Google sine Pixelmodeller har i mange år vært savnet på det norske markedet, til tross for- eller snarere fordi de har oppnådd en stadig økende popularitet i de store utenlandske markedene. Dette var da også tema for det første spørsmålet fra pressebenken under Norgeslanseringen, med følgende undring fritt etter halvdårlig hukommelse: Hva var det som tok så lang tid? Dere eier Google Maps, så dere må da ha visst lenge hvor vi holder til…?
Visepresident Nanda Ramachandran i Google sin mobildivisjon som for anledningen hadde tatt turen over fra California forklarte at Google som kjent startet som et rent softwareselskap før de forsiktig i tillegg har engasjert seg i Hardware, og at denne opparbeidelsen har måttet skjedd gradvis. Nå i høst har 12 markeder vokst til 17, og har inkludert de tre skandinaviske landene samt Nederland og India.
Utviklingen av Pixel mobiltelefoner
Den første Pixelmobilen ble annonsert for 6 år siden, og overtok stafettpinnen etter Nexus, som var Google sin forutgående mobillinje produsert av blant annet HTC. Og etter den første lanseringen i 2016 har det hver høst – stort sett i oktober – blitt lansert en ny generasjon med Pixel-mobiler. Og fra og med 2019 har det også like forutsigbart kommet en ny nedskalert versjon med suffixen «a» av fjorårets modell litt tidligere på sommeren. Som da det i mai i år ble forhåndsvarslet at Pixel 6a skulle ankomme i juli i år, også dette en modell som er med i denne testen. Men ingen ting av dette har kommet oss i Skandinavia til gode. Før nå, da Pixel som en overraskelse ble lansert i Norge i et fantastisk flott arrangement i Høyhallen ved Akershus festning.
Økosystemet
Google har til felles med Apple og Samsung at de alle har et solid økosystem i ryggen. Apple sitt økosystem er velkjent, og er en av de beste argumentene for merkelojalitet. Dette har nok skapt en veldig stor mengde med lojale iPhonekunder opp gjennom årene. Og for Apple er situasjonen også den at de også spiller i betydelig grad på ekskludering, for som kjent snakker ikke Apple sine produkter plagsomt mye med konkurrentene sine produkter i mange sammenhenger. Da er det annerledes i Android sin verden, der økosystemene heller må spille på positive synergier innen økosystemet.
Som når en Pixelmobil automatisk kobler seg til et par Pixel Buds Pro første gang du åpner lokket på ladeetuiet til disse toppmodellene av øreplugger, og gjør det som ellers kan være en litt frustrerende og halvtrøblete prosedyre for å pare- og koble sammen mobil og en Bluetooth-enhet. Eller når du får tilgang til deler av ørepluggmenyen bare du justerer volumet på mobilen, og trykker på den menyknappen som åpenbarer seg på volumbaren.
Og egentlig stiller vel Google minst like sterkt som Apple når det gjelder fundamentet for sitt økosystem. Det startet selvfølgelig med software, der Google har blitt alle sitt førstevalg i søkemotor som har fått et verb oppkalt etter seg. Også Google sin eposttjeneste har blitt ganske utbredt – jeg har selv en gmail-konto som er min primære til privat bruk.
Og Google har uendelig mye mer i sitt økosystem. Som en klokke, som riktignok ikke har kommet til Norge enda, og et nettbrett som forventes i 2023. Og så har vi selvfølgelig alle Google Nest-enhetene, som Google Nest Audio som vi testet for et par år siden. For ikke å snakke om Chromecast med Google TV, som vi testet før ferien, og som kom i en enda rimeligere HD-versjon tidligere i høst.
Og enda har vi ikke begynt å snakke om all programvare som Google er så kjent for. Joda, Google sitt økosystem er nok minst like sterkt som Apple, når vi tenker etter.
Google Pixel 7 Pro - Terrenget
Med en prislapp på ni og et halvt tusen kan det i utgangspunktet oppstå litt forvirring omkring hvilket segment Pixel 7 Pro skal plasseres i. For prislappen indikerer Premiumklassen og typen flaggskipkiller, der vi finner en rekke kandidater fra Asia. But make no mistake - som enkelte amerikanske presidenter har yndet å si – design, og ytelse levner ingen tvil om at dette er en ekte flaggskipmodell som må sammenlignes med de ultimate flaggskipene fra Apple og Samsung. Og da får det bare våge seg at de to rivalene iPhone 14 Pro Max og Galaxy S22 Ultra med prislapper som starter på hhv 13.990,- og 15.490,- ligger 47% og 63% høyere enn Pixel 7 Pro.
I denne testen velger jeg å skjele mot nettopp iPhone 14 Pro Max og Galaxy S22 Ultra i vurderingen av Pixel 7 Pro, til tross for at jeg ikke har egen erfaring med disse. Derimot har jeg selv to premium-modeller som er tre generasjoner tilbake fra iPhone og Galaxy som personlige referanser med operativsystemene, hhv iPhone 11 og Galaxy S10. Begge to utmerkede premium-mobiler, selv om tiden har løpt litt fra dem etter hvert.
