Karl Erik Sylthe
Redaktør i Audiophile.no
Marantz lanserer to nye stereokomponenter i innstegs-segmentet. Og en av disse nykommerne utløser en forsiktig heving av mitt venstre øyenbryn.
Like før påske lanserte Denon tre nye modeller i Home-serien. Dette er kompakte strømmehøyttalere med ambisjoner om å ta innersvingen på Sonos sine velkjente modeller. Vi har hatt den mellomste modellen Home 400 på en grundig test.
INNHOLD
Yes – Tales From Topographic Ocean – Dolby Atmos
Rolling Stones – Toreign Tongues
SPILLELISTE MED MUSIKK I DOLBY ATMOS FRA 2L
Nidarosdomens Jentekor. TUVAYHUN – The Poor in Spirit
Henning Sommero. Borders – Solkværv: II. Sæle
Trio Mediæval. Yule – Josefines Julesalme
Jan Gunnr Hoff. Home – Summertime
DENON MØTER SONOS - EN LITEN DUELL MED KRAFTIG USYMMETRI
Det skjedde et smådramatisk sceneskifte rett før jul i 2019, da Denon tok hjem strømmehøyttalerne under egen paraply. Før den tid hadde de en oppvekst under merkenavnet Heos, med modellnavnene henholdsvis Heos 3, 5 og 7. Vårt første møte med Heos-modellene skjedde for 12 år siden, på en event hos HiFi klubben i Bergen. Dette var i en fase der strømmemotoren Heos fremdeles ikke var fullt integrert med Denon sine forsterkere og AV-receivere, men var avhengig av en separat amøbeformet strømme-boks. For ikke å snakke om at det var lenge før også Marantz ble integrert i Heos-universet – eller i det minste et par år.
Mitt inntrykk er at første generasjon med Heos-høyttalere ikke helt fikk den posisjonen i markedet de fortjente, og jeg har videre en mistanke om at et litt sært design var medansvarlig for det. Det virket som om designeren tok litt i overkant med Mølleres Tran, men det er selvfølgelig fristende når tranflaska står der rett foran deg, med korken skrudd bare halvveis på..
DENON HOME 2019
I mine øyne var det derfor en betydelig gevinst da den nye serien så dagens lys i 2019, med et helt nytt og tidsmessig design. Og så antar jeg at det også var en styrke at de ble brandet som Denon—høyttalere i stedet for Heos, noe som impliserte at Heos gikk over til å være navnet på strømmemotoren i systemet.
Designet på Denon Home-modellene som ble introdusert i den nye 2019-serien hadde sterkt forenklet linjeføring. Stoffkledde sider i et materiale som antas å være syntetisk, og som er avrundet mot topp og bunn, der elegansen og Premium-følelsen er avhengig av kvalitet og finish. På toppen er det et panel med nærhetssensor, et fenomen som blant annet er kjent fra bilindustrien, og gir et sofistikert preg.
DENON HOME 2026
Dette formspråket er fornuftig nok beholdt når Denon rundt påsketider i år lanserte en kraftig oppgraderte Home-serie. Men det betyr ikke at de ikke tok andre grep som ganske betydelig endrer designet. For der Denon Home 150 starter med en kvadratisk grunnform med solid avrundede hjørner, og blir utvidet til et moderat rektangel på Home 250 og et stort rektangel på Home 350, benytter Denon helt andre formmessige virkemidler på de nye Home-modellene. For mens Home 200 har en sirkelformet grunnform med en solid avrunding mot bunnplaten, er denne formen strukket ut til en skøytebaneform på Home 400. Og på Home 600 er denne grunnformen lagt ned på siden der skøytebanen eksponeres maksimalt mot lytteren.
HILS PÅ FAMILIEN
Før vi fordyper oss I bestykningen til testmodellen Denon Home 400, tar vi en titt på lillebror og storebror av de nyankomne trillingene, selv om det neppe er snakk om eneggede utgaver. Og det er en ganske enorm forskjell på Home 200 og Home 600, noe vi kommer tilbake til.
I tillegg til den serien som ble introdusert i 2019, og som vi er litt usikre på om er på vei ut, har vi også en lydplanke med navn Denon Home Soundbar 550, og en modell kalt Denon Home Subwoofer.
