Sunday, 11 May 2025 13:54

TEST: Marantz Model M1- Varulv i lammeklær Featured

Written by

Marantz Model M1 ble lansert for et år siden sammen med storebror Model M4. Vi har hatt Model M1 på en grundig test sammen med stativhøyttalerne Polk R200.

INNHOLD

SOUND UNITED

MODEL M1

BYGGET I SHIRAKAWA – JAPAN

 LESS IS MORE

DESIGN OG FINISH

INN- OG UTGANGER

DIGITALE INNSTILLINGER

FORSTERKEREN

MARANTZ MUSIKAL DIGITAL FILTERING

HEOS

BLÅTANN OG AIRPLAY

GJENSYN MED POLK R200

MÅLINGER

   Kommentar til målingene      

      Måleutslag som antas å beskrive rommet:

      Måleutslag som antas å beskrive høyttalerne:

TESTLØYPE

   TAYLOR SWIFT. THE TORTURED POETS DEPARTMENT – FORTNIGHT

   INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND

   DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS

   KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE

   ODIN. SILLAJASS – PARADE

   LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY

   JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUTE

   FRANK ZAPPA. SHEIK YERBOUTI - RUBBER SHIRT

   BARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE

OPPSUMMERT LYTTEINNTRYKK HØYTTALERNE

   Polk R200

   B&W 706 S2

   Rogers LS3/5a

OPPSUMMERT LYTTEINNTRYKK MARANTZ MODEL M1

KONKLUSJON

 

I slutten av mai lanserte Marantz den kompakte strømmeforsterkeren Model M1 samtidig med at også Model M4 ble lansert. Model M4 er en ganske spesiell enhet, og kan forenklet beskrives som en firepakning med Model M1 i en boks. Den er åpenbart tiltenkt CI-markedet, og kan operere som fire uavhengige streamere og stereoforsterkere. Prislappen er også nærmere 4x Model M1.

SOUND UNITED

For få dager siden ble det presentert en nyhet om at Masimo Corporation selger lyddivisjonen Sound United til HARMAN International for 350 USD. Dette er bekreftet å inkludere B&W, Denon og Marantz, og også Polk Audio later til å være bekreftet, selv om det ikke er formulert like krystallklart som for de tre tidligere nevnte merkene. De andre selskapene i Sound United håper vi også blir sikret en fremtid i HARMAN, og selv om vi har registrert at andre publikasjoner legger det til grunn, har vi ikke sett dette bekreftet fra HARMAN International. Du kan lese mer om dette i vår nyhetsartikkel fra 7. mai 2025

MODEL M1

Så i denne artikkelen er det selvfølgelig Model M1 vi skal konsentrere oss om. Dette er en ganske annerledes fremtoning enn alt annet vi har sett fra Marantz, selv om Marantz også har hatt kompakte forsterkere i halvbredde tidligere. Melody-forsterkerne var åpenbart langt enklere og mindre påkostede enheter, og er ikke naturlig å sammenligne med Model 1.

Model M1 har forresten en toegget fetter hos Denon. Denon Home Amp skal angivelig ha en ganske identisk innmat som Marantz sin Model M1, men har et kabinett som også har en markant avrundning i bunnen. Denon har også noen ekstra touchknapper i fronten, og så har Denon og Marantz en historikk med forskjellig tuning av ellers sammenlignbare produkter. Lanseringsprisen til Denon Home Amp var 1.500,- lavere enn Marantz Model M1. Men det er en ganske vesentlig forskjell som kan være avgjørende i valget mellom Denon og Marantz

BYGGET I SHIRAKAWA – JAPAN

For i motsetning til Denon Home Amp er Marantz sin Model M1 bygget på Denon og Marantz sin fabrikk i Shirakawa i Japan, mens Denon Home Amp er bygget i Denon/Marantz sitt anlegg i Vietnam. Shirakawa Audio Works er vanligvis forbeholdt de mest påkostede modellene fra Denon og Marantz. Model M1 blir montert for hånd i dette produksjonsanlegget, og i videoen nedenfor kan både denne monteringen og Denon/Marantz sin vektlegging av at de mest eksklusive produkter er bygget i Shirakawa

LESS IS MORE

M1 er en integrert strømmeforsterker med en minimalistisk tilnærming, der Marantz tilsynelatende har vært inspirert av Ludwig Mies van der Rohe sin variant av Less is More, i motsetning til Robert Venturi sin karikatur Less is a Bore. For som vi skal komme tilbake til senere er både design, innganger og fysiske betjeningsknapper.