De tre som kjemper om toppen av pallen - Google Pixel 7 Pro, Samsung Galaxy S22 Ultra og Apple iPhone 14 Pro Max
Design og finish
Designlinjen til Pixel 7 og 7 Pro startet egentlig med Pixel 6, som inneholdt et lite paradigmeskifte i Pixelmobilene sitt designkonsept. Og nøkkelen er struktureringen av kameraene, der det er lagt inn et horisontalt bånd hvor alle kameraene er samlet. Dette er et elegant trekk, som samtidig har et funksjonalistisk element i seg. På samme måte som det grepet Samsung gjorde i 2021 med S21-serien tok Google det grepet at de fremhevet kameragruppen med et positivt virkemiddel, i stedet for å kamuflere den best mulig som hadde vært vanlig prosedyre til da. Og på samme måte som jeg syns at dette var et genialt trekk av Samsung, var det også det for Google. Kamerabåndet var utført i glass på Pixel 6, noe som på Pixel 7-modellene er endret til aluminium.
For meg er denne endringen på årets Pixel 7-modeller en klar forbedring, og så gjenstår det bare å bli enig med seg selv om den polerte finishen på Pixel 7 Pro er å foretrekke foran den matte finishen på Pixel 7. Personlig tenderer jeg kanskje til å foretrekke den matte finishen, men det må innrømmes at den polerte finishen er litt mer HighEnd sammen med baksiden i Corning Gorilla Glass Victus. Man kan i utgangspunktet også være litt bekymret for fingeravtrykkmerker på den polerte finishen, ikke minst på den mørke utførelsen som mitt testeksemplar har. Men i praksis er ikke dette noe jeg legger merke til, langt mindre plages av.
I tillegg til det visuelle aspektet med kamerabåndet, løser dette designet en åpenbar utfordring som nesten alle andre mobiler har: Når du legger mobilen flatt på et bord, ligger den ustabilt og gjerne på halv åtte. Ikke sånn med Pixel 6 og 7. Form følger funksjon! Og som en ren bonus gir dette kamerabåndet også en ekstra støttefunksjon når du holder mobilen.
Jeg syns også at den moderate kantutjevningen som omtales litt mer omfattende i avsnittet Display gir et ekstra løft til Pixel 7 Pro sammenlignet med basismodellen.
Pixel Pro er tilgjengelig i tre farger - Snow, Obsidian og en ny farge kalt Hazel. Og mens Obsidian kan beskrives som en slags mørk antrasitt, går jeg ut fra at fargen Snow ikke trenger forklaring for andre enn dem som har hørt litt for mye på åpningssporet i Zappa sitt album Apostrophe`. Hazel er en grågrønn farge, og har fått en egen tilpasset gullfarge på den polerte aluminiumen. Riktig lekkert, og kanskje blir dette et populært valg hos den ene halvparten av befolkningen, og til og med et lite stykke inn i den andre halvparten?
For meg er det litt uvant at alle betjeningsknappene er lagt til den ene siden, men det er åpenbart praktisk – ikke minst når mobilen legges ned i landscapeorientering. Det samme gjelder for det forholdet at knappene er senket litt lenger ned enn på Pixel 6. Det gjør dem litt lettere tilgjengelig, spesielt på 6,7-tommeren 7 Pro.
Tar vi et gløtt over mot de to hovedkonkurrentene skiller iPhone 14 Pro Max fra alle andre mobiler like mye som de har et overveldende visuelt slektskap med egne familiemedlemmer etter at de med iPhone 12 gjenopptok det klassiske iPhonedesignet i en oppdatert utgave. Og det må innrømmes at det er elegant, selv om brukerne aldri blir helt samstemte i om det er komfortabelt.
Samsung overrasket i februar med å forlate det nye designkonseptet på flaggskipet Galaxy S22 Ultra, ved at de gikk tilbake til sorte hull i den fargede gorillaglassbaksiden. Kanskje er dette gjort for å skille flaggskipet fra de to andre Premium-modellene, men jeg har ikke helt bestemt meg for å godta at det er like elegant.
Litt oppsummert er designet på Pixel 7 Pro så elegant man kan få det, og harmonerer godt på en flaggskipmodell. Og så får det selvfølgelig være opp til hver enkelt hva man foretrekker.
Tensor G2
Google har ifølge tech-pressen ikke alltid ledet spesifikasjonskappløpet når det gjelder maskinvare og spesifikasjoner. Der produsenten har kompensert er i øvelsen samspill mellom maskinvare og programvare. Og dermed har Pixelmobilene likevel hatt en konkurransedyktig praktisk ytelse.