Denon Home 200 - lillebror
Du har garantert regnet det ut allerede, men Denon Home er altså den minste av de tre modellene.
Bak frontstoffet skjuler det seg en mer forseggjort bestykning enn formatet skulle antyde. To diskanter er vinklet utover mot sidene for å gi bredere spredning, og bidrar samtidig til en begrenset stereoeffekt selv om all lyd kommer fra én og samme høyttaler. Et 4-tommers bass-/mellomtoneelement tar seg av hoveddelen av frekvensområdet, mens en passiv radiator hjelper til med bassgjengivelsen og gir et fyldigere fundament enn størrelsen alene skulle tilsi.
Denon har dessuten valgt å gi hvert enkelt element sin egen forsterkerkanal. Det betyr at både bass-/mellomtoneelementet og de to diskantene drives aktivt og uavhengig av hverandre, slik at den innebygde signalbehandlingen kan optimalisere arbeidsbetingelsene for hver driver. Resultatet er bedre kontroll, større dynamisk kapasitet og mer presis integrasjon mellom elementene.
Home 200 ser ut til å benytte reell venstre/høyre-kanalinformasjon til de to diskantene, kombinert med DSP-behandling, snarere enn å være en ren DSP-simulert stereoløsning. Men stereoperspektivet er naturlig nok begrenset fordi begge kanalene kommer fra samme kabinett.
I tillegg til å være en åpenbar kandidat som frittstående høyttaler er det også mulig å benytte to stk. Home 200 i et oppsett som trådløse surroundhøyttalere. Enten kombinert med en AV-receiver fra Denon eller Marantz, eller sammen med lydplanken Soundbar 550. Jeg kjenner mange gode halvdeler som hadde verdsatt det, i stedet for en kabelsalat bak sofaen.
Prisen for Denon Home 200 er NOK 4.498,-
Denon Home 600 - storebror
Bak frontstoffet på Home 600 skjuler det seg en imponerende bestykning. Home 600 er utstyrt med totalt åtte elementer, der to diskanter og to mellomtoneelementer er vinklet utover for å skape et bredere stereoperspektiv enn formatet skulle tilsi. I tillegg finner vi to oppadrettede høydedrivere som brukes til Dolby Atmos-innhold, mens et par integrerte basselementer sørger for tyngde og fundament i de laveste frekvensene. Resultatet er en høyttaler som i større grad forsøker å fylle hele rommet med lyd enn å opptre som en tradisjonell punktkilde.
Hvert element drives dessuten av sin egen dedikerte klasse D-forsterkerkanal, slik at den innebygde signalbehandlingen kan optimalisere arbeidsforholdene individuelt for de ulike driverne. Sammen med den avanserte DSP-løsningen gir dette Denon gode muligheter til å kontrollere både frekvensgang, dynamikk og den romlige gjengivelsen.
DENON HOME 400 – TESTMODELLEN
Mens Home 200 i stor grad bygger på et tradisjonelt oppsett med to diskanter og et bass-/mellomtoneelement, og Home 600 tar steget opp til en fullverdig åtte-elements konstruksjon, befinner Home 400 seg i et interessant mellomland. Denon har utstyrt modellen med seks elementer fordelt på to diskanter, to mellomtone-/basselementer og to oppad-rettede høydekanaler for Dolby Atmos. Diskanter og mellomtoner er arrangert parvis for venstre og høyre kanal, og er samtidig vinklet slik at lyden spres bredere i rommet enn det kabinettbredden alene skulle tilsi. Resultatet er en høyttaler som ikke bare spiller høyt og fyldig, men som også forsøker å skape et stereoperspektiv og en romfølelse som går et stykke utover det man normalt forventer av en enkeltstående strømmehøyttaler.
De to oppad-rettede høydeelementene representerer samtidig den viktigste forskjellen mellom Home 400 og den mindre Home 200. Mens Home 200 må nøye seg med DSP-baserte virkemidler for å skape inntrykk av høyde og rom, kan Home 400 også benytte refleksjoner fra taket for å formidle høydeinformasjonen som ligger i Dolby Atmos-miksene. Dette er langt fra å gjøre høyttaleren til en full erstatning for et dedikert Atmos-anlegg med separate kanaler rundt lytterposisjonen, men det gir likevel et klart løft i følelsen av rom og skala når materialet tillater det. Og så vil jeg minne om at mange lydplanker i tilstøtende prisklasser bare har en ren DSP-basert Atmos, uten oppover-vendte drivere.
