Wednesday, 31 December 2003 23:00

Audia Flight CD ONE - Italiensk hifi-delikatesse

Det er et eller annet med italienere og design. Se på Ferrari, Sonus Faber eller det Sixtinske kapell. ”Form følger funksjon” har aldri vært nok i støvellandet. I denne tradisjonen passer Audia Flight CD ONE ypperlig. Det er heller ingen ulempe at den har en lyd som matcher det fantastiske utseendet.

 

 

Front og topp er i børstet aluminium, og gjør seg slett ikke bort i racket.
Alle foto: Roy Ervin Solstad

Av Roy Ervin Solstad


En skulle kanskje tro at dagens marked med en stadig sterkere stilling for multiformat lyd – og gjerne bilde, gjorde de rene cd-spillerne til teknologiske anakronismer. For alt jeg vet, er det kanskje slik også, dersom man i rent vanvare havner på innsiden av veggene hos en av de store elektronikk-kjedene. Ingen nevnt ingen glemt. Der selges det stort sett spillere som i tillegg til vanlige cd-er, har et arsenal av formater tilgjengelig. Enten det er sacd, dvd-audio, eller hva de nå heter alle sammen. For oss som er mest opptatt av lyd i to kanaler, så finnes det heldigvis produsenter som tar stereo på alvor. Trolig skyldes det to ting, hvorav den ene er at vi har pengene til å betale for en dedikert stereospiller. Den andre at de som produserer den også ser – for ikke å si hører – at en ren cd-spiller utkonkurrerer glatt en multispiller til samme pris på lyd.

For egentlig er det ganske logisk. Dersom en multispiller låter helt kanon på cd, hvordan ville den vært dersom alle de ”unødvendige” kretsene og duppedittene som gir mulighet for høyoppløselig lyd og aller helst bilde, var tatt bort, og man i stedet brukte det til å heve kvaliteten ytterligere på stereolyden.

image


Balanserte og ubalanserte innganger + nettbryter er noe av det du finner på baksiden.

Få produkter
Noen bruker for øvrig det samme argumentet når det gjelder design, men det skal jeg la ligge i denne omgang…

Italienske Audia Flight kan nemlig ikke beskyldes for å ha spart penger til god lyd ved å hive designeren på dør. Hele produktspekteret til Audia oser nemlig av god design, enten det gjelder effektforsterkeren eller cd-spilleren. Nå skal det for øvrig sies at produktspekteret ikke er særlig omfattende fra bedriften som ligger et stykke sør for Roma. En integrert forsterker, en forforsterker, tre effekttrinn og en cd-spiller så er alt nevnt.

Danske ArtSound som selger Audia til Norge operer med priser fra i underkant av 25.000 danske kroner for den rimeligste effektforsterkeren til 60.000 for den dyreste. Den integrerte forsterkeren koster 32.000 danske kroner, mens både cd-spilleren og forforsterkeren er to tusen kroner billigere. Så noen opplagt konkurrent til NAD og Rotel er de ikke.

Et skritt i den retningen har derimot Audia tenkt seg. Italienerne har på trappene en billigere integrert forsterker og en billigere cd-spiller. Sistnevnte får vanlig cd-skuff, ikke med toppmating slik CD ONE har. Prisene på disse to er ventet å ligge 20-30 prosent under de modellene som allerede selges, ifølge Hans Iversen hos ArtSound. I tillegg vil det også komme et riaa-kort som kan monteres i både forforsterkerne og den integrerte forsterkeren, men prisen for dette, er foreløpig usikker.

Dersom det ikke finnes noen privatimporterte eksemplarer av Audia-produktene her på berget, og siden Audia først og fremst har produsert for hjemmemarkedet, og ikke holdt på lenger enn siden 1996/1997, så er det nok Norges første Audia-produkt i jeg har hatt på besøk i Hammerfest.

”Blue heaven”image
Siden den ikke har innebygget fjernkontroll som min egen Muse Model Ten, fikk jeg låne en forforsterker jeg har hatt i hus ved flere anledninger, og som jeg kjenner svært godt. Consonance Reference 1,1 er en rørbestykket lekkerbisken fra Kina med 12AU7 NOS-rør produsert på 50/60-tallet.

