fast" underlag, dvs tre eller stein/marmor/granitt plater, en annen erfaring jeg har gjort meg er at dempeplater av forskjellig karakter ofte stjeler dynamikk fra gjengivelsen, jeg unngår derfor konsekvent slike til spillere med flytende oppheng.

Når det gjelder spillere med "stumt" chassis, dvs uten fjærende oppheng, er det noe helt annet. Og slik spillere profitterer ofte på spesielle dempe plattformer, sågar kan lettoppblåste bildekkslanger eller trillebårhjul slanger el lign være glimrende underlag, bare man klarer og få det stabilt. Det må som regel en del utprøving til "før det sitter", men resultatet blir ofte MEGET bra.

Glasshyller er det verste lydmessige underlag jeg vet om og noe jeg konsekvent unngår.

Absolutt topp underlag kan være f.eks 2 stk 22mm MDF plater limt sammen og påsatt spikes. En annen combo kan være tykke isopor plater i en sandwich med f.eks 19mm MDF + 50mm isopor + 19mm MDF + 50mm isopor + 19mm MDF. Den comboen er helt topp lydmessig og den isolerer spilleren meget bra fra omverdenen. Hvis man kler det hele med f.eks sort tykt stoff i ønsket farge så ser det helt greit ut også.
50mm stavlimt eik (eller tykkere) i hyllene gjør også susen.
Veldig mye bedre underlag til en spiller er ikke og få etter min mening - da koster det i alle fall MYE mer penger.



Bruk av skilletrafo og nettspennings regulator:

Jeg anbefaler på det varmeste bruk av slike duppedingser til platespillermotorer, og ikke minst til Riia'er. Det er sjelden Riia'er og platespillermotorer er skjermet mot uhumskheter fra strømnettet, og de profifter derfor ofte stort på og få ren strøm. Dette kan jeg lett bevise hjemme hos meg, enda jeg har ordentlige dedikerte kurser til mitt anlegg ved å se på gammel Kenwood spiller jeg har som er utstyrt med stroboskoplampe for hastighetsovervåking. Når den står tilkoblet nettet direkte kan man tydlig se at den veksler mellom å gå litt for fort eller litt for sakte, med skilletrafo bedrer deg seg vesentlig og med spennings-stabilisator stillt inn på 230 volt går den fullstendig jevnt. M.a.o noe som er veldig viktig å tenke på.

Riia'er og kanskje spesielt riia forsterkere i den rimelige enden av prisklassen forbedrer seg flere hakk med ordentlig strøm. Jeg har en billig Musical Fidelity riia til bare 1400.- som jeg bruker litt her og der og kobler jeg den opp med skikkelig strøm så spiller den på en slik måte at riia'er til både 5 og 6 tusen får mer enn nok med å holde følge. Så ren strøm er viktig - bare et lite ekstra tips. 


Innspilling/tilspilling/innbrenning av kabler og pickuper:

Dette er det MEGET viktig å sette seg litt inn i for å oppnå maksimalt utbytte av innkjøpt utstyr.

De aller fleste pickuper trenger å bli spilt på et antall timer for å "løsne", eller at opphenget for nål/cantilever skal mykne opp slik at det beveger seg slik konstruktøren har forutsett at det hele skal låte slik intensjonen var.
Dette kan dog ta mange timer (faktisk i enkelte tilfeller opptil 200 timer, dvs nærmere 500 lp sider). Mange lytter underveis etter forskjeller og noen ganger hører man de og andre ganger ikke, som regel er de fleste pickuper innspillt etter 80-100 timer spilletid.
Min erfaring tilsier at desto stivere pickuper (lavere compliance) desto lengre innspillingstid. Tar jeg et eksempel som Lyra Delos, så synes jeg den låter litt blekt og inneklemt rett ut av esken. Men etter en 20-30 timer åpner den seg opp og låter plutselig vidåpent, og som man ville sagt på svensk  - "den bredar ut seg" og låter som "øppna landskap" - en stor forskjell.

Tager man en pickup fra Ortofons Cadenza serie så låter de faktisk veldig bra rett ut av esken og forandrer seg ikke vesentlig selv etter 100 timer, så det er stor forskjell ute og går.

Ortofon Windfeld er helt i den andre enden igjen og krever masser med tilspillingstid dette til tross for at den utseendesmessig er bygget på Cadenza serien. Men den gang ei.

Jeg for min del tilspiller alltid pickupene et antall timer før jeg setter meg ned for og finlytte for og være på den sikre siden.