Som hos de øvrige modellene i serien er konstruksjonen fullaktiv, med dedikerte forsterkerkanaler til hvert enkelt element og omfattende DSP-behandling som koordinerer samspillet mellom driverne. Det gir Denon mulighet til å optimalisere frekvensgang, faseforhold og dynamikk langt mer presist enn i en tilsvarende passiv konstruksjon. Basert på spesifikasjon frem står Home 400 derfor å fremstå ikke bare som en større utgave av Home 200, men som et mer helhetlig forsøk på å kombinere stereogjengivelse, romfølelse og Atmos-effekter i én og samme høyttaler. Samtidig er den merkbart mer kompakt og møbleringsvennlig enn flaggskipet Home 600, noe som kan gjøre den til den mest balanserte modellen i serien.
Det må likevel påpekes at prisforskjellen opp til Home 600 ikke er all verden, og hvis du er en tilhenger av dyp bass, kan det være fristende å gjette at Home 600 er et riktigere valg. Men her må jeg skynde meg å tilføye at jeg verken har hørt Home 200 eller Home 600. Dette blir derfor spekulasjoner basert på konstruksjon, bestykning og spesifikasjoner snarere enn egne lytteerfaringer.
DESIGN, FINISH OG FARGER
Vi har allerede vært innom en overfladisk beskrivelse av designgrepet til Denon Home 400, men går litt mer i dybden her. Vi starter med at denne modellen i likhet med andre Home-modeller kommer i to farger - Stone og Charcoal. Testeksemplaret er i Charcoal, eller sort som vi kalte det på Vestlandet. Og selv om den lyse fargen også har sine fristende øyeblikk, har jeg tro på at den mørke er mer bærekraftig etter hvert som årene går.
Topp og bunn har utførelse i anodisert aluminium, og bidrar til et utpreget Premium-preg, noe som forsterkes av alle detaljene på høyttaleren.
På den ene siden finner vi en knapprekke som er diskret uformet, men uten at det går på bekostning av brukervennligheten. Her er Denon svært mye bedre enn de Sonos-modellene jeg samtidig har inne til test.
Her vil det sikkert være ulike syn, men i mine øyne er Denon Home 400 den mest elegante av de tre nye Home-modellene, noe som også bidro til at valget falt på nettopp denne som testobjekt.
HEOS STRØMMEMOTOR
Velkjent og etter hvert velrehabilitert brukergrensesnitt er en av styrkene til Heos strømmemotor. En av de virkelig store fortrinnene fremfor f.eks. Sonos er at Heos støtter både TIDAL Connect og Qobuz Connect – mine to foretrukne strømmeplattformer. Da er det lett å tilgi at det ikke er mulig å velge sorteringen av favorittalbumene inne i Heos-appen. Et argument for å likevel bruke HEOS-appen til musikksøking er at du får opp treff på tvers av strømmetjenester og eget bibliotek i et søk. Smakssak, med andre ord.
Og den nevnte Heos-appen har rikholdige justeringsmuligheter i menyene for hver enkelt Heos-kompatibel komponent.
NRK Radio
For to og et halvt år siden droppet NRK Radio støtte for TuneIn, og gjorde livet krevende for mange av oss. I praksis innebærer det at de fleste eller alle andre strømmeplattformer enn Sonos er henvist til å installere de NRK-radiostasjonene de ønsker å ha tilgang til på en ganske tungvint måte.
Men når du først har funnet oppskriften går det for så vidt ganske greit. Du må søke opp URL-adressen til den eller de stasjonene du ønsker, og installere dem i HEOS-appen ved å velge «legg til ny stasjon». Kanskje ikke en opplagt øvelse for din favoritt grand-tante, men det gir jo en flott mulighet for å pleie kontakten med nettopp deg.
Som sagt slipper Sonos-brukere enklere fra det, bare de ikke går i fella og forsøker å bruke TuneIn. Sonos har en egen App for NRK Radio som kan benyttes til å lagre stasjoner.