DESIGN OG FINISH

Model M1 er en forsterker i halvbreddeformat, med et metallkabinett som er gummibelagt. Dette gir en elegant Premium-følelse, som suppleres av de raust avrundede hjørnene sett i grunnplan. Og befinner man seg først i fugleperspektivposisjon, kan man ikke unngå å legge merke til den elegante måten de har løst kjølebehovet, med en heldekkende rist på toppen som kunne gitt mistanke om er hentet fra Marantz sin nye flaggskipforsterker Model 10 til nesten femten ganger prisen av Model M1.

Minimalismen er også fulgt opp ved at det ikke følger med en dedikert fjernkontroll. På en annen side kan du lære opp en hvilken som helst fjernkontroll til å styre volumet på Model M1. Selv satte jeg opp volumkontrollen til Google TV til dette. Og dessuten er det den nyoppdaterte HEOS-appen som kontrollerer alt på både Model M1 og mange andre HEOS-baserte strømmeenheter.

En interessant detalj er at Marantz har utstyrt denne 2,2 kg tunge forsterkeren med en mulighet for fastmontering via en maskinskru-mottaker i bunnen. Denne har samme dimensjon som en typisk tripod for kamera. Kunne du tenkt deg en veggmontering er det fritt frem for kreative løsninger.

INN- OG UTGANGER

Minimalismen er også ivaretatt på baksiden der man ikke overraskende finner alle inngangene. Når det er sagt, er det heller ikke overdrevent god plass til veldig mange innganger heller, når hjørnene avspises med en kraftig avrunding i dette halvbreddekabinettet.

På en annen side er ikke dette en type komponent man benytter som kjerne for 2-3 platespillere og en spolebåndmaskin og en CD-spiller i tillegg til den SACD-spilleren alle audiofile møysommelig har tatt vare på.  Det vi finner er et sett analoge innganger, som blir konvertert til digitale signaler umiddelbart etter ankomst. Det er også en optisk digitalinngang og en USB A-inngang for strømming fra en USB-disk. Enda viktigere er det at Model M1 har en eARC-inngang, som gjør at M1 er en selvskrevet forsterker for bruk sammen med en TV. Denne inngangen kan også konfigureres med en automatikk som gjør at forsterkeren automatisk slås på og skifter til eARC-inngangen som kildevelger. Dette er en funksjon jeg egentlig kunne ønsket at også de andre inngangene har, i form av en signal-sensor. Og før vi går over til utgangene skal det nevnes at det også finnes en Cat5-kontakt for kablet nettverksforbindelse. Og så må det nevnes at jeg nok kunne ønsket meg en ekstra digitalinngang, der det er litt mindre viktig om den er optisk eller coax.

DIGITALE INNSTILLINGER

I tillegg til de selvfølgelige høyttalerterminalene som er av god kvalitet, finner vi en mono subwoofer-utgang. Og det er ikke den fysiske utgangen i seg selv som er godbiten, men det forholdet at vi inne i oppsettmenyen finner rikt konfigurerbare høypass og lavpassfilter. Høypassfilteret knyttet til høyttalerterminalene er justerbart til 40/80/90/100/110/120/150/200/250Hz, i tillegg til at det selvfølgelig kan settes til «av». Lavpassfilteret på subwooferutgangen kan tilsvarende settes til 30/60/80/90/100/110/120Hz.

Men det er mer. Det finnes en Dolby Digital+-dekoder i Model M1, og siden dette er en stereoforsterker – eller 2.1-forsterker for å være presis – må det selvfølgelig en virtuell mode til for å formidle noe som kan minne om 3D. For meg fungerer dette greit nok til film, men til musikklytting foretrekker jeg innstillingen Direct eller Stereo omtrent hver gang. Direct er forresten en innstilling som kan assosieres med det som ofte kalles Direct eller Pure Direct i AV-receivere, der signalet styrer unna f.eks tonekontroller, som også finnes i menyen. Jeg skulle ellers ønske at man kunne lagre denne Mode-innstillingen individuelt for hver inngang. Da hadde jeg soleklart foretrukket Virtuell for eARC-inngangen, og Direct for analog og digital inngang. Men nå hører jeg at jeg driver på med å snakke opp prisen på Model M1.

