I mange år hadde eg ein separat forforsterkar og ein kostbar, hifi-riktig effektforsterkar i monsterklassen. Ein tilfeldig samanlikning med ein komponent til ein brøkdel av prisen skulle endra dette.
Prøv dette heime
I førre avsnitt av Dagboka skreiv eg om nye komponent som har endra synet mitt på hi-fi ganske radikalt. Eg avslører vel at det eigentleg dreier seg om ein radio. Til og med ein gamal radio. Og fleire skal koma. Denne gongen skal eg fortelja om kva som leidde fram til dette.
I mange år hadde eg ein separat forforsterkar og ein kostbar, hifi-riktig effektforsterkar i monsterklassen. Ein tilfeldig samanlikning med ein komponent til ein brøkdel av prisen skulle endra dette.
Prøv dette heime
I førre avsnitt av Dagboka skreiv eg om nye komponent som har endra synet mitt på hi-fi ganske radikalt. Eg avslører vel at det eigentleg dreier seg om ein radio. Til og med ein gamal radio. Og fleire skal koma. Denne gongen skal eg fortelja om kva som leidde fram til dette.
I samband med at eg skulle få teste ut den nye riaaforsterkaraen frå Rogue, fekk eg også tilsendt ein pickup på eit kvalitetsnivå som burde yte kva som helst rettferd – Dynavector sin tredje dyraste pickupmodell til same pris som riaatrinnet, 18 900 kr. Ein så dyr komponent kan ein ikkje ha i hus utan å skrive om han…
Rogue Ares – rørbasert riaaforsterkar med flotte eigenskapar.
Trufaste lesarar har nok oppdaga at eg har stor sans for visse amerikanske rørforsterkarprodusentar. Hadde det ikkje vore for prisnivået på slikt, er det ikkje usannsynleg at eg hadde hatt fleire produkt derifrå i anlegget. Tradisjonelt har nemleg desse produkta vore ganske dyre, men så skjedde det noko. Ein svært spennande konkurrent til dei legendariske Audio Research og Conrad Johnson dukka opp, og tok til å lage heilamerikansk forsterkarutstyr på eit kvalitetsnivå som var svært interessant. Firmaet heitte Rogue Audio, og har vorte importert hit av Planetsnapa, til svært hyggjelege prisar.
Skogrand SC Air - Solid Core referanse høyttalerkabler
Det har vore ein del ordveksling rundt ein ny aktør som prøver seg i kabelbransjen. I staden for å krangle, var eg om meg, tok kontakt, og fekk tilsendt eit dobbelt sett på to meter til utprøving.
http://www.hifisentralen.no/forum/index.php/topic,57079.0.html
Høgtalarkablar er eit interessant felt, men mitt inntrykk er at det er mange som leikar seg i skjeringspunktet mellom reelle lydmessige skilnadar og subjektive, placeboaktige opplevingar som ligg meir inne i hjernen enn i det vi eigentleg sansar. For fleire år sidan prøvde eg meg på ein samanliknande kabeltest, med så få variablar som mogleg, men det tok heilt knekken på meg. Importørane signaliserte at kablane ikkje berre skulle spelast inn, men at dei også skulle vere oppkopla nokre dagar før seriøs lytting kunne gjennomførast. Når du så har fire –fem ulike kabelsett, går det veldig fort å miste oversikta, og eg brukte over eit halvt år på å få skrive artikkelen. Eg fekk skrekken, og har vore ganske tilbaketrukken i debattane som har rasa rundt dette.
Men så er det slik at nye, norske aktørar på hifimarknaden må få ein sjanse. Og her er eit ganske greitt produkt, ein høgtalarkabel der massive koparleiarar ligg inne i ei strømpe av teflon, med skikkeleg solide terminalar. Enkelt og greitt, og kanskje akkurat det som skal til for å få god lyd?
Kvifor skal ein alltid kjøpe det nyaste nye? Bruktmarknaden er ein fantastisk plass å leite etter utstyr, og nytt er ikkje alltid betre enn det gamle...innimellom kan vi minstenke utviklinga for i det beste fall å gå sidelengs. (Nykjøpet tek sannsynlegvis seljaren seg av i neste omgang, når han skal ha noko endå betre enn det han nettopp har kvitta seg med) Jan Helge har her endå ein artikkel om utstyr med legendestatus, som han er svært begeistra for, sjølv om det ikkje lenger er i handelen. Denne gongen er det snakk om ei perle av ein rørforsterkar, klasse A og EL34-basert. Audio Innovations S 500, eitt av dei produkta som har ført til at dette gamle produksjonsprinsippet med rør framleis er still going strong, og at rørforsterkarar har svært godt ord på seg mellom hifi-entusiastane. Forsterkaren er så sjeldan at det er vanskeleg å finne nokon stad, men det er moro for ein gongs skuld å tilby artiklar om produkt som er eksotiske på andre måtar enn gjennom høg pris....
To par vidt forskjellige høyttalere møtes IMF RSPM og Rogers LS 3/5A
Vår nye gjesteskribent Jan Helge er ein musikkentusiast som har fylgt med på hifi sidan vennane hans kjøpte stereoanlegg for konfirmasjonspengane. Han omtalar seg sjølv som "ingen teknisk viter", noko han ikkje ser på som probematisk i samband med å ha stor glede og engasjement for hifi. Sjølv er han veldig svak for vintage-anlegg, men har også stor sans for dei "gale" innan denne hobbyen, dei som har sine eigne meiningar og går sine eigne vegar.
Det er alltid spennande å sjå kva ein kan få tak i på bruktmarknaden, og det er ikkje tvil om at det vart laga bra produkt også i tidlegare tider. Så Jan Helge tek ei utfordring frå meg, og debuterer her med ei omtale av to legendariske høgtalarar. Trass i legendestatus er IMF Elecronic Reference Standard og Rogers LS 3/5A så ulike som to høgtalarar kan vere...men å kalle den eine betre enn den andre er ikkje så lett...(Red.)
Utprøving av ulike bein under rørbasert riaa.
Det leverast massevis av tweake-utstyr til den ihuga audiophile. Nokre av desse tinga går meir i retning kosmetikk snarare enn lydforbetring, men nokre ting kan overraske.
Eg får frå tid til anna inn utstyr til utprøving som er vanskeleg å teste skikkeleg, iallfall der & då. Ein må ha relevant utstyr å prøve dette ut saman med, og helst tilsvarande med tanke på samanlikningsgrunnlaget. Denne gongen skal eg prøve å omtale effekten du får av ulikt underlagsmateriale under elektronikk - bein som skal isolere apparatet frå vibrasjonar frå omgjevnadane.
Øyretelefonar – viktig måte å lytte på.
I dag er det svært mange som påfører seg sjølv høyrselsskadar. Det syner seg at dette ofte skuldast ukritisk bruk av øyretelefonar og personleg stereo. Små proppar som sender høg lyd rett på trommehinna. Då er det gledeleg å sjå at Duet sitt nye agentur Philaton i staden satsar på skikkelege og store øyreklokker, med topp moderne utforming. Då tek ein betre vare på høyrselen enn med propper....
Det er mange klassikarar innan øyretelefonsjangeren. Vi har klassikarane frå mellom andre Koss, Beyerdynamic, Sennheiser, for ikkje å snakke om elektrostatane frå Stax. Eit enormt tilbod i alle pris- og kvalitetsklassar. Og det er ikkje rart, sidan det er langt billegare å få til lyd med superklasse-oppløysing enn kva som kan oppnåast med høgtalarar til mange gongar prisen. I tillegg er det lett å innrette seg med øyretelefonar – ein slepp både møbleringsproblematikk og spesielt stor vekt på elektronikk, akustikk og anna. Og i dag, med eit vell av personlege lydkjelder, er behovet for kvalitetshøyrelurar større enn nokosinne.
Xindak er kinesisk, og høyrest ganske så eksotisk ut. Vi snakkar her om toppeffektforsterkaren derifrå: Monotrinna PA-1, som veg 34 kg. Altså nesten sytti kilo effektforsterkar, og då endåtil ikkje på rør. Klasse A, står det på frontane, og prisen er no 24000 kr. 230 W, og dobbelt så mykje i 4 Ohm. Interessant?
Få hodetelefonprodukter har skapt så mye blest og furore i det siste som Sennheiser HD 800 gjorde da den ble vist for verden i fjor. En prislapp som ligger langt over de eksisterende Sennheiser-modeller, og langt utenfor rammene av impulskjøp for mange, mer enn antydet at Sennheiser med denne modellen tok sikte på audiofile verden over.
Når Sennheiser starter sin beskrivelse av HD 800 ved å kalle den «Crafted for Perfection» og trekke historiske linjer helt ned til den første audiofil Thomas Edison, og hans drøm om å spille av stemmer og instrumenter så de hørtes ut som levende stemmer og instrumenter , så skaper det forventninger.
Benz-lyd til ei kilokrone. Er det sant?
Benz står for fasinerande, engasjerande og musikalsk lydkvalitet. Mange pickupar derifrå har sterke tilhengjarar, men dei flottaste kostar ganske mykje. Eg har prøvd ganske mange av desse, seinast ACE som i medium-output-utgåve gjorde svært godt inntrykk som mellomprisklassekandidat. Men det finnest endå rimelegare variantar, også for dei som må prioritere pengane annleis enn i storkar-divisjonen.
Pickupspesialisten Benz har alltid alternativ. ACE er eitt av dei beste…
Pickupspesialisten Benz har alltid alternativ. ACE er eitt av dei beste…
Etter å ha brukt Benz mange gonger, og mellom anna fått testa toppmodellen LP, har det vore veldig spennande å sjå kor mykje av kvalitetane som er tilgjengeleg til lågare pris.
Ein audiofil på nye jaktmarker – Arve & heimekinoDet vart ei stund å vente på den tredje og siste artikkelen om heimekino, den som skulle handle om LYDEN - kanskje like viktig som bildekvaliteten? Unnskyldingar for lang ventetid er med dette overlevert...det var vanskeleg å bestemme seg for kor godt ein likte forsterkar- og avspelingsutstyr.
Hifiklubben fikk i vår to nye agenturer; Cambridge Audio og Gale. Begge erkebritiske merker, produsert i lavkostland med dertil hyggelig prislapp. Cambridge har tidligere vært solgt i Norge mens Gale, så vidt jeg vet, er en nyhet på norsk jord. Etter å ha sett prisene så var det nok flere enn undertegnede som var nysgjerrig på hva slags saker dette var....
Classe har med Delta-serien sagt klart og tydelig i fra at de er tilbake med et nytt og spenstig produkt. De kurvede linjer og den klare imponator-effekt av både design, teknologi og prissetting tyder på at her ønsker Classe å gjøre et aldri så lite statement. Det er da litt synd at de ikke helt klarer å levere 110% på alle felter. Men pent - det er det!
Det er lenge siden vi har omtalt produkter fra Electrocompaniet. Men nå er en lang historie med usikre leveranser og skifte av eierskap unnagjort og Electrocompaniet er tilbake for fullt. Vi tester deres nye combo, med EC 4.8 forforsterker og AW2x120-M effekttrinn. Dette koster - men det leverer også...
Norske Hegel er en av de minste high-end produsentene som finnes. Hegel drives av Bent Holter og en håndfull medarbeidere og holder til på Torshov i Oslo. At Hegel er en liten produsent betyr ikke at utviklingsresursene er små. Snarere tvert i mot. Hegel har gang på gang vist at det er mulig å være lykkelig som liten, og har en imponerende portefølje med produkter helt i verdensklasse.
JVC er for oss nordmenn ikke kjent for de store, tunge hifiproduktene. Men det er en innovativ produsent, som blant annet har levert svært gode CD-spillere og forsterkerutstyr som har gitt mye for pengene. Her lanserer de et ”mikro” musikk- og DVD-anlegg der høyttalermembranene er av tre, marinerte med risvin……