DOLBY ATMOS
I likhet med storebror Home 600 har også Denon Home 400 mulighet for å gjengi filer innkodet i Dolby Atmos. Og det er viktig å understreke at vi snakker om «ekte Dolby Atmos», og ikke en DSP-basert etterligning. Når det er sagt gir det selvfølgelig noen betydelige begrensninger i oppsettet, både i form av at det ikke er noen dedikerte bakhøyttalere, og at det tross alt er snakk om oppover-fyrte høydehøyttalere
Alle tre modellene har en Dolby Atmos dekoder innebygget, men mens det høyderelaterte innholdet blir sendt til de oppover-vendte driverne som er produsert etter Dolby sine spesifikasjoner i de to største modellene, er det altså håndtert av en DSP i Home 200. Dolby sine spesifikasjoner stiller krav både til størrelse på driverne og til vinkelen de er montert i for best mulig refleksjon i himling, og de skal ifølge produsenten være oppfylt på Home 400.
Og når vi først er inne på dette med vinkling og refleksjon – jeg testet Denon Home 400 med musikk i Dolby Atmos både i stue med skrå himling og i spisestue med flat himling. Og det fungerte desidert best i i spisestuen med flat himling og litt stor himlingshøyde. Stuen har en skrå himling som har en ugunstig retning i forhold til refleksjoner, og fungerte altså ikke like godt.
I tillegg til dekoding av Dolby Atmos-spor, kan du også velge å oppmikse stereospor til en slags virtuell 3D-lyd. Mer om det i neste avsnitt.
KLANGBALANSE
Da Denon Heos 400 ble pakket ut, falt det sammen med at jeg hadde besøk av skribentkollegaene Arve og Stig Arne i Sommerhuset i Fredrikstad. Og vi konkluderte spontant og unisont med at her hadde noen tatt enorme mengder med Møllers tran når de jobbet med basstuningen. Jeg startet derfor ganske umiddelbart med å se etter en mulig EQ, eller i det minste tonekontroller for å temme mellombassen.
I første omgang fikk jeg inntrykk av at Denon ikke tilbyr tradisjonell EQ i HEOS-appen, men plasseringstilpasningen er likevel overraskende effektiv. Under testen ga innstillingen «nær to vegger» den mest balanserte gjengivelsen, til tross for at høyttaleren faktisk sto fritt i rommet.
Men etter litt mer bruk ble jeg klar over at du har en mulighet som ligger inne i Now Playing i Heos-appen. Og grunnen til at den ikke var umiddelbart synlig var at jeg lette på feil sted, siden jeg valgte musikk via TIDAL-appen og TIDAL Connect.
For nederst i Now Playing-vinduet er det en mulighet for å trykke på knappen for lydmodus, og her åpner det seg flere muligheter. I første runde kan du velge mellom Pure og Auto. Pure er ganske selvforklarende, rent bortsett fra at du kan være i tvil om Atmos-spor spilles i Atmos eller stereo. Men vi som har fartstid fra AV-receivere har rett i vår gjetning om at det er den opprinnelige innkodingen som styrer – altså at Atmos dekodes og at stereo forblir ren stereo.
Velger du derimot Auto, vil også stereospor oppmikses til en kunstig Atmos-lignende modus, med lyd til høydekanaler. Og her kan du velge å øke- eller minske bredden på lydbildet. I tillegg har du også en enkel bass- og diskantkontroll under Auto-modus. Det er flott, men jeg skulle gjerne hatt mulighet for å velge en tonekontroll uten å tillate oppmiksing. Disse justeringsmulighetene har du selvfølgelig også på Atmos-innkodede spor, men da må du velge Auto, og ikke Pure. Akkurat her ser jeg behov for en forbedring ved neste HEOS-oppgradering.
TILKOBLINGER
Vi starter med de fysiske tilkoblingene. Home 400 er utstyrt både med en 3,5mm minijack for analoge signaler, og en USB C-inngang.
I tillegg finner vi disse tråløse tilkoblingsmulighetene:
Bluetooth-inngang, Wi-Fi, Airplay 2, Spotify Connect, TIDAL Connect, Qobuz Connect, HEOS Multirom.
Mange av oss vil også ha stor glede av at Home 400 er Roon Ready, som gjør at du slipper å gå via Chromecast eller AirPlay 2, men Kan benytte Roon sin RAAT-protokoll for lydoverføring.