Tonekontroller består av en bass- og diskantjustering på +-5dB som kan benyttes hvis du ikke benytter Direct mode. Da får du også mulighet til dialogforsterking og nightmode.

Helt til slutt i dette avsnittet må jeg få trekke frem en sjarmerende detalj ved bruk av OnePlus 13 mobiltelefon som volumkontroll. Her får vi en taktil tilbakemelding som gir meg assosiasjoner til gamle (og ikke fullt så gamle) dagers attenuator med klikkstopp. Dette gjelder sikkert for noen andre mobiler også, men ikke for alle.

FORSTERKEREN

Forsterkereffekten er på 2x100watt. Og nei, det er ikke «juksevatt» målt i 6 ohm ved 1 kHz og en prosent forvrenging. Effekten er i 8 ohm, 20-20.000Hz med 0,05% THD. I 4 Ohm øker nominell effekt til 2x125 watt, men da målt i 1kHz.

Det overrasker neppe noen at en så kompakt og lett forsterker som samtidig yter 2x100 watt i 8 ohm er en klasse D-forsterker. Men dette er ikke en vanlig analog klasse D-forsterker, men en DIrectDigital forsterker. Av samme grunn er også alle innkommende signaler på de analoge inngangene konvertert til digitale signal.

MARANTZ MUSIKAL DIGITAL FILTERING

Marantz har en tradisjon med å utstyre sine integrerte DACer med et slakt filter, med begrunnelsen at de låter bedre - mer musikalsk. Samtidig er det enkelte (Les Amir) som har kritisert Marantz for dette, under begrunnelsen at det gir en noe høyere forvrenging, og at brukeren ikke har kunnet velge et steilere filter som da skal gi enda lavere forvrenging enn den som allerede ikke er hørbar.

På Model M1 har Marantz etterkommet dette, og lar brukeren velge mellom Filter 1 og Filter 2. Filter 1 er det Marantz anbefaler for best lyd, mens Filter 2 gir bedre måleresultat.

Under testen var det krevende å skille de to filtrene, men jeg hadde en fornemmelse av litt bedre lyd med Filter 1, så jeg holdt meg til det.

HEOS

I 2014 lanserte Denon strømmesystemet HEOS, og vi var på en demo av ulike modeller i oktober samme år. Tre år senere ble også fetteren Marantz inkludert i HEOS-universet, og vårt første nyhetoppslag som inneholdt informasjon om Marantz-produkter med HEOS kom i juni 2017. For et tiår siden var Sonos fremdeles temmelig dominerende innen mainstream strømmeprodukter, selv om Bluesound begynte å komme inn fra sidelinjen, og det var disse to systemene som var de viktigste konkurrentene til HEOS.

Så da Model M1 ble introdusert med HEOS strømmeplattform var det et gjennomutprøvd system som var inkludert i denne strømmeforsterkeren. HEOS-appen fikk en stor fornyelse for et års tid siden, men det betyr ikke at den var fri for mangellapper. For oss audiofile var det tre ingredienser som var savnet. Og det var støtte for:

  • TIDAL Connect
  • Roon Ready
  • Qobuz

Nå når alt dette er på plass, er samtidig HEOS et helt annet univers, og det gjelder selvfølgelig for alle de strømmeprodulkene som bygger på HEOS. TIDAL Connect var vel den tjenesten som kom først, og ble inkludert en eller annen gang 2. halvår i 2024. Ikke lenge etter fikk Marantz Model M1 en sertifisering som Roon Ready, og da var det bare støtte for Qobuz som manglet. Riktignok ga denne Roon Ready sertifiseringen mulighet for å strømme Qobuz gjennom Roon, men det krever selvfølgelig også et Roon-abonnement, som ikke alle har.

Så i forrige uke kom meldingen om at Qobuz Connect var på plass, og til min store overraskelse var Denon og Marantz av de første produktene som støttet Qobuz Connect. En fantastisk nyhet, som fremdeles er litt i støpeskjeen, og oppleves også foreløpig som ustabilt, men sånn er det alltid i starten. Litt overrakende at det i skrivende stund ikke har kommet en oppdatering av HEOS-appen, og at Qobuz ikke kan settes opp som en strømmetjeneste i HEOS-appen. Men det kommer snart, får vi tro.