Inne i en Pixel 7 Pro finner vi en oppdatert prosessor fra forrige generasjon Pixelmobiler. Den het Tensor, og i årets modeller har Google lansert Tensor G2-prosessoren. Sammen med Titan M2, som selvfølgelig ikke må forveksles med Apple sin M2-brikke, danner dette flere lag med sikkerhet. Ansiktslås og opplåsing med fingeravtrykk utgjør dørvakten til de nye Pixel-modellene, og av disse er ansiktsgjenkjenningen ny av året. Både den og fingeravtrykkleseren fungerer fint, til tross for at det har vært rapportert om litt treghet med fingeravtrykkleseren på tidligere modeller.
Det er likevel verd å merke seg at ansiktsgjenkjenning ikke kan benyttes i forbindelse med f.eks. betalingsløsninger, bare til å låse opp skjermen. Og så fungerer den ikke like godt i dårlig lys – da er det greit å ha fingeravtrykkskanneren å ty til.
VNP
VPN er en ganske unik løsning for Google sine Pixelmobiler. Innebygd VPN fra Google One i Pixel bidrar til å holde brukeren trygg på nettet, uansett hvilken app eller nettleser man bruker. VPN er ikke på plass enda, men skal komme med det første og ha varighet i hele mobilens levetid.
Minne og lagring
Testeksemplaret har 128GB lagringskapasitet. Pixel 7 Pro er fra produsenten oppgitt til å finnes med 128GB, 256GB og 512GB, men i Norge er det bare de to førstnevnte variantene som er markedsført. Og i skrivende stund er bare 128GB-versjonen tilgjengelig på lager. Pristillegget opp til 256 GB er enn tusenlapp, og det fremstår som et ganske vanlig tillegg i Premium- og flaggskip-klassen for Androidmobiler, mens Apple krever et tillegg på 1.300,- for den samme øvelsen.
Minne er på 12GB, og dette er likt for alle de tre flaggskipmodellene vi sammenligner her.
Pixel 7 Pro har plass for et enkelt nano-SIMkort, og har i tillegg støtte for eSIM.
Tilkoblinger, batteri og lading
Den eneste fysiske tilkoblingen er en USB C-terminal, som tar seg av lading og overføring av data og digital lyd. Vi kommer grundigere tilbake til kablet overføring av lyd i av snittet «En mobil for audiofile?», men bare kommenterer kort at analog 3.5mm minijack for lengst er historie, både for Pixel og de fleste andre produsenter. Og at Apple sin praksis med å ikke levere med lader som ble innført for et par generasjoner siden, også er adoptert av Google. Bare USB C til USB C-kabel følger med, sammen med en USB C til A-adapter.
Og så er det selvfølgelig unødig å nevne at både Pixel 7 og 7 Pro har trådløs lading, og også reversert trådløs lading som gjør at du eksempelvis kan lade Pixel Buds Pro eller andre øreplugger med QI-lading trådløst direkte fra mobilen. Den trådløse ladingen på Pixel 7 Pro er på 23 watt, 50% mer enn på Galaxy S22 Ultra.
Batteriet på Pixel 7 Pro har en oppgitt batterikapasitet på 5000 mAh, som er bra. I praktisk bruk har jeg opplevd at batteriet holder langt inn i dag 2 med middels bruk, og med full skjermoppløsning og 120 Hz oppfriskningsfrekvens, og også med Always on Display aktivert.
Dret er modus på Pixel 7 Pro som heter Ekstrem batterisparing. Den skal gi mulighet for å la batteriet vare i 3 døgn før det tar kvelden. Du kan akseptere ekstrem batterisparing som en opsjon, og da vil du få spørsmål om du vil ha ekstrem batterisparing hver gang systemet foreslår batterisparing. Ekstrem batterisparing kan konfigureres til at enkelte apper er aktive. Men dette er ikke en modus du vil foretrekke i en normal situasjon, bare situasjoner der det er avgjørende at batteriet holder helt til du får ladet. Da kan det være en veldig nyttig funksjon.
Operativsystem
Pixel skiller seg fra de aller fleste andre Androidbaserte mobiltelefonene ved at de benytter Android uten noe ekstra skall. Dette i motsetning til f.eks. Samsung, som benytter One UI. Til nå har det vært One UI 4 som har vært det nyeste, men UI 5.0 er på trappene hvert øyeblikk.
Fordelen med å benytte Android direkte er flere. For det første blir det færre ledd som skal gjennom en oppdatering, og Pixel er de første som benytter Android 13. En annen fordel er at det er mindre prosessorkrevende å benytte Android uten ekstra skall.
På en annen side har Samsung oppnådd en ganske stor fleksibilitet i tilpasningen av sine mobiltelefoner med sitt One UI.
En mobil for audiofile?
De som sverger til en 3.5mm minijack-utgang for lydoverføring må innse at tiden har løpt fra dem – dette er en utdødd egenskap, initiert av iPhone for mange år siden. Og gradvis har de Androidbaserte produsentene fulgt etter.