BLUETOOTH
I tillegg til WiFi har Denon Home 400 både Bluetooth og Airplay 2. Det er ikke oppgitt hvilken versjon av blåtann som er innabords, men av kodeker er det bare basisversjonen SBC som støttes. Produsenten oppgir en rekkevidde på 30 meter, og dersom det holder i praksis er det veldig bra.
TESTLØYPE - HELE ALBUM
I denne testen har jeg notorisk valgt musikk som er tilgjengelig i Dolby Atmos på TIDAL. Og her må jeg tilføye at det er en stor fordel å ha en mobil eller et nettbrett fra Apple eller Samsung, siden de er de eneste jeg vet om som har ekte støtte for Dolby Atmos, og som av samme grunn flagger utgivelser i Dolby Atmos.
Nils Petter Molvær – Be Quiet
Vi starter likevel med en stereoutgivelse. Nils Petter Molvær er en artist som alltid vekker min oppmerksomhet når han kommer med en ny utgivelse, og det skjedde også denne gangen. Det er egentlig en duo-utgivelse, men veldig spesiell sådan. For duoene er ikke de samme på noen av sporene, og når de i tillegg er innspilt i ulike byer rundt omkring på kloden blir det en ekstra stor spennvidde i musikken.
Lyden er flott, og det får vi glede av også på en Denon Home 400, selv om det selvfølgelig låter enda bedre på et fullblods stereooppsett.
Ellen Allen - New Life
Vi tar med en stereoutgivelse til før vi kaster oss ut i Dolby Atmos. Ellen Allen sitt rykende ferske album New Life befinner seg egentlig et godt stykke utenfor de veiene jeg vanligvis ferdes på, men jeg måtte ta en prøvesmak på dette albumet som blir en slags Techno, og som Ellen Allen selv karakteriserer som «emotional rave music». Det blir litt i overkant monotont, men likevel litt fascinerende og nesten hypnotisk.
Det interessante i denne sammenhengen er at jeg ikke savner noe som helst når det gjelder driv og bass, noe som illustrerer at Home 400 egner seg til en allsidig meny
Yes – Tales From Topographic Ocean – Dolby Atmos
Det finnes etter hvert en del nye gjenutgivelser av Yes sitt omstridte mesterverk Tales From Topographic Ocean, og Steven Wilson har stått for brorparten av dem. Og i denne testen velger jeg meg selvfølgelig ut den utgaven i Dolby Atmos. Og da er veien kort til den tabloide formuleringen «The Revealing Science of God – nå i 3D!», en overskrift som kanskje fungerer på flere nivåer enn den burde.
Men selv om Yes-tilhengerne er delt omtrent på midten i oppfatningen av om TFTO er et mesterverk, eller en seigpining som burde vært nedredigert til en singel LP, er denne versjonen en musikalsk åpenbaring. Og også miksen er utrolig bra, selv om denne litt-3D gjengivelsen på Home 400 selvfølgelig ikke er der du får det meste ut av Atmos-miksen.
Simply Red – Live in SANTIAGO
Jeg må innrømme det – på 80-tallet var Simply Red et av mine favorittband en kort periode, og på den tiden var det en utopi å oppleve dem i Dolby Atmos. Det er det derimot ikke nå, og tittelen på utgivelsen Live in Santiago forteller det meste.
Mick Hucknall behersker fremdeles det å synge, ikke minst på sporet The Right Thing, som var min favorittlåt av Simply Red den gangen, og er det fremdeles.
På Denon Home 400 låter dette stort og flott, selvfølgelig tatt i betraktning hva slags redskap dette er. Og på nettopp The Right Thing gir det en ekstra dimensjon med den trompeten som gir sterke assosiasjoner til hvordan Maynard Ferguson spilte i andre halvdel av 70-tallet.
Rolling Stones – Foreign Tongues
Det ryktes at Stones ikke lenger er relevante. Derfor måtte jeg innom denne ferske utgivelsen, ikke minst siden også den er tilgjengelig i Dolby Atmos. Og denne visitten avslørte det jeg allerede visste – hvorvidt Stones fremdeles er relevante avhenger av om du har sansen for Stones. Hvem skulle vel har trodd noe sånt. Og for mitt vedkommende er situasjonen litt både-og. Jeg liker Stones, men syns de var enda bedre før – særlig på slutten av 60-tallet.
