fredag, 07 februar 2025 20:53

PLATESMAKING: Kjetil Mulelid Trio – And Now. Energisk triojazz

Skrevet av Karl Erik Sylthe

E-post

Ny fredag, og ny platesmaking også denne gangen. Og i dag var det mist like vanskelig å velge som forrige fredag.

I likhet med forrige gang var det også denne fredagen mange spennende kandidater. Jeg dvelte en stund ved Gino Vannelli sitt nyeste album The Life I Got – det første på seks år, som i sin tur var det første på ti år før det, etter at A Good Thing ble utgitt i 2009. Men det var etter hvert litt for stor musikalsk avstand fra dagens Gino Vannelli til det jeg ble vilt fascinert av i siste halvdel av 70-tallet, med Powerful People, Storm at Sunup og Gist of the Gemini som de kanskje største favorittalbumene, trygt på plass i LP-samlingen sammen med 6 andre album av denne Kanadiske sangeren som lett kan tas for å være skap-italiener.

Da dvelte jeg litt mer ved et veldig spennende album jeg til å begynne med trodde var utgitt av det norske Wako, der Kjetil Mulelid også er en av artistene. Men som viste seg å være den spanske navnebroren med utgivelsen El Transformacion, og inneholder musikk som egentlig er et formidabelt stykke stykke unna det den norske jazzkvartetten vanligvis serverer, selv om begge variantene har spennende musikk

Kjetil Mulelid Trio

Men Kjetil Mulelid er hovedpersonen i en annen utgivelse som kom i dag. And Now er Kjetil Mulelid trio sitt fjerde album, og det var den jeg landet på i dagens platesmaking. Dette er en utgivelse jeg har tjuvlyttet litt til den siste uken, og den har stadig vokst på meg.

Besetningen i denne pianotrioen består av Kjetil Mulelid på Piano, Rune Nergaard på bass og Andreas Skår Winther på trommer. Men dette har ikke vært besetningen hele tiden siden 2016 da trioen startet, for på de tre forrige utgivelsene var det Bjørn Marius Hegge som trakterte bassen. Han har nå valgt å fokusere på andre ting i livet, og Kjetil Mulelid uttrykker i pressemeldingen at Rune Nergaard er en god erstatning, som gir trioen en litt ny retning.

Og apropos retning – dette er en pianotrio som skiller seg veldig klart fra en annen dominerende norsk pianotrio man kanskje kan fristes til å sammenligne med. Tord Gustavsen sin trio ikke bare består av musikere som er en halv generasjon eldre enn Kjetil Mulelid sin trio, men har også en klart annerledes musikalsk profil enn Tord Gustavsen sin trio, til tross for at de begge er akustiske pianojazz-trioer.

Nå har riktignok sistnevnte trio beveget seg en del musikalsk gjennom de to tiårene jeg har fulgt dem siden debutalbumet Changing Places, men de startet som en svært melodisk og nesten Jan Johanson-inspirert trio, med en klar skandinavisk profil, og med en vanligvis lavmælt og lyrisk musikkfremførelse som enkelte ganger kunne ta en liten turr innom folkeviseinspirert terreng.

Kjetil Mulelid trio har en tydelig mer energisk stil i sin musikk, og det er fristende å si at de to supplerende musikerne har en mer fremtredende rolle i det musikalske uttrykket enn i Tord Gustavsen trio. Kjetil Mulelid selv fremstår også for meg som en pianist som har en annen uttrykksform enn Tord Gustavsen.

Og selv om det er grunn til å tenke at den nye bassisten Rune Nergaard har gitt en litt endret profil, er de betraktningene jeg kom med ovenfor også gjeldende for de tidligere utgivelsene til denne trioen.

I enkelte glimt på de tidligere utgivelsene til trioen syns jeg at jeg har kjent igjen noen klanger fra Ketil Bjørnstad til tross for et ellers veldig annerledes musikalsk uttrykk. Men disse klangene fant jeg uansett ikke spor av på And Now.

Skulle man videre driste seg til å fta et referanseblikk på Keith Jarrett sin legendariske trio med Jack DeJohnette og Gary Peacock, er avstanden minst like stor som til Tord Gustavsen Trio. For denne amerikanske supertrioen befinner seg vanligvis enten i et mye roligere farvenn, eller så er de enda lenger ute i utforskende terreng enn Kjetil Mulelid Trio. Den sistnevnte varianten skjer forresten minst like ofte med Keith Jarrett alene på Solopiano. Der kan alt skje.

Åpningssporet Age of Enlightment / Parasite er litt toneangivende for den musikalske atmosfæren på And Now. Her går trioen rett inn i et musikalsk resonnement anført av Kjetil Mulelid selv, og definerer et landskap som er gjenkjennelig gjennom hele utgivelsen, fullt av energi. Og skulle man si noe om helheten, vil det i mine ører være at det er mer snakk om homogenitet enn en veldig stor spennvidde i de ulike låtene

Jeg finner noen av høydepunktene der Kjetil Mulelid bidrar også perkusivt på pianoet, et kreativt og flott supplement.