Plateomtaler - SA-CD

Albumet Walking in the Sun er det sjette for Linn Records av Barb Jungr, medregnet trioutgivelsen Girl Talk sammen med Mari Wilson og Claire Martin. Denne kvinnelige sangeren er en av mine favorittartister på dette plateselskapet. Hvor plasserer så denne utgivelsen seg i terrenget?

 

I tillegg til sine rike kulturtradisjoner med strikkevotter og heimbrent, har kommunen Selbu med sin beliggenhet at the dark side of Jonsvannet en vakker kirke der de eldste delene antas å stamme fra 1100-tallet. I denne kirken holdt Trondheimsolistene konsert med Marianne Thorsen som solist på tre av Mozart sine fiolinkonserter en dag i mai i år. Dette førte til en utgivelse på kombinert CD / SA-CD på plateselskapet 2L.

Ian Shaw er en Britisk Jazz-sanger i toppsjiktet, og han har gjort vågestykket å lage en hel SA-CD med coverlåter av et utvalg av Joni Mitchell sine sanger.

Les mer:

Dette ferske albumet fra Claire Martin på Linn Records skiller seg ganske markant fra forrige utgivelse i min samling fra samme artist. Der ”Too Darn Hot” lett kan gis karakterstikken galla-jazz, er denne nyeste utgivelsen langt mer lavmælt og stillferdig.

 

Hybrid SACD - EMI-7243 -5821362


30-års jubileumsutgaven på hybrid SACD. NB: CD-laget er dynamisk komprimert --> lytt til SACD-laget!

Med desse tre namna på plateomslaget, har ikkje Telarc følt det nødvendig å gi plata noko namn. Brown, Alexander og Malone er alle kjende namn i jazzen. Og på dette opptaket frå våren 2002, berre månader før Ray Brown døydde, har dei òg teke føre seg 11 meir eller mindre kjende jazzstandardlåtar.

 

Har du høyrt om Kevin Mahogany? Han er kanskje ikkje mellom dei mest kjende namna i jazzen, men etter å ha høyrt denne plata, har iallfall eg blitt interessert i å høyre meir av denne mannen.

 

Det første som slo meg då eg sette på denne plata var: "Dette var sært..." Eg fekk litt bakoversveis med ein gong, men har høyrt gjennom plata ganske mange gonger, og spørsmålet er altså kva eg synest om den no.

Oscar Peterson er ikkje noko ukjend namn innan jazzen. På denne plata vil han ta oss med på ei reise gjennom Canada, frå aust til vest. Dette vil han gjere med eit samspel mellom ein tradisjonell jazzkvartett og eit kammerorkester. Eg synest generelt det er spanande at folk eksperimenterer musikalsk, men er klar over at ein del av eksperimenta ikkje er vidare vellukka. Korleis går det denne gongen?

 

Eg er ikkje heilt sikker på om me treng ei plate som hyllest til Amerika (USA), landet der draumar blir verkelege, men det er no det Monty Alexander har laga her. Vel, han har teke ei rekkje kjende låtar han meiner har vore viktige for han, og spelt dei inn i nye og kanskje litt uvanlege utgåver.

 

Page 3 of 5