Lyden på Stones sine utgivelser er ikke alltid på veldig audiofilt nivå – heller ikke denne gangen. Vi får bokstavelig talt et lite løft av Dolby Atmos, men også det løftet er mye større når jeg svipper over på et fullblods Atmos oppsett i 4.0.2 - konfigurasjon. For Atmos-miksen på Foreign Tounges er egentlig ganske heftig, en berikelse til et Stones delvis på autopilot.
Sting – The Night Watch
Også her har vi en herre som mange mener ikke lenger er relevant, og i dette tilfellet er jeg mer tilbøyelig til å være enig. Det blir aldri særlig interessant på denne litt søvnige utgivelsen The Night Watch, og det var kanskje også meningen?
Men lyden er ganske bra på The Night Watch, og her har vi en mer konvensjonell Atmos-miks, med stort sett reflektert lyd i surround- og høydekanaler. På Denon Home får vi kanskje litt mer utbytte av denne Atmos-miksen enn den mer distinkte miksen på Stones-albumet.
Yes - Aurora
Og mens vi allerede er så dypt inne i kategorien gamle travere som mange mener ikke lenger er relevant, kan det være vanskelig å gå forbi Yes sitt ferske album Aurora – særlig siden også dette er tilgjengelig i Dolby Atmos på TIDAL. Og det må innrømmes at selv om jeg har Yes som et av mine favoritt prog-band, har jeg mer eller mindre avskrevet dem etter århundreskiftet. Med Jon Anderson, Chris Squire, Alan White og Rick Wakeman ute av bandet av naturlige- eller ikke fullt så naturlige årsaker er det litt krevende å opprettholde entusiasmen.
Men det er lett å bli fordomsfull, så også Yes anno 2026 bør få en sjanse. Og det er mange spor på dette albumet som vokser på meg etter mange gjennomlyttinger. Ikke bli overrasket om det dukker opp en fordypet vurdering i en Platesmaking med det første.
Lyden på dette albumet er heller moderat, med en litt ullen klangbalanse. Men det gjelder på alle de oppsettene jeg har avspilt albumet, og er ikke noe Denon Home 400 skal få skylden for. Faktisk presterer denne utgivelsen over forventningene på Home 400,
Dvorak – Symphony no. 9
En utrolig flott tolking og innspilling i regi av Pittsburgh Sympony Orchestra utgitt på Reference Records, og som gjengis overraskende stor på Denon Home 400. Det er nesten så jeg formelig skvetter opp fra tastaturet i den første crescendoen ca et minutt ut i den første satsen etter at den heller dystre introen er tilbakelagt, og vi blir transportert over i et kjent tema.
Vi skal ikke lefle med begrep som audiofile opplevelser i utrengsmål, men dette begynner å ligne litt det serveres i alle fall en flott musikalsk opplevelse ut over det jeg forventet av en strømmehøyttaler i dette prissjiktet.
Doors – L.A. Woman
I motsetning til de andre Atmosalbumene i testløypa er som kjent ikke dette en nyhet, men et 55 år gammelt album. Men Atmos-remiksen var nyoppdaget for meg, og høydepunktet er Riders on the Storm, både musikalsk og i øvelsen 3d-lydopplevelse. Hele albumet blir forresten veldig bra gjengitt på Home 400.
Og så må jeg koste på meg en liten anekdote, for omtrent 55 år tilbake lyttet jeg som litt tidlig tenåring til en nyoppdaget Radio Caroline – en mye kulere internasjonal pop-stasjon enn Radio Luxembourg. Og mens jeg gjorde et opptak på en nyanskaffet Tandberg spolebåndopptaker kjøpt for konfirmasjonspenger, slumpet jeg til å få med både Riders on the Storm og It`s a Beautiul day sin magiske Whitebird rett etter hverandre. Begge disse låtene satte såpass dype spor at jeg i godt voksen alder måtte anskaffe de respektive LPene de hørte hjemme på.
Fleetwood Mac – Rumours
TIDAL førte meg videre fra Doors til Fleetwood Mac sin Atmos-remix av det legendariske Rumours, og Dreams har en ganske heftig bass. 44 Hz er i seg selv ikke noe oppsiktsvekkende for stativhøyttalere, men når en strømmehøyttaler med to 4,5-tommere i bunnen notorisk serverer den frekvensen er det respektabelt.