Denne videoen er tilføyet etter at artikkelen ble publisert, den 15.5.2025:


 

BLÅTANN OG AIRPLAY

Model M1 har en blåtannmottaker, som bygger på Bluetooth 4.2. Støttet Codec er bare SBC. Det er ingen blåtannsender i Model M1-

AirPlay2 støttes.

GJENSYN MED POLK R200

Dette er et gjensyn med en høyttalermodell jeg hadde på test for drøyt tre år siden, sammen med gulvmodellene R600 og senterhøyttaleren R350. Og både R200 og R600 var ekstra hyggelig bekjentskap den gangen, og gjør at jeg også i denne runden hadde høye forventninger til ytelsen. Forrige runde utpreget den seg med en overraskende kompetent bassgjengivelse og en forsiktighet i toppen. I forbindelse med testen av Model M1 ble også R200 velvillig utlånt av importøren Neby.

I denne testrunden er det både et helt annet lytterom, der stuen i Sommerhuset i Fredrikstad er erstattet av Peisestuen i Fjellgata på Rodeløkka. Vi kommer etter hvert tilbake til inntrykket av R200 mot slutten av artikkelen.

I testløypa får Polk R200 også måle krefter mot to av mine referanse-stativhøyttalere, B&W 706 S2 og Rogers LS 3/5a. 706 S2 er gode mellomklassemodeller fra Bowers & Wilkins, mens LS3/5a er legendariske klassikere fra 70-tallet.

MÅLINGER

Jeg viser InRoom-målinger for de tre høyttalerne som er benyttet i testen av Model M1, og minner om at dette på ingen som helst måte ikke viser en korrekt anekoisk måling av de ulike høyttalerne, men hvordan de spiller i det aktuelle rommet. Høyttalerplasseringen er lik for alle tre målingene, men det kan forekomme avvik i mikrofonplasseringene. Dette må derfor betraktes som omtrentlige målinger.

 

Kommentar til målingene.

Måleutslag som antas å beskrive rommet:

  • Det er en peak på rundt 40Hz, selv om den med LS3/5a er forskjøvet ned til 30Hz, og med et lavere utslag enn når det er målt med de to andre høyttalerne.
  • En moderat dip rundt 90 hz fremkommer både på målingen av R200 og enda klarere på målingen av LS3/5a. Når denne blir mer maskert på målingen av 706 S2 er det nærliggende å anta at dette skyldes at høyttaleren selv har et løft i dette området som oppveier rommet sin dip.
  • Det er også en dip i området rundt 170-180Hz, og denne er tydelig på alle tre målingene, selv om den er aller tydeligst på målingen av LS3/5a
  • Avvikene i høyere frekvensområder enn ca. 200Hz er det fristende å i hovedsak tilskrive høyttalerne

Måleutslag som antas å beskrive høyttalerne:

  • Polk R200: Denne høyttaleren har den klart største peaken i området rundt 40Hz, og ligger InRoom på rundt +12dB. Dette er selvfølgelig ikke høyttaleren alene, men kombinasjon av høyttaler og rom. Etter en InRoom-dip i mellombassen rundt 100-200Hz er det en topp i nedre mellomtone rundt 2-300Hz som grovmasket avtar litt lineært ned mot -10dB i diskanten.

  • B&W 706 S2: Hvis vi tilskriver peak rundt 40Hz og dipper rundt 170-180Hz til rommet, er det fristende å anta at 706 S2 har en ganske nøytral frekvensrespons. Det er likevel en dip i øverste diskant, som muligens må tilskrives rommet.

  • LS3/5a: Denne høyttaleren har altså en peak ved i underkant av 30Hz, og kan friste til å tolke den som en dypbassfreak. Dette samsvarer verken med de subjektive inntrykkene eller det ryktet disse BBC-monitorene har blant entusiaster – snarere tvert imot. Til gjengjeld har LS3/5a den tydeligste dippen i området mellom 100 og 200 Hz, og derfra stiger frekvensresponsen opp mot øvre mellomtone rett under 1kHz. Over dette er det en tydelig dip, som kan mistenkes å være et utslag av den kjente BBC-dipen. Stig Arne har en teori om at den tydelige diskontuiteten over og under 1000 Hz på Rogers LS3/5A kan skyldes den udempa kaviteten rett fremfor basselementet, som skyldes at elementet er skrudd i fra baksida.

