Fredag 18. Mai 2012
Arve Åheim

Arve Åheim

Nettside adresse: Send på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen

Lørdag 27. August 2011 12:26

Dynavector xx2 – ein innspelingsodyssé

 

I samband med at eg skulle få teste ut den nye riaaforsterkaraen frå Rogue, fekk eg også tilsendt ein pickup på eit kvalitetsnivå som burde yte kva som helst rettferd – Dynavector sin tredje dyraste pickupmodell til same pris som riaatrinnet, 18 900 kr. Ein så dyr komponent kan ein ikkje ha i hus utan å skrive om han…

Trufaste lesarar har nok oppdaga at eg har stor sans for visse amerikanske rørforsterkarprodusentar. Hadde det ikkje vore for prisnivået på slikt, er det ikkje usannsynleg at eg hadde hatt fleire produkt derifrå i anlegget. Tradisjonelt har nemleg desse produkta vore ganske dyre, men så skjedde det noko. Ein svært spennande konkurrent til dei legendariske Audio Research og Conrad Johnson dukka opp, og tok til å lage heilamerikansk forsterkarutstyr på eit kvalitetsnivå som var svært interessant. Firmaet heitte Rogue Audio, og har vorte importert hit av Planetsnapa, til svært hyggjelege prisar.

Skogrand SC Air - Solid Core referanse høyttalerkabler  

 

Det har vore ein del ordveksling rundt ein ny aktør som prøver seg i kabelbransjen.  I staden for å krangle, var eg om meg, tok kontakt, og fekk tilsendt eit dobbelt sett på to meter til utprøving.

http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,57079.0.html

 Høgtalarkablar er eit interessant felt, men mitt inntrykk er at det er mange som leikar seg i skjeringspunktet mellom reelle lydmessige skilnadar og subjektive, placeboaktige opplevingar som ligg meir inne i hjernen enn i det vi eigentleg sansar. For fleire år sidan prøvde eg meg på ein samanliknande kabeltest, med så få variablar som mogleg, men det tok heilt knekken på meg. Importørane signaliserte at kablane ikkje berre skulle spelast inn, men at dei også skulle vere oppkopla nokre dagar før seriøs lytting kunne gjennomførast. Når du så har fire –fem ulike kabelsett, går det veldig fort å miste oversikta, og eg brukte over eit halvt år på å få skrive artikkelen. Eg fekk skrekken, og har vore ganske tilbaketrukken i debattane som har rasa rundt dette.

 Men så er det slik at nye, norske aktørar på hifimarknaden må få ein sjanse. Og her er eit ganske greitt produkt, ein høgtalarkabel der massive koparleiarar ligg inne i ei strømpe av teflon, med skikkeleg solide terminalar. Enkelt og greitt, og kanskje akkurat det som skal til for å få god lyd?

Det er lite å skrive om i bloggen, eigentleg. Travle dagar, og ikkje nye komponentar i anlegget sidan sist. Men det spelast mykje musikk, og eg kjenner meg slett ikkje misfornøgd.

Det går ikkje så veldig bra med bloggeintensjonane. Nyttårsforsettet var vel eigentleg ikkje å skrive kvar dag, men det såg betre ut i starten. No har kvardagen tatt meg, og overskotet som brukast til refleksjon går med på jobben. Sjølv om det skjer relativt mykje på lydfronten også. Huset er "fullt av" testobjekt, men det går seint å få ting unna
Min fyrsteprioritet er å gjere ein test av Rogue sin nye riaa eg har til test frå Planetsnapa. Samstundes fekk eg låne ein Dynavector XX2 fordi mine referansepickupar ikkje heilt er på det ambisjonsivået ein bør ligge på når ein riaa til 20 kilokroner skal testast. Men XX2 kom som flunkande ny, og treng betydeleg innspelingstid. Sjølv om han no har fått over 40 timar, er han ikkje i nærleiken av det som skal til, etter det folk med erfaring på XX2 kan fortelje. Og som om det ikkje var nok å stresse med, har det også kome nye høgtalarar i huset, og dei må spelast inn. Gjerne eit par hundre timar, har eg forstått.
Livet er godt, men ikkje nødvendigvis enkelt…lat meg fortelje meir om pakkane eg har opna i helga.

 

Søndag 27. Februar 2011 14:26

Ny sofa. Og så?

 

Det er mange omsyn som må stettast i ein heim der audiofile familiemedlemer ope får lov til å leve ut sine tendensar. Mange vert forviste til eit eige lytterom, der anlegget får lov å dominere utan så veldig sterke innvendingar.  Men slike lytterom er veldig lite sosiale, og så har dei ein tendens til å verte i minste laget. Det kan vere lurt å plassere anlegget i det største rommet i huset, altså stova, der familien sine viktigaste aktivitetar går føre seg. Men då må det gjerast kompromiss, og den audiofile må leve med ei viss redsle for endringar, til dømes ommøbleringar og andre ting som kan øydelegge for lyden (no når han endeleg har vorte så bra…)
Til gjengjeld vert det god lyd for alle, og den audiofile slepp å vere eremitt i kjellaren.
På fredag kom ei slik endring her i heimen….