Det er ellers en fornøyelse å avslutte denne fullalbum-testløypa med en remiks som til de grader illustrerer hva denne strømmehyttaleren er god for. Rumours har fulgt en veldig stor andel av oss audiofile gjennom et lite halvt århundre, og få av oss er ferdig med den enda. Og i Dolby Atmos får den bokstavelig talt en ny dimensjon.
SPILLELISTE MED MUSIKK I DOLBY ATMOS FRA 2L
Jeg har også laget en liten spilleliste med enkeltspor fra relativt nye utgivelser mikset av mesteren innen Surround-utgivelser – Morten Lindberg i 2L
Nidarosdomens Jentekor. TUVAYHUN – The Poor in Spirit
Dette låter magisk, også på Home 400. Det er fort gjort å glemme at dette blir enda veldig mye bedre på et fullblods Atmos-oppsett.
Henning Sommero. Borders – Solkværv: II. Sæle
Vakker, lyrisk og ikke helt uten dramatikk i krokene gjengis denne moderate samtidskomposisjonen av han som lærte oss å verdsette Surnadalsmusikken til Vårsøg for et halvt århundre siden. Her låter det over all forventning, og denne minispillelisten understreker hvor flott musikk kan låte selv på et enkelt oppsett, bare den er mesterlig mikset.
Trio Mediæval. Yule – Josefines Julesalme
EN flott og lyrisk komposisjon i grenseland mellom jazz og samtidsmusikk. Og der Arve Henriksen sine søkende trompettoner står i sentrum. Som på alle de andre sporene i spillelisten er det en usedvanlig flott lyd som presenteres.
Jan Gunnr Hoff. Home – Summertime
Jan Gunnar sin fabulering over Gershwin sin klassiker, som for noen av oss ble udødeliggjort av både Miles Davis og Janis Joplin. Her blir musikken presentert med usedvanlig mye luft og rom.
Ensemble 96 & Current - Pax
Veldig flott og spennende musikk, gjengitt med et hav av romfølelse, selv i denne begrensede inkarnasjonen av et Dolby Atmos-oppsett.
DENON MØTER SONOS - EN LITEN DUELL MED KRAFTIG USYMMETRI
Jeg elsker dueller i grålysningen. Og jo mer usymmetrisk de er, jo bedre – bare de er rettferdige og likeverdig. Denne gangen består duellen i en to-kamp mellom Denon Home 400 og et par med de nye Sonos Play, som for øvrig kommer i en separat test i løpet av kort tid.
Prismessig starter Denon Home med et fortrinn, siden den i skrivende stund ligger på 6.198,-. Skal du ha en to-pakning med Sonos Play kommer det totalt på 6.980,- eller der omkring.
Bruksmessig har de to duellantene veldig forskjellige egenskaper på en del områder, selv om de begge i bunnen er strømmehøyttalere.
Hvis vi starter med Sonos sine fordeler, må vi starte med at de kan gå på både batteri og kablet strømtilkobling, og fundamentet er en slags dockingstasjon som ligner svært mye på den som er ekstrautstyr på Sonos Roam som jeg testet for noen år siden. Men på Play følger de med, og er en veldig stor fordel for fleksibiliteten.
Litt uvanlig for Sonos er at den har både blåtann og Wifi, men det støttes på Play.
Og så er det selvfølgelig en veldig stor fordel med en to-pakning at du får fullblods stereo, i motsetning til med en enkelt Denon Home 400, der det blir et veldig smalt stereobilde, selvfølgelig også litt avhengig av hvor nært du sitter.
Men Dolby Atmos går du glipp av på Sonos Play, og du må også greie deg uten Qobuz Connect selv om du får Qobuz via Sonos-appen.
Og når vi først er inne på appen – Sonos var kjent for å være suverene med sin app i tidenes morgen, men nå har Heos gått forbi dem. I hvert fall hvis vi ser bort fra at de har en dedikert Nrk-app, som jeg setter stor pris på.
Designmessig er det full utklassing i mine øyne. Denon Home-serien har et Premium preg og en eleganse som Sonos ikke er i nærheten av å matche.