TESTLØYPE

I denne testløypa har jeg altså valgt ut tre høyttalerpar. Dette er gjort for å gi et bilde av hvordan Marantz Model M1 står seg med høyttalere med ulik karakter, og i ulke prisklasser.

Og som alltid ellers må det understrekes til det kjedsommelige at denne testløypa bare er en uhyre liten del av det som blir servert for forsterker og høyttalere. Og i denne testen er det Polk R200 som er hovedgjesten.

TAYLOR SWIFT. THE TORTURED POETS DEPARTMENT – FORTNIGHT

Taylor Swift sitt ferskeste album, og åpningssporet Fortnight er et av de beste på det 30 spor lange dobbeltalbumet. Og med klar Taylor Swift-karakter av nyere årgang. Og som vi har forstått en stund nå er tekstene til Taylor Swift ingen søndagsskole, og på dette sporet åpner det halvfriskt med «I was supposed to be sent away But they forgot to come and get me»

På det utvalgte sporet er synth-bassen et dominerende- og bærende element.

Polk R300: Dette sporet avspilles flott på R200, og med en vektlegging av dypbassen som er kledelig. Enlitt forsiktighet i diskanten er også no jeg setter pris på i dette sporet,
706 S2:
 Også her er det god tyngde i bassen, og en litt mer detaljfokusert gjengivelse enn på R200.

LS3/5a: Veldig presis gjengivelse, og i forhold til LS3/5a sitt rykte er det også en uventet analytisk gjengivelse. Synthbassen er som forventet litt mindre fremtreden de enn på 706 S2og på Polk R200, men likevel fremstår det som tilstrekkelig, og godt balansert.

INFECTED MUSHROOMS. B.P. EMPIRE - NEVER EVER LAND

Et fascinerende spor av Infected Mushrooms som er mye benyttet som demospor rundt omkring. Og med god grunn, for her er det virkelig dyp og heftig bass som gjelder

Polk R300: Overraskende dypbass fra disse stativhøyttalerne. Også en imponerende kontroll i den heftigste bassen, noe som tilskrives forsterkeren.
706 S2:
 Bassgjengivelsen omtrent på nivå med Polk, men oppleves likevel litt mer presis og distinkt. Bassnivået er rikelig på dette sporet som åpenbart er laget for å være en bass showoff.

LS3/5a: LS3/5a ble ikke akkurat berømte på grunn av sine meritter med heftig Dance, men dette fungerer overraskende bra, og selvfølgelig delvis takket være et rom som gir god støtte i dypbassen. God presisjon, og åpenbart en forsterker som har veldig god kontroll.

DOMINIQUE FILS-AIMÈ. NAMELESS – BIRDS

Dette sporet Birds har ført til at Dominique har blitt den nye Kari Bremnes på HiFi-messer rundt omkring. Og som en skjebnens ironi har også Kari et spor med tittelen Birds – også det en av mine favoritter. Det er veldig forståelig at Dominique sine fugler har blitt så populære som demospor, for det er en eksepsjonell miks som fokuserer på dynamikk og en hengekøyeformet frekvensrespons.

Polk R300: Her skiller R200 seg ut fra de andre høyttalerne ved at den er klart mer behersket i diskanten. Og selv om det kanskje ikke er det dette demosporet ber om, er det faktisk litt befriende. Det gjør også at vokalen til Dominique blir litt mer vektlagt på en god måte.
706 S2: Dette sporet har en balanse på 706 S2 i tråd med det jeg er vant med. Det betyr vel på et vis at det blir gjengitt balansert på sin ubalanserte måte. Detaljeringen er klart best på 706 S2.
LS3/5a: Jeg hadde forventet en litt varmere gjengivelse fra LS3/5a på dette sporet, men det ville vel vært bortimot naturstridig på et spor som lever av å demonstrere dyp og distinkt bass kombinert med en utpreget eksplosiv diskant i transientene. Og dem er det mange av på dette sporet.