ARMKABLER må/bør ha MANGE timer tilspilling. Faktisk har jeg opplevd armkabler må ha kanskje 500 -1000 timer tilspillingstid, dette pga det lave spenningsnivået i slike kabler. DERFOR og nettop derfor bør slike kabler holdes så korte som overhodet mulig, og om mulig loddes rett inn i riia'en for og unngå capacitance/impedanse forandringer pga plugger som ødelegger det hele. Husk at selv "rene" loddinger og hel-hetlige molekylstrukturer i alle loddinger i armkabler og kabler fra spiller frem til trafo/riia er ytterst viktig pga de nevnte lave spenninger. Hvis man ikke tar hensyn til disse tingene så er utregninger av impedanser mellom pickup og riia totalt verdiløse fordi en liten capacitance forskjell kan utgjøre en stor forskjell fordi impdanser og capacitancer utvikler seg nærmest etter en logaritmisk scala i denne sammenheng. Selv en liten ohmsk motstand i en kabel kan få nærmest katastrofale følger med at internimpedansen dipper langt under det som er minimums internimpedanse i pickupen eller trafoen.
Når allt kommer til allt så skal du ha det absolutt optimale ut av din combo så må alle dise tingene taes med i beregningene dine.

Jeg kan ta med et konkret eksempel på dette med problematikken rundt impedanser og bruk av trafo. Jeg har en Benz Lp (internimpedanse 38 OHM), den sitter i en DaVinci Nobile arm med "fast" kabling...... dvs samme kabel hele veien fra pickup og helt ut til phono kontaktene som skal inn i en riia eller trafo. Pluggene har vi byttet ut til Bulletplugger loddet med Cardas loddetinn. ALT er gjort for at det skal være best mulig med minst mulig påvirkning. Men gjett nå hva impedansen ut av pluggene er ?? Altså impedansen en trafo/riia ser er...... jo 46 ohm, altså hele 8 ohm forskjell fra den oppgitte internimpedansen.

Dette vil ikke bety mye inn i en vanlig aktiv riaa, men inn i en MC trafo så kan dette forkludre det hele, fordi der kommer den logaritmiske skalaen inn og bryr seg . Så derfor må mottoet være: ALLTID ta med ALLE faktorer i regnstykket når du blander MC trafoer inn i signalveien.



























Noen ord om Ortofon og deres "farge" på pickupene sine.

De fleste har vel fått med seg at det finnes Sorte, Røde, Bronse og Blå fargede pickuper fra Ortofon og meningen er vel noe sånn som at fargen skal avsløre lydsignaturen:

Sort skal være en komplett lydsignatur som farger lite men som er blandt de ypperste i sin prisklasse når det gjelder og hente ut info fra platerillene.

Bronse skal være en pickup med litt varmere lyd enn sort, litt hellning mot lyd med fylde i mellomtonen hvor streng instrumenter får et lite tilegg av glød over seg, noe som kan være særdeles kjærkomment i mange anlegg.

Blå skal være av det noe mer analytiske slaget med ren og dynamisk lyd, uten å legge til noe i form av "signatur". Har du et litt "daft" anlegg kan en slik pickup være løsningen. Blå låter ofte som en god cd spiller - så spørs det om det er det man er ute etter med en vinylspiller da.

Rød skal være den rimeligste i hver serie og skal være en god all-rounder. Tar man f.eks Cadenza Red så er det en pickup som koster ca 8-9000 og som gjør en grei jobb. Men det finnes langt flere spennende pickuper i den prisklassen. De som kjøper Red må være folk som er ute etter å "safe", og som liker det trygge fremfor det innovative.

Når det gjelder Ortofon og alle sine "signature" pickuper som Winfeld, Rohman, Jubilee m.fl så er dette pickuper som skal ha en lydsignatur litt utenfor det vanlige programmet. Men når alt kommer til alt så finner man igjen de fleste av disse signaturene i andre eldre, eller for den saks skyld nåværende pickuper. Det er jo lett for Ortofon å presentere en helt "ny" pickup med å male en annen farge på huset og benytte seg av en annen slipning. Og vips så har man en helt ny pickup. Ta for eks Vienna serien som aldri har blitt solgt i Norden så vidt meg bekjent. Setter man seg ned og ser igjennom denne serien kan man se at mye suppe kan kokes på gammel spiker.

Skal jeg trekke frem noen av disse pickupene eller si min ærlige mening om de, så kunne Ortofon spart seg for Red serien og jeg er heller ingen stor fan av den Blå serien heller, men Bronse og Black serien er på den annen side veldig bra.
Dette er selvfølgelig utfra høyst personlige preferanser.

Lest 14280 ganger
Rudi

Vinylguru

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Les det digitale tidsskriftet AUDIOphile No.1:

Annonser

Nyeste tråder på Hifisentralen