Lyden hos de to duellantene
Her har vi kommet til den øvelsen som antas å bety mest for våre lesere. Og det er også den øvelsen der asymmetrien slår ut i full blomst, for det blir veldig mye sammenligning av epler og pærer her. Denon Home 400 serverer en overraskende stor lyd, preget av varme og en dyp bass som du i utgangpunktet trolig har det samme behovet som meg for å temme ved å bløffe om avstand til vegger. I tillegg har du mulighet for å avspille den stadig økende mengden med lydspor med Dolby Atmos du får tilgang til på TIDAL.
Sonos Play i stereokonfigurasjon gir ikke den samme varmen i klangbalansen, og heller ikke like dyp bass. Men de serverer et mer balansert lydbilde, og også de har tilstrekkelig bassgjengivelse. De overrasker like mye som mange andre Sonos-modeller med sin uventede bassgjengivelse. Og bredden i stereoperspektivet vil kanskje være avgjørende for mange.
KONKLUSJON
Denon Home 400 er en overraskende vellykket strømmehøyttaler, som har veldig mange vinnende egenskaper. En stor lyd, som er ekstra kjærkommen for deg som setter pris på en varm mellomtone. Dolby Atmos har fått ekstra stor oppmerksomhet i denne testen, fordi jeg har spesiell fascinasjon for 3D-lyd. Og selv om du får bedre 3D-gjengivelse med et fullblods Atmos-oppsett, gir det et verdifullt tilskudd også her.
Jeg har nevnt verdien av støtte for både TIDAL Connect og Qobuz Connect, og en ellers velutviklet Heos-app som stadig får nye oppgraderinger.
Hvis det jeg har nevnt ovenfor er verdier som treffer deg hjemme, er det ikke lett å styre utenom Denon Home 400 hvis du er ute etter et nr.2 oppsett for mer sporadisk musikklytting på kjøkken, kjellerstue eller soverom. Eller på hytta.
Veil pris for Denon Home 400 er NOK 6.198,-
Les mer om Home 400 hos HiFi klubben
Les mer om Home 400 hos Denon
Månedene mellom innspillingen av Bitches Brew og Jack Johnson var langt mer enn en overgangsfase. I løpet av denne korte perioden utviklet Miles Davis et musikalsk uttrykk som verken ble fulgt opp eller umiddelbart utgitt – men som i ettertid fremstår som en egen retning som jeg har valgt å kalle The Lost Direction.
Marten har akkurat lansert en ny høyttalerserie. Dermed utvides sortimentet av gamle jazzhelter fra fire til fem. Og denne nye Dexter-serien trigger nysgjerrigheten av flere grunner
Når Bowers & Wilkins lanserer en ny generasjon i sin 800‑serie, vekker det naturlig nok oppmerksomhet. Nå er 800 Series Diamond D5 avduket under High End Vienna 2026.
Lumin utvider porteføljen av digitale produkter med LUMIN N1, en dedikert nettverkswitch rettet mot high-end strømming. Med fokus på lav støy, galvanisk isolasjon og presis klokking, er dette et produkt som forsøker gi nettverksdelen samme oppmerksomhet som resten av signalkjeden.
Med Live 780NC, 680NC og Live 4-serien gjør JBL mer enn en vanlig oppdatering av mellomklassen. De flytter Live-segmentet oppover – samtidig som lanseringene speiler et jubileumsår der blikket rettes både fremover og bakover.
Mandag var vi invitert på digitalt lanseringswebinar hos Denon. Og her var det tre nye modeller som ble presentert i den moderate delen av mellomklassen for AV-receivere. Det vil si – den rimeligste AVR-S980H ble eksponert første gang i april 26, mens de to større modellene AVR-X2900H DAB og AVC-X3900H er rykende ferske nyheter med sperrefrist i dag 14. mai.
I dag har Yamaha lansert to nye AV‑receivere, RX‑300A og RX‑500A. Og disse nykommerne markerer starten på en tydelig omlegging av selskapets modellstruktur i innstegs- og mellomklassen. Ikke bare nye produkter, men også en gradvis utfasing av RX‑V‑serien slik den har eksistert de siste årene, og med det en mer strømlinjeformet vei oppover i sortimentet.
NAD har lansert sin første nye CD‑spiller på flere år. C 589 plasserer seg i øvre del av mellomklassen – og kommer på et tidspunkt der interessen for fysiske formater igjen er på vei opp.