KARI BREMNES. DET VI HAR – KANSKJE

Du skal ikke bry deg om det mange sier – at Kari Bremnes er oppbrukt i HiFi-sammenheng, og i denne testløypa er det tradisjonen tro funnet plass til et spor med Kari. Kanskje er et av mine favorittspor på albumet Det vi har, og har vært stamgjest i mine testløyper i over tre år, og har vært med på over 30 tester tidligere.

Polk R300: Veldig god vokal, og klart mer vektlegging av bassen det LS3/5a serverer.
706 S2:
 Flott gjengivelse med god balanse, og en ekstra tyngde i bassen.

LS3/5a:  En veldig fin gjengivelse, og disse BBC-monitorene henger absolutt med i bassen i min peisestue. Faktisk en av de beste gjengivelsene av «Kanskje» på ganske lenge, der både vokalen til Kari skinner, og det ikke blir for mye av det gode i bassen.

ODIN. SILLAJASS – PARADE

Dette sporet er hentet fra albumet Sillajass, som jeg anmeldte for tre og et halvt år siden. Og siden både lyden og musikken er dypt fascinerende, har det vært stamgjest på mine testløyper siden, avbrutt av at sporet ikke var tilgengelig for strømming en lengre periode. Sporet er eksepsjonelt åpent og hudløst.

Polk R300: Noen vil kanskje si at det hudløse i Odin sitt spor på denne utgivelsen ikke kommer helt til sin rett, mens andre vil verdsette at det hele blir klart mer musikalsk.
706 S2:
 Klart mer åpent og hudløst enn på Polk R200, og da er det uunngåelig at det blir lit mer brutalt også.

LS3/5a: Veldig nakent og åpent, og utpreget detaljfokusert. Også et veldig bra perspektiv. 

LYNNI TREEKREM. HAUGTUSSA – VESLEMØY

Dette albumet er Lynni Treekrem på sitt aller beste, og er en av svært mange utgivelser der Ketil Bjørnstad skriver musikk til- og for vokalist, gjerne basert på historisk lyrikk. Denne gangen er det som kjent Arne Garborg som er lyrikeren for dett eposet om Haugtussa

Albumet har vært fast innslag i min testløype et par tiår.

Polk R300: Her er det helt åpenbart musikken som kommer i fokus, uten at vi får inntrykk av å titte på stemmebåndet til Lynni gjennom et mikroskop. Vakkert, men andre serverer enda flere detaljer.
706 S2:
 Også her er det flott gjengivelse, og vokalen er magisk. Klart mer detaljorientert gjengivelse på 706 S2 enn på R200. Med 706 S2 kommer jeg på hva som er grunnen til at nettopp Veslemøy er mitt favorittspor på denne klassiske KKV-utgivelsen, selv om øvre mellomtone kan bli litt overfokusert enkelte steder.

LS3/5a: LS3/5a fokuserer mer på musikken og helheten enn på detaljene på dette sporet. Men det er også en veldig fin detaljering.

JONI MITCHELL. DON JUAN`S RECKLESS DAUGHTER – OVERTURE / COTTON AVENUTE

Åpningen på et av mine favorittalbum av Joni Mitchell, hentet fra hennes beste periode – andre halvdel av 70-tallet, og en dobbel-LP som ble anskaffet rett etter at den ble utgitt. Og dette sporet et flittig benyttet i mine testløyper, men også Arve har dette albumet som referansealbum i flere av sine tester. På mange oppsett er det litt i overkant skarp lyd for Joni Mitchell sin vokal og gitar. Og så er bassen til Jaco Pastorius ved 1:45 i Overture ikonisk

Polk R300: Dette er en veldig behagelig og musikkfokusert gjengivelse i introen. Bassen til Jaco vibrerer fantastisk, og over i Cotton Avenute gjentas den godt balanserte klangen fra introen. Dette er mer behagelig enn det de aller fleste høyttalerne serverer, samtidig med at bassfundamentet i mer ordinært toneleie er veldig bra.
706 S2:
 Gitaren i introen selvfølgelig litt spiss, men likevel bra gjengivelse. Jaco briljerer i dybde når han kommer inn ved 1:45. Og så er det klart mer distinkt enn på Polk R200, selv om nivået i dypbassen på R200 er litt likt.

