Men der stopper for så vidt de musikalske likhetene, for mens innspillingen jeg skrev om i 2006 var Mozart sine tre siste fiolinkonserter med glitrende Marianne Thorsen som solist, er det på albumet Reflections musikk av Britten, Vaughan Williams og Stravinsky. Svært mye yngre musikk, med andre ord. Men ikke dramatisk moderne, med sine komposisjoner fra begynnelsen- og midten av forrige århundre.
Benjamin Britten – Variations on a theme of Frank Bridge for String Orchestra.
Tittelen til dette verket er vel rimelig selvforklarende, men jeg kan tilføye at Frank Bridge var en av Benjamin Britten sine bekjentskaper i barndommen. Temaet som Britten sin komposisjon er hentet fra, er «Three idylls for string quartet» komponert i 1906.
Verket av Britten er nok min favoritt på denne utgivelsen, og høydepunktene for meg er «Adagio», «Romance» og «Chant», i tillegg til avslutningen «Fugue and Finale». Og fremførelsen til Trondheimsolistene er fremragende, og det er fristende å anta at en svært engasjert og inspirerende Øyvind Gimse har en stor del av æren for det. Vi får ellers et godt innblikk i hans rolle under innstuderingen av «Chant, i videoen under bonussporet «behind the scenes».
Ralph Vaughan Williams - Fantasia on a Theme by Thomas Tallis
Vaughan Williams har gått betraktelig lenger tilbake i historien for å hente sine musikalske motiver. Thomas Tallis levde på 1500-tallet, uten at det er lett å avsløre ved å lytte til Vaughan Williams sin komposisjon. Vakkert, lyrisk - og med dramatiske undertoner.
Igor Stravinsky – Apollon Musagete.
Stravinsky har ikke hentet musikalske motiver fra andre komponister, men har til gjengjeld hentet inspiriasjon fra gresk Mytologi – fra Apollon. Verket er langt fra det mest krevende eller dramatiske Stravinsky har skrevet. En dynamisk og flott fremførelse av Trondheimsolintene.
Utgivelsen
Morten Lindberg er kjent som en av de mest innovative innen multikanals lyd, og har utallige Grammynominasjoner for sine surroundutgivelser. 2L har også vært pioner innen musikkutgivelser med 3D-lyd. Det har i et par år vært utgitt i Auro-3D, og har dermed samtidig vært lite tilgjenglig for de av oss som ikke har Hardware som er kompatibel med dette formatet.
Nå er repertoaret utvidet, ved at det også er et lydspor i Dolby Atmos. Dette er et noe mer mainstream format innen 3D-lyd, og er et kjærkomment supplement til de tre andre lydsporene, som består av 5.1 DTS-HD MA i 24/192, 2.0 LPCM i 24/192 samt 9.1 Auro-3D. Utgivelsen er ellers en av de mange dual-disc utgivelsene fra 2L, som innebærer at du også får med en SACD.
Dolby Atmos
Størstedelen av lyttingen har blitt foretatt i Dolby Atmos, med et 5.1.2-oppsett der høydehøyttalerne har vært takmonterte høyttalere under konfigurasjonen «top front», med ca. 70 graders vinkel i vertikalplanet. Og dette 3D-sporet ga bokstavelig talt en ekstra dimensjon til innspillingen, som gjør at det er lettere å fornemme atmosfæren i den vakre Selbu Kirke, som jeg dessverre bare har opplevd fra utsiden. Og når dette kommer på toppen av de som alltid brilliante innspillingene fra Morten Lindberg, kan resultatet bare bli strålende. Det er også den desidert beste musikkutgivelsen jeg til har hørt i Dolby Atmos frem til møtet med Reflections, men må innrømme at det fra før bare har dreid seg om Roger Waters sin The Wall, og The Choir of King`s College sin 1615 – Gabrieli in Venice. Og selv om både Reflections og 1615 – Gabrieli in Venice er innspilt i kirker, er det diamentralt motsatt filosofi som ligger til grunn for lyden i innspillingene. Mens Gabrieli sin musikk (bevisst) drukner i klang, benytter Morten Lindberg de store kirkerommene til å skape innspillinger med intimitet.
Jeg benyttet også anledningen til å prøvespille Atmos-lydsporet konfigurert som et konvensjonelt 5.1-oppsett. Det låter selvfølgelig fremdeles flott, men i ren 5.1 foretrekker jeg lyden fra DTS-HD MA 24/192kHz.
Reflections er en av fire utgivelser som utgis nokså samtidig av 2L, og som alle har lydspor i Dolby Atmos. De tre andre er Maja S.K. Ratkje: And sing ... , ORGANISM – Terje Winge samt Himmelrand med Uranienborg Vokalensemble. Hvis denne trenden fortsetter, innebærer det at Dolby Atmos endres fra å være et 3D-lydformat utelukkende for hjemmekinonerder, til å være høyaktuelt for audiofile med fordomsfri holdning til retninger. Eller for å si det som man ville gjort på slutten av 60-tallet – A small step for 2L, a giant leap in 3D for audiophiles…
Les mer om Reflections hos 2L.