Jeg kjørte derfor intensive tester med identisk musikk spilt samtidig på Muse- og Audia Flight-spilleren, selvfølgelig koblet opp med identiske sølvkabler, slik at jeg kunne veksle fram og tilbake mellom de to spillerne.

Det vil si, det tok en liten stund før jeg begynte å spille musikk i det hele tatt. Faktisk ble jeg sittende noen minutter med vidåpne øyne og bare så på cd-spilleren. En ting er den solide aluminiumsfronten, og de diskrete knappene som i tillegg til de vanligste funksjonene også har valg for digital inngang. Spilleren kan med andre ord brukes som en digital konverter for cd-spillere eller DAB-radio for den saks skyld.

Også den børstede aluminiumsplaten som ligger litt til venstre for midten, og danner en ramme for luken som skjuler Philips Pro-2 drivverket, gjør sitt til at man trygt kan hvile øynene på denne kreasjonen. Likevel er det logoen med sitt blåe lys som er selve kronen på verket. Den øverste delen av Audia Flight sin logo kan nesten minne om vinger som svever over den enkle søylen under. Der andre produsenter enten klistrer på logoen på yttersiden, eller til nød graverer den inn i frontplaten, har Audia lyssatt sin. I mangel av et bedre ord – det ser utrolig sexy ut. Med spilleren i standby (selve på-knappen er på baksiden av spilleren) står den endog og blinker med noen sekunders mellomrom. Ikke så ofte at man får noia, men heller sånn at man nesten blir sittende å vente i spenning på neste blink. Trykker du på ”on-knappen” på fronten, slår lyset seg på konstant, og logoen står igjen der i sitt blåskinnende vesen. På resten av spilleren, er det derimot mer ”vanlig” bruk av Audia-logoen. Både på den motoriserte cd-luken og på fjernkontrollen har man frest inn – eller trykket mønsteret.

Nå kan det kanskje ytres en viss skepsis mot å hengi seg så totalt for utseende til et produkt hvis mål er å gjenskape lyd, men det får stå sin prøve. For de som må ta hensyn til interiørarkitekten i huset, kan det være greit at noe av elektronikken man tar i hus ikke ser ut som det er lappet sammen på første året på sveiselinja på videregående.

 

 



Fjernkontrollen er like massiv som resten av spilleren.

imageLyden
Lydmessig er det like mye å glede seg over som utseendemessig. Faktisk er det nesten som å holde den første vinylplata til Whitney Houston i hendene uten å ha hørt henne før. Idét du legger stiften på rillene forstår du at stemmen hennes matcher fullkomment bildet av henne på baksiden, der hun står i sin lyse badedrakt.

I sin test av Muse-spilleren som jeg bruker til daglig, skrev Knut Vadseth at den ikke var den mest dynamiske spilleren i verden. Nå vil vel noen påstå at resten av anlegget mitt med Conrad-Johnson Premier 350 effektforsterker og Magnepan MG 3,6R-høyttalere, ikke er satt sammen for å tilfredsstille dynamikkelskere som Håkon Rognlien og andre likevel, men inntil jeg fikk Audia Flight CD ONE inn i anlegget, så har jeg ikke brydd meg særlig om den biten. Jeg har vært godt fornøyd med de dynamiske egenskapene anlegget mitt har levert. Det er jeg for så vidt ennå, men det er ikke til å komme fra at Audia Flight-spilleren har et lite snev av virilitet min amerikanske digitalist ikke er i besittelse av.

Ikke det at forskjellene er voldsomme, men de er avgjort hørbare, enten det er Limp Bizkits ”Results May Vary” eller Tord Gustavsens pianotriller fra ”The Ground” som kommer ut av høyttalerne.

CD ONE virker rett og slett som den har litt større selvtillit, der den lener seg litt lenger fram i stolen for å fortelle deg hva den har på hjertet. Det er merkbart særlig i mellomtonen og ned mot mellombassen. Slik sett har den litt av den samme effekten på musikken som jeg tidligere har opplevd med det passive linjetrinnet Django TVC. Dog ikke like ekstremt som denne.