LS3/5a: Jaco sin bass er presist og flott gjengitt, og overraskende nok tilstrekkelig dyp. Det er likevel ikke med LS3/5a det blir satt ny banerekord i dypbass. Til gjengjeld synger bassen i overkant av det jeg opplever med mange andre høyttalere. Balansen når vi beveger oss over i Cotton Avenue er uvanlig god.

FRANK ZAPPA. SHEIK YERBOUTI - RUBBER SHIRT

Også dette Zappa-sporet er en gjenganger i mine testløyper. Det er hentet fra 1979-utgivelsen Sheik Yerbouti, og kommer umiddelbart etter det som ble en slags Zappa-sviske etter hvert – Bobby Brown. Sporet Rubber Shirt ble umiddelbart en favoritt hos meg etter at jeg kjøpte denne dobbelt-LPen i 79.

Polk R300: Dette er det fristende å kalle glansnummeret til Polk R200, selv om det kunne vært kjekt å få enda mer fokus på trommetransientene.
706 S2
:  Dette er både heftig og dynamisk, og en tydelig hjemmebane for B&W
LS3/5a:
Dette spiller veldig dynamisk og flott, helt til jeg må skru ned volumet fordi LS3/5a «bunner». En velkjent begrensning med disse høyttalerne at de ikke kan spille veldig høyt.

BARB JUNGR. MY MARQUEE - SUNSHINE OF YOUR LOVE

Barb Jungr er en artist jeg har fulgt i et par tiår, spesielt i den perioden hun hadde jevnlige utgivelser på Linn Records. Denne utgivelsen er på labelet Marquee Records, og her har hun laget en magisk tolking av den gamle Cream-klassikeren Sunshine of your love.

Polk R300: En nydelig gjengivelse av Barb sin unike tolking. Og R200 gjør sitt beste for å ikke vektlegge hardheten i vokalen.
706 S2
: Ekstra dynamikk i pianoanslagene i introen oppleves. Hardheten i vokalen kommer ikke unna på 706 S2 heller, og er kanskje enda et hakk tydeligere her enn på de to andre høyttalerne.

LS3/5a: Nydelig gjengivelse om selvfølgelig også avslører en liten hardhet i Barb Jungr sin vokal.

OPPSUMMERT LYTTEINNTRYKK HØYTTALERNE

Lytteinntrykket av de tre høyttalerne er selvfølgelig et utslag av at det er tre svært ulike høyttalere, og der Polk R200 er de klart rimeligste til en utrolig lav pris på NOK 8.290,-. Her måler de krefter mot mellomklassehøyttalere fra B&W til 2,5-3 ganger prisen, og mot de klassiske Rogers LS3/5a som i dag koster ca. 5 ganger mer enn Polk-høyttalerne.

Polk R200

Reserve R200 er ikke direkte nøytrale, men har en påfallende sjenanse i diskantområdet. For noen kan dette være et minus, mens det for andre kan falle i smak. Stig Arne tilhører klart sistnevnte kategori, og misliker sterkt stativhøyttalere som etter hans smak har en for pågående diskant. Selv er jeg ikke helt der, men syns likevel at diskanten i Polk R200 har en klar kvalitet som gir disse modellene en tydelig karakter og personlighet. Den noe tilbaketrukne diskanten fremgår også tydelig av InRoom-målingene, selv om det er mange andre faktorer som også blir eksponert der. Og når denne behagelige diskanten er kombinert med den gode og dype bassen som tilfellet er med R200, blir det hele et fantastisk godt kjøp til drøyt åtte tusenlapper.

Og dette er på en måte også sluttdommen for mitt gjenhør med Polk R200. Det inntrykket jeg fikk for tre år siden har absolutt stått seg, og gjør at dette må bli en av mine absolutte favoritter i prisklassen under ti tusen. Jeg teste B&W 606 S3 til ca. 11.000,-for noen måneder siden, og disse har en klart annerledes personlighet. Betydelig mer analytiske, men ikke nødvendigvis bedre i alle sine ører. Prismessig er nok B&W 607 S3 en nærmere konkurrent som jeg ikke har testet. Da er det grunn til å mistenke at du mister litt i bassen, men uten at det analytiske nødvendigvis går tapt. Men dette er spekulasjoner.