Og når vi tenker oss om er vel dette egentlig en naturlig utvikling, for nå er det blåtann som regjerer for mainstream lydoverføring. Og vi som er mer eller mindre beheftet med audiofile tilbøyeligheter har for lengst alliert oss med en dongle-DAC eller fem. For selv med en Galaxy S10 i stallen som var en av de siste premium-mobilene med analog utgang, er det en del å hente på å benytte både ekstern DAC og hodetelefonforsterker. Eller begge deler i et, som er en del av dongle-DAC konseptet.
Noen ganger er det praktisk å avspille lyd fra de integrerte høyttalerne, og på Pixel 7 Pro er det en dobbel høyttaler i bunnen, som er supplert med en mer diskret høyttaler på toppen. Denne løsningen gir mulighet for stereolyd også i landskapsorientering, og det var faktisk en ganske ok øvelse å se deler av en episode av Netflix-serien The Playlist bare på mobilen, forholdene tatt i betraktning. Men opplevelsen vokser selvfølgelig dramatisk med et par Pixel Buds Pro eller andre hodetelefoner tilkoblet. Og dessuten gir den usymmetriske høyttalerløsningen også en litt usymmetrisk klangbalanse fra de integrerte høyttalerne. Også smakebiten «Lat som» fra Erling Ramskjell sitt dryppende ferske album låt ganske bra i forhold til forventningene. Men dette er selvfølgelig en øvelse som bare foregår unntaksvis.
Jeg har installert USB Audio Player Pro i alle testmodellene, som sikrer at den opprinnelige filen blir beholdt tapsfri, uten resampling til 48kHz som er en Android-greie. Og strømming fra diverse strømmetjenester skjer med godt resultat til Cayin RU6, iFi hip-dac, Audioquest Dragonfly Cobalt og en rigg med Topping D50s og A50. Med sistnevnte kommer den medfølgende USB A til C-adapteren godt med som supplement til en USB B til USB A-kabel. Og et 24/96-signal blir formidlet med 96kHz samplingrate i god behold frem til Topping-DACen.
Men som så ofte ellers er lydkvalitet avhengig av tilkoblet utstyr, og Pixel 7 Pro sin oppgave å ikke stikke kjepper i hjulene for at gode signaler ikke blir degradert underveis. Og det later det ikke til at de blir. Og dessuten – det er en fryd å navigere i strømmeapper på denne mobilen med den svipe-funksjonen som gjør at du kommer lett tilbake til forrige side eller nivå. Og i tillegg er enhåndsikonet som gir deg kjapp tilgang til toppen av siden på den store skjermen et funn.
Now Playing er en funksjon jeg ble litt betatt av, og som kan ligge latent på leseskjermen. Den gjenkjenner musikk, på samme måte som appen Shazam som jeg har brukt en led på blant annet Hifimessa i Horten for å registrere demospor som spilles. Men det som gjør Now Playing til en annen opplevelse, er at du kan legge den konstant på låseskjermen, og den registrerer hvilken musikk som spilles uten at du foretar deg noe. Og det lagres også en slags historisk trackinfo, der du kan lete etter musikk du har hørt tilfeldig i løpet av dagen.
Men det er en god og en dårlig nyhet knyttet til Now Playing. Vi tar den dårlige først; det er bare mainstream musikk som gjenkjennes automatisk. På min sedvanlige testløype for lydkomponenter var det bare Billie Eilish og Beyonce som ble gjenkjent. Men den gode nyheten er at du bare kan trykke på en søkeknapp, og da ble samtlige spor i testløypa gjenkjent, selv om det må innrømmes at det er mye av musikken der som er smal så det holder.
Bluetooth
Det er Bluetooth 5.2 som er installert på mobilen, og av kodeker er det støtte for SBC, AAC, aptX, aptX HD og Sony sin LDAC. Med andre ord full dekning av de vanlige mistenkte kodekene, i motsetning til Apple, som bare støtter SBC og AAC. Og som alltid ellers er du avhengig av at både sender og mottaker støtter den aktuelle kodeken som skal benyttes.
Men i tillegg er det støtte for Bluetooth LE, en moderne variant av Bluetooth som er avhengig av Bluetooth 5.2. LE har en egen avdeling kalt LE Audio. Og her finner vi en ny interessant kodek som heter LC3. Det som er det interessante utgangspunktet med Bluetooth LE er at den er veldig mye mer effektiv enn klassisk Bluetooth, med de mulighetene det gir. Og for lydoverføring er det selvfølgelig minst mulig signaltap som er målet for oss audiofile, sammen med muligheten for dramatisk økt batteritid
Skjerm
Skjermen på en moderne mobil er det det viktigste grensesnittet mellom teknologi og bruker, og dermed også et uhyre viktig element.