Søndag 06. Februar 2011 10:39

Under anlegget - ein blogg om eit tweak

Utprøving av ulike bein under rørbasert riaa.

Det leverast massevis av tweake-utstyr til den ihuga audiophile. Nokre av desse tinga går meir i retning kosmetikk snarare enn lydforbetring, men nokre ting kan overraske.
Eg får frå tid til anna inn utstyr til utprøving som er vanskeleg å teste skikkeleg, iallfall der & då. Ein må ha relevant utstyr å prøve dette ut saman med, og helst tilsvarande med tanke på samanlikningsgrunnlaget. Denne gongen skal eg prøve å omtale effekten du får av ulikt underlagsmateriale under elektronikk - bein som skal isolere apparatet frå vibrasjonar frå omgjevnadane.

Lørdag 22. Januar 2011 13:11

22.januar 2011 blogg.

 Audiophile-stode
Hifi-engasjementet mitt går for tida med til å få oppsettet med Dynavector XX2 og Rogue Ares-riaaen innspelt (du ser baksida på fotoet). Rudi mobbar meg for blogginga. Heldigvis er han såpass omtenksam at han gjer det pr. telefon. Verre er det at han, i motsetnad til meg, er i ferd med å skrive ein svært så skikkeleg og spennande pickup-omtale. Ordentleg hifi-journalistikk. Medan eg driv på med navle-fordjuping…. Stig derimot, går svanger med å starte på blogging, han også. Og Karl Erik har visst nokre kort i ermet, som han berre skal finskrive.

Det skjer litt for tida, sjølv om det absolutt skulle vore meir. Men vi er ikkje noko papirmagasin. Kvar gong ein lesar kjem inn på www.audiophile.no er han ein del av vår lange historie, der vi har samla artiklar gjennom mange, mange år. Sakte vert landet til. Og det jobbast på, sjølv om ting tek tid. Som redaktør føler eg at det er høg kvalitet, men for lite kvantitet på sidene våre. Vi har fått kommentarar om at vi har for mykje vinyl- og analogstoff, og for lite av meir nyaktuelt stoff. Og ettersom skribentane skriv for moro, og redaktøren berre kan tilby heider og ære, har eg lite ris bak spegelen - eg kan ikkje godt gje dei mindre løn enn dei alt har... 

Så skriv eg litt meir om kva eg har brukt morgontimane til i dag. 

Torsdag 20. Januar 2011 19:54

Blogg 20.01.11 lytting utan god tid.

Eg likar ikkje å ha det travelt når eg skal høyre på hifi. Og denne veka har vore meir travel enn eg har godt av. Anlegget har berre vore bittelitt på, utan at eg har gjort anna innspeling enn ein halvtime med vinylriggen, resten har vore Spotify-musikk. Sånn er det for tida.

Så då det endeleg vart tid til å sette seg ned, fann eg ut at eg ville straffe meg sjølv gjennom musikkvalet. For tida likar eg å sette på eit eller anna hyggjeleg etter harde arbeidsdagar, men denne gongen skulle det gjerast annleis. Eg tok musikk med store og intrikate lydbilde, utan noko intimt eller smålåte over seg. Og så tenkte eg hifi-vurdering, så eg tok dertil ei innspeling av det ekstreme slaget. Ei som Chesky-brørne hadde fått lov til å trykke på nytt, ein generasjon seinare enn då originalen kom ut. Det er ei lang historie.

 I går fekk eg kopla opp litt utlånte godsaker i anlegget. Frå Planet Snapa har eg fått låne ein svært spennande og ny rørbasert riaa frå Rogue. Og eg har endåtil fått låne ein Dynavector xx2 mk II for å ha ein relevant testpickup til jobben. Lyttinga var relativt overfladisk. Det vart sjekka at alle komponentane var klare til dyst, og at det kom lyd gjennom anlegget, men dei fyrste tre timane vart det ikkje spelt særleg mykje musikk. Eg trur nemleg at ting må vere skikkeleg innspelte og varme før ein tek til å meine noko som helst om dei.

 

Testing – eller iallfall vurdering – av hifi. Nokre probmemstillingar
Skal ein teste, brukar ein ting som gjev nøyaktige resultat. Objektivt måleutstyr, med andre ord. Men dette byr på temmeleg store utfordringar, ettersom musikk er ei subjektiv oppleving som stereoanlegget skal formidle. Målar vi frekvensgong, seier det svært lite om positive sider ved musikkopplevinga som vert formidla. Det kan rett nok seie mykje om negative sider, om målingane syner ei frekvenskurve som mest eignar seg for kulekøyring, eller vrenging som kan tyde på at ein fuzzboks er kopla inn i signalvegen. Men 0,0… vrenging og ei paddeflat frekvenskurve er ingen garanti for god lydoppleving. Og så har eg ikkje ressursar til å gjere målingar. Det kan då vere greitt å stille seg spørsmålet om kvifor vi vil ”teste” utstyr i det heile?

Side 1 av 15

Annonser


Banner
Banner