B&W 706 S2

Dette er de nest største stativmodellene i forrige generasjon av mellomklasseserien til Bowers & Wilkins. Jeg testet B&W 705 S3 for et par år siden, og 706 S2 har litt av de samme kvalitetene. Men ikke helt… Det er likevel allroundhøyttalere som både gir en god musikalsk opplevelse, og en flott detaljering og perspektiv som gir og innsikt i innspillingene.

Rogers LS3/5a

Disse klassiske BBC-monitorene overrasker stort. For hvem skulle tro at LS3/5a skulle være i stand til å servere en peak på +10dB ved 30Hz i rommet. Nå er det selvfølgelig rommet i seg selv som må ta hovedansvaret for det, men det er en god illustrasjon på at man absolutt må ta rommet med i betraktningen når det gjelder en høyttaler sin bassgjengivelse.

I en lytteøkt der også Arve og Stig Arne deltok, var ganske delte oppfatninger av de tre høyttalerne. Arve og jeg tenderte mot å foretrekke B&W, mens Stig Arne var litt delt mellom Polk R200 og Rogers LS3/5a. Men også jeg hørte i den ene økten en klart bedre perspektivgjengivelse fra LS3/5a enn fra de to andre modellene.

OPPSUMMERT LYTTEINNTRYKK MARANTZ MODEL M1

Nå har vi kommet til den egentlige kjernen, og grunnen tal at tre ulike høyttalere ble testet. Og vi begynner med klangkarakteristikk. Klangen i Model M1 fremstår som nøytral. Den har ikke en utpreget varme som man noen forbinder med klasse A/B-forsterkere, men den er heller ikke klinisk. Det som derimot er et gjennomgående kjennetegn er at dette er en forsterker med utpreget god kontroll på det som foregår i bassen. Det er helt åpenbart for meg at Model M1 er en kvalitetsforsterker det er lett å undervurdere å grunn av størrelsen. Hvor mye av disse egenskapene som skal tilskrives at det er en digital forsterker vil jeg ikke spekulere i. Men at det er kvalitetsforsterker som både gir veldig god detaljering og en god bassgjengivelse- og kontroll er jeg ikke i tvil om. Det er også en klart god mikrodynamikk i forsterkeren.

Og erfaringen med alle de tre høyttalerne er at dette ikke er en budsjettforsterker som ikke håndterer langt dyrere høyttalere enn de det er naturlig å kombinere den med. Man kan kanskje forledes til å tenke at den passer best med høyttaler i øvre budsjettklasse opp til 10-15 tusenlapper, men det oppleves som helt feil. Model M1 har vært en utsøkt makker for både B&W 706 S2 og Rogers LS3/5a i testperioden, og har fått frem de iboende kvalitetene i disse modellene. Begrensningen går mer på om du har behov for en forsterker med rikere tilkoblingsmuligheter enn det Model M1 kan tilby.

KONKLUSJON

Marantz Model M1 er en forsterker det er fort gjort å undervurdere, basert på størrelse og vekt. Den veier bare 2,2 kg, og har en størrelse og et design som oser av Lifestyle.

Men greia med Model M1 er at dette er en strømmeforsterker som både er en fremragende forsterker i den digitale varianten av klasse D, et elegant designprodukt, og en streamer med en strømmemotor som endelig har fått alle nødvendige oppgraderinger for å være blant de mest interessante i markedet. Dersom du greier deg med de tilkoblingene Model M1 har å tilby, og samtidig verdsetter at dette er en kompakt enhet som like gjerne kan skjules bak en skapdør, er Marantz sin nye strømmeforstekrer et åpenbart valg. For dette er en varulv i lammeklær!

Jeg vil også påpeke at komboen Model M1 og R200 er et spesielt godt oppsett, som gir utrolig god lyd for en begrenset mengde penger.

 

Veil Pris for Marantz Model M er NOK 11.490,-
Veil Pris for Polk R200 er NOK 8.290,

Les mer om Model M1 hos Neby
Les mer om Model M1 hos Marantz

Les mer om Polk R200 hos Neby
L
es mer om R200 hos Polk Audio

Les vår opprinnelige test av Polk R200

Read 1314 times
Karl Erik Sylthe

Redaktør i Audiophile.no

This email address is being protected from spambots. You need JavaScript enabled to view it.