På Pixel 7 Pro er den på hele 6,7 tommer, og har en oppløsning på 3140 x 1440 som gir 512 ppi (pixler pr. inch). Formatet er 19.5:9. Dette er blant de største skjermene man finner på moderne mobiler. Riktignok er skjermen på Samsung Galaxy 6,8 tommer, men har hakket lavere oppløsning. Og på iPhone 14 Pro Max er oppløsningen 1290 x 2796, Også ppi for Pixel 7 Pro blir dermed hakket bedre enn på S22 Ultra, som har 500 ppi. Og vesentlig bedre enn på iPhone 14 Pro Max, med sine 460 ppi.
Maksimal lysstyrke på Pixel 7 Pro er 1500 peak nits. Dette er lavere enn S22 Ultra sine 1750 nits og iPhone 14 Pro Max sine 2.000 nits, men det holder i massevis. Skjermen har rikelig med lysstyrke, også utendørs i kraftig sollys.
Sammenligner vi Pixel 7 Pro med iPhone 14 Pro Max er det også et par andre forhold som trekker ned på iPhone i forhold til Samsung og Google sine flaggskip. For det første er det som tidligere var kalt «busslomma» nå en avlang øy som fremdeles er betydelig mer dominerende enn det lille kamerahullet på Pixel og Galaxy. Men også hjørneavrundingen på skjermen har betydelig større radius på iPhone, og stjeler dermed betydelig mer skjermareal.
Som en litt morsom referanse hadde den første «store» mobilen fra Apple, en iPhone 6 Plus som jeg fremdeles har liggende et pensjonert eksemplar av en skjerm på 5,5 tommer, til tross for at kabinettet er bortimot like stort som på Pixel Plus Pro. Det har skjedd litt med effektivt skjermareal i løpet av disse årene.
Google har valgt en moderat avrunding av kantene på sin Pixel 7 Pro, i motsetning til på standard Pixel 7. Også iPhone og Samsung har valgt flate skjermer på sine flaggskipmodeller. For 2-3 år siden var det bortimot et verdensmesterskap i avrunding av skjermer, eller såkalt waterfall. Dette har etter hvert slått litt tilbake mot flate skjermer, etter at man har oppdaget at den tidligere ekstreme avrullingen kunne gå på bekostning av betjeningen. Som f.eks. sweep fra kanten av skjermen. På Pixel 7 Pro har Google funnet et fint kompromiss som beholder elegansen i avrunding, men uten at det går på bekostning av bruksegenskaper.
Glasset er Corning Gorilla Glass Victus, som er den sterkest kategorien Gorilla Glass. Her må det tilføyes at Galaxy S22 Ultra har en variant som heter Victus+, men uten at vi har kjennskap til hva som ligger i den kategorien.
Oppfriskingsfrekvensen er på 120Hz, og dette er det samme som på de to andre flaggskipmodellene. Her er det forresten viktig å være oppmerksom på at du må gå inn i Settings-menyen og stille inn oppfriskingsfrekvensen til 120Hz, for som default er den satt til 60Hz. Innstillingen på 120 Hz kalles Smooth Display. Det med å stille opp verdien gjelder for øvrig også for skjermoppløsningen, for også her er det 1080p som er defaultverdien, ikke 1440p. Og så må du selvfølgelig være bevisst på om du virkelig ønsker å stille opp disse verdiene til maks, for det går på bekostning av strømforbruk og dermed også batteritid. Men har du først kostet på deg en flaggskipmodell, er det vel egentlig ikke så mye å lure på.
Skjermen er av typen LTPO OLED. LTPO står for lavtemperatur polykrystallinsk oksid, og refererer til en bestemt type bakplanteknologi som sees i OLED-skjermer.
Pixel 7 Pro har i likhet med flaggskipmodellene fra Apple og Samsung et Always On Display. På Pixel 7 Pro er dette konfigurerbart, og består i et knippe basisinformasjon som viser på en veldig sterkt dimmet skjerm. Også dette påvirker selvfølgelig batteritid, men det antas å ikke være dramatisk.
På testeksemplaret valgte jeg å konfigurere den med klokke, dato og utetemperatur. Batteriprosent er også med, og dette er noe du må aktivere på hjemskjermen også, for det er merkelig nok slått av som default. Og så har jeg også satt opp Now Playing, en slags musikkgjenkjenner som dveler i bakgrunnen. Se mer om dette under lyd.
Kamera
I tillegg til displayet er kamera en av de viktigste elementene i en moderne smartmobil. Ikke minst i flaggskipmodellene der dette de siste råene har vært en konkurranse om hvem som har de heftigste kameraoppsettene. Og når sant skal sies har kameramobilene etter hvert trengt til side det meste av kompakte kameraer og i mange tilfeller også de digitale SRL-kameraer. Jeg har selv en fartstid med diverse Olympus kameraer både med- og uten speil, men må innrømme at de har blitt forsømt de siste årene.
Vi starter med å se på HW-spesifikasjonene, der Pixel 7 Pro har et hovedkamera som er en vidvinkel med 25mm F1,9 vidvinkel og en sensor på 50 MP. Dette er supplert med et 12 MP, f/2.2, 126˚ ultrawide 1/2.9". Dette er altså en 0.5x ultravidvinkel, og det at det er en såpass vid ultravidvinkel har jeg fra har lært meg å sette umåtelig stor pris på fra min iPhone. Høydepunktet er likevel en 48 MP, f/3.5, 120mm tele som har 5x optisk zoom. Det at sensoren på telekameraet er på 48 MP gjør at en hybrid zoom på opptil 30x gir mening.
Og i praksis er det strålende bildekvalitet både ved 5x optisk zoom og ved 10x hybridzoom. Ved 20x er det fremdeles god bildekvalitet, selv om det ikke er perfekt. Ved 30x zoom begynner det å bli litt tydeligere at oppløsningen ikke er helt topp. Dette er fremdeles bilder som godt kan benyttes til å finne ut hva som foregår på langt hold, men det blir gjerne ikke bilder som kvalifiserer til å vinne premie på en fotoutstilling.
Gløtter vi mot flaggskipkonkurrentene fra Apple og Samsung må iPhone 14 Pro Max se seg grundig slått med sin 3x optisk tele, mens Samsung slår til med 10x optisk, og hele 100x hybrid zoom. Hva man nå skal bruke sistnevnte til.
Pixel har laget en løsning der bilder blir laget som en hybrid med elementer fra flere kameraer, der AI blir tatt i bruk. Og makroløsningen i Pixel 7 Pro er ganske heftig, og kan fokusere skarpt helt ned til 3cm.
DXOMARK tester det som kan krype og gå både av tradisjonelle kameraer og optikk, og av mobilkameraer. De oppfattes som en slags fasit på kamerakvalitet, og har en liste over de beste mobiltelefonene. Og på toppen av denne ligger for tiden Google sin Pixel 7 Pro på delt 1. plass sammen med Honor Magic 4 Ultimate, begge med 147 poeng. Hakk i hel kommer iPhone 14 Pro Max med 146 poeng, mens Samsung sin S22 Ultra kommer på delt 10. plass med 135 poeng.
Kamera med smarte funksjoner
I praktisk bruk er kameraet i Pixel 7 Pro en fryd å forholde seg til. Dette har både å gjøre med en strålende bildekvalitet, og en del smarte og praktiske funksjoner.
Jpg eller RAW
Fotoentusiaster vil nikke anerkjennende til muligheten for å velge mellom jpg eller RAW filformat. Eller begge deler. Fordelen med RAW er at du i stedet for å gjøre ugjenkallelige justeringer på bildet som i jpg, bare lagrer noen innstillinger som importeres sammen med bildefilen som metadata, og som derfor kan reverseres uten bivirkninger i f.eks. Lightroom i ettertid. Det er ikke få bilder jeg i ettertid har kunnet berge som i utgangspunktet f.eks. har vært betydelig feileksponert, og som enkelt lar seg korrigere fra en RAW-fil.
I Pixel 7 Pro velger du om du vil ha muligheten for RAW eller jpg, eller begge deler. Og har du først åpnet opp for muligheten for RAW i oppsettmenyen, kan du hurtig variere mellom jpg og RAW for enkelte bilder. For det er ikke til å komme bort fra at RAW trekker veldig mye mer data enn jpg, og jpg + RAW trekker selvfølgelig enda mer.
Med mine digitale Olympuskameraer har jeg konsekvent valgt RAW som filformat, men med modere mobilkameraer er ikke dette et like opplagte valg. Det er veldig mye kunstig intelligens (AI) involvert i moderne mobilkameraer, og veldig mye av de gode bildene fra Pixel 7 Pro har nettopp bakgrunn i AI. Av samme grunn er det også sjelden behov for de justeringsmulighetene RAW-formatet åpner for, og det kan være grunn til å begrense bruk av RAW til enkelt spesielle bilder. Ekstra hyggelig da at det er enkelt og kjapt å skifte.
Makro
En makro med nærgrense på 3 cm er ganske unikt, og gir heftige muligheter for bilder på veldig kloss hold, der skarpheten opprettholdes. Det er et eget ikon som dukker opp i displayet når makrofunksjonen automatisk slår inn.
Photo Unbur
Dette er en av de funksjonene som fikk ekstra oppmerksomhet under lanseringen. Hvis et bilde blir uskarpt på grunn av bevegelse, er det mulig å kjøre en prosess i ettertid kalt Photo Unblur. Dette er nokså tilsvarende lignende prosesser i Photoshop, men det er veldig uvanlig at det kan utføres direkte i mobilkameraet. Og enda mer oppsiktsvekkende at prosessen kan utføres på eldre bilder som hentes opp fra Google sitt fotoarkiv. Jeg forsøkte funksjonen på noen eldre bilder som jeg hentet ned fra mitt Google Foto-arkiv, og det fungerte overraskende bra, selv om det selvfølgelig er grenser for hva som kan oppnås.
Magic Eraser
Dette er en veldig fiks editeringsmulighet som du ellers må overlate til Photoshop. Du kan sirkle inn et område på bildet for å angi noe du vil ha fjernet, og dermed er saken løst. Riktignok ikke alltid helt uten varige men, men det er vanligvis ikke sjenerende, og blir ofte ikke lagt merke til. Og i likhet med Photo Unblur er også dette noe du kan utføre på eldre bilder fra ditt Google foto-arkiv.
Jeg har også opplevd på et bilde at det automatisk dukker opp en melding om at det er et ansikt i bakgrunnen som foreslås fjernet, under antakelsen om at AI forstår at dette er en uvedkommende. Og fjerningen tar programmet seg av selv, uten nærmere anvisning. Det er ganske inponerende.
Portrett Mode og Portrettlys
Portrett Mode er noe du velger før bildet er tatt, og gir en bokeh for bakgrunnen av det som er hovedmotivet i fokus. Protrettmode fungerer godt, men skulle du ønske å gå mer drastisk til verks, kan effekten justeres i etterkant. Pass bare på å at det ikke tar overhånd, det kan lett gi et resultat som fremstår som kunstig.
Også portrettlys er noe du kan velge i ettertid, og kan på nesten spooky vis gi en ekstra belysning til ansiktet. Og du velger selv hvilken vinkel dette lyset skal komme fra.
Visuelle hjelpemidler
Noe av det første man legger merke til er en veldig praktisk «vater» som avslører eventuelt avvik fra horisontal orientering av kameraet, oppgitt i grader. Dette fikser man for så vidt greit også etter at bildet er tatt, men det er en fordel å få det riktig med en gang.
Et annet hjelpemiddel jeg satt pris på er en valgfri grid eller rutenett på displayet i kamerafunksjon. Her kan du velge mellom flere typer; 3x3, 4x4 eller som jeg valgte - det gylne snitt.
Video
iPhone har et rykte for å være ganske vanskelig å slå på videokvlitet, og i fravær av en iPhone 14 Pro kan jeg ikke forsøke meg på en direkte sammenligning. Men det jeg kan si er at Pixel 7 Pro er veldig bra også på video, og har også en rekke spesialfunksjoner som vi kjenner igjen fra iPhone.
Men vi kan starte med å nevne at du kan velge mellom 30fps, som er default, og 60fps. På samme måte kan du velge å overstyre defaultverdien på 1080p (full HD), og velge 4k video. Og vil du ha enda bedre videoresultat, kan du slå på 10 Bits HDR, som er avslått som default. Men aktiverer du alle disse tre er det viktig å huske at det blir ganske heftig størrelse på videofilene.
Og også i Video er det noen veldig nyttige spesialfunksjoner. Cinematic Blur er den mest fascinerende, og trolig inspirert av Apple son tilsvarende funksjon som kom for et år siden. Du velger et objekt som skal følges ved å peke på skjermen, og som også autofokus låser på. Du får ellers en dybdeskarphet mot omgivelsene, litt på samme måte som for stillbilder i portrettmodus. Men også panorering blir stabilisert.
Andre smarte og praktiske detaljer
Enhåndsmodus
Dette er en veldig nyttig detalj, og som jeg syns at Pixel har låst på en ekstra elegant måte. Konfigurert på den rette måten dukker det opp et ikon som du kan flytte dikt det til enhver tid passer best, og når du trykker på dette ikonet trekkes skjermbildet ned på skjermen så du får enkel tilgang til menypunkter som ligger i øvre del av skjermbildet. Og med et nytt trykk reverseres bildet til normaltilstand. Denne funksjonen ble jeg direkte forelsket i, og det anbefales å prøve det ut.
Vibrering og fysisk tilbakemelding.
I menyen under avsnittet Lyd og vibrering finner vi en funksjon som heter vibrering og fysisk tilbakemelding. Dette er en veldig nyttig funksjon som gir akkurat passe mengde Som default er den stilt til 10%, og det fungerer godt.
Oppdagelse av bilulykker
Denne funksjonen ligger under menyavsnittet Sikkerhet og nødsituasjoner, og skal varsle nødetater dersom det blir registrert en bilkollisjon ved hjelp av heftige retardasjoner og påfølgende kraftige smell.
Skjermoppmerksomhet
En liten morsom sak som hindre at mobilen låser seg så lenge jeg ser på den.
Regler basert på lokalisering
De brukerne som er mest automatiseringsnerdete kan sette opp regler basert på hvor du befinner deg fysisk. Som f.eks. ikke forstyrr når du er på et bestemt sted. Her er det bare fantasien som setter grenser.
Guided Frame
For synshemmede er det ganske avanserte funksjoner som ligger i avsnittet TalkBack. Det innebærer at du får taletilbakemelding for omtrent alt som foregår på skjermen, hvis du velger den innstillingen i menyen. Og en av funksjonene er at du kan ta en selfie der du blir verbalt veiledet til å holde kameraet i riktig posisjon. Dette er kanskje ikke så nyttig for folk flest, men banebrytende for blinde og sterkt svaksynte.
Et lite tips likevel hvis du ønsker å prøve ut funksjonen TalkBack: Hvis du har redefinert Av-/på-knappen til å ikke aktivere «Hei Google» bør du tilbakestille den før du aktiverer TalkBack. Det gjorde ikke jeg, og holdt på å kjøre meg fast uten å få slått av TalkBack-funksjonen.
Dobbeltapping
Under System > Bevegelser > Hurtigtrykk finner du mulighet for å definere hva som skal skje hvis du dobbeltapper på telefonens bakside. Her er det mange alternativer å velge mellom, og jeg talte på knappene mellom funksjonene Ta skjermdump, Spill av eller pause, eller åpne en app (som du selv definerer). I første omgang valgte jeg at denne dobbeltappingen skal åpne appen Linn Kazoo, som er appen for min primære nettverkspiller
Ikongrid
Denne funksjonen gir mulighet for å definere griden for ikonene på forsiden. Alternativene er 5x5, 4x5, 4x4 og 3x3. Default er satt til 4x5, og jeg økte den til til 5x5, som jeg syns er optimalt for en såpass stor skjerm med høy oppløsning og over 500 ppi.
Pixel Stand
Pixel har laget et eget stativ som passer til Pixel 7 / 7 Pro. Det har trådløs lading, som gir mulighet for en mye mer tilgjengelig bruk enn med en USB-C eller Lightning-plugg du må treffe. Ladestativet skal fungere for alle Pixelmodeller, og sikkert mange andre mobiler også. Og dessuten fungerer de også på Pixel Buds Pro, som vi har inne til test i skrivende stund.
Pixel Stand har en vifte innabords, men Google lover at den er tilnærmet lydløs. Og den vertikale posisjonen mobilen blir oppstilt i under ladingen gjør at den kan innta en aktiv rolle som display for valgfrie tema, f.eks. relatert til Google Nest.
Pixel Case
Det kommer sikkert mange ulike beskyttelsescase til Pixel 7-serien etter hvert, men Google har allerede et par varianter på plass. Vi har fått prøve ut en standardutgave i sort, og den passer selvfølgelig perfekt til mobilen uten at for mye av elegansen forsvinner. Men der er uunngåelig at en så forseggjort mobil tar seg aller best ut in natura.
Konklusjon
Google Pixel 7 Pro er en gigant av en mobiltelefon. Og da er det langt mer enn fysisk størrelse jeg sikter til. Kamerastripen på baksiden gir den et design som skiller den fra de fleste andre. Skjermen er en fryd, og er faktisk den flaggskipmodellen av de tre hovedkonkurrentene som har høyest oppløsning og flest piksler pr. tomme. Når dette er kombinert med en oppfriskningsfrekvens på 120 Hz bare må det bli veldig bra.
Kameraet er også helt i tet, og ligger i skrivende stund på delt førsteplass i DXOMARK sin rangering av mobilkameraer. Dette bekreftes i praktisk bruk både av en veldig høy bildekvalitet, og en del særlig nyttige spesialfunksjoner som gjør at det blir enda mer krevende å hente frem motivasjon for å drasse på kamerabagen med 3-4 kamerahus og en uhorvelig mengde objektiver. En optisk zoom på 5x, og en hybrid zoom som strekker seg helt opp i 30x er toppen på dette, og en fin motsats til en ultravidvinkel på 0,5x som er veldig nyttig til interiørbilder også i jobbsammenheng, for ikke å snakke om makrofunksjonen som gjør at du kan komme tettere på enn du vanligvis kan med andre kamera.
Men like viktig er alle de andre detaljene som gjør at Pixel 7 Pro er et veldig hyggelig bekjentskap i daglig bruk, og som gjør at den fortjener å være en selvfølgelig kandidat når en flaggskipmobil står på menyen. Og det er før vi trekker inn det oppsiktsvekkende forholdet at prisen er på 2/3- eller enda lavere til de mest opplagte konkurrentene.
Prisen på Pixel 7 Pro er kr. 9.490,- med 128GB lagring, og 10.490,- med 256 GB lagring.
Les mer om Pixel 7 Pro hos Google
Pixel 7 og Pixel 6a
Samtidig med Pixel 7 Pro har vi også hatt Pixel 7 og Pixel 6a inne til test. Vi kommer tilbake med en oppfølgende testartikkel der vi sammenligner disse to modellene med flaggskipmodellen, og også pris og spesifikasjoner i forhold til naturlige konkurrenter.