Denne litt framoverlente måten å presentere musikken på, betyr ikke at den i mitt oppsett er spesielt aggressiv oppover i frekvensområdet.

Nils Lofgrens gitarspill på ”Acoustic Live” har mange passasjer der han tvinger sin akustiske stålstrenggitar til det ytterste. I et feil oppsett kan det låte mildt sagt slitsomt, men med Audia Flight hører jeg ingenting som gjør at jeg må på apoteket etter en ladning ”sov-i-ro”.

Spiss pop
Nå ble CD One også testet i et annet oppsett, og der virket den på noen typer musikk mer skrikende i diskanten enn i mitt eget anlegg. Dog var det ikke verre enn at en Ringmat fjernet de problemene. Samme resultat fikk vi ved bytte av signalkabler. Det snodige var at dette gjaldt moderne popproduksjoner som for eksempel Bertine Zetlitz ”Sweet Injections”. Her ble s’ene forholdsvis spisse. Den plata ble også spilt på mitt anlegg, men uten de problemene.

I andre enden av skalaen, er bassen kontant og tett, enten det spilles på rør eller transistor, Magnepan eller ”vanlige” høyttalere med konvensjonelle elementer. Audia Flight’en smekker til der den skal, og har både fylde og tyngde til å tilfredsstille selv den mest kresne lytter.

Det eneste snevet av kritikk som er å komme med gjelder dybden på lydbildet. Det tidligere nevnte attakket, gjør at særlig solointrumenter og vokalister dras litt nærmere deg som lytter enn i hvert fall det jeg er vant til. I mitt oppsett dreier deg seg om bortimot en halvmeter på enkelte opptak, slik som for eksempel Diana Kralls ”All or Nothing At All” fra ”Love Scenes” eller hammerfestjenta Bodil Niska sin siste plate ”Blue”. Likevel trenger ikke nødvendigvis det å være en ”feil” med Audia Flight CD ONE, det kan like gjerne være lydsignaturen til Muse-spilleren min som er mer laidback også i lydbildet enn andre spillere. Knut Vadseth sin test av den kan tyde på det.

CD ONE har også fått prøve seg mot Consonance Reference 2,0 rørbestykket sacd-spiller, men det var rett og slett rått parti i favør Audia-spilleren, til eierens store bekymring for å måtte oppgradere anlegget enda en gang. Faktisk har han nå gått til innkjøp av Audia-spilleren.

Konklusjon
Er du ute etter en ren cd-spiller, og har tenkt å bruke noen titusen kroner på en ny spiller, bør du låne øret til Audia Flight CD ONE. Både visuelt og ikke minst lydmessig, er dette en spiller som kommer til å årelang eierglede. 

PS. Audia Flight har ingen norsk distributør, ennå. Det burde bransjen få gjort noe med. Hansken er herved kastet.

Fakta:
Philips Pro-2 drivverk
Crystal Semiconductor 24/192 CS43122 DAC
Klasse A analogt kretsløp
To digitale innganger, BNC og RCA
En digital utgang RCA
Både balansert XLR- og ubalansert RCA- analoge utganger
Tre separate strømforsyninger for laseren og de digitale- og analoge kretsene.
Størrelse: 42 x 11,3 x 38 cm (h/b/d)
Vekt: 20 Kg

Pris: 24.995 danske kroner. Introduksjonstilbud, inkludert moms og frakt til Norge. Veiledende pris i Danmark er 29.995 danske kroner.

Distributør til Norge: ArtSound, Danmark –http://www.artsound.dk

Hjemmeside til produsenten: http://www.audia.it

Testutstyr:
Conrad-Johnson Premier 350 effektforsterker
Consonance Reference 9,9 845 rørmonoblokker
Consonance Reference 1,1 og 1,2 rørforforsterkere
Muse Model Ten – cd- og dvd-audiospiller
Consonance Reference 2,0 cd- og sacd-spiller
Magnepan MG 3,6R og Silverline Sonatina III høyttalere
Diverse nett-, signal- og høyttalerkabler

Det er kun testet med ubalanserte signalkabler.

Read 5315 times
More in this category: « Cambridge Azur 540D Arcam